Jump to content
Hundesonen.no

Hjemme-alene og 12 uker gammel valp


Stripa

Recommended Posts

Har en snart 12 uker gammel sheltie valp som kom litt overaskende på oss. Det vil si vi planla å få oss hund til sommeren, men av diverse årsaker (blir OT å skrive om det her og nå) så kom Lucas til oss forrige onsdag. Siden vi egentlig ikke planla valp nå så har vi ikke tatt oss ferie. Jeg går på skole en times kjøring unna, samboer er på jobb. Dette betyr at jeg må finne en løsning, fordi Lucas må være alene hjemme i 4 timer og et kvarter på førstkommende tirsdag, 4 timer på onsdag og tilsvarende på fredag. Da har han vært hos oss i 6 dager før han må være alene. Synes dere at dette er ok?

Har allerede begynt så smått å la han være alene, og han klarer fint å være ute (inngjerdet del av hagen) i 10 min uten piping mens jeg er inne. Ligger riktignok på dørmatta, men sover. Og dette er etter mindre enn to døgn sammen m oss! Synes ikke det er så aller verst til så liten tass å være. kan også nevne at han har hatt et hjem før han kom til oss, så han ble levert tilbake til oppdretter igjen og var der nesten en uke, og så kom han til oss. Han har på en måte mistet 3 hjem. Det kan kanskje være en grunn til han er en smule klengete, men kan også hende valper bare er sånn. Jeg vet ikke, for det er min første :getlost:

Han ligger forøvrig i bur om natta på soverommet uten å høre et pip fra han hele natta, så bur er han vant til. Men piper hvis vi legger han i buret i stua når vi også er i stua, selv om han kan se oss.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har nok skaffet pass til han om er mulighet til det!Jeg fikk hun jeg har nå på en fredag og skulle på jobb mandag(sånn går det når den perfekte valpen bare dukker opp!)

Første tiden var hun til en som har en hund fra før de timene jeg var på jobb.Fungerte supert.Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

Før vi fikk henne hadde vi håpet at Ellie kunne være litt alene 3 dager i uka etter de første tre ukene.

Vi overlapper hverandre med jobbing, men det kan bli fra en halv til 2 timer mellom den som er hjemme må gå, og den som jobber kommer hjem.

Denne tiden hadde vi håpet hun kunne være alene, men nå som hun er hos oss så viser det seg at det takler hun ikke. (en halvtime går bra da.)

Det har resultert i litt mer styr enn vi håpet på, men vi har alltid klart å få det til slik at hun slipper å være alene, ved å bytte jobbvakter - og få hjelp av venner og familie.

Det er ikke gøy verken for deg eller valpen om det ikke skulle gå bra, så jeg håper dere kan finne en løsning.

4 timer er også ganske lenge, som sagt går en halvtime bra for vår valp på 4 mndr, men etter det blir det alt for mye. Hun ødelegger ingenting, men blir stresset og gråter og roper for at noen skal komme. Det er ganske hjerteskjærende å oppleve hunden sin slik, så jeg er glad vi har fått det til slik at hun slipper.

Nå skal det sies at vi ikke er så flinke til å trene på det som vi hele tiden sier til hverandre at vi må være.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

her har vi nå en valp på 9 uker og eg har begynnt treningen med og være hjemme alene for eg er ringevikar i barnehage og må da av og til på jobb der og da har eg ikke annet valg... og her sitter hundene i bur når det ikke er noen her dette fordi hunden ikke skal være så rastløs og dermed bite på ting som kan gjøre skade på hunden... når eg er vekke så er eg vekke på det lengste som er 7 timer og det ser ut til og gå kjempe bra her hjemme da... min hund som er 3 år sitter i bur ved siden av valpen sitt bur så dem har litt kontakt med hvernadre slik og så har dem mye lyder fra dei andre dyrene eg har her også :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes det å være alene 4 timer så tidlig er for lenge. Jeg ville vært veldig nøye med denne treningen og å ta det gradvis. Hvis hunden først utvikler seperasjonsangst fordi den ikke fikk nok tid på seg til å venne seg til alene tiden, så er det MYE vanskeligere å trene bort det. I lengden lønner det seg. Ville prøvd å få noen til å passe den.

