Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk Kelpie


Kristian_

Recommended Posts

Skrevet

Australsk Kelpie er neste rase ut som jeg er nysgjerrig på. Noen som har noen erfaringer eller innspill på rasen? Stor forskjell på "working kelpie" og "show kelpie" og er de helt tydelig delt i to? Er det en rase mange kan mestre som førstegangseier? Hvordan er den i forhold til gjeterhundene fra Tyskland og Belgia?

Bonusspørsmål: er sorte hunder mye plaget av varme på sommeren? Jeg ville hatt en sort Kelpie, hvis valget faller på den rasen.

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har selv 2 stk Australske Kelpier og har tilsammen hatt 3.

Australsk Kelpie og Working Kelpie er helt delte i norden siden 2000/2002. Og egentlig før den tid også, da dem alt på 60-tallet har hatt en klar deling på dem to rasene. Det fins noen linjer i Norden hvor dem har brukt disse "hullene".

Det fins endel likhetstrekk mellom rasene, på lik linje som dem forsjellige Setter rasene også har likhetstrekk.

Den største forsjellen er at Working Kelpie er renavlet til gjeting og du får med deg den problematikken som ikke alltid er like enkel å ha med å gjøre om du skal drive med andre ting. Working Kelpie er heller ingen godkjent rase av FCI.

Man vil også se at Working Kelpie er det få som mental tester, og statestikken på helsen er også vanskelig å si noe om da få HD rønger.

Vet ikke hva du mener med gjeterhunder i Belgia og Tyskland? Tenker du på Terv o.l.?

Working Kelpie brukes til gjeting og gjeter på lik linje som Border Collie. Australsk Kelpie er ikke en "ren" gjeterhund lengre, men dem har instinktene i behold og det fins flere godkjente gjeterhunder i Sverige.

Når det kommer til farge og varme så henger det mer sammen med individene og hvordan dem blir tilvendt varmen. Det er noen oppdrettere som har mange kull og har sjekket. Dem svarte skiller seg ikke mer som varmeberørt enn andre.

Når det kommer til å ha Australsk/working Kepie som første hund, så har resultatene varriert. Noen takler det uten problemer evt søker hjelp går kurs da man faktisk får driftige hunder. Dem det ikke går så bra med er dem som forventer en sofahund som dem bare skal gå en liten time på ettermiddagen. Slik fungerer verken AK/WK.

Om det er mer du lurer på så fins det informasjon og linker på hjemmesiden min på AK.

Når det gjelder WK ville jeg kontaktet Norsk Working Kelpie Klubb.

Skrevet

Tenkte jeg kunne kaste inn litt kommentarer og tanker siden jeg også "snuser" på AK.. For det første anbefaler jeg Jeanettes hjemmeside på det varmeste! Jeg vil også anbefale Jeanettes blog for der får man et inntrykk av hvor mye trening og tid Jeanette legger ned på sine hunder. Nå driver nok Jeanette ting lenger enn de fleste siden hun er så aktiv i konkurranser, men dette er nok hunder som absolutt må få "brukt seg" på fornuftig vis. Jeanette sier klart på hjemmesiden hva hun ønsker av valpekjøpere - legg merke til de punktene, jeg tror de er vesentlige for om man vil ha glede av en AK eller ei og om man kan tilby en AK et "alright AK-liv". Cruiser man rundt på diverse AK-sider, vil man se at mye går igjen vedr aktivisering av disse flotte små hundene.

Når en slik hund funker bra hos en førstegangseier så kommer det av at førstegangseieren "tenner" på hundeaktiviteter - ikke bare sånn i startfasen men over tid. Akkurat hvor morsomt man synes sånt er over tid, er kanskje ikke så lett å vite på forhånd?

Selv har jeg hatt en del hunder opp gjennom årene, vet at jeg synes det er kjempegøy å trene hund, er villig til å bruke masse tid osv men jeg fikser ikke konkurranser og har også et par hunder fra før av så jeg tenker mye på om det er tid og rom for en AK hos meg.. (deretter må man finne oppdretter som man synes er seriøs og i tillegg synes at man kunne egne seg som AK-eier..!)

