Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser med tyggebein


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to hunder av samme rase, en tispe og en hannhund. Begge er korthåra vorstehhund, Jølle er 4 år og Embla er 2 år. Når de får bein begynner Embla å stresse. Hun vandrer hvileløst rundt, og demper mye. De fikk tyggebein nå, og hun fikk sånn bust på ryggen. Jølle legger seg bare i sofaen og tygger, mens Embla ligger helt stiv. De knurrer til hverandre også, og noen gange høres de ut som tordenvær. Hun skal hele tiden sitte oppå meg, og jeg vil jo sitte i sofaen. Hvis Jølle ligger i sofaen ligger hun bare helt stiv oppå meg og demper. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, spesielt ikke når hun ligger oppå meg og knurrer... Det fungerer heller ikke å sette den ene i ett annet rom, for da blir de selskapssyke og vil ut. Jeg kan jo sette meg på rommet med Embla, men det er så tungvindt... Når hun endelig har lagt seg i sofaen og jeg må gå, begynner hun å stresse igjen... :P Jeg vet jo at jeg ikke skal blande meg inn eller kjefte når de begynner å "tordne", men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Har samme problem med min huskyblanding på en måte. Når hun får tyggebein blir hun ekstremt 'vaktete'. Knurrer dersom hun føler at noe truer med og ta ifra beinet eller lignende. Hun begynner også og trave rundt med beinet for og gjemme det , og får hun ikke gjemt det noe sted stresser hun med og spise det ferdig ! Har trent veeeeldig mye på og ta fra henen ting og gi det tilbake med ekstra belønning for at det ikke skal være en negativ opplevelse men hun er så ekstremt eiesjuk så sliter med dette selv . Det går bra når hun er ute i hundegården , men ikke noe annet sted. også hissig mot andre hunder som skal bort og snuse .

Har lest mye om dette og det er vel 5% av 100% som man så og si ikke får gjort noe med når det kommer til dette, disse 5% vil det trigge enda mer og øve på og ta ifra de beina og gi belønning når det går greit , for da vil denne hunden konstant føle seg truet dersom han/hun har et bein eller lignende. anbefaler deg og prøve dette og evt høre med dyrlege om tips for og trene bort "vakt-instinktet" overfor tyggebein.

Jeg har ikke klart det enda, men hør med dyrleger og les / google det så kan du finne ut mye, treningsmetoder velger du jo selv :P og ser hva som evt fungerer best på din hund :P

Skrevet

Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

Skrevet
Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

Har du ikke eget rom? Hva med å ta med Embla på rommet ditt og være der sammen med henne? Lese en bok eller noe?

Skrevet
Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

ah så flott :P

Skrevet
Har du ikke eget rom? Hva med å ta med Embla på rommet ditt og være der sammen med henne? Lese en bok eller noe?

Det er jo teit at jeg skal sitte på rommet bare fordi hundene skal ha tyggebein :P Det går bedre nå :P

Skrevet
Det er jo teit at jeg skal sitte på rommet bare fordi hundene skal ha tyggebein :P Det går bedre nå :P

*ler* Ja, men siden hun stresser slik og du så gjerne vil at de skal kose seg med bein så...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...