Link to comment
Share on other sites

Jeg startet kanskje tidlig og brått i følge noen, men aldri hatt problem med hunder i det huset her som ikke kan være alene hjemme. Så i de tilfellene her, og med mine (få) erfaringer, har det gått bra.

Men denne tråden er jo en del dager gammel, så kan jeg spørre hvordan det gikk? :icon_redface:

Link to comment
Share on other sites

Jo, det gikk som følgende: :whistle:

Dagen før han måtte være alene i 4 timer prøvde jeg å gjøre som noen sa, bare putte han i bur og gå. Så gjorde jeg det, satte på webcam og gikk. Han bare peip, beit alt inni buret, bæsja inni der. Enda jeg passa på at han var sliten og hadde gjort fra seg før jeg gikk. Bare hyyyylte. Og så gikk pc tom for strøm, og jeg stakk til naboen en tur bare for å høre hva jeg skulle gjøre videre (hun er halvt instruktør utdanna). Mens jeg var der kom samboer tilbake (jeg venta han ikke akkurat da), og han ble jo litt forskrekka, slapp ut bikkja selv om han hylte og pynta opp etter han.

Så med andre ord, en skikkelig fiasko! :blink::) Så han kunne ikke være alene i 4 timer dagen etter, vi fikk i hvert fall avklart det! Så det endte med at naboen passa han (noe som ble enda større fiasko som endte hos dyrlegen) ;):x:P

Så nå han vi ordna med pass til han hver gang vi har vært borte, og har trent alene hjemme trening i kun korte omganger, og det har gått kjempe fint. I overigår var han for første gang alene i 15 min, overvåka han m innspilling på tlf, og han peip i 10 sekunder før det ble stille. Poenget virker å være at han ikke kan være i bur. Han ligger fint i bur om natta og er fortrolig m bur, men ikke når han er alene hjemme virker det som. Så jeg tar heller sjansen på at han ødelegger noe, noe jeg ikke tror han gjør, han er ikke den type hund om dere skjønner.

Så for han var ikke bur løsningen, men sakte trening der han har tilgang på hele huset:)

Link to comment
Share on other sites

Uff da.

Det ligger forresten en over 100 sider lang diskusjon om burbruk i debattkjelleren...

Hehe, jeg vet ikke om jeg orker å begi meg ut på den debatten akkurat :whistle: Har fått med meg at hundefolket er delt på dette området. Det som jeg (den analytikeren som jeg er) bare har fundert litt på er, at alle vi seriøse hundeeiere har det samme målet og ønsker det samme, nemlig en det beste for vår hund, en lykkelig og velfungerende hund. Det er bare som politikerne, vi har forskjellige måter å nå dette målet på. Og vi elsker å krangle om det. Og vi glemmer at det som er det perfekte som noen kan være en katastrofe for andre, så min mening er at hver enkelt må gjøre sine valg og erfaringer basert på akkurat den hunden en har. Ikke alle andres hunder og alle andres meninger. Og enhver seriøs hundeier vil se når hunden ikke trives, og det er den som bor sammen m bikkja som tross alt kjenner den best.

Men dette var en SKIKKELIG avsporing :blink::)

Link to comment
Share on other sites

Må ærlig talt si at jeg tror jeg anser meg som fantastisk superheldig! Har igrunnen aldri tenkt på alenehjemmetrening når det gjelder hundene. Dvs, klart man har det i bakhodet. Men har aldri bevisst drevet trening på det. Når begge pelsene kom i hus har jeg vekslet mellom skole/jobb. Men alltid kortet litt ned på jobbingen og evt. tatt med hunden de timene jeg er å skolen eller latt de være hjemme. Har klart vært uhell, men hm... det hører jo til (og med uhell tenker jeg på å gjøre fra seg og å spise litt på ting de kommer over).

Klart man kan få en hund som faktisk har seperasjonsangst. Men disse tilhører da ikke normalen. Så dersom man lar valpen få smake litt på alene tilværelsen med en gradvis tilvenning (altså ikke fra 2 t. alene til 6 t. dagen etter) så kan jeg ikke se noen grunn til at dette skal bli et problem. Bur eller ei legger jeg meg ikke opp i. Såfremt man ikke lar hunden bo i buret, så er det ikke noe jeg skal bry meg med.

