Utroskap...

[KarpeSkrotum]

Javel? Da er konklusjonen min at enten så er du en veldig spesiell mann, eller så har du aldri vært i den situasjonen før, for som før nevnt så har jeg svært liten tro på at menn vil synes at utroskap er "greit" either way

Joda, jeg er nok spesiell ... det kan nok så være.

Har aldri vært i situasjonen, men sa tidlig ifra til min bedre halvdel at om hun var utro så var det ikke ensbetydende med at det var slutt. Dette kom opp i en prat vi hadde og derfor nevnte jeg det. Jeg syns nemlig vi har det så bra med både barn og ellers i vårt liv at fordi hun ev har gjort en 'feil', så syns jeg det er vel drastisk å snu livet opp ned for alle involverte. (selvfølgelig kommer det an på om det var impuls eller en hun har kjent f.eks) Jeg vet hun er glad i meg og jeg er glad i henne.

Hun mener ikke det samme som meg, men vi er forskjellige og det må man respektere.

Tror jeg har slitt med det samme jeg ev har hørt hvis hun har vært utro(impuls), men det har vært mitt problem. Jeg står alltid for hva jeg sier og da måtte jeg ha bearbeidet det uten å la det gå utover henne eller barna. (har selvfølgelig tatt en prat om hvorfor osv, men etter den ene praten må jeg ha lagt det bak meg)

[Guest 2ne]

Tror jeg har slitt med det samme jeg ev har hørt hvis hun har vært utro(impuls), men det har vært mitt problem. Jeg står alltid for hva jeg sier og da måtte jeg ha bearbeidet det uten å la det gå utover henne eller barna. (har selvfølgelig tatt en prat om hvorfor osv, men etter den ene praten må jeg ha lagt det bak meg)

Da er nok du en større mann enn meg (for jeg da virkelig håpe! hehe), for jeg tror at selv om jeg sa at jeg ville tilgi, at jeg ikke hadde klart det.. Og antageligvis så ville det tatt LANG tid før jeg syns det var ferdig debattert, at stakkaren ville blitt møkklei både meg og min dårlige avreagering.. *flir*

[KarpeSkrotum]

Da er nok du en større mann enn meg (for jeg da virkelig håpe! hehe), for jeg tror at selv om jeg sa at jeg ville tilgi, at jeg ikke hadde klart det.. Og antageligvis så ville det tatt LANG tid før jeg syns det var ferdig debattert, at stakkaren ville blitt møkklei både meg og min dårlige avreagering.. *flir*

Må nesten rett meg selv. Står for hva jeg mener blir vel mer riktig. Lett å si/skrive ting litt feil, spøke osv og da blir meninger litt mer riktig.

Det bunner vel ut i at jeg mener at utroskap er en egoistisk handling og syns egentlig det å tvert avskrive videre forhold eller dømme den andre nord og ned også er litt egoistisk. Spesielt når det er barn med i bildet. (ikke at videre forhold skal gå videre uansett, men håper dere skjønner hva jeg mener)

Hadde i min ungdom (tidlig i dette forholdet) store problemer med sjalusi (uten grunn egentlig) - det gikk så lang at det var gråting og slet skikkelig på forholdet. Jeg så det selv og tok et 'oppgjør' med meg selv. Enten måtte jeg endre meg, eller jeg måtte ut av forholdet ... enkelt og greit fordi det ble et hel... for oss begge (før barn)

Det oppgjøret med meg selv gjorde underverker. Men har da også lært at det å kverne og kverne på det samme er lite konstruktivt og er svært ødeleggende for et forhold - da er det kanskje bedre å ta noen valg. (er det barn i bildet, så slipper de også denne negative stemningen hver dag)

Et forum kan jeg dog kverne og kverne på det samme i den tro at jeg kanskje klarer å overbevise noen og liker jo å diskutere, så ... hehe

[Vala]

Har diskutert dette med noen kompiser opp gjennom åra, har fått intrykk av at menn lettere unnskylder utroskap, "det var jo bare.... " type unnskyldninger.

