Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem har Bullterrier?


malinholmgren

Recommended Posts

Jeg har ønsket meg en bullterrier i flere år. Jeg syns de er så utrolig flotte og se på og jeg har hørt at de har en flott personlighet. Bortsett fra at de kan være veldig stae og litt vanskelige og oppdra.

Og da vil jeg høre med dere som har denne rasen eller kjenner til den. Er dette sant? Rasen anbefales jo til eiere som har hatt hund tideligere. Og har erfaring.

Jeg har jo en jrt og det har ikke alltid vært solskinnsdager der :aww: så jeg har lært litt ting som vil bli brukt tideligre hos hund nr 2

Og en ting til - minityr bullterriern er den virkelig helt lik som orginalen?

Håper på noen fine svar :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Ann Jeanette bor i Sarsborg og driver et lite oppdrett av buller http://www.123hjemmeside.no/dorrioglilly Hyggelig jente. Venninne med oppdretteren til Blondie, og jeg prater med henne hver gang jeg er på utstilling... Har nyydelige hunder :whistle:

Espen Thygesen.. Kennel Quest her i Askim e vel å kjennes som en av de "store" innenfor rasen :aww:

Hør med de om det går ann å komme på besøk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner to hunder fra kennel Quest. Seriøs oppdretter, etter det jeg har hørt :whistle:

Han svarer sikker på spørsmål ved mail eller pr telefon.

Det er hvertfall en tøff og sta rase, som raserer alt i heimen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase som krever en eier med masse humor. :whistle:

En vanvittig morsom og herlig rase som jeg absolutt kommer til å eie igjen en dag.

Miniatyr Bull Terrier er ofte ikke helt lik orginalen, i utseendet.

Selv om de til tider faktisk kan være samme str som orginalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miniatyr Bull Terrier er ofte ikke helt lik orginalen, i utseendet.

Selv om de til tider faktisk kan være samme str som orginalen.

En miniatyr på størrelse med en vanlig Bull Terrier er vel å regne som en vanlig Bull Terrier?

Miniatyren skal ikke være mer enn ca 35cm høy, altså en relativt liten hund, og det vil være et drøyt avvik fra rasestandard om den er like stor som en vanlig Bull..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du skal være klar over at det er en rase med en del helseissues, spesielt når det kommer til hudlidelser. Ja det er noen seriøse og store oppdrettere, men selv de avler på hunder med allergier og hudlidelser. Det er en rase som har stor forekomst av sammekjønns-aggresjon. Det er en rase med forholdsvis kort konsentrasjonsevne og en hund som ofte har lite samarbeidsinteresse med eier, kun med forsterkeren. Derfor kan man fint trene den til "husbruk og hverdagsliv" men det er ikke en hund man kjøper fordi man planlegger å trene på NM-nivå uansett hundesport. De er skjønne, sjarmerende og stygg-pene, jeg skulle gjerne hatt en en gang, men pga helseaspektet har jeg lagt det helt på is (og jeg har schäfer, bare for å spisse det liksom..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på besøk hos noen oppdrettere en gang for å sjekke ut rasen...Det begynner å bli noen år siden nå da.

Inntrykket jeg fikk var en haug med rabiate bikkjer som hadde spist det mest utrolige der enkelte hadde måttet operere ut saker og ting...De var visst helt ekstreme der!

Oppdretter sa at dette var veldig vanlig og at det var direkte uansvarlig å ikke bruke bur til disse pøblene,pga skadene de altså påfører seg selv.

Åsså den stooore kjeften de sluker nedpå med?HJELP!

De var ifølge oppdretter heller ikke særlig arbeidsvillige,og kunne finne på å nekte å gå en meter til på tur,eller nekte å gå den veien du vil ved å bare sitte på ræva og protestere.

Jeg tenkte at det der må jo være deres hunder som er slik,men neida..det var visst slik at de likte å bestemme selv,og ville de ikke så ville de ikke...

Jeg humra godt over svartmalingen,men synes ærlighet er bra...Alt det som kunne skje ble dratt opp.