Sofus klarte fint å være alene i fire timer da han var 4-5 mnd gammel (og med "fint" mener jeg såklart at uhell skjedde i tillegg). Han tok ingen skade av det, er mitt poeng. Han ble heller ikke redd for å være alene. Jeg tror at hvis man ikke lar hunden klenge på en når en er hjemme, så vil denne hunden også bedre finne ro når den faktisk er alene. Med Flippa blir det litt anderledes, for hun hadde selskap med Soffen. Så hun har kanskje gått seg til takket være Sofus? Jeg aner ikke. Men noe problem har jeg heldigvis aldri hatt.

Link to comment
Share on other sites

Kjempe bra høre dere har pass til han når dere er borte og at alene hjemme treningen i korte former går fint.Veldig bra han kan være løs også synes jeg.Uansett kan det være lurt flytte unna ting dere er ekstra redde for/medisin osv om noe ligger framme.De får i seg de merkeligste ting om de vil!

Lykke til videre med han!

Link to comment
Share on other sites

Må ærlig talt si at jeg tror jeg anser meg som fantastisk superheldig! Har igrunnen aldri tenkt på alenehjemmetrening når det gjelder hundene. Dvs, klart man har det i bakhodet. Men har aldri bevisst drevet trening på det. Når begge pelsene kom i hus har jeg vekslet mellom skole/jobb. Men alltid kortet litt ned på jobbingen og evt. tatt med hunden de timene jeg er å skolen eller latt de være hjemme. Har klart vært uhell, men hm... det hører jo til (og med uhell tenker jeg på å gjøre fra seg og å spise litt på ting de kommer over).

Klart man kan få en hund som faktisk har seperasjonsangst. Men disse tilhører da ikke normalen. Så dersom man lar valpen få smake litt på alene tilværelsen med en gradvis tilvenning (altså ikke fra 2 t. alene til 6 t. dagen etter) så kan jeg ikke se noen grunn til at dette skal bli et problem. Bur eller ei legger jeg meg ikke opp i. Såfremt man ikke lar hunden bo i buret, så er det ikke noe jeg skal bry meg med.

Sofus klarte fint å være alene i fire timer da han var 4-5 mnd gammel (og med "fint" mener jeg såklart at uhell skjedde i tillegg). Han tok ingen skade av det, er mitt poeng. Han ble heller ikke redd for å være alene. Jeg tror at hvis man ikke lar hunden klenge på en når en er hjemme, så vil denne hunden også bedre finne ro når den faktisk er alene. Med Flippa blir det litt anderledes, for hun hadde selskap med Soffen. Så hun har kanskje gått seg til takket være Sofus? Jeg aner ikke. Men noe problem har jeg heldigvis aldri hatt.

Dette er min første valp så jeg var totalt uerfaren med denne problematikken, var i utgangspunktet ikke klar over at noen hunder ikke takler å være alene hjemme. Men jeg lærer stadig :whistle:

Det spesielle m Lucas er at han har mistet 2-3 hjem (2 eller 3 avhenger av øya som ser) og bare av den grunn så er han ekstra påpasselig m at vi er der. I tilegg tror jeg dette har litt med rase å gjøre, sheltien er jo ofte kjent for å være en klengehund. Og han er alene, han har ingen annen hund å være med når han er alene, derfor forvinner nok trygghetsfølelsen når vi drar fra han. Og uhell og gnaging bryr jeg ingenting om, det vil bli urettferdig å forlange at en så liten valp holder seg og ikke gnager på ting når den er alene. Og fra dag 2 her i huset (jeg fikk han når han var 12 uker) så har jeg vent han til å være litt alene ute, mens jeg er på do, henter posten osv. Men han takla rett og slett ikke å være alene i det buret i en halv time engang.

Og det jeg er redd for er som sakt ikke gnaging eller uhell, men at han nettopp skal utvikle separasjonsangst fordi han blir forlatt for lenge og for tidlig. Vi hadde jo ikke hatt han mange dagene da, og tror at hans bakgrunn der han har mistet sin "familie" flere ganger i sitt korte liv kan ha hatt en innvirkning.

