Gå til innhold
Hundesonen.no

Nytt kamera


PsychoLynx

Recommended Posts

Merker nok nå at d40'n min begynner å bli sliten... Og jeg må så smått begynne å se meg om etter et nytt kamerhus.

Jeg vil ha mer ISO valg, det er hovedsaklig det jeg savner på D40'n. Ellers har jeg vært fornøyd med den jeg har liksom. :D

Men, D200, D300, D80, Dwhatever ;) Jeg kan ikke en dritt om disse kameraene rett og slett. Hva bør jeg se etter? Hvilke priser ligger de forskjellige på? Brukt? Nytt? :thumbs:

Hjelp??? :lol: Kan noen fortelle litt om alt til meg? Fant et D200 brukt til 4500 kr nå... Og D300 til 7500... Hva er det å si om disse prisene? Åssen kan man egentlig vite hvor mye et kamera er brukt om man kjøper "brukt" liksom?

Jeg vet at jeg ikke ville kjøpt en brukt kamera av meg selv... ;) det er MYE brukt liksom. Men, hmmm...

Ja, jeg er HELT blond på dette. Eneste jeg vet er at jeg vil ha noe bedre enn D40, det skal være Nikon og jeg har ikke all verdens med penger. (forbanna Nav, de kunne latt meg beholde alle pengene jeg tjener på bildene mine, så hadde jeg hatt et flott kamera ganske fort)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra Nikon D40 til Nikon D200.

På D40'n brukte jeg omtrent bare automat instillingen.

På D200 finnes ingen slik innstilling. Du er NØDT til å stille om alle innstillinger mellom hvert lys/ klima skifte manuellt.

Dette har ført til at jeg har blitt nødt til å lese bruksanvisning gjentatte ganger, og alikevel har jeg vel bare full koll på hvitbalanse og ISO.

Jeg er veldig fornøyd med det, men skulle ønske jeg kunne litt mer om det for å dra utnytte av dets fulle potensiale. Jeg kjøpte mitt nytt for ett års tid siden for 14000 NOK inkl. veske, forsikring og 18-200 linse.

Han jeg kjøpte det av hadde Nikon D300, og brukte det profesjonellt- og mente at det var enda mer komplisert og at 200 modellen passet mer enn godt nok til mitt bruk.

Jeg ønsker meg dog en -300 linse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo den evige pine, det *ler*. Hva ØNSKER man, hva TRENGER man, hva greier man å beherske ?

Har du kjørt litt med de manuelle innstillingene på D40 fra før, så er jo ikke overgangen til litt mer avansert kamera så stor. Det er jo faktisk også automatikk på både D200 og D300, men du har liksom ikke dame med hatt, løpemann og landskap *ler*. Man kan stille inn f eks lukkertiden og la alt annet gå på automatikk (bruker jeg veldig mye), men kan bestemme blenderåpning og la alt annet stilles automatisk etc.... eller man kan ta full kontroll over alt :thumbs:.

Da jeg gikk fra D50 til D300 var jo læringskurven bratt men veldig morsom. Jeg kan vel ikke å utnytte veldig mye av finessene i dette kameraet, men føler vel heller ikke behov for det. Det viktigste for meg med å kjøpe dette kameraet var ISO-egenskapene og antall bilder i sekundet, faktisk :lol:.

Nå har jo Nikon brukt mye av innholdt i D300 også i D90, så kanskje ville en D90 vært tingen ? Jeg antar den er litt lettere enn D300, den har en videofunksjon og bildebrikken er den samme som i D300 (som er veldig bra skal være).

Jeg kjøpte jo min D300 brukt, og den var svært pent brukt og hadde bare rundt 3000 eksponeringer (det så jeg av nummereringen av bildene når jeg begynte å ta bilder). Så lenge du ikke kjøper brukt kamera av et hundemenneske (*host* - vi har en tendens til å overforbruke kameraene våre ved at vi holder nede eksponeringsknappen og tar litt ukritiske mengder bilder i motsetning til "vanlige" fotografer som bruker tid på å komponere DET bildet liksom) tror jeg du kan få et kamera til en bra pris selv om det ikke har tatt så mange bilder :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker KUN manuelle innstillinger på D40'n nå.. Altså M. Ikke hjelp til noe :thumbs: Og føler vel at jeg iallefall har NOE peil på dette.

Fant et D200 på finn med 50 mm f1,8, ekstra batteri, kameraveske og polarfilter til 5000 kr. Men selvfølgelig var det akkurat solgt.

LIgger et D300 der også til 7500. Men så mye penger har jeg vel egentlig ikke.

D90 gidder jeg ikke. Føler vel det blir for "likt" D40 på en måte, men pluss videofunksjon (hvor autofokus ikke funker). Og det er ikke filmkamera jeg skal ha. Det er foto. Videofunksjon bryr meg ikke, for å si det sånn. Til det har jeg telefon i krisesituasjoner :lol:

Men ser at det er kun 100 - 1600 på ISO på D200'n?? Hmmm... rett og slett.

*lese engang til om D5000*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...