Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem har Bullterrier?


malinholmgren

Recommended Posts

Jeg har ønsket meg en bullterrier i flere år. Jeg syns de er så utrolig flotte og se på og jeg har hørt at de har en flott personlighet. Bortsett fra at de kan være veldig stae og litt vanskelige og oppdra.

Og da vil jeg høre med dere som har denne rasen eller kjenner til den. Er dette sant? Rasen anbefales jo til eiere som har hatt hund tideligere. Og har erfaring.

Jeg har jo en jrt og det har ikke alltid vært solskinnsdager der :aww: så jeg har lært litt ting som vil bli brukt tideligre hos hund nr 2

Og en ting til - minityr bullterriern er den virkelig helt lik som orginalen?

Håper på noen fine svar :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Ann Jeanette bor i Sarsborg og driver et lite oppdrett av buller http://www.123hjemmeside.no/dorrioglilly Hyggelig jente. Venninne med oppdretteren til Blondie, og jeg prater med henne hver gang jeg er på utstilling... Har nyydelige hunder :whistle:

Espen Thygesen.. Kennel Quest her i Askim e vel å kjennes som en av de "store" innenfor rasen :aww:

Hør med de om det går ann å komme på besøk :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner to hunder fra kennel Quest. Seriøs oppdretter, etter det jeg har hørt :whistle:

Han svarer sikker på spørsmål ved mail eller pr telefon.

Det er hvertfall en tøff og sta rase, som raserer alt i heimen :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En rase som krever en eier med masse humor. :whistle:

En vanvittig morsom og herlig rase som jeg absolutt kommer til å eie igjen en dag.

Miniatyr Bull Terrier er ofte ikke helt lik orginalen, i utseendet.

Selv om de til tider faktisk kan være samme str som orginalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miniatyr Bull Terrier er ofte ikke helt lik orginalen, i utseendet.

Selv om de til tider faktisk kan være samme str som orginalen.

En miniatyr på størrelse med en vanlig Bull Terrier er vel å regne som en vanlig Bull Terrier?

Miniatyren skal ikke være mer enn ca 35cm høy, altså en relativt liten hund, og det vil være et drøyt avvik fra rasestandard om den er like stor som en vanlig Bull..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Du skal være klar over at det er en rase med en del helseissues, spesielt når det kommer til hudlidelser. Ja det er noen seriøse og store oppdrettere, men selv de avler på hunder med allergier og hudlidelser. Det er en rase som har stor forekomst av sammekjønns-aggresjon. Det er en rase med forholdsvis kort konsentrasjonsevne og en hund som ofte har lite samarbeidsinteresse med eier, kun med forsterkeren. Derfor kan man fint trene den til "husbruk og hverdagsliv" men det er ikke en hund man kjøper fordi man planlegger å trene på NM-nivå uansett hundesport. De er skjønne, sjarmerende og stygg-pene, jeg skulle gjerne hatt en en gang, men pga helseaspektet har jeg lagt det helt på is (og jeg har schäfer, bare for å spisse det liksom..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på besøk hos noen oppdrettere en gang for å sjekke ut rasen...Det begynner å bli noen år siden nå da.

Inntrykket jeg fikk var en haug med rabiate bikkjer som hadde spist det mest utrolige der enkelte hadde måttet operere ut saker og ting...De var visst helt ekstreme der!

Oppdretter sa at dette var veldig vanlig og at det var direkte uansvarlig å ikke bruke bur til disse pøblene,pga skadene de altså påfører seg selv.

Åsså den stooore kjeften de sluker nedpå med?HJELP!

De var ifølge oppdretter heller ikke særlig arbeidsvillige,og kunne finne på å nekte å gå en meter til på tur,eller nekte å gå den veien du vil ved å bare sitte på ræva og protestere.

Jeg tenkte at det der må jo være deres hunder som er slik,men neida..det var visst slik at de likte å bestemme selv,og ville de ikke så ville de ikke...

Jeg humra godt over svartmalingen,men synes ærlighet er bra...Alt det som kunne skje ble dratt opp.