Og som jeg skrev så viser det seg at bur ikke er noe for han når han er alene, dette var det flere som anbefalte fordi han ikke skulle skade ting eller seg selv på ting. Men somsagt, det går ikke på akkurat denne hunden. Så da tar vi heller sjensen på at han ødelegger ting :blink:

Link to comment
Share on other sites

Dette er min første valp så jeg var totalt uerfaren med denne problematikken, var i utgangspunktet ikke klar over at noen hunder ikke takler å være alene hjemme. Men jeg lærer stadig :whistle:

Det spesielle m Lucas er at han har mistet 2-3 hjem (2 eller 3 avhenger av øya som ser) og bare av den grunn så er han ekstra påpasselig m at vi er der. I tilegg tror jeg dette har litt med rase å gjøre, sheltien er jo ofte kjent for å være en klengehund. Og han er alene, han har ingen annen hund å være med når han er alene, derfor forvinner nok trygghetsfølelsen når vi drar fra han. Og uhell og gnaging bryr jeg ingenting om, det vil bli urettferdig å forlange at en så liten valp holder seg og ikke gnager på ting når den er alene. Og fra dag 2 her i huset (jeg fikk han når han var 12 uker) så har jeg vent han til å være litt alene ute, mens jeg er på do, henter posten osv. Men han takla rett og slett ikke å være alene i det buret i en halv time engang.

Ja, altså noe av poenget mitt er at vi ikke må "forlese" oss. Men forsøke å ta evt. problemer/utfordringer som dukker opp med ens egen hund, når de evt. viser seg istedenfor i forkant som noen kan gjøre.

Må være voldsomt for en så liten valp, kun 4 uker etter utleveringsalder, å ha vært i 2-3 hjem (eller er ett av hjemmene oppdretter?) så ja, jeg kan forstå at du er litt føre var. Men samtidig, pass på at du ikke ilegger ham noe som han kanskje ikke har. Jeg har selv en pyrre og hvis hun får for seg en idiotisk ide og jeg lar henne ha den, så vil hun nok holde på den. Men når jeg føyser det bort og "nekter" henne ideen (det være seg om metallbroer er skumle eller grener som blåser osv osv), så er det plutselig helt ok for henne*flire* Nå sier jeg ikke at Lucas trenger tilrettelegging- men bare vær obs på om du kanskje er litt mer var enn hva du burde?

Hm, lurer på om dette ble fullstendig uforståelig?

Link to comment
Share on other sites

Ja, altså noe av poenget mitt er at vi ikke må "forlese" oss. Men forsøke å ta evt. problemer/utfordringer som dukker opp med ens egen hund, når de evt. viser seg istedenfor i forkant som noen kan gjøre.

Må være voldsomt for en så liten valp, kun 4 uker etter utleveringsalder, å ha vært i 2-3 hjem (eller er ett av hjemmene oppdretter?) så ja, jeg kan forstå at du er litt føre var. Men samtidig, pass på at du ikke ilegger ham noe som han kanskje ikke har. Jeg har selv en pyrre og hvis hun får for seg en idiotisk ide og jeg lar henne ha den, så vil hun nok holde på den. Men når jeg føyser det bort og "nekter" henne ideen (det være seg om metallbroer er skumle eller grener som blåser osv osv), så er det plutselig helt ok for henne*flire* Nå sier jeg ikke at Lucas trenger tilrettelegging- men bare vær obs på om du kanskje er litt mer var enn hva du burde?

Hm, lurer på om dette ble fullstendig uforståelig?

Det ene hjemmet hans var oppdretter der han bodde med mor og søsken. Så ble han solgt til noen for så å bli levert tilbake igjen etter to uker (pga. allergi). Så rakk han å bo hos oppdretter i en uke igjen, men denne gangen uten mor og søsken men andre hunder, før han kom til oss. På den måten kan man kanskje si at han mistet 2-3 hjem, Lucas vet jo ikke at han uansett skulle bli solgt, han har like fullt "mistet" hjemmet sitt og "familien" sin. Men han virker ikke å ha tatt noe som helst skade av det, til det er han for robust. Men han er veldig opptatt av at vi er i nærheten, og han liker ikke å bli forlatt. Dette har bedra seg etter at han har vært hos oss i 3 uker, derfor tror jeg kanksje at det skyldes at han har bytta hjem tidligere. Han har kanskje blitt tryggere på at det er her han kommer til å bo.

