Gå til innhold
Hundesonen.no

Min helt egne hønsebrigade


Argyr

Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Men med så stor plass er det vel ikke noe å tenke på vel? :)

Det blir så dårlig plass inne i hønsehuset om vinteren om jeg skal ha 50 stk. Og så spiser de så uhorvelig mye! :)

F.eks. brahma er jo ikke kjent for å være en god egglegger, men hva vil det egentlig si? Hvor ofte legger de faktisk egg? Snakket med en som hadde en 12 år gammel australorp. Den la visstnok bare et par egg hver vår :)

Jeg er litt usikker faktisk, men minst tre egg i uka er vel det jeg forventer av en brahma. Det vil si når de først bestemmer seg for å legge da, min første brahmahøne var jo nesten et år før hun satte igang. De åkerhønefargede har ikke vært på langt nær like treige, og jeg mistenker at de er mer produktive også.

Jeg beholder plymouth rockene for eggenes skyld, fordi de er tidlig ute både aldersmessig og pausemessig, og de legger gjerne seks egg i uka når de først er i gang. Så det er nok i forhold til de riktig produktive at brahmaen anses som en latsabb, de er ikke like pålitelige rett og slett. Men de er fiine og snille, og så lenge jeg får nok egg til at jeg slipper å kjøpe så er jeg storfornøyd. :)

Edit:

I stad reiste Merete, Frida og Speedy til naboen, et gammelt par som også har alskens farger og størrelser i flokken. Nå ble det jo rent tomt her, så det er fare for at det brenner i lommeboka snart. :P

Ombestemte meg egentlig litt angående det å selge dem, men da hadde jeg allerede sagt ja, så...

Skrevet

Man trenger ikke å ha hane, men han er liksom "vaktbikkja" deres og så er jo haner så flotte å se på! Og så er det koselig med hanegal. :ahappy: Men det er ikke like koselig for naboene hvis man bor i boligfelt, tenker jeg. :ahappy: Det er veldig mange som ikke har hane nettopp på grunn av det. Det blir selvsagt ingen kyllinger heller om man ikke har haner.

Har du hage, kan du ha høns (da bør du sette opp et hagegjerde så de ikke forviller seg ut). Minst tre stykker ville jeg hatt, da blir det en flokk.

Tusen takk for svar, da er jeg litt klokere på fjærkre og sånt :ahappy: Sambo er superpositiv til å få en liten hønseflokk, så da får vi se da, når vi får sjans til å få oss et hønsehus.. :blink:

Skrevet

Herlig gjeng!

Har selv en flokk pä 11 höner, dessverre ingen hane, men da tror jeg nabolaget hadde klaget rimelig fort gitt.. :blink: Men de 11 hönene er en kjempekoselig gjeng, som "snakker" masse, og som er heidundrenes flotte til ä legge egg (jeg fär gjennomsnittelig et egg pr. höne om dagen, sä her tyr man til endel mat med egg i, hehe)

Koselig dyr er det!

Skrevet

I skrivende stund er ikke videoen klar, men innen folk er våkne er den nok ferdig kodet.

Må bare nevne at de fôres ute nå som været tillater det, derfor er fôrautomatene tomme. :blink:

  • 1 month later...
Skrevet

Jaa, de er skjønne! :ahappy: Den ene har hanglet siden den ble klekket (derfor fikk jeg den gratis), men den virker bra nå. Hadde nok ikke absorbert plommesekken sin helt. Derimot er det en annen kylling som sliter, fordøyelsen virker ikke som den skal. :( Damen jeg kjøpte dem av fortalte at dette var en veldig dårlig klekking, og jeg tror at det har vært feil temperatur under rugingen. Hjelper den så godt jeg kan, og så får man bare vente og se.