Husker ikke alt som ble sagt av dem,men fikk ihvertfall inntrykk av at rasen var kjælen,inderlig,hensynsløst kosete,og med annlegg for å bli en skikkelig bulldozer i heimen!

Men så vet jeg om en hund som er superlydig,og følger sin eier overalt i verden,uten bånd.Hvis den finnes enda da...

Det var ihvertfall den som fikk meg hekta,sammen med den deilige hunden på filmen "Oliver Twist"

Hvor mye galskap de gjør bak "lukkede dører",og ikke minst HVEM som har fått skikk på dem aner jeg jo ikke...hehe,men det er vel stort sett vanlige folk med litt krutt som tåler det.

Det er jammen ikke ofte man ser disse spesielle hundene heller!

På meg virka det som om det er en rase for spesielt interesserte.Der man må bite i seg mye tull,og være forberedt.

Tror man får til det man vil med litt godvilje,og en porsjon stahet!

Men jeg mener slik tåler man om man vil...heheheh.Er jo ikke sikkert man får en sånn bully.

Syns rasen er rett å slett dritskjønn! *Namm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bullterriere er hensynsløst herlige! Og de blir faktisk veldig "devoted" - også er det noe som heter "bullefnatt" som absolutt ikke er oppskrytt visstnok. Jeg elsker rasen! Og noen av de kan bli veldig høflige med deg, dvs. lydige, og noen brukes en del i freestyle... Quest er kjempeflink, og en av de som har holdt på lengst i Norge. Jeg ville absolutt tatt kontakt med han. :whistle: Det er forøvrig bullterriershow her ute i "gokk" i juni... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En miniatyr på størrelse med en vanlig Bull Terrier er vel å regne som en vanlig Bull Terrier?

Miniatyren skal ikke være mer enn ca 35cm høy, altså en relativt liten hund, og det vil være et drøyt avvik fra rasestandard om den er like stor som en vanlig Bull..

Den er fortsatt registrert som en Miniatyr, men jeg har sett miniatyrer på str med tispen jeg hadde.

Men nå avler de jo inn original Bull terrier i miniatyren, noe som må søkes om (om jeg husker rett).

Og det er ikke str og vekt på standard Bullen.

Ah, I see :whistle:

Akkurat.. :aww:

De finner på det mest utroligste, ikke opplevd noe som gjorde at jeg ble frustrert.

Det er en morsom rase.

Min fant ut at potteplanten jeg hadde så litt død ut, så den røsket like gjerne ut hele planten med rota.

Finner de noe liggende på gulvet, og er det en ledning som foreks henger fast i en ekstern harddisk, så røsker de gjerne hele greia ned på gulvet.

Men ellers ganske grei å ha med å gjøre, og var glad i absolutt alt (biler som stod stille, sykler, sekker etc) og alle.

Du skal være klar over at det er en rase med en del helseissues, spesielt når det kommer til hudlidelser. Ja det er noen seriøse og store oppdrettere, men selv de avler på hunder med allergier og hudlidelser. Det er en rase som har stor forekomst av sammekjønns-aggresjon. Det er en rase med forholdsvis kort konsentrasjonsevne og en hund som ofte har lite samarbeidsinteresse med eier, kun med forsterkeren. Derfor kan man fint trene den til "husbruk og hverdagsliv" men det er ikke en hund man kjøper fordi man planlegger å trene på NM-nivå uansett hundesport. De er skjønne, sjarmerende og stygg-pene, jeg skulle gjerne hatt en en gang, men pga helseaspektet har jeg lagt det helt på is (og jeg har schäfer, bare for å spisse det liksom..)

Det er en rase med helseissues, demodex er en av de, men det finnes seriøse oppdretter som IKKE avler på dette.

Nå hadde jeg kun tisper, men ikke noe sammekjønns-aggresjon der, og jeg veit om folk med hannhunder, ikke noe sammekjønns-aggresjon der.

Selv om det forekommer, er det ikke en selvfølge.

Tror jeg vet om ett tilfelle av sammekjønns-aggresjon.