Veldig bra at du sjekker opp på forhånd Kristian! Gid alle valpekjøpere/hundekjøpere var så nøye!

Skrevet

Tusen takk for svaret ditt, JeanetteH. Har vært innom hjemmesiden din og lest der nå. Takk til TonjeM også.

Angående gjeterhundene skal jeg ikke påstå at jeg vet veldig mye om dem. Tenkte på Schäferhund og de belgiske fårehundene. Hvor mye gjeterhund det normalt er i disse vet jeg ikke, men så for meg at det kunne være naturlig å sammenligne Kelpie'n med dem.

Er det ikke noen Kelpie-klubb i Norge? Ikke funnet det faktisk. Funnet i Sverige.

Skrevet

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg vet så mye om Kelpien :thumbs: , men nå har jeg vært sammen Kalpien Izzie hver dag siden hun var ni uker gammel (hun bor i nabohuset og vi går turer og trener sammen hver dag, ofte flere ganger om dagen faktisk) Jeg har jo en liten terrier, og det blir jo fort så man sammenligner rasene. Jeg sammenligner særlig når vi trener sammen. Vi trener ganske likt, men får helt ulik oppmerksomhet fra hundene. Kelpien Izzie liker godt å trene lydighet, hvor eieren får full oppmerksomhet. Og hun tar ting kjapt. Jeg med min terrier får lite oppmerksomhet og hun er lett og distrahere (i forhold til Izzie) Men om vi trener noe med fart og morro (agility) så er det en helt annen sak.

Så for meg så virker Kelpien som en rase hvor du kan virkelig jobbe med full konsentrasjon, og du slipper en veldig sta liten fjert :lol: . Jeg har virkelig fått sansen for Kelpien etter å ha blitt kjent med Izzie.

Eieren til Izzie er forresten førstegangseier, men klarer seg veldig fint. Vi gir hundene mye trening og turer (verken min eller hennes hund er noen sofehund!)

Edit: Slenger med et bilde også jeg. (av Izzie og eieren hennes)

Firefox_wallpaper-100.png

Skrevet
Jeg skal ikke skryte på meg at jeg vet så mye om Kelpien :thumbs: , men nå har jeg vært sammen Kalpien Izzie hver dag siden hun var ni uker gammel (hun bor i nabohuset og vi går turer og trener sammen hver dag, ofte flere ganger om dagen faktisk) Jeg har jo en liten terrier, og det blir jo fort så man sammenligner rasene. Jeg sammenligner særlig når vi trener sammen. Vi trener ganske likt, men får helt ulik oppmerksomhet fra hundene. Kelpien Izzie liker godt å trene lydighet, hvor eieren får full oppmerksomhet. Og hun tar ting kjapt. Jeg med min terrier får lite oppmerksomhet og hun er lett og distrahere (i forhold til Izzie) Men om vi trener noe med fart og morro (agility) så er det en helt annen sak.

Så for meg så virker Kelpien som en rase hvor du kan virkelig jobbe med full konsentrasjon, og du slipper en veldig sta liten fjert :lol: . Jeg har virkelig fått sansen for Kelpien etter å ha blitt kjent med Izzie.

Eieren til Izzie er forresten førstegangseier, men klarer seg veldig fint. Vi gir hundene mye trening og turer (verken min eller hennes hund er noen sofehund!)

Hadde i første omgang tenkt meg å trene lydighet, så det høres bra ut. Men virker jo som en rase som kan mestre det meste. Ellers hadde det nok blitt mye turgåing.

Jeg tror at jeg ville klart meg bra, men litt ydmyk er jeg jo. Tror man kommer langt med å være veldig bevisst på det man gjør, er konsekvent og villig til å bruke tid og krefter på å lære om hund.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...