Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan er helsen på Heeleren? Har de bra gemytt? Er det noen som MH tester heelere?

Jeg syns heeleren virker som en skikkelig kul rase! Jeg syns det er utrolig praktisk med en liten hund, og det er litt ekstra gøy med en liten hund i agility, for det er ikke så mange av de. Så jeg har fått øyene litt opp for heeleren. Men jeg er litt skeptisk til at de er så lav i forhold til lengden på kroppen.

  • 5 months later...
Skrevet

Hvordan er helsen på Heeleren? Har de bra gemytt? Er det noen som MH tester heelere?

Jeg syns heeleren virker som en skikkelig kul rase! Jeg syns det er utrolig praktisk med en liten hund, og det er litt ekstra gøy med en liten hund i agility, for det er ikke så mange av de. Så jeg har fått øyene litt opp for heeleren. Men jeg er litt skeptisk til at de er så lav i forhold til lengden på kroppen.

Det er noen som tar MH tester rasen, ikke så mange.

De fleste har godt gemytt, men, det er unntak. Man har enkelte som er veldig reserverte og utrygge, så har vi noen med samkjønns aggresjon.

Helsen kunne med fordel være bedre. Det er patella og PLL som er det vi sjekker for. Noen har røntget hofter pga halthet, og selv om resultatene ikke har blitt sendt inn til avlesning, så har man noen med HD.

Så har vi emaljedefekt. Det er jo ikke så stort problem og etter hva jeg har forstått så er det ikke skadelig for hunden, men det er jo helt klart noe man bør tenke på når man avler. Og jeg vet at hos whippet så har man gentest for dette, det hadde ikke vært dumt om vi fikk det på heeleren heller. Er nytt tilfelle nå hos en 5 mnd gammel valp. Hans halvsøster har det samme.

Ang PLL så har vi i den siste tiden oppdaget det som man har valgt å kalle Mutant X, dette på hunder som er DNA frie for ADAMTS17 som rasen sjekkes for. Det jobbes nå for en test slik at man kan finne bærere av Mutant X også. Noen har i mer eller mindre grad kartlagt bærere og affiserte av ADAMTS17 og Mutant X.

Vi har tilfeller av CECS (canine epileptoid cramping syndrome), noen har i mer eller mindre grad kartlagt linjer hvor CECS forekommer, men det er som med veldig mye annet i hundeverden, at ikke alle melder i fra om hundene får det, ikke alle vet at det er CECS heller, da veterinærer fort kaller det for epilepsi, som selvsagt heller ikke er ønskelig på hund.

Så har man leddproblemer i større og mindre grad. Noe om så og si ikke er blitt nevnt hos rasen er SUS - Short ulna syndrome. Dette er noe man ofte ser hos kortbente raser med dvergpreg, og etter hva jeg har hørt i det siste, er mye sett hos corgien. Da Dill fikk diagnosen SUS, så fikk jeg vite om en valp (nå voksen) som ble operert for det. Så dukket det opp en 12-åring som hadde det, men den ble aldri operert, hvorfor vet jeg ikke, men tenker kanskje det ikke ble gjort fordi de ikke visste om at det kunne opereres da.

Jeg husker da du skrev innlegget ditt at jeg da var usikker på rasens helse, så jeg valgte ikke svare på det da.

Jeg hadde alt da en del info om helse problematikk på enkelte linjer, men, ikke i den grad som jeg har fått kunnskap om nå de siste to - tre måneder.

Når nå rasen antageligvis blir godkjent av FCI (mangler bare kontroll av utvalgte individer av to FCI representanter), så kan kjapt rasen øke i antall, og når man har oppdrettere som holder kortene om helse tett til brystet, så ser jeg ikke bort i fra at helse problematikken vil øke.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...