Welsh springer spaniel

[Gjest]

Informasjon om rasen er oversatt fra den svenske raseklubbens hjemmeside og er skrevet av Karin Brostam

Welsh springer spaniel er en fryd for øyet, men den er og så mye mer...

Rasen kalles også Tarfgi Cymreig (Cymraeg) i sitt hjemland i Wales.

Røde og hvite spaniels har levd i århundrer på de britiske øyene. Dette finnes det mange eksempler på fra gammel litteratur og kunst.

...of all the dogs that are so sweet the spaniels is the most complete...

Denne gamle engelske versstrofen er en sannhet med modifikasjoner, men welshen er, i likhet med øvrige spaniels en veldig mangsidig rase, pga rasens mange bruksområder fra tidlige tider.

Den er førsteklasses som jakthund - anvendt til jakt på fugl og småvilt. Spanielsens arbeidsoppgaver er å finne viltet, støte det opp (eng. "to spring") - slik at jegeren kan skyte det.

Søket skal være raskt, intensivt og hunden skal ikke la seg stoppe uavhengig av hindringer i vegetitasjonen.

Samtidig skal den ikke være utenfor rekkevide av skudd, dvs innefor en radius på ca 25 meter fra jegeren.

Når den har støtet opp viltet skal den forholde seg rolig under oppflygning og skudd, for deretter med fart og entusiasme apportere inn byttet til jegeren.

Alle som trener hunder, forstår lett hvilke strenge krav dette stiller til hunden.

Med dette som bakgrunn har welshen blitt den populære selskaps og sportshund den er idag, med egenskaper som inteligens samarbeidsvilje og lettlærthet.

Derfor er det veldig viktig å ta vare på rasens opprinnelige egenskaper.

Energi og livsglede

Welshen er en glad, aktiv, intelligent og lettlært hund, som er uavbrutt trofast mot sin familie.

Et sted inni seg har den også et drag av stolthet, en ukuelighet som gir rasen en sjarmfull impulsivitet.

Welshen er aldri helt forutsigbar, så den som lever med en welsh bys på overaskelser livet igjennom.

Den vedvarende energien er et fremtredenede trekk hos rasen. Den er alltid klar for nye eventyr og henger med glede med sin familie på alle aktiviteter - jakt, seilturer, lydighetstrening og fjellvandring, jogging, turer og utstilling, agility og svømmeturer - rasen er utrolig anvendelig.

Welshen er mye hund i sin lille størrelse, og den krever en fast hånd for å formes til den naturlig følsomme hunden den er ment å være. Rett håndtert er den en sportig kompis i vått og tørt, robust nok til å klare alle strabaser men samtidig liten og smidig å ha med å gjøre.

Welshens kjærlighet til sin familie er stor og omfattende - en campingferie med hele familien samlet i et trangt telt setter den stor pris på.

Barn og welsh går veldig bra sammen, rasen er leken langt opp i alderen, og dens energi og utholdenhet gjør at den ikke så fort blir lei av barnas oppmerksomhet.

Welshen er ingen vakthund, den bjeffer heller av glede når noen kommer. Aggressivitet, være seg mot mennesker eller andre hunder, er også helt utypisk for rasen. Kvikk og med glimt i øyet pleier den å avvæpne selv den staeste antagonist og innbyder istedet til lek.

Et vanlig uttryk for welshens ustoppelige livsglede, og samtidig en rest fra middelalderens jaktmetoder, er at den ofte lik en kattunge, leker med seg selv. Den tar for eksempel en pinne, kaster den opp i luften, fanger den og danser rundt i avanserte piruetter.

En arbeidsom kompis

Eieren til en welsh må ville satse en stor del av sin tid på hunden sin. Welshen mistrives om den ikke får brukt seg.

Ordentlige daglige turer, noen form for trening og en livsstil der man vil ha hunden sin med på mye av det man gjør er grunnforutsetninger for et givende hundehold.

Treningen kan være alt fra små hverdagskunster til mer avansert trening. Flere welsher har gjennom årene hevdet seg godt på lydighetsbanene. Rasen er utmerket til agility - rask, lettlært, følsom og sikker på foten.

Den har en god nese, og elsker å spore. Mange welsher har fine merritter fra viltsporprøver.

Rasen har aldri, slik som den engelske versjonen, blitt oppdelt i en ren jaktlinje skilt fra den øvrige rasen, men har gjennom århundrende blitt holdt sammen.