Og som førstegangsvalpeier er det veldig lett å overbekymre seg, vet ikke hvor mange bøker jeg har lest og hvor mange teorier jeg har hørt. derfor tror jeg det er som du sier, man bør ikke tillegge det så altfor stor vekt, men se ann den hunden man har og bruke litt sunn fornuft. Eller så er jeg slettes ikke noe dille-mor, det er det far i huset som står for :)

Lucas er med overalt og får oppleve alt vi med på, fra 17. mai korps, buss, mørkhudede personer som går på bussen, vi har vært på gamlehjemmet og hilst på folk som skriver og sitt i rullestol, og hvis noe virker litt skummelt så gjør ikke jeg så mye ut av det, og da er det plutselig ikke så skummelt lenger allikevel :whistle: Så jeg tror det faktisk er litt som du sier :blink: Vi kvinnfolk er litt "hva hvis" mennesker ;):x

(PS: Håper du Vala er kvinne da, har ikke sjekket profilen din) :P

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Det virker jo som at de det er snakk om i artikkelen tar godt hensyn til valpenes behov og utøver god dyrevelferd, og det er vel og bra. Uansett synes jeg det er skummelt med slike trender som involverer dyr, spesielt fordi man aldri vet hvordan det kan utvikle seg. Med en såpass stor etterspørsel, kan vi liksom ikke se bort ifra at det kan skapes mange useriøse aktører som ikke setter valpenes velferd i absolutt første rekke. Forholdene man har sett i utlandet som blir beskrevet i artikkelen er jo ren tortur…
    • Hvis han gjør fra seg rimelig raskt om morgenen så tenker jeg at han faktisk må ut da. Du sier ikke hvor ung, men det kan ta litt tid før de lærer seg å sove hele natta. Men det kan være at han også bare har behov for å røre litt på seg eller bytte liggested, så jeg ville prøvd uten bur.
    • Kast buret på søppeldynga der det hører hjemme.  Her er det ingen som står opp ‘før tiden’ med mindre det er snakk om dårlig mage eller lignende . De sover da også i sengen eller i kurver på gulvet for de som ønsker det.
    • https://www.nrk.no/stor-oslo/valpeyoga-har-kommet-til-norge-_-dyrebeskyttelsen-vil-ha-forbud-1.16816919 Pengegriske ‘grundere’ utnytter små hvalper til inntjening. Tragisk å se at over 40 % svarer at de vil benytte seg av tilbudet. Kanskje ikke overraskende når man ser hvor mange som stadig anskaffer seg vandrende lidelseshistorier på fire ben ..  Håper Dyrebeskyttelsen får gjennomslag her. 
    • Et lite problem, men kanskje noen har et tips eller to?  Har en unghund som våkner litt tidligere enn jeg ønsker på morgenen. Han våkner opp mellom 05.30 og 06.30. Før jeg fikk hunden våknet jeg av meg selv og sto opp en gang mellom 06.30 og 07.00. Tidsmessig er ikke dette noe stort problem, jeg får sove nok selv om jeg står opp 05.30. Jeg ønsker imidlertid ikke å stå opp før jeg må. Vil heller ha den timen på kvelden. Han pleier å sovne av seg selv på kvelden og vi legger oss rundt kl 22. Luftetur umiddelbart før han legger seg for natta. Har prøvd å ha han våken lenger, men det hjelper lite, det er bare jeg som får mindre søvn da. Hunden våkner og starter med å bevege seg litt i buret, strekke seg, og etter litt tid blir det piping/klynking. Jeg pleier å våkne da og han slutter med lyder når han vet at han har greid å vekke meg. Hvis ikke jeg våkner(svært sjeldent) så begynner han å bjeffe. Jeg er ganske sikker på at dette er noe jeg kunne løst ganske lett med ignorering og at jeg venta han ut. Utfordringen min er at jeg bor i blokk og har naboer jeg ikke ønsker å forstyrre med lengre bjefferunder på morgenen. Han lager nok lyd ellers. Vi pleier å ta en rask tur ut når han våkner, og da både tisser og bæsjer han ganske raskt. Rett inn igjen. Jeg er heller ikke helt sikker på om han da våkner fordi han må på do, eller om det er et potensiale for litt mer sammenhengende søvn. Han har fint greid å dressere meg til å stå opp litt før jeg vil, men jeg har latt det skje da det er viktigere for meg å ta hensyn til naboenes velferd.  Er det noen som har noen tips til hvordan man kan få hunden til å sove litt lengre på morgenen?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...