Om 28 dager blir det spennende her. Har fått rugemaskin (dog halvparten så stor som jeg ville ha, de var utsolgt :lol: ), og der ligger det nå 11 bronsekalkunegg. Det skal også inn 3 fasanegg og en hel skokk med hønseegg av brahma, wyandotte, faverolles, new hampshire, sussex, dvergkochin og australorps. Noen av dem må nok innunder en klukkhøne, er to høner som venter på å få noen egg under seg. Det blir brått MANGE rugeegg når man får gratis egg ved kjøp av maskin, ekstraegg når man kjøper kalkunegg, osv. :D

På onsdag venter jeg klekking av 12 egne egg under to høner. Spennende å se hva det blir for noe, ettersom jeg mistet bl.a. begge hanene og alle faverollesene mine. :lol:

I dag har jeg også fått nye voksne tilskudd - et avlspar av rasen mille fleur i fargen porselen, og en orangehalset fønixhane - han er råstilig, men litt slitt i halefjærene.

Her er det altså MYE på gang! :lol: Men det er ikke så mange høns her likevel, to brahmahøner som ligger på egg, en svart brahmahøne som vil ha egg, en plymouth rock og to dvergmixer (den ene venter på egg). Ja, og så de tre nye og kyllingene da, totalt 15 fugler. Og NEI, jeg skal IKKE beholde alt som klekkes. :lol:

Skrevet

søte pippene! har så lyst på kyllinger :getlost: og høner etterhvert som dem vokser selvsagt hehe.. men vet ikke helt om det er så hønsevennlig i hagen her med katten vår :hmm:

Skrevet

søte pippene! har så lyst på kyllinger :lol: og høner etterhvert som dem vokser selvsagt hehe.. men vet ikke helt om det er så hønsevennlig i hagen her med katten vår :lol:

Jeg har tre katter og det er stadig fremmede katter på besøk her. :lol:

Har du litt størrelse på hønsene og de ikke løper i panikk når de ser en katt (trigger jaktinstinktet) så går det som regel helt fint. :) Kyllinger går ikke så bra da, så mens de er små må de holdes bak netting.

Skrevet

Da har 12 kyllinger klekket under to brahmahøner. :lol: De gule er antakelig ren faverolles, resten ser ut til å være mixer/fargemixer (hanene er brahma og faverolles, hønene er brahma, faverolles og plymouth rock).

La til et lite klipp på slutten av de nye tilskuddene. Fønixhanen er veeldig skeptisk og oppholder seg helst utenfor gjerdet - luringen. :lol:

Edit: Dette var min første ordentlige kikk på dem, så jeg studerer og teller tær og sånt, hvis noen lurte på hva jeg driver med. :lol:

Skrevet

Mye liv der nå ja, nydelige små dunballene! :(

Spennende å se hva det blir for noe, ettersom jeg mistet bl.a. begge hanene og alle faverollesene mine. :)

Neeeei, Kapteinen :)

og en orangehalset fønixhane - han er råstilig, men litt slitt i halefjærene.

Oy, heldiggrisen! :D:(:wub:

  • 6 months later...
Skrevet

Er ganske hønsetomt her om dagen, har syv haner og en høne pluss seks bronsekalkuner og ingen kommer eller går i påvente av sykdomsavklaring. Kjøpte en hane som viste seg å være syk, og før jeg vet med sikkerhet hva det er og om det kan behandles, så vil jeg ikke risikere å smitte andre. :ahappy:

Men haner er fine å se på, og kalkuner er virkelig morsomme dyr! De vagler høyt i trærne om natta, de er så gode til å fly at hvis de ville kunne de stukket langt herfra.

Gjengen oppholder seg stort sett inne i hønsehuset på dagtid nå, så alt jeg fikk var dette, av halve gobblerbanden:

IMG_2630.jpg

IMG_2632.jpg

Skrevet

"Gobble-gobble" - usedvanlig snodige dyr, synes jeg.... Høns har jo en viss sjarme, noen er jo til og med søte, andre riktig så vakre - men kalkuner er jo BARE merkelige.

Men sikkert fordi man ikke "kjenner"noen - de er jo oftest ikke eid sånn "privat", er de vel?

Morsomt å høre mer om dem!

Susanne

Skrevet

"Gobble-gobble" - usedvanlig snodige dyr, synes jeg.... Høns har jo en viss sjarme, noen er jo til og med søte, andre riktig så vakre - men kalkuner er jo BARE merkelige.