Dette har gjort at rasen resultatmessig ligger litt etter sin engelske kusine.

De entustiaster som bruker welshen til jakt, er dog veldig fornøyde med den. Den er nærmest uttrøttelig og jobber gjerne i mange timer. Den har som sagt en veldig god nese og er en god vannapportør.

Til ettersøk, foreksempel etter elg eller rådyr, er rasen veldig nyttig . Deres gode sporsans og arbeidslyst gjør dem meget egnet til dette.

Urspaniel

Utseendemessig er welshen kanskje den av spanielrasene som ligner mest sin opprinnelige spaniel.

Når man ser 16 - 1700 talls avbildninger av spaniels, er det oftest av den typen som vi idag kaller welsh springer spaniel.

En typisk welsh skal være symmetrisk, kompakt, sterk, gladlynt og veldig aktiv. Den skal ikke være langbent, og den skal gi inntrykk av at den uten problemer kan jobbe en hel dag.

Den skal bevege seg med raske energiske momenter med godt fraspark og kraft.

Hodet er det som fremfor alt særskiller rasen fra øvrige spaniels, med en lavere men likevel godt markert stopp.

Det skal være proporsjonelt, og ikke kort og grovt. Uttrykket skal være mildt og alvorlig, og partiet under øynene skal være vel utmeislet.

Øynene skal ha faste kanter og være hesselnøttsbrune til mørke i fargen.

Ørene er veldig karakteristiske.

De er relativt små, og smalner av noe mot spissen. De ligner formen til et vinløv.

De skal ha betydelig kortere hår på ørene enn andre spaniels.

Snuten er vanligvis svart, men opprinnelig var den lysebrun.

Den svarte fargen, og dermed medfølgende mørkere øyne kom inn i rasen i nyere århundre og spores til bruk av tispen Goitre Lass i avlen.

Man syntes det var attraktivt i utstillingsringen, hvilket har ført til at de brune nesene idag er uvanlige.

Begge variantene er dog tillatt etter standarden.

Halsen skal være lang, stram og muskuløs, og gå over i skulderpartiet.

Rygglinjen skal være naturlig svakt S - formet, gjennom et lett velvet lendområde.

Kroppslengden skal stå i samsvar med benas lengde, og skal ikke være lang.

Brystkurven ønskes dyp og vel velvet, for å gi god plass til hjerte og lunger. Front og bakparti skal være sterke og velbygde.

Halen, som betandig er i bevegelse på en typisk welsh, skal være velansatt og bæres i harmoni med rygglinjen.

Tidligere ble halen kupert, men det er ikke lenger tillatt.

Pelsen som er lettstelt, skal være rak og slett. Welshens trimming er enkel, og til hverdags klarer hundeieren den lett selv.

Fargen er altid dyp rød og hvit. Tegningene varierer, men nesten alle welsher har fregner på nesen og bena.

Størrelsen ble tidligere angitt som større enn cocker, men mindre enn engelsk springer, og dermed med ganske stor spennvidde. Nå foreskriver standarden ca mål for tisper på 46 cm og for hanner 48 cm.

Disse mål brukes dog å regnes som makshøyder.

Samlet kan man si at welshen skal være en gladlynt, aktiv hund, med proposjonert hode og kropp.

Den skal være en anelse rektangulær uten å være lang, og ikke høybent, men gi et temmelig kompakt inntrykk.

Typemessig finnes der jo variasjoner som det skal være rom for. Det pågår ingen strid om typer innenfor rasen verken i rasens hjemland, Sverige / Norge eller USA. Tvertimot er man enige om hva som er rasetypisk innenfor de forskjellige landene.

Stabilt etablert

Rasen har aldri blitt, noe sted i verden, like vanlig som den engelske varianten.

I England registreres et tusentalls welsher årlig. Til Sverige kom rasen i 1963 og ble fort veletablert.

Ved årsskiftet 2005 / 2006 ligger registreringen der på ca 350 individer i året.

Rasen er noe sjeldnere i Norge.

Før man bestemmer seg for rasen, er det viktig å treffe voksne individer, og særlig den tiltenkte valpens foreldre.

Kjennes det etter dette fremedeles riktig, har man gode forutsetninger for å få en sportig kompis og trives med i mange år fremover.