Husker ikke alt som ble sagt av dem,men fikk ihvertfall inntrykk av at rasen var kjælen,inderlig,hensynsløst kosete,og med annlegg for å bli en skikkelig bulldozer i heimen!

Men så vet jeg om en hund som er superlydig,og følger sin eier overalt i verden,uten bånd.Hvis den finnes enda da...

Det var ihvertfall den som fikk meg hekta,sammen med den deilige hunden på filmen "Oliver Twist"

Hvor mye galskap de gjør bak "lukkede dører",og ikke minst HVEM som har fått skikk på dem aner jeg jo ikke...hehe,men det er vel stort sett vanlige folk med litt krutt som tåler det.

Det er jammen ikke ofte man ser disse spesielle hundene heller!

På meg virka det som om det er en rase for spesielt interesserte.Der man må bite i seg mye tull,og være forberedt.

Tror man får til det man vil med litt godvilje,og en porsjon stahet!

Men jeg mener slik tåler man om man vil...heheheh.Er jo ikke sikkert man får en sånn bully.

Syns rasen er rett å slett dritskjønn! *Namm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterriere er hensynsløst herlige! Og de blir faktisk veldig "devoted" - også er det noe som heter "bullefnatt" som absolutt ikke er oppskrytt visstnok. Jeg elsker rasen! Og noen av de kan bli veldig høflige med deg, dvs. lydige, og noen brukes en del i freestyle... Quest er kjempeflink, og en av de som har holdt på lengst i Norge. Jeg ville absolutt tatt kontakt med han. :whistle: Det er forøvrig bullterriershow her ute i "gokk" i juni... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En miniatyr på størrelse med en vanlig Bull Terrier er vel å regne som en vanlig Bull Terrier?

Miniatyren skal ikke være mer enn ca 35cm høy, altså en relativt liten hund, og det vil være et drøyt avvik fra rasestandard om den er like stor som en vanlig Bull..

Den er fortsatt registrert som en Miniatyr, men jeg har sett miniatyrer på str med tispen jeg hadde.

Men nå avler de jo inn original Bull terrier i miniatyren, noe som må søkes om (om jeg husker rett).

Og det er ikke str og vekt på standard Bullen.

Ah, I see :whistle:

Akkurat.. :aww:

De finner på det mest utroligste, ikke opplevd noe som gjorde at jeg ble frustrert.

Det er en morsom rase.

Min fant ut at potteplanten jeg hadde så litt død ut, så den røsket like gjerne ut hele planten med rota.

Finner de noe liggende på gulvet, og er det en ledning som foreks henger fast i en ekstern harddisk, så røsker de gjerne hele greia ned på gulvet.

Men ellers ganske grei å ha med å gjøre, og var glad i absolutt alt (biler som stod stille, sykler, sekker etc) og alle.

Du skal være klar over at det er en rase med en del helseissues, spesielt når det kommer til hudlidelser. Ja det er noen seriøse og store oppdrettere, men selv de avler på hunder med allergier og hudlidelser. Det er en rase som har stor forekomst av sammekjønns-aggresjon. Det er en rase med forholdsvis kort konsentrasjonsevne og en hund som ofte har lite samarbeidsinteresse med eier, kun med forsterkeren. Derfor kan man fint trene den til "husbruk og hverdagsliv" men det er ikke en hund man kjøper fordi man planlegger å trene på NM-nivå uansett hundesport. De er skjønne, sjarmerende og stygg-pene, jeg skulle gjerne hatt en en gang, men pga helseaspektet har jeg lagt det helt på is (og jeg har schäfer, bare for å spisse det liksom..)

Det er en rase med helseissues, demodex er en av de, men det finnes seriøse oppdretter som IKKE avler på dette.

Nå hadde jeg kun tisper, men ikke noe sammekjønns-aggresjon der, og jeg veit om folk med hannhunder, ikke noe sammekjønns-aggresjon der.

Selv om det forekommer, er det ikke en selvfølge.

Tror jeg vet om ett tilfelle av sammekjønns-aggresjon.