Den der diskusjonen har jeg hatt med mange kompiser av meg som forteller om sine kompisers affærer. Og nei, de vil ikke "sladre" ei heller konfrontere den kompisen som da bedriver dette tullet. Unnskyldningene kan være fra at de ikke kjenner den faktiske damen som blir "lurt" eller at dette er noe de ikke har noe med å gjøre. Personlig klarer jeg ikke helt å se det slik selv. Jeg har alltid konfrontert den som har bedrevet dette. Selv når jeg ikke kjenner den "bedre halvdelen" og egentlig hovedsaklig fordi jeg mener at dersom utroskap forekommer så betyr det at det er noe fullstendig feil i det "opprinnelige" forholdet. Det betyr ikke at de må gå fra hverandre eller noe, men de må ta tak i forholdet og gjøre noe med det.

Og vedr. hva som er verst av "røm og tøm" eller sex og følelser så har jeg kun kjennskap til den første. I begynnelsen var det hele den derre "jeg forsøker å forstå hva som er problemet og så skal vi nok fikse dette sammen" (typisk kvinnelig idiotfelle = jeg vandret rett i den). Men etterhvert begynte det jo å bli "rutine". Og da er det jo klinkende klart: fyren er faktisk ikke interessert NOK i damen han har til ikke å dille rundt med andre evt. finne ut hva i he***** som plager ham i det nåværende forholdet. Og da er det ikke noe å holde fast i for noen av de involverte.

Jeg personlig hadde foretrukket at han var utro med en han likte/hadde følelser for. Fordi det hadde vært letter å forholde seg til (les: mer lett å bryte ut og vekk fra). For det skjer, man møter en som virkelig treffer en. Sånn er det bare.

Og altså tilbake til om man skal gjøre noe dersom man vet om det: hva med den personen som blir "lurt"? Har ikke hun/han krav på å få en kjæreste som faktisk jobber sammen med vedkommende i forholdet? En som kun ønsker å være med denne? For det er jo definitivt ikke den såkalte "rette" dersom vedkommende hopper til sengs med andre (uavhengig "røm og tøm" eller følelser). Man tvinger da en til å leve indirekte på en løgn, uten å vite om det (om noe slikt er mulig *flire*)

Og ja, definisjonen min på utroskap går på den felles forståelsen i forholdet det gjelder. Ikke hva den ene mener er rett (som da oftest er på den siden som er utro - ekke måte på hvor greit det kan være innimellom )

[PsychoLynx]

Men, ville du ha foretrukket at du ble gjort oppmerksom på hva som foregår/foregikk, eller levd i "lykkelig" uvitenhet?

Jeg ville foretrukket å få vite, om jeg visste at den som fortalte meg det gjorde det for mitt eget beste og ikke bare for å sladre

For når det er sagt, jeg har vært i en situasjon der jeg fortalte min beste venninne av gubben hennes var utro og virkelig langt i fra kunne finne på å kalles trofast. Det endte opp med 2-3 år hvor min venninne ikke sa et kløyva ord til meg.

Inntil hun fant ut hvor rett jeg faktisk hadde. Og at hun etterhvert hadde navn på minst 8 stk som typen hennes hadde hatt sex med i deres forhold. ++++++ (han sku ha med meg på kino også, på bakrommet, og ba seg selv på besøk osv).

Så faren for dette er jo absolutt tilstedeværende.

Men ja, JEG ville visst... Og jeg snakker fortsatt ikke med de som løy til meg om Lars da han holdt på....

Da er nok du en større mann enn meg (for jeg da virkelig håpe! hehe), for jeg tror at selv om jeg sa at jeg ville tilgi, at jeg ikke hadde klart det.. Og antageligvis så ville det tatt LANG tid før jeg syns det var ferdig debattert, at stakkaren ville blitt møkklei både meg og min dårlige avreagering.. *flir*

Avreagering er for bikkjer... Og ja, jeg "straffer" Lars enda for de valgene han tok. Han har nå valgt å ofre mye for å beholde meg, og de ofrene får han stå ved. Så enkelt er det. De gjaldt ikke kun der og da da vi ble sammen igjen. De gjelder resten av tiden vi bor under samme tak. Visse ting går bare ikke over, eller glemmes.