[Gjest]

Bilder av min welsh Ellie :rolleyes2:

[Tollertassen]

En av mine favoritthunder, det er rett og slett en lykkelig rase:)

[tm100001]

Er den veldig sjelden? Kjempefine!

[tm100001]

Drar denne opp igjen :rolleyes2:

Er det kun en på dette forumet som har Welsh? Finnes det noe tall på antall årlige registreringer i Norge? Er det mange Welsh i Finland og Danmark?

[Gjest]

Drar denne opp igjen

Er det kun en på dette forumet som har Welsh? Finnes det noe tall på antall årlige registreringer i Norge? Er det mange Welsh i Finland og Danmark?

Jeg tror det bare er meg i forumet, vil gjerne høre om det hvis det er flere

Tallene kan man nok finne på NKK / dogweb, skal se om jeg kan finne ut noe til deg om det, og om det er mange i Finland og Danmark.

[Iago]

Er det mye pelsstell med welshen? I form av barbering/klipping/napping eller lignende. Kreves det mye utstyr? I form av barbermaskin, sakser osv. (tenker ikke på bading og børsting)

[Gjest]

Er det mye pelsstell med welshen? I form av barbering/klipping/napping eller lignende. Kreves det mye utstyr? I form av barbermaskin, sakser osv. (tenker ikke på bading og børsting)

Jeg har alltid lyst til å svare nei fordi det har ikke vært det for min del iallefall.

Men Ellie er bare 11 mndr enda da.

Men hun trengte iallefall ikke å trimmes før hun var 9, 10 mndr gammel.

Så jeg har trimmet henne en gang og gjorde alt selv.

Jeg tok litt over noen dager så det føltes ikke mye verken for meg eller henne.

Jeg har en kam, en vanlig saks, og en effileringsaks.

I tillegg brukte jeg litt en mankniv jeg hadde i stallen til ørene :rolleyes2:

Også brukte jeg klippemaskin på halsen. Men man kan og bruke effileringssaksen.

Nå som hun er ganske fin er det jo bare å vedlikeholde litt innimellom.

Det ligger forresten en oppskrift på trim av welshen i pelsstelltråden

[Nera]

Så herlige bilder av din Welsh! Hun er nydelig

Jeg har 2 stk Welsh Springer Spaniel tisper selv, som er mor og datter. Driver et lite hjemmeoppdrett, så kjenner godt igjen det du skriver om rasen.

Legger ved noen bilder av Nemi og Hera

Hjemmeside: www.kennelspinnvill.no hvis noen vil titte mer.

Hilsen Ida, Nemi og Hera.

Hera

Hera og Nemi, datter og mor!

Hera på fjellet

Portrettbilde av Nemi

[Gjest]

Hei Ida

Så hyggelig at du skrev i tråden. Føler nesten at jeg 'kjenner deg litt' ettersom jeg har siklet inne på sidene til Denise veldig mye (og der står det jo mye skryt om dere). Har jo også blitt litt kjent med Julie, og Bajnok er jo så glad i Ellie litt takket være dine

Nydelige bilder av dem! Håper du har tenkt å være litt på forumet, det hadde vært koselig

[Nera]

Hei.

Så morsomt at du har hørt om oss! Welshmiljøet i Norge er jo ikke så stort, men uansett så er det veldig koselig å høre at noen har hørt om oss. Bajnok er veldig glad i Hera, og de har lekt veldig mye oppgjennom oppveksten.

Jeg har ingen planer om å forlate forumet med det første, det er så mange koselige "hundefolk" å snakke med her.

[Lisatittine]

Legger inn et par bilder av Emmy, hun er straks 4 måneder.

[Gjest]

Så fin

Hvor kommer hun fra? Stas med flere welsher på forumet.

[Lisatittine]

Så fin

Hvor kommer hun fra? Stas med flere welsher på forumet.

Takk! Hun kommer fra kennel Twinkle i Sverige.

[otello]

Hei, lenge siden welsh-eiere har hatt kontakt her ser jeg. Jeg har en 2,5 år gammel hanne som er en energisk, flott familiehund og turkompis. Rasebeskrivelsen i starten her stemmer på en prikk. Hadde vært kjekt å utveksle erfaringer om stell og trening. Det er aldri kjedelig når Otello er med : - )

[Gjest]

Så fin! Rasebeskrivelsen passer veldig godt på min også! Hun har nå rukket å bli 6 år, ikke 11 mndr lenger.