Det er vel ganske mange raser man ikke kjøper for å trene på NM-nivå, men det er en rase som kan lære, selv om de ikke er like lettmotiverte som en brukshundrase, så er min erfaring at de er lettlærte.

Men så mener jeg en Chow Chow også er lettlært, men krever litt mer av fører og er litt vanskeligere å holde de motiverte.

Samme med en Bull terrier.

Helseproblemer som sammenlignes med Schæfer?

Har hørt om sykdom på rasen, men aldri så ekstremt.

Inustaff: Rasen roer seg med alderen.

Og bur er kun nødvendig når de skal være alene hjemme, aldri ellers.

Og at de oppleves som at de ikke vil være med på tur, kan være pga mange oppdretters syn om at dette er en sofahund som ikke skal brukes.

Men en oppdretter som har litt mer fornuftig syn på dette, og mener rasen skal være aktiv, tror jeg ikke har helt de samme problemene.

Selv opplevde jeg aldri dette, og det morsomste de visste var å gå tur.

mene: Bullefnatt er absolutt ikke oppskrytt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er en rase med helseissues, demodex er en av de, men det finnes seriøse oppdretter som IKKE avler på dette.

Nå hadde jeg kun tisper, men ikke noe sammekjønns-aggresjon der, og jeg veit om folk med hannhunder, ikke noe sammekjønns-aggresjon der.

Selv om det forekommer, er det ikke en selvfølge.

Tror jeg vet om ett tilfelle av sammekjønns-aggresjon.

Jeg har sett en del hunder av denne rasen og jeg har ikke opplevd at de IKKE har samme kjønnsaggresjon, ja de har forskjellige terskelverdier, men samtlige jeg har sett har det.

Det er vel ganske mange raser man ikke kjøper for å trene på NM-nivå, men det er en rase som kan lære, selv om de ikke er like lettmotiverte som en brukshundrase, så er min erfaring at de er lettlærte.

Men så mener jeg en Chow Chow også er lettlært, men krever litt mer av fører og er litt vanskeligere å holde de motiverte.

Samme med en Bull terrier.

Da legger nok du og jeg svært forkjellig i uttrykket lettlærte, ja de som alle andre raser kan lære ting, det har vel ingen benektet, men at de er spesielt enkle å trene eller at de tar ting fort vil jeg si er en sannhet med modifikasjoner.

Helseproblemer som sammenlignes med Schæfer?

Har hørt om sykdom på rasen, men aldri så ekstremt.

Så ekstremt som hva da? Schäfer? Jeg kjenner nemlig ganske mange schäfere, ikke alle de er syke, ikke halvparten av dem engang, tror faktisk når jeg tenker etter at jeg tror det dreier seg om under 25%.. Men når det kommer til Bullterrier, så må jeg med skam meddele at jeg har aldri møtt ett eneste eksemplar av rasen som ikke feiler noe.. Det er vel heller ekstremt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine og ærlige svar :P

jeg skal nok ta og ringe rundt til litt opdrettere når tiden er inne - og hvis ej gbestemmer meg for den rasen. Jeg har fortsatt noen andre på listen enda også :P

ang hudsykdommer, så er det noe jeg er ganske klar over og derfor vil jeg ikke ha en hvit bulle. fordi der er sjansen størt for sykdommer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Takk for fine og ærlige svar :P

jeg skal nok ta og ringe rundt til litt opdrettere når tiden er inne - og hvis ej gbestemmer meg for den rasen. Jeg har fortsatt noen andre på listen enda også :P

ang hudsykdommer, så er det noe jeg er ganske klar over og derfor vil jeg ikke ha en hvit bulle. fordi der er sjansen størt for sykdommer :lol:

Er du sikker på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett en del hunder av denne rasen og jeg har ikke opplevd at de IKKE har samme kjønnsaggresjon, ja de har forskjellige terskelverdier, men samtlige jeg har sett har det.

Da legger nok du og jeg svært forkjellig i uttrykket lettlærte, ja de som alle andre raser kan lære ting, det har vel ingen benektet, men at de er spesielt enkle å trene eller at de tar ting fort vil jeg si er en sannhet med modifikasjoner.

