Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser med tyggebein


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to hunder av samme rase, en tispe og en hannhund. Begge er korthåra vorstehhund, Jølle er 4 år og Embla er 2 år. Når de får bein begynner Embla å stresse. Hun vandrer hvileløst rundt, og demper mye. De fikk tyggebein nå, og hun fikk sånn bust på ryggen. Jølle legger seg bare i sofaen og tygger, mens Embla ligger helt stiv. De knurrer til hverandre også, og noen gange høres de ut som tordenvær. Hun skal hele tiden sitte oppå meg, og jeg vil jo sitte i sofaen. Hvis Jølle ligger i sofaen ligger hun bare helt stiv oppå meg og demper. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, spesielt ikke når hun ligger oppå meg og knurrer... Det fungerer heller ikke å sette den ene i ett annet rom, for da blir de selskapssyke og vil ut. Jeg kan jo sette meg på rommet med Embla, men det er så tungvindt... Når hun endelig har lagt seg i sofaen og jeg må gå, begynner hun å stresse igjen... :P Jeg vet jo at jeg ikke skal blande meg inn eller kjefte når de begynner å "tordne", men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Har samme problem med min huskyblanding på en måte. Når hun får tyggebein blir hun ekstremt 'vaktete'. Knurrer dersom hun føler at noe truer med og ta ifra beinet eller lignende. Hun begynner også og trave rundt med beinet for og gjemme det , og får hun ikke gjemt det noe sted stresser hun med og spise det ferdig ! Har trent veeeeldig mye på og ta fra henen ting og gi det tilbake med ekstra belønning for at det ikke skal være en negativ opplevelse men hun er så ekstremt eiesjuk så sliter med dette selv . Det går bra når hun er ute i hundegården , men ikke noe annet sted. også hissig mot andre hunder som skal bort og snuse .

Har lest mye om dette og det er vel 5% av 100% som man så og si ikke får gjort noe med når det kommer til dette, disse 5% vil det trigge enda mer og øve på og ta ifra de beina og gi belønning når det går greit , for da vil denne hunden konstant føle seg truet dersom han/hun har et bein eller lignende. anbefaler deg og prøve dette og evt høre med dyrlege om tips for og trene bort "vakt-instinktet" overfor tyggebein.

Jeg har ikke klart det enda, men hør med dyrleger og les / google det så kan du finne ut mye, treningsmetoder velger du jo selv :P og ser hva som evt fungerer best på din hund :P

Skrevet

Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

Skrevet
Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

Har du ikke eget rom? Hva med å ta med Embla på rommet ditt og være der sammen med henne? Lese en bok eller noe?

Skrevet
Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

ah så flott :P

Skrevet
Har du ikke eget rom? Hva med å ta med Embla på rommet ditt og være der sammen med henne? Lese en bok eller noe?

Det er jo teit at jeg skal sitte på rommet bare fordi hundene skal ha tyggebein :P Det går bedre nå :P

Skrevet
Det er jo teit at jeg skal sitte på rommet bare fordi hundene skal ha tyggebein :P Det går bedre nå :P

*ler* Ja, men siden hun stresser slik og du så gjerne vil at de skal kose seg med bein så...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...