Men dette er fortsatt valg HAN tar. Han kan jo velge et liv uten meg. Enn så lenge velger han livet uten fyll og alene fester og min skepsis til det meste som han ikke er rett frem om.

[MariaN]

Jeg er veldig sjalu OG flørtete av meg. Dårlig kombinasjon

Jeg flørter ikke bevist da. Bare er slik når jeg er ute på byen og har det gøy.

Vet veldig godt hvor grensen går, og jeg gir ikke så mye som en klem til det motsatte kjønn!

Er kyss er utroskap. Men det er noe jeg kunne funnet på å tilgitt..

Spørs på med hvem og hvordan settingen rundt det var.

Ting som går lenger enn et kyss er uten tvil utroskap, og kan ikke tilgis. GRR...

[Margrete]

Fysisk utroskap er krokenpådøra atferd hos meg. Kunne aldri ramle meg inn å gjøre det, ergo forventer jeg at min halvdel også holder seg på matta. Vi har en gjennsidig forståelse for at alt fra tafsing på en kolegas rompe til å ha sex på handicapdoen er totalt forbudt. Har man følelser for en man finner på å ha sex med. Tenke først, sex når man har bestemt seg for å gå fra den opprinnelige. Jeg er nokså sikker på at jeg faktisk hadde greid å kaste gubben på hua og rævva ut, mine barn skal få slippe å leve i det ******* som blir om han gjør noe slikt

Porno er helt ok, selv om jeg ikke liker det, så har jeg en aldri så liten forståelse for at menn synes det er greit

Flørting på nett njaaa, det er greit til ett vist punkt tenker jeg, den går når du føler for å klaske lokket på pc igjen med ett smell når du hører konemor reiser seg fra sofaen.

Flørting på byen, ja det er helt ok det, men stopp før tafsing og klining.

Bor med en mann som er veldig glad i damene, så jeg har måttet innfinne meg med at flørting er ok. Jeg slet en stund med at han flørtet direkte med en annen mens han sto med armen rundt meg. Likte ikke det jeg! Så vi er nå enige om at er jeg med er jeg hovedtema, er han uten meg og det er ofte, så kan han kikke og flørte litt.

Jeg håper inderlig at kompisene hans sier i fra til meg om han går over streken, selv om jeg tipper jeg aldri får greie på det...

[Guest Belgerpia]

Og hvis en mann, som har vært i et forhold lenge (hvor han ikke får seg noe) velger å gå ut for å få sex. Er det da bedre om han går tilbake til en x eller finner seg en på byen? Hva tenker dere om det?

Ingen av delene - om en mann har vært i ett forhold lenge og får for lite sex så bør han kanskje ta det opp med partneren, og kanskje gå litt i seg selv for å finne ut hvorfor han får så lite sex.

Det finnes menn som tror de kan ignorere partneren 23,5 timer i døgnet dag ut og dag inn som forventer at samme partneren er dønn klar for sex når de selv finner det for godt å subbe frem fra hulen sin og nappe seg i apen..... (for det er jo ikke noe som er mer sexy enn det liksom).

Så igjen - før man søker ut på byen eller til partnerens venninnner osv. - så synes jeg de bør gå litt i seg selv og kanskje ta en aldri så liten samtale med partneren. Det hender det hjelper med litt egeninnsats.

[KarpeSkrotum]

Så igjen - før man søker ut på byen eller til partnerens venninnner osv. - så synes jeg de bør gå litt i seg selv og kanskje ta en aldri så liten samtale med partneren. Det hender det hjelper med litt egeninnsats.

Dette er vel ganske selvfølgelig spør du meg

Men la oss nå si de har snakket og hun bare ikke er interessert i å ha sex mer en 1 gang i året. Han har drifter som sier minst 1-2 ganger pr dag. Blir litt kollisjon det. Begge vil fortsatt at forholdet skal fortsette for de ellers har det strålende sammen - det er kun sex'en som er det punktet som ikke er helt bra.