Så ekstremt som hva da? Schäfer? Jeg kjenner nemlig ganske mange schäfere, ikke alle de er syke, ikke halvparten av dem engang, tror faktisk når jeg tenker etter at jeg tror det dreier seg om under 25%.. Men når det kommer til Bullterrier, så må jeg med skam meddele at jeg har aldri møtt ett eneste eksemplar av rasen som ikke feiler noe.. Det er vel heller ekstremt?

Jeg vet om seriøse oppdretter som slettes ikke er seriøse, men når jeg sa at det finnes seriøse oppdrettere så mente jeg ikke en av de som anses som store i Norge.

Det finnes mye drittavl på rasen.. Avl på dårlig gemytt, helseproblemer etc, derfor skal man være veeeldig nøye hvor man kjøper valp fra.

Og kjønns-aggresjon, det forekommer som sagt, men tviler på det finnes noe mer en subjektiv meining/erfaring fra folk om hvor vidt dette er utbredt.

Derfor kan jeg bare si at jeg sjelden har møtt en Bulle som er kjønns-aggressiv, men det forekommer.

Lettlært og lettmotivert er to forskjellige ting, en Bulle er ikke lettmotivert, men nå snakker jeg igjen av egen erfaring, jeg syns det er lettlærte.

De er sta, ja klart det, og det er en rase for spesielt interesserte.

Helsen på rasen, igjen, hunder fra seriøse oppdrettere er sunne og friske.

Det finnes oppdrettere som avler, uten å tenke på helse eller gemytt, og da ender man dessverre opp med hunder som en ikke akkurat har lyst å eie selv.

malinholmgren: Hvite buller har en større sannsynlighet for å bli født døve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet - og jeg har grunnlag for å vite, så finnes det ikke useriøse oppdrettere på rasen her i landet, det dreier seg om kun en håndfull personer så det er lett å ha oversikt over. Det kan være lett å sitte som anonym på et forum og kaste ut av seg negative påstander om oppdrettere, litt for lett kanskje. Det er ikke min erfaring at det avles bevisst på syke dyr.

Om du vil vite mer om hvordan du kan trene med bull terriere kan jeg anbefale boka Pigs can fly av Jane Killion. Omhandler trening med hunder av raser som ikke regnes som direkte lettrente.

Vedr størrelse på miniatyr bull terrier.

Miniatyrer ble registrert som egen rase på 1930 tallet. I rasens hjemland har det siden 1960 tallet vært lovlig å pare mini med standard. Både for å øke genepoolen, men også for å bekjempe øyesykdommen linseluksasjon som mini har, standard ikke. Av denne grunn må alle avkom etter slik blandingsavel (kalt interbreed) registreres som miniatyrer, uansertt størrelse. En ønsker ikke å introdusere øyesykdommen hos standard. Førstegenerasjons avkom etter interbreed kan ikke utvikle sykdommen, men kan være bærere. Det regnes ikke som noen katastrofe om en mini er litt for stor, svært mange av de beste miniene i rasens hjemland er litt for store. Generelt sett kan det være vanskelig å finne miniatyrer som ser ut som standard bull terrier for å si det slik. Både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard. Det sies at mini er piggere og mer alert enn standard - det kan sikkert stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

giancana: Kan du forklare hva du mener med

"både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard"

Mener du at miniatyren ikke er av samme kvalitet som standarden, eller omvendt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

giancana: Kan du forklare hva du mener med

"både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard"

Mener du at miniatyren ikke er av samme kvalitet som standarden, eller omvendt?

"Generelt sett kan det være vanskelig å finne miniatyrer som ser ut som standard bull terrier for å si det slik. Både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard."

Synes vel egentlig jeg uttalte meg rimelig klart. Standard bull terrier er den store varianten, miniatyr bull terrier er den lille.

