Gå til innhold
Hundesonen.no

Er gyllen Golden Retriever på vei ut?


Kristian_

Recommended Posts

Aaah ja, det har jeg tenkt og lurt på mange ganger! Hvor er det blitt av Golden Retriever med den vakre Gylne pelsen! De er sannnelig blitt sjelden å se! De blir jo bare hvitere og hvitere, synes jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I de siste årene synes jeg at jeg har sett flere og flere gyldne rundt omkring. Det går vel i bølgedaler det også, så mulig det er på vei til å ta seg opp igjen.

De gyldne er virkelig flotte og jeg har alltid synes det har vært så rart at det har vært så få av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De gylne er "på vei ut" ja.

Det er de krem- hvite, som gjør det bra i ringen og de er mye mer populære for valpekjøpere. Men listen av godkjente golden retriever oppdrettere er veldig lang, og blandt den er det en håndfull oppdrettere som avler på den gylne fargen fremdeles, men den hvite er absolutt mest avlet på, kjøpt og populær.

Men i rasestandarden står det at at alle nyanser av golden og kremfarget er tillatt.

Personlig liker jeg best de hvite, men i familien har vi alle 3 "variantene". Altså to hvite foreldre, en hvit mor og en gylden far, og to gylne foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det ikke vært snakk om å bytte rasenavn, eller dele de to fargene i to rett og slett? Cream retriever eller noe, og beholde golden...

Isåfall er det sikkert ikke bare fargene som kommer til å bli delt etterhvert?

Husker ikke hvor jeg hørte/så det, så har ikke noe å vise til egentlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

397538438_1b61c70a77_o.jpg

397538437_e7c585f9cb_o.jpg

Synes de helt mørke også er veldig stilige. Typisk sånne man ser i amr. familefilmer... :lol: Hvis det hadde vært å oppdrive i norge, ville jeg nok hatt den mørkeste, men de i midten er også veldig fine.

Ikke at det er noe galt med de lyse, vet om mange nydelige lyse, men en golden skal jo være... golden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lola Pagola skrev:
397538438_1b61c70a77_o.jpg

397538437_e7c585f9cb_o.jpg

Synes de helt mørke også er veldig stilige. Typisk sånne man ser i amr. familefilmer... :lol: Hvis det hadde vært å oppdrive i norge, ville jeg nok hatt den mørkeste, men de i midten er også veldig fine.

Ikke at det er noe galt med de lyse, vet om mange nydelige lyse, men en golden skal jo være... golden :)

Men altså, de mørkeste der er jo mer røde enn gyldne? Veldig fine ja, men det er vel strengt tatt de i midten som er mest "golden" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som de burdte delt fargene ja..hehe..Hvit/krem,golden og brun!

Jeg liker best den helt brune,men forbinder Golden Retriever med den i midten...

Har også lurt på hvorfor de heter Golden Retriever,og hvor gyllne hunder er blitt av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Anette skrev:
Men altså, de mørkeste der er jo mer røde enn gyldne? Veldig fine ja, men det er vel strengt tatt de i midten som er mest "golden" :)

Ja sant det :lol: ... er også de i midten jeg forbinder med golden, men synes de aller mørkeste er finest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Av de jeg har sett de siste årene er den absolutte overvekten av de som er kremfarget, og kun noen få gylden. Vi får ofte kommentarer på at vår blonde hannhund "må" være en "skikkelig golden type" som fantes for flere 10år siden. Ja sogar har mange påstått at vi har blitt lurt, "for det kan bare ikke være en hovawart, men en golden retriever"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mine øyne verdens flotteste hunderase!

Min Stella var av den gyldne sorten, og det er det jeg forbinder med en "skikkelig" golden retriever. Skulle jeg hatt en golden idag ville jeg kanskje ha valgt meg en mørk utgave, de var utrolig flotte! Men de finnes vel ikke her i landet vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes også det blir bare flere og flere hvite.. Desverre. Jeg skal kjøpe golden retriever om ett års tid, og det er faktisk ganske vanskelig å finne en oppdretter som satser på gylne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men hva er forskjell på jaktgolden og vanlig golden?

Åh, de mørke hundene var nå bare helt nydelige! Tror jeg aldri har sett en gyllen golden faktisk... Bare sånne helt lyse, de er jo fine de også, men det finst så vanvittig mange av de!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Kristin Bergan skrev:
Såklart, hvis man ikke er så aktiv vil nok sikkert en utsgoolden passe best. Men hvis hun har tenkt til å bruke hunden aktivt er det vel ingenting i veien for en jaktgolden?

Tenkte bare hun sikkert hadde tenkt gjennom dette allerede. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lola Pagola skrev:
Ja sant det :lol: ... er også de i midten jeg forbinder med golden, men synes de aller mørkeste er finest :)

Enig i at de mørke er fine! Spørsmålet er jo om fargen er godkjent med tanke på rasestandarden, noen som vet det?

Forøvrig ser jeg flest av de "hvite" jeg og, og må helt ærlig innrømme at jeg ikke skjønner hvorfor den fargen er mer populær enn den "opprinnelige".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Da vår familie kjøpte den første golden i 1986 var den tispa kremhvit, det var en uvanlig farge den gangen, mange mente at hun ikke kunne være "ekte" Golden pga fargen. Så jeg tror at det er ett motefenomen akkurat som farger på andre raser varierer i popularitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Lola Pagola skrev:
397538438_1b61c70a77_o.jpg

397538437_e7c585f9cb_o.jpg

Synes de helt mørke også er veldig stilige. Typisk sånne man ser i amr. familefilmer... :lol: Hvis det hadde vært å oppdrive i norge, ville jeg nok hatt den mørkeste, men de i midten er også veldig fine.

Ikke at det er noe galt med de lyse, vet om mange nydelige lyse, men en golden skal jo være... golden :)

Lekker den mørke der ja. Bringer minnene tilbake til en hanne jeg passet for mange mange år siden. Han hadde den fargen, eller, mer som hund nr 3 fra høyre. Vakreste Golden i historien (i minøe øyne da). På den tiden var ikke hundene så himla "kraftige" heller, de var elegante, mer lik JGR men mer kompakte.

Gimli.jpg

Gimli fra Hempts Kennel

Hempth

Candy fra Hempts Kennel

Hempth

Candy igjen. Bare helt lekker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jakt golden er jo ingen egen rase.. Dette er også en golden retriver. De er oftest mer gylden i fargen, høyere og mer smidig og smal. Dette kommer fra linjer som har tatt vare på brukshunden. Retriveren er jo en jakt hund, men ikke mange av de "hvite" har mye igjen av dette...

DSC_0021-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...