Er det da rett av henne - ettersom hun ikke vil tilfredsstille han engang med en håndjager, å reagere med å si at det er en stor feil av han hvis han har gitt etter på by'n en gang eller flere. Er det altså riktig av en person (kan jo være andre veien også) å nekte sin partner - et behov for sex som er så viktig for noen.

Det kan jo være at den ene bare har mistet lysten uten at det har med forholdet å gjøre og det som engang var et ok eller bra sexliv blir endret til fraværende. Når de da har det så godt ellers og den ene rett og slett ikke vil, er det da ille at den andre får dette behovet tilfredsstilt andre plasser?

Eller er det slik at hans tømming da plutselig er så viktig at dette skal reageres på?

For å ta meg selv, så mener jeg det er ok at man får gå andre plasser. Hadde jeg ikke klart å tilfredsstille min dame, så skulle det bare mangle at hun har fått tilfredsstilt dette behovet andre plasser. Så glad er jeg i henne at jeg ikke vil frarøve henne noe hun syns er så bra å ha i livet. Hadde ikke vært redd for at hun da har fått 'klaff' med en annen og heller ville vært sammen med han - det som skjer det skjer. Da har hun uansett vært en annen enn hva jeg tror og da hadde det vært like greit - tror nok uansett hun hadde angret, men det har ikke vært returbillett.

[Guest Belgerpia]

Dette er vel ganske selvfølgelig spør du meg

Ehh.... det er individ av typen hannkjønn vi snakker om her - de prater ikke de, de grynter *ler*

Men la oss nå si de har snakket og hun bare ikke er interessert i å ha sex mer en 1 gang i året. Han har drifter som sier minst 1-2 ganger pr dag. Blir litt kollisjon det. Begge vil fortsatt at forholdet skal fortsette for de ellers har det strålende sammen - det er kun sex'en som er det punktet som ikke er helt bra.

Er det da rett av henne - ettersom hun ikke vil tilfredsstille han engang med en håndjager, å reagere med å si at det er en stor feil av han hvis han har gitt etter på by'n en gang eller flere. Er det altså riktig av en person (kan jo være andre veien også) å nekte sin partner - et behov for sex som er så viktig for noen.

...hvordan fant de hverandre?? *ler*

Det kan jo være at den ene bare har mistet lysten uten at det har med forholdet å gjøre og det som engang var et ok eller bra sexliv blir endret til fraværende. Når de da har det så godt ellers og den ene rett og slett ikke vil, er det da ille at den andre får dette behovet tilfredsstilt andre plasser?

Eller er det slik at hans tømming da plutselig er så viktig at dette skal reageres på?

Vel - om man mister lysten på partneren så er det noe galt mener jeg - greit nok at sexlivet kanskje dabber av litt for de fleste etterhvert, men om det blir hel fraværende så er det noe galt - da er man kompiser da - og da får man ta en samtale og så finne ut at de vil leve som det liksom.... for sånt skjønner ikke jeg.

For å ta meg selv, så mener jeg det er ok at man får gå andre plasser. Hadde jeg ikke klart å tilfredsstille min dame, så skulle det bare mangle at hun har fått tilfredsstilt dette behovet andre plasser. Så glad er jeg i henne at jeg ikke vil frarøve henne noe hun syns er så bra å ha i livet. Hadde ikke vært redd for at hun da har fått 'klaff' med en annen og heller ville vært sammen med han - det som skjer det skjer. Da har hun uansett vært en annen enn hva jeg tror og da hadde det vært like greit - tror nok uansett hun hadde angret, men det har ikke vært returbillett.

Det finnes mye man kan gjøre på egen hånd..... bokstavelig talt - uten at man involverer andre menn eller kvinner...