Den skrevne standarden på mini og standard er lik, det er kun størrelse som er forskjellig. Ministandarden sier noe om max størrelse, for standard bull terrier oppgis ingen max eller minimum størrelse. I praksis er det sjelden miniatyrer kommer opp på samme kvalitetsnivå som standard bt. I UK har jeg sett mini av svært høy kvalitet - på linje med standard, men det er unntaket.

Den skrevne standarden beskriver et eggformet hode - dette ser vi mer gjennomgående hos standard bt - svært svært sjelden hos mini. Standarden krever maksimal masse i forhold til størrelse, dette er det også sjelden vi ser hos mini - ihvertfall sammenlignet med standard bt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en miniatyr bull terrier, hun er et elskelig vesen. Svært sosial, kjælen, elsker alle mennesker og andre hunder. Hun er kun 2 år så det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg videre, men disse første årene med henne har vært en fornøyelse.

Det er som giancana her sier (og han burde jo ha god oversikt :D), standardbullen ligger jevnt over tettere til rasestandarden enn miniatyrene. Min mini har buet hode men mange mangler dette, enkelte har tilnærmet stopp. Bredden på hodet er generelt dårligere på mini, og de er også som regel lettere i kroppen. Jeg valgte miniatyr pga størrelsen, hun er 36,5 cm høy og veier kun 12-13 kg.

Å trene buller er ingen umulighet, jeg kjenner flere som konkurrerer i lydighet med sine, men hvis man har ambisjoner om å gå til topps bør man velge en annen rase. Selv trener jeg enn så lenge kun hverdagslydighet og små 'triks' med min, men synes ikke jeg har noen problemer med å motivere henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Generelt sett kan det være vanskelig å finne miniatyrer som ser ut som standard bull terrier for å si det slik. Både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard."

Synes vel egentlig jeg uttalte meg rimelig klart. Standard bull terrier er den store varianten, miniatyr bull terrier er den lille.

Den skrevne standarden på mini og standard er lik, det er kun størrelse som er forskjellig. Ministandarden sier noe om max størrelse, for standard bull terrier oppgis ingen max eller minimum størrelse. I praksis er det sjelden miniatyrer kommer opp på samme kvalitetsnivå som standard bt. I UK har jeg sett mini av svært høy kvalitet - på linje med standard, men det er unntaket.

Den skrevne standarden beskriver et eggformet hode - dette ser vi mer gjennomgående hos standard bt - svært svært sjelden hos mini. Standarden krever maksimal masse i forhold til størrelse, dette er det også sjelden vi ser hos mini - ihvertfall sammenlignet med standard bt.

Spurte kun for jeg ble usikker på hva du mente.

Jeg er fullt klar over at kvaliteten til Miniatyren ikke kan sammenlignes med Standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Om du vil vite mer om hvordan du kan trene med bull terriere kan jeg anbefale boka Pigs can fly av Jane Killion. Omhandler trening med hunder av raser som ikke regnes som direkte lettrente.

Jeg har erfaring på å trene hunder av det jeg definerer som ikke-lett trente raser, men som tydeligvis andre har en annen oppfattelse av.

Å trene buller er ingen umulighet, jeg kjenner flere som konkurrerer i lydighet med sine, men hvis man har ambisjoner om å gå til topps bør man velge en annen rase. Selv trener jeg enn så lenge kun hverdagslydighet og små 'triks' med min, men synes ikke jeg har noen problemer med å motivere henne :icon_redface:

Det er fortsatt ingen somn påstår at det er umulig å trene buller, men det er ikke en rase som er kjent for sitt intelligente vesen og store samarbeidsvilje akkurat. Jeg skulle gjerne sett de som konkurrerer i lydighet med en bulle, det er alltid gøy når man får inn litt uvanlige raser i sporten. Nå er det som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg forskjell på å trene en hund til husbruk og det å trene en hund til konkurranse nivå. Ja det finnes sikkert en og annen som gjør det skærpt, men det er ikke representativt for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, jeg er enig med det at det er mer unntaket som gjør at noen oppnår noe med Bullen innen hundesport (utenom utstilling).

De krever en tålmodig eier når du skal trene med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...