Det er vel ganske mange raser man ikke kjøper for å trene på NM-nivå, men det er en rase som kan lære, selv om de ikke er like lettmotiverte som en brukshundrase, så er min erfaring at de er lettlærte.

Men så mener jeg en Chow Chow også er lettlært, men krever litt mer av fører og er litt vanskeligere å holde de motiverte.

Samme med en Bull terrier.

Helseproblemer som sammenlignes med Schæfer?

Har hørt om sykdom på rasen, men aldri så ekstremt.

Inustaff: Rasen roer seg med alderen.

Og bur er kun nødvendig når de skal være alene hjemme, aldri ellers.

Og at de oppleves som at de ikke vil være med på tur, kan være pga mange oppdretters syn om at dette er en sofahund som ikke skal brukes.

Men en oppdretter som har litt mer fornuftig syn på dette, og mener rasen skal være aktiv, tror jeg ikke har helt de samme problemene.

Selv opplevde jeg aldri dette, og det morsomste de visste var å gå tur.

mene: Bullefnatt er absolutt ikke oppskrytt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er en rase med helseissues, demodex er en av de, men det finnes seriøse oppdretter som IKKE avler på dette.

Nå hadde jeg kun tisper, men ikke noe sammekjønns-aggresjon der, og jeg veit om folk med hannhunder, ikke noe sammekjønns-aggresjon der.

Selv om det forekommer, er det ikke en selvfølge.

Tror jeg vet om ett tilfelle av sammekjønns-aggresjon.

Jeg har sett en del hunder av denne rasen og jeg har ikke opplevd at de IKKE har samme kjønnsaggresjon, ja de har forskjellige terskelverdier, men samtlige jeg har sett har det.

Det er vel ganske mange raser man ikke kjøper for å trene på NM-nivå, men det er en rase som kan lære, selv om de ikke er like lettmotiverte som en brukshundrase, så er min erfaring at de er lettlærte.

Men så mener jeg en Chow Chow også er lettlært, men krever litt mer av fører og er litt vanskeligere å holde de motiverte.

Samme med en Bull terrier.

Da legger nok du og jeg svært forkjellig i uttrykket lettlærte, ja de som alle andre raser kan lære ting, det har vel ingen benektet, men at de er spesielt enkle å trene eller at de tar ting fort vil jeg si er en sannhet med modifikasjoner.

Helseproblemer som sammenlignes med Schæfer?

Har hørt om sykdom på rasen, men aldri så ekstremt.

Så ekstremt som hva da? Schäfer? Jeg kjenner nemlig ganske mange schäfere, ikke alle de er syke, ikke halvparten av dem engang, tror faktisk når jeg tenker etter at jeg tror det dreier seg om under 25%.. Men når det kommer til Bullterrier, så må jeg med skam meddele at jeg har aldri møtt ett eneste eksemplar av rasen som ikke feiler noe.. Det er vel heller ekstremt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine og ærlige svar :P

jeg skal nok ta og ringe rundt til litt opdrettere når tiden er inne - og hvis ej gbestemmer meg for den rasen. Jeg har fortsatt noen andre på listen enda også :P

ang hudsykdommer, så er det noe jeg er ganske klar over og derfor vil jeg ikke ha en hvit bulle. fordi der er sjansen størt for sykdommer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Takk for fine og ærlige svar :P

jeg skal nok ta og ringe rundt til litt opdrettere når tiden er inne - og hvis ej gbestemmer meg for den rasen. Jeg har fortsatt noen andre på listen enda også :P

ang hudsykdommer, så er det noe jeg er ganske klar over og derfor vil jeg ikke ha en hvit bulle. fordi der er sjansen størt for sykdommer :lol:

Er du sikker på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett en del hunder av denne rasen og jeg har ikke opplevd at de IKKE har samme kjønnsaggresjon, ja de har forskjellige terskelverdier, men samtlige jeg har sett har det.

Da legger nok du og jeg svært forkjellig i uttrykket lettlærte, ja de som alle andre raser kan lære ting, det har vel ingen benektet, men at de er spesielt enkle å trene eller at de tar ting fort vil jeg si er en sannhet med modifikasjoner.