Hvor kommer deres fra? Hva trener dere?

[Orca]

Kan dere fortelle noe om rasens eventuelle svakheter, om det er noe dårlig avl/dårlig gemytt på noen linjer man må passe seg for? Send gjerne PM. Legg gjerne ut fler bidler!

[SandyEyeCandy]

1 time siden, Orca skrev:

Kan dere fortelle noe om rasens eventuelle svakheter, om det er noe dårlig avl/dårlig gemytt på noen linjer man må passe seg for? Send gjerne PM. Legg gjerne ut fler bidler!

Det er svært utbredt med seperasjonsangst. Og så har de verdens deiligste logrehale.

[Orca]

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er svært utbredt med seperasjonsangst. Og så har de verdens deiligste logrehale.

Er det? Uff! Det er ikke noe jeg unner noen. Men det går vel an å unngå det så godt man kan ved å få fra angstfrie foreldre? Eller?
Har inntrykk at det er en ganske vanlig hunderase, så jeg lurer jo på hvordan folk flest med welsh har det om de har jobb og skole.

[Siri]

7 minutter siden, Orca skrev:

Er det? Uff! Det er ikke noe jeg unner noen. Men det går vel an å unngå det så godt man kan ved å få fra angstfrie foreldre? Eller?

Jeg innbiller meg at dette er noe svært få oppdrettere tar hensyn til i sin avl (uavhengig av rase). Ofte kamuflerer man det ved å ha hundene i bur, evt tilpasser og legger opp hverdagen slik at det fungerer greit nok - også "glemmes" det når man finner ut at man skal avle på hunden. 

[Guest Maries]

Jeg synes rasen er helt perfekt Var fast passer for en i ti år og hun var verdens beste Aktiv ute, rolig inne, fin med andre hunder, flink med barn, veldig morsom, litt vimsete:) Mulig rasen har endret seg, hun ville vært 15 år nå og rasen var veldig sjelden for 15 år siden. 

Det bor flere i nabolaget mitt og de virker veldig fine, men jeg kjenner de ikke så godt at jeg vet om de har separasjonsangst. 

[Gjest]

Jeg har trent litt sammen med et par welsh-eiere og hundene deres. Min oppfatning er at de kan være lett distraherbare og ikke nødvendigvis veldig motivert for trening. Den ene av dem bjeffer en del, spesielt i møte med andre hunder ute, og eier sliter også med innkalling der. Det jeg ble "advart" mot da jeg for noen år siden spurte meg litt rundt ang welsh var at de kunne være litt "sære og egne" og mindre sosiale enn feks engelsk springer.

[Wilhelmina]

Det var det inntrykket jeg satt igjen med også, etter å ha sjekket litt rundt welsh vs. engelsk - at den engelske generelt sett er "enklere" og har bedre gemytt.

[Orca]

9 timer siden, Siri skrev:

Jeg innbiller meg at dette er noe svært få oppdrettere tar hensyn til i sin avl (uavhengig av rase). Ofte kamuflerer man det ved å ha hundene i bur, evt tilpasser og legger opp hverdagen slik at det fungerer greit nok - også "glemmes" det når man finner ut at man skal avle på hunden. 

Jeg ser ikke hvordan separasjonsangst kan kamufleres. Å ha de i bur løser jo liksom ikke problemet. Det er jo da veldig vanlig å ha en hund som hyler og bjeffer eller bæsjer seg ut i panikk dersom det er separasjonsangst. Prøver ikke å fortrenge at det er et problem, lurer bare på hvordan welsheiere hanskes med det, dersom det er så utbredt? Selges ikke welsh ofte som familiehunder? Vil det si at de fleste welsh-eiere er hjemmeværende? 
Separasjonsangst er liksom ikke så lett å leve med at det kan bagatelliseres?

Er dette er problem hos alle oppdrettere dere kjenner til? Blir det liksom hysjet på i miljøet, at det ikke snakkes høyt om?

[WelshenNemi]

Tror/håper ikke min er særlig rasetypisk.

Min har HD D, allergi, ressursforsvar(tyggebein), lydsensitiv og usikker på folk(særlig barn). Ingen foreldre med HD, ikke så mye på linjene det eg fant, og spurte oppdretter om resten, uten at det skulle være noe der. Kan være bare jeg er uheldig eller at kullet slo feil ut. Vet flere søsken har ressursforsvar og reagerer på særlig fyrverkeri.