Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser med tyggebein


tm100001

Recommended Posts

Vi har to hunder av samme rase, en tispe og en hannhund. Begge er korthåra vorstehhund, Jølle er 4 år og Embla er 2 år. Når de får bein begynner Embla å stresse. Hun vandrer hvileløst rundt, og demper mye. De fikk tyggebein nå, og hun fikk sånn bust på ryggen. Jølle legger seg bare i sofaen og tygger, mens Embla ligger helt stiv. De knurrer til hverandre også, og noen gange høres de ut som tordenvær. Hun skal hele tiden sitte oppå meg, og jeg vil jo sitte i sofaen. Hvis Jølle ligger i sofaen ligger hun bare helt stiv oppå meg og demper. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, spesielt ikke når hun ligger oppå meg og knurrer... Det fungerer heller ikke å sette den ene i ett annet rom, for da blir de selskapssyke og vil ut. Jeg kan jo sette meg på rommet med Embla, men det er så tungvindt... Når hun endelig har lagt seg i sofaen og jeg må gå, begynner hun å stresse igjen... :P Jeg vet jo at jeg ikke skal blande meg inn eller kjefte når de begynner å "tordne", men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problem med min huskyblanding på en måte. Når hun får tyggebein blir hun ekstremt 'vaktete'. Knurrer dersom hun føler at noe truer med og ta ifra beinet eller lignende. Hun begynner også og trave rundt med beinet for og gjemme det , og får hun ikke gjemt det noe sted stresser hun med og spise det ferdig ! Har trent veeeeldig mye på og ta fra henen ting og gi det tilbake med ekstra belønning for at det ikke skal være en negativ opplevelse men hun er så ekstremt eiesjuk så sliter med dette selv . Det går bra når hun er ute i hundegården , men ikke noe annet sted. også hissig mot andre hunder som skal bort og snuse .

Har lest mye om dette og det er vel 5% av 100% som man så og si ikke får gjort noe med når det kommer til dette, disse 5% vil det trigge enda mer og øve på og ta ifra de beina og gi belønning når det går greit , for da vil denne hunden konstant føle seg truet dersom han/hun har et bein eller lignende. anbefaler deg og prøve dette og evt høre med dyrlege om tips for og trene bort "vakt-instinktet" overfor tyggebein.

Jeg har ikke klart det enda, men hør med dyrleger og les / google det så kan du finne ut mye, treningsmetoder velger du jo selv :P og ser hva som evt fungerer best på din hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

Har du ikke eget rom? Hva med å ta med Embla på rommet ditt og være der sammen med henne? Lese en bok eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

ah så flott :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...