Så ekstremt som hva da? Schäfer? Jeg kjenner nemlig ganske mange schäfere, ikke alle de er syke, ikke halvparten av dem engang, tror faktisk når jeg tenker etter at jeg tror det dreier seg om under 25%.. Men når det kommer til Bullterrier, så må jeg med skam meddele at jeg har aldri møtt ett eneste eksemplar av rasen som ikke feiler noe.. Det er vel heller ekstremt?

Jeg vet om seriøse oppdretter som slettes ikke er seriøse, men når jeg sa at det finnes seriøse oppdrettere så mente jeg ikke en av de som anses som store i Norge.

Det finnes mye drittavl på rasen.. Avl på dårlig gemytt, helseproblemer etc, derfor skal man være veeeldig nøye hvor man kjøper valp fra.

Og kjønns-aggresjon, det forekommer som sagt, men tviler på det finnes noe mer en subjektiv meining/erfaring fra folk om hvor vidt dette er utbredt.

Derfor kan jeg bare si at jeg sjelden har møtt en Bulle som er kjønns-aggressiv, men det forekommer.

Lettlært og lettmotivert er to forskjellige ting, en Bulle er ikke lettmotivert, men nå snakker jeg igjen av egen erfaring, jeg syns det er lettlærte.

De er sta, ja klart det, og det er en rase for spesielt interesserte.

Helsen på rasen, igjen, hunder fra seriøse oppdrettere er sunne og friske.

Det finnes oppdrettere som avler, uten å tenke på helse eller gemytt, og da ender man dessverre opp med hunder som en ikke akkurat har lyst å eie selv.

malinholmgren: Hvite buller har en større sannsynlighet for å bli født døve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet - og jeg har grunnlag for å vite, så finnes det ikke useriøse oppdrettere på rasen her i landet, det dreier seg om kun en håndfull personer så det er lett å ha oversikt over. Det kan være lett å sitte som anonym på et forum og kaste ut av seg negative påstander om oppdrettere, litt for lett kanskje. Det er ikke min erfaring at det avles bevisst på syke dyr.

Om du vil vite mer om hvordan du kan trene med bull terriere kan jeg anbefale boka Pigs can fly av Jane Killion. Omhandler trening med hunder av raser som ikke regnes som direkte lettrente.

Vedr størrelse på miniatyr bull terrier.

Miniatyrer ble registrert som egen rase på 1930 tallet. I rasens hjemland har det siden 1960 tallet vært lovlig å pare mini med standard. Både for å øke genepoolen, men også for å bekjempe øyesykdommen linseluksasjon som mini har, standard ikke. Av denne grunn må alle avkom etter slik blandingsavel (kalt interbreed) registreres som miniatyrer, uansertt størrelse. En ønsker ikke å introdusere øyesykdommen hos standard. Førstegenerasjons avkom etter interbreed kan ikke utvikle sykdommen, men kan være bærere. Det regnes ikke som noen katastrofe om en mini er litt for stor, svært mange av de beste miniene i rasens hjemland er litt for store. Generelt sett kan det være vanskelig å finne miniatyrer som ser ut som standard bull terrier for å si det slik. Både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard. Det sies at mini er piggere og mer alert enn standard - det kan sikkert stemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

giancana: Kan du forklare hva du mener med

"både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard"

Mener du at miniatyren ikke er av samme kvalitet som standarden, eller omvendt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

giancana: Kan du forklare hva du mener med

"både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard"

Mener du at miniatyren ikke er av samme kvalitet som standarden, eller omvendt?

"Generelt sett kan det være vanskelig å finne miniatyrer som ser ut som standard bull terrier for å si det slik. Både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard."

Synes vel egentlig jeg uttalte meg rimelig klart. Standard bull terrier er den store varianten, miniatyr bull terrier er den lille.

Den skrevne standarden på mini og standard er lik, det er kun størrelse som er forskjellig. Ministandarden sier noe om max størrelse, for standard bull terrier oppgis ingen max eller minimum størrelse. I praksis er det sjelden miniatyrer kommer opp på samme kvalitetsnivå som standard bt. I UK har jeg sett mini av svært høy kvalitet - på linje med standard, men det er unntaket.

