Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer og gneldrer - på alt og ingenting!


C.J

Recommended Posts

Jeg kjenner jeg begynner å grue meg til flytting i juli. Har fått skoleplass i Bergen og dyret skal selvsagt bli med meg. Så da flytter vi fra "landet" til en veldig travel by med mange lyder og med nabo både over taket og under gulvet... Og jeg har et problem. Hunden skal varsle på alt som skjer utenfor. Her hjemme er det greit for her kjører det eller går det folk forbi ca. to ganger i timen, men i Bergen vil det være ting å bjeffe på konstant!

I tillegg er hun veldig knyttet til meg og begynner å pistre bare jeg går på do eller er i et annet rom en henne på fremmede plasser. Dette vil hun jo naturligvis slutte med når hun blir vant til stedet og "skjønner" at her skal vi bo, men i starten vil jo dette være et problem når hun skal være alene hjemme.

Må jeg rett og slett begynne med alene-hjemme-trening helt forfra, som om hun skulle ha vært en valp? Har dere tips til hvordan dette kan løses? Altså i all hovedsak bjeffingen? Jeg kan bare ikke risikere å bli hevet ut av leiligheten...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt noe av det samme problemet med Zima, og jeg følte jeg hadde prøvd ALT. Kjeften, ignorering, avleding, osv, ingenting fungerte, hunden gneldret på mennesker som gikk forbi, på rare lyder, på besøkende (helt greit å varsle besøkende, men da må hunden kunne avreagere også liksom), og jeg holdt på å bli gal. Men nå tror jeg vi har knekt koden ... Når hun begynner å gneldre/varsle, så kaller jeg henne inn (i begynnelsen måtte jeg hente henne), holder henne rolig fast, sier "det er OK", og dersom hun ikke slutter da, så får hun ETT strengt nei, og så eventuelt ignorering. Det tok tre forsøk (med belønning for stillhet og ro), så var det som hunden tenkte "javell, nå har hun tatt over kontrollen, det er greit". Nå trenger jeg ikke kalle henne inn lenger heller, men bare si "det er OK". Jeg har hørt deg, og nå tar jeg det herfra liksom.

Vet absolutt ikke om dette kan fungere på noen andre, men siden det har virket så greit for oss tenkte jeg iallefall å dele informasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :ahappy:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg bodde sammen med før løste dette v å rett og slett bruke munnkurv på bikkja når hun ikke var hjemme. Naboene klaget på hyling i flere timer når hun var borte, så hun ble bare nødt til å gjøre det sånn. Og etter hvert ble bikkja vant til å være alene og munnkurv ble overflødig. Hun måtte på jobb dagen etter at hun fikk skriftlig klage fra naboen, og rakk ikke å trene "hjemme alene uten gneldring", så munnkurv ble løsningen der. Og merkelig nok når bikkja fikk på seg munnkurv så gikk den bare å la seg :banana:

Vet ikke om dette er noe å anbefale videre, men det fungerte i alle fall veldig fint for henne :rolleyes2:

Sikkert greit som siste utvei kanskje.. :whistle:

Hunden får jo ikke i seg vann iløpet av jobbdagen da.. Det er jo ikke så bra.. :) Er jo heller ikke behagelig for hunden heller..

Men det er vel ikke lett å trene på det når man må trene med engang man har fått klage.. Man MÅ jo på jobb uansett..

Bra det løste seg etterhvert da ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eg har en tispe på 3 år nå som er blanding av buhund og beagle og hun djeffer på ALT! på hver minste lyd og dette er veldig slitsomt i grunn... eg har fått tips av andre og overse henne, få oppmerksomheten hennes over på noe annet altså i det hele tatt gjøre alt for at hun ikke skal tenke mere på det hun holt på med i utganspunktet, MEN dette er ikke noe enkelt!! for eg prøver alt hele tiden men om eg så holder henne forsiktig rundt snuten så boffer hun uansett...

det er veldig frustrerende og eg har snakka med mange om dei han noen gode råd, men det har ikke blitt noe bedre enda i grunn, men så har også mange sakt at hunden min vil altid være en hund som bjeffer en del siden hun er blanda mellom en bjeffete hunn og en ulete hund :) men eg kan ikke forstå at det kan være grunn nok til at hunden skal være en bjeffer på absolutt ALT... det er greit nok at hunden varsler at det kommer noen eller noe sånt, men bare en stein flytter seg på bakken så skal det ikke være noe grunn til og få bjeffe... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...