Men sikkert fordi man ikke "kjenner"noen - de er jo oftest ikke eid sånn "privat", er de vel?

Morsomt å høre mer om dem!

Susanne

De er veldig snodige! Har alltid sett på dem som stygge på grunn av det skallede hodet, men det glemmer man fort faktisk.. Når jeg ser på dem nå så ser jeg bare en moderne dinosaur, og det er veldig fascinerende!

Dette er bronsekalkuner, som stort sett finnes hos hobbyister. Det man kjøper i disken er broilere, såkalt dobbeltbrystede. De er, på lik linje med broilerkylling, avlet til å vokse så fort at de blir digre og dysfunksjonelle ganske fort. Slaktekalkun kan faktisk ikke reprodusere naturlig.

Bronsekalkunen er en domestisert krysning av den amerikanske villkalkunen, reproduserer selv og er i det store og det hele som naturen laget den. I USA finnes en dobbeltbrystet variant også, som er tyngre.

Standard bronse har en voksenvekt på opptil 9 (hunner) og 16 (hanner) kg.

Skrevet

De er veldig snodige! Har alltid sett på dem som stygge på grunn av det skallede hodet, men det glemmer man fort faktisk.. Når jeg ser på dem nå så ser jeg bare en moderne dinosaur, og det er veldig fascinerende!

Dette er bronsekalkuner, som stort sett finnes hos hobbyister. Det man kjøper i disken er broilere, såkalt dobbeltbrystede. De er, på lik linje med broilerkylling, avlet til å vokse så fort at de blir digre og dysfunksjonelle ganske fort. Slaktekalkun kan faktisk ikke reprodusere naturlig.

Bronsekalkunen er en domestisert krysning av den amerikanske villkalkunen, reproduserer selv og er i det store og det hele som naturen laget den. I USA finnes en dobbeltbrystet variant også, som er tyngre.

Standard bronse har en voksenvekt på opptil 9 (hunner) og 16 (hanner) kg.

Wow - da er de jo digre!

Men skallet hode, ja - hadde jeg glemt. Så på et progr. gribber ikke hadde fjær på hodet/hals pga at de var åtseletere. Men kalkuner er da ikke dèt, så hva er deres unnskyldning, liksom? Noen anelse?

Og når du sier "dobbeltbrystet" - er det tilsvarende de monsterkuene har (belgisk blå)?

Kanskje dumme spørsmål, men interessant å lære noe nytt!

Susanne

Skrevet

Wow - da er de jo digre!

Men skallet hode, ja - hadde jeg glemt. Så på et progr. gribber ikke hadde fjær på hodet/hals pga at de var åtseletere. Men kalkuner er da ikke dèt, så hva er deres unnskyldning, liksom? Noen anelse?

Og når du sier "dobbeltbrystet" - er det tilsvarende de monsterkuene har (belgisk blå)?

Kanskje dumme spørsmål, men interessant å lære noe nytt!

Susanne

De er ganske store, ja! :ahappy:

Godt spørsmål.. Kalkuner er opportunister og kan også spise åtsler, men jeg vil tro det har mer med kommunikasjon og reproduksjon å gjøre. Nesepynten (snood på engelsk) på gutta kan jo trekke seg sammen til et lite "horn" i panna og utvide seg til å henge langt nedpå halsen og de kan forandre farge i ansiktet mellom blå, rød/rosatoner og blek. Kanskje er de etterkommere av rene åtseletere og så har det blitt funnet en annen fordel med det. Evolusjonen gjør mye rart i blant. :ahappy:

Jeg er ikke 100% sikker, men jeg tror de "dobbeltbrystede" bare er hurtigvoksende, som kyllinger. Men i og med at kalkunbryst er ganske digre fra før (brystmuskelen er det som støtter flukt, og de er jo store, tunge fugler) så blir det ganske monstrøst hos broilerne.

Skrevet

Stilig... Helt sikkert sjarmerende vesener på sin egen måte. Er de veldig forskjellige fra høns sånn i temperamentet/tilgjengelighet? Kan de bli tamme og sånn?

