Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer og gneldrer - på alt og ingenting!


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner jeg begynner å grue meg til flytting i juli. Har fått skoleplass i Bergen og dyret skal selvsagt bli med meg. Så da flytter vi fra "landet" til en veldig travel by med mange lyder og med nabo både over taket og under gulvet... Og jeg har et problem. Hunden skal varsle på alt som skjer utenfor. Her hjemme er det greit for her kjører det eller går det folk forbi ca. to ganger i timen, men i Bergen vil det være ting å bjeffe på konstant!

I tillegg er hun veldig knyttet til meg og begynner å pistre bare jeg går på do eller er i et annet rom en henne på fremmede plasser. Dette vil hun jo naturligvis slutte med når hun blir vant til stedet og "skjønner" at her skal vi bo, men i starten vil jo dette være et problem når hun skal være alene hjemme.

Må jeg rett og slett begynne med alene-hjemme-trening helt forfra, som om hun skulle ha vært en valp? Har dere tips til hvordan dette kan løses? Altså i all hovedsak bjeffingen? Jeg kan bare ikke risikere å bli hevet ut av leiligheten...!

Skrevet

Jeg har hatt noe av det samme problemet med Zima, og jeg følte jeg hadde prøvd ALT. Kjeften, ignorering, avleding, osv, ingenting fungerte, hunden gneldret på mennesker som gikk forbi, på rare lyder, på besøkende (helt greit å varsle besøkende, men da må hunden kunne avreagere også liksom), og jeg holdt på å bli gal. Men nå tror jeg vi har knekt koden ... Når hun begynner å gneldre/varsle, så kaller jeg henne inn (i begynnelsen måtte jeg hente henne), holder henne rolig fast, sier "det er OK", og dersom hun ikke slutter da, så får hun ETT strengt nei, og så eventuelt ignorering. Det tok tre forsøk (med belønning for stillhet og ro), så var det som hunden tenkte "javell, nå har hun tatt over kontrollen, det er greit". Nå trenger jeg ikke kalle henne inn lenger heller, men bare si "det er OK". Jeg har hørt deg, og nå tar jeg det herfra liksom.

Vet absolutt ikke om dette kan fungere på noen andre, men siden det har virket så greit for oss tenkte jeg iallefall å dele informasjonen.

Skrevet

Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :ahappy:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :lol:

Skrevet
Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :banana:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :rolleyes2:

Sikkert greit som siste utvei kanskje.. :whistle:

Hunden får jo ikke i seg vann iløpet av jobbdagen da.. Det er jo ikke så bra.. :) Er jo heller ikke behagelig for hunden heller..

Men det er vel ikke lett å trene på det når man må trene med engang man har fått klage.. Man MÅ jo på jobb uansett..

Bra det løste seg etterhvert da ;P

Skrevet

eg har en tispe på 3 år nå som er blanding av buhund og beagle og hun djeffer på ALT! på hver minste lyd og dette er veldig slitsomt i grunn... eg har fått tips av andre og overse henne, få oppmerksomheten hennes over på noe annet altså i det hele tatt gjøre alt for at hun ikke skal tenke mere på det hun holt på med i utganspunktet, MEN dette er ikke noe enkelt!! for eg prøver alt hele tiden men om eg så holder henne forsiktig rundt snuten så boffer hun uansett...

det er veldig frustrerende og eg har snakka med mange om dei han noen gode råd, men det har ikke blitt noe bedre enda i grunn, men så har også mange sakt at hunden min vil altid være en hund som bjeffer en del siden hun er blanda mellom en bjeffete hunn og en ulete hund :) men eg kan ikke forstå at det kan være grunn nok til at hunden skal være en bjeffer på absolutt ALT... det er greit nok at hunden varsler at det kommer noen eller noe sånt, men bare en stein flytter seg på bakken så skal det ikke være noe grunn til og få bjeffe... :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...