[KarpeSkrotum]

Vel - om man mister lysten på partneren så er det noe galt mener jeg - greit nok at sexlivet kanskje dabber av litt for de fleste etterhvert, men om det blir hel fraværende så er det noe galt - da er man kompiser da - og da får man ta en samtale og så finne ut at de vil leve som det liksom.... for sånt skjønner ikke jeg.

Det finnes mye man kan gjøre på egen hånd... bokstavelig talt - uten at man involverer andre menn eller kvinner...

Mulig du syns egenaktivitet er nok, men personlig syns ikke jeg det. (ja, jeg har prøvd det meste i løpet av mitt lange liv ^^)

Jeg var med i et prosjekt der vi spurte folk om deres samliv og jeg skal si deg det var en masse folk som kolliderte på dette med hvor mye de ville kontra partner. Det er da også f.eks menn som bli impotent og andre årsaker medisinsk som kan være med på å skape en slik situasjon.

Man trenger ikke skjønne det, men kan jo likevel ta stilling til om det er rett eller ei det jeg snakker om

Ehh.... det er individ av typen hannkjønn vi snakker om her - de prater ikke de, de grynter *ler*

Kvinner ... så da skal vi altså se bort ifra ditt 'tips' om at de skal "ta en aldri så liten samtale med partneren" da altså - de grynter jo bare.

[Guest Belgerpia]

Kvinner ... så da skal vi altså se bort ifra ditt 'tips' om at de skal "ta en aldri så liten samtale med partneren" da altså - de grynter jo bare.

*ler* - mitt svar kom vel i forhold til at du mente at det var en selvfølge at man snakket om det - jeg er litt usikker på om de er en selvfølge for så veldig mange menn nemlig.

Ellers er jeg enig med deg i at et forhold er langt mer enn bare sex - og ja, mange er nok på kollisjonskurs i forhold til hvem som vil ha hva og når og hvor ofte. Men jeg mener at om ting i forholdet ellers er på stell så er vel som regel også sexbiten det?

[KarpeSkrotum]

Men jeg mener at om ting i forholdet ellers er på stell så er vel som regel også sexbiten det?

Joda, det bør i alle fall være slik at de har møtt hverandre midtveis. Men det var overraskende mange jeg opplevde som hadde ok forhold etter deres utsagn, men som klagde på sex biten ((naturligvis?)) mest menn) (målgruppen var 30+ til 50)

Så om det er ekstrem tilfelle eller ei - stiller fortsatt spørsmål.

[Synnikken]

Kanskje veldig OT, men er full diskusjon på skolen her

Når noen er i ett forhold men har pause? Hva er de da? Sammen eller ikke?

hvis en som er i ett pauseforhold roter med en annen, er dette utroskap?

[Marianne]

hvis en som er i ett pauseforhold roter med en annen, er dette utroskap?

Nei jeg syns ikke det.. Har man pause, er det per def slutt.

[Wanderlust]

Hva som er værst mellom å være utro med en bekjent eller tilfeldig, begge deler. For det skal ikke forekomme i et forhold. Må man ty til andre så er forholdet tydeligvis ikke bra nok.

Og om noen hadde visst at noen hadde vært utro mot meg ville jeg visst det, for en sånn person ville jeg ikke vært sammen med.

Hvem syns egentlig utroskap er greit?

[KarpeSkrotum]

Må man ty til andre så er forholdet tydeligvis ikke bra nok.

Det er noen som mener at et forhold bygger på noe mer enn bare sex - sex er bare en del av det hele.

Hvem syns egentlig utroskap er greit?

Ingen tror jeg, selv de som bytter partnere syns vel ikke dette er ok. Men reaksjonen varierer veldig da.

[Wanderlust]

Det er noen som mener at et forhold bygger på noe mer enn bare sex - sex er bare en del av det hele.

Selvfølgelig er det en del av et forhold, men det er da ingen unnskyldning. Stemmer det ikke, så bør man snakke om det. Finner man ingen løsning så hvorfor fortsette?!

[KarpeSkrotum]

Selvfølgelig er det en del av et forhold, men det er da ingen unnskyldning. Stemmer det ikke, så bør man snakke om det. Finner man ingen løsning så hvorfor fortsette?!