De du har nå - skal du ha dem, eller er det julemiddagen, liksom? (huff.. kanskje litt slem...)

Susanne

Skrevet

Stilig... Helt sikkert sjarmerende vesener på sin egen måte. Er de veldig forskjellige fra høns sånn i temperamentet/tilgjengelighet? Kan de bli tamme og sånn?

De du har nå - skal du ha dem, eller er det julemiddagen, liksom? (huff.. kanskje litt slem...)

Susanne

De er egentlig ganske like, men det finnes selvsagt forskjeller. Av det jeg har sett, så er høns mer aggressive seg imellom og bærer større preg av å være domestisert enn bronsekalkunen (det finnes jo andre varianter, f.eks. cröllwitzer, den har jeg ikke observert selv). Kalkunene mine velger å gå ut og fly høyt opp i trærne om natta (eller når de blir skremt), mens hønsene blir i hønsehuset.

Det er langt høyere dødelighet blant kalkunnkyllinger uten mor enn hønsekyllinger - om det er et resultat av kunstig oppdrett (utruging av egg og kyllinger i store flokker uten mødre) eller noe annet vet jeg ikke, men kalkunkyllinger er dårlige på å spise og drikke selv, oppsøke varme og virker mer utsatt for sykdom og svakheter.

Men sånn i det daglige så er det ikke veldig stor forskjell, jeg synes bare det er gøy å se på "dinoene" som gobbler og plystrer seg imellom.

Edit: De er litt mer skvetne enn høns, men ikke verre enn at de kommer løpende for å se om jeg har noe godt, og ikke bryr seg om at jeg står hos dem.

De jeg har nå er tiltenkt avl, de er en anelse unge (klekket sent på året) til å bli julemiddag. Nå ser det ut til at jeg har mange hanner, så jeg må nok kjøpe flere voksne damer til våren og da blir det kanskje middag av et par gutter.

Planen er uansett å avle opp egen mat fra neste år, og slippe å kjøpe kylling og kalkun i disken.

Tanken er å ha mange nok til at jeg ikke knytter meg til hver enkelt og klarer å slakte og flå.. :blink:

Når de først er omgjort til noe som ser ut som de i disken på rema, så skal jeg alltids klare å spise det, det er den blodige delen som er kjip.

Skrevet

Takk for svar.

Og ja, jeg mistenker at det å temme dem helt, ha bare noen få som alle har egne navn og sånt vil definitivt forværre det å faktisk slakte dem. Jeg vet ikke stort om fugler, men tydeligvis med disse også er det vanskelig å kjønnsbestemme dem før de kommer i "voksenpels" (fjærdrakt) - TENK om det hadde vært slik med valper også, da? "Vi får se om det blir en hannhund eller tispe om noen mnd.."

Susanne

Skrevet

Takk for svar.

Og ja, jeg mistenker at det å temme dem helt, ha bare noen få som alle har egne navn og sånt vil definitivt forværre det å faktisk slakte dem. Jeg vet ikke stort om fugler, men tydeligvis med disse også er det vanskelig å kjønnsbestemme dem før de kommer i "voksenpels" (fjærdrakt) - TENK om det hadde vært slik med valper også, da? "Vi får se om det blir en hannhund eller tispe om noen mnd.."

Susanne

Noen er faktisk kjønnsvisende ganske tidlig, de som har veldig stor fargeforskjell på kjønnene. Noen ved dag en, de fleste kjønnsvisende ved rundt to uker, og resten når de enten galer eller legger egg :blink: (og så er det andre ting man kan se på da, f.eks. sadelfjær og halefjær). Åkerhønefarget brahma og faverolles som jeg har kan man se kjønnet på etter noen uker.

Kalkunene er det verre med, må vente til nesegrevet vokser ut for å være helt sikker. Hannene blir jo større, men det tar tid.

Og så går det an å kjønnsbestemme dem ved å se på kloakken da, men det er veldig vanskelig og gjøres som regel på daggamle av egne teknikere hos storprodusentene (!).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...