Den skrevne standarden beskriver et eggformet hode - dette ser vi mer gjennomgående hos standard bt - svært svært sjelden hos mini. Standarden krever maksimal masse i forhold til størrelse, dette er det også sjelden vi ser hos mini - ihvertfall sammenlignet med standard bt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en miniatyr bull terrier, hun er et elskelig vesen. Svært sosial, kjælen, elsker alle mennesker og andre hunder. Hun er kun 2 år så det blir spennende å se hvordan hun utvikler seg videre, men disse første årene med henne har vært en fornøyelse.

Det er som giancana her sier (og han burde jo ha god oversikt :D), standardbullen ligger jevnt over tettere til rasestandarden enn miniatyrene. Min mini har buet hode men mange mangler dette, enkelte har tilnærmet stopp. Bredden på hodet er generelt dårligere på mini, og de er også som regel lettere i kroppen. Jeg valgte miniatyr pga størrelsen, hun er 36,5 cm høy og veier kun 12-13 kg.

Å trene buller er ingen umulighet, jeg kjenner flere som konkurrerer i lydighet med sine, men hvis man har ambisjoner om å gå til topps bør man velge en annen rase. Selv trener jeg enn så lenge kun hverdagslydighet og små 'triks' med min, men synes ikke jeg har noen problemer med å motivere henne :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Generelt sett kan det være vanskelig å finne miniatyrer som ser ut som standard bull terrier for å si det slik. Både hodekvalitet og benstamme/masse ligger generelt under kvaliteten hos standard."

Synes vel egentlig jeg uttalte meg rimelig klart. Standard bull terrier er den store varianten, miniatyr bull terrier er den lille.

Den skrevne standarden på mini og standard er lik, det er kun størrelse som er forskjellig. Ministandarden sier noe om max størrelse, for standard bull terrier oppgis ingen max eller minimum størrelse. I praksis er det sjelden miniatyrer kommer opp på samme kvalitetsnivå som standard bt. I UK har jeg sett mini av svært høy kvalitet - på linje med standard, men det er unntaket.

Den skrevne standarden beskriver et eggformet hode - dette ser vi mer gjennomgående hos standard bt - svært svært sjelden hos mini. Standarden krever maksimal masse i forhold til størrelse, dette er det også sjelden vi ser hos mini - ihvertfall sammenlignet med standard bt.

Spurte kun for jeg ble usikker på hva du mente.

Jeg er fullt klar over at kvaliteten til Miniatyren ikke kan sammenlignes med Standarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Om du vil vite mer om hvordan du kan trene med bull terriere kan jeg anbefale boka Pigs can fly av Jane Killion. Omhandler trening med hunder av raser som ikke regnes som direkte lettrente.

Jeg har erfaring på å trene hunder av det jeg definerer som ikke-lett trente raser, men som tydeligvis andre har en annen oppfattelse av.

Å trene buller er ingen umulighet, jeg kjenner flere som konkurrerer i lydighet med sine, men hvis man har ambisjoner om å gå til topps bør man velge en annen rase. Selv trener jeg enn så lenge kun hverdagslydighet og små 'triks' med min, men synes ikke jeg har noen problemer med å motivere henne :icon_redface:

Det er fortsatt ingen somn påstår at det er umulig å trene buller, men det er ikke en rase som er kjent for sitt intelligente vesen og store samarbeidsvilje akkurat. Jeg skulle gjerne sett de som konkurrerer i lydighet med en bulle, det er alltid gøy når man får inn litt uvanlige raser i sporten. Nå er det som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg forskjell på å trene en hund til husbruk og det å trene en hund til konkurranse nivå. Ja det finnes sikkert en og annen som gjør det skærpt, men det er ikke representativt for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ja, jeg er enig med det at det er mer unntaket som gjør at noen oppnår noe med Bullen innen hundesport (utenom utstilling).

De krever en tålmodig eier når du skal trene med de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...