Akkurat - finne en løsning, men først prate om det. Det er jo det jeg har sagt hele tiden. Oftes fins det flere løsninger på en utfordring og det er den ene løsningen jeg spør om lengre oppe

[Aya]

Nei jeg syns ikke det.. Har man pause, er det per def slutt.

Helt enig. Pause er et skikkelig dårlig begrep, en slapp unnskyldning for å ikke jobbe med forholdet- synes jeg da. Selvsagt er det lov til å si at man trenger et par dager alene for å tenke over ting, men å sette forholdet på pause- det er bare tåpelig. Det går jo ikke an. Enten har man et forhold, eller så har man ikke et forhold.

[Toller]

Det er noen som mener at et forhold bygger på noe mer enn bare sex - sex er bare en del av det hele.

Mulig jeg missforstår deg nå men.. Sex er bare en liten del av et forhold, ja, men det har veldig mye med tillit å gjøre. Du slipper jo noen inn i din innerste sirkel og blottlegger deg helt (bokstavelig talt), og man gjør som oftest ikke det med folk man ikke stoler på. Hvis sexlivet ikke er godt nok for han det gjelder så bør han finne en annen, godta det som det er eller prøve å ordne det opp med kjæresten. Min mening er at det er feil å involvere en annen person for å tilfredsstille sexlivet.

[KarpeSkrotum]

...

Ideelt sett så er jeg enig, men les resten av det jeg har sagt, så skjønner du hva jeg mener. (kanskje ikke skjønner, men da vet du hva jeg har sagt ^^)

[Guest 2ne]

Det er mulig at jeg er sær, men et forhold uten sex, det er vennskap for min del. Så viktig er det faktisk for meg

[Argyr]

Det er mulig at jeg er sær, men et forhold uten sex, det er vennskap for min del. Så viktig er det faktisk for meg

Men da er det jo greit å snakke om det da, at man har endt opp som kompiser, og så får man heller være enige om at man ikke er kjærester lenger og heller finne seg noen andre på hver sin kant.

Jeg mener at forhold kommer i pakkeløsninger, man kan ikke hente litt her og litt der. Hvis man ikke får det til å funke (les: man ikke får det man ønsker ut av forholdet), så er det kanskje feil person man er sammen med.

Veldig grei definisjon det med at det man føler behov for å skjule antakelig ikke er helt greit å drive med.

Og i min bok er utroskap i utgangspunktet utilgivelig og betyr kroken på døra. Så kan man jo begynne å diskutere "bagateller" opp og ned og i mente, og hvordan man forholder seg til det - jeg tenker at sånt er et symptom, og at det uløst vil vokse seg større, dermed blir beslutningen enklere.

[Guest 2ne]

Men da er det jo greit å snakke om det da, at man har endt opp som kompiser, og så får man heller være enige om at man ikke er kjærester lenger og heller finne seg noen andre på hver sin kant.

Jeg mener at forhold kommer i pakkeløsninger, man kan ikke hente litt her og litt der. Hvis man ikke får det til å funke (les: man ikke får det man ønsker ut av forholdet), så er det kanskje feil person man er sammen med.

Veldig grei definisjon det med at det man føler behov for å skjule antakelig ikke er helt greit å drive med.

Og i min bok er utroskap i utgangspunktet utilgivelig og betyr kroken på døra. Så kan man jo begynne å diskutere "bagateller" opp og ned og i mente, og hvordan man forholder seg til det - jeg tenker at sånt er et symptom, og at det uløst vil vokse seg større, dermed blir beslutningen enklere.

Nå sa ikke jeg at jeg syns at utroskap er greit, så vidt jeg veit, det var bare en kommentar til all denne "men forhold er så mye mer enn bare sexen". Ja, det er det, men er det ikke bra/mye/whatever nok sex, så er fyren bare en kompis - enkelt og greit.. Og ja, da er det/blir det slutt, om det i utgangspunktet var et forhold der..