Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapsk vallhund


LBL

Recommended Posts

Dette har jeg tatt fra en informasjonsfolder om lapsk vallhund, siden jeg ikke har så lang erfaring med rasen ennå.

---------------------

Den komplette bruks- og familiehunden.

Historie:

Den lapske vallhunden stammer direkte fra samenes opprinneligkorhårete reingjeterhunder. På 50- og 60-tallet samarbeidet den finske kennelklubben med de finske reingjeterenes forbund "Paliskuntain Yhdistys", hensikten var å standardrisere den urgamle reingjeterhunden.

Den gamle reingeterhunder var truet av oppblanding fra andre raser, som

ville resultere i at de gamle gjeterinstinktene ville forsvinne. På

50-tallet var reindriften fortsatt i stor grad avhengig av å ha en god

gjeterhund i arbeidet. Det var ikke før på 70- tallet snøskuteren

definitivt inntok fjell og vidde. Reingjeterhunden skulle bli en egen rase

for å beskytte den mot oppblanding og utryddelse. Samene valgte ut de

beste gjeterhundene av den gamle typen til den rasen de også i framtiden

ville ha som "egen" reingjeterhund. De aller første oppdretterene av

registrerte hunder var reingjetere og også reingjeterforbundet

Paliskuntain Yhdistys hadde en egen "reingjeterhundstasjon" der de

oppdrettet lapske vallhunder. Rasen fikk navnet lapinporokoira/lapsk

vallhund, som kan oversettes til samisk gjeterhund i en mer morderne

språkform.

Brukshunden

Til tross for snøskuterens omfattende anvendelse i reindriften er den

lapske vallhunden ennå idag nordens mest brukte rase innen reingjeting og rasestandarden har også denne hensikten klart beskrevet. Reingjeting

bedømmes av mange som verdens hardeste hundeyrke, gjetingen foregår i variende terreng og ofte under polare værforhold. I reindriften brukes en

eller flere hunder samtidig, de halvville reinflokkene kan ovestige et

tusentals dyr. Reingjetingen har sin opprinnelse i hundens egne instinkter

i tillegg til korrekt innlæring. En god reingjeter holder en reinflokk

samlet og i bevegelse i ønsket retning. Hunden jobber både selvstendig og

under kommando, den forutser også om enkeltrein bryter ut av flokken og

forhindrer at dette skjer. Hundene skal til og med kunne sitte på med

snøskutere, lastebiler, motorsykler og i helikopter ved behov.

Den lapske vallhunden har en lynrask oppfattelsesevne av hendelsen i

omgivelsene, har god hukommelse - også terreng- og luktminne, den er

signalsikker med andre hunder og er lettlært. Dette gjør at rasen har et

mye bredere bruksområde enn bare reingjeting. Til tross for at rasen er ny

i Sverige har rasen allerede gode agilityhunder, certifiserte

bevakningshunder og reddningshunder. Enda flere bra bruksemner er i ferd

med å vokse opp. Den lapske vallhundens gode helse gjør også til at den er en rase og tenke på som brukshund. Den finske mentaltestens middelverdi på 145.8 poeng og det store antallen MH testede hunder i Sverige viser at rasen har en framtid i de mer tradisjonelle brukshundsportene. At den lapske vallhunden er en nordisk brukshundrase er det ingen tvil om.

Familiehunden

Samtlige hunderaser er i dag familiehunder på en eller annen måte. Den

lapske vallhunden har i fjellverdenens harde klima og leveforhold vært

mennekets beste venn i tusentalls år. Samene holdt meget av sine hunder, på 70-tallet var det fortsatt ikke uvanlig at "Tshape" eller "Calmo"

skulle være med på kirkebryllup i Sápmi. Den lapsk vallhunden er rolig når

den ikke jobber , hjemme merker man nesten ikke at man har hund. Rasen er barnevennlig og pålitelige. Vaktinstinktet hos lapske vallhunder har også sin nytteverdi i dagens samfunn. Generelt beskrives den lapske vallhundens lynne som en "arbeidshund" det vil si en hund som rolig går og venter på å få jobbe sammen med sin eier.

Bruksområde: reingjeting, bruks- og tjenestehund

Helhetsintrykk: Lapsk vallhund er en middelstor polar gjeterhund av

spisshundtype. Benstammen og muskulaturen er kraftig. Hunden skal være

spenstig og får ikke virke tung. Pelsen er vel anpasset et arktiskt klima.

Fargen er svart i ulike nyanser, til og med gråaktig eller brun. Øynene

skal helst være mørke.

Lynne/Karakter: Lapsk vallhund er lærenem, rolig, vennlig, energisk og

arbeidsvillig. Når den gjeter har den en tendens til å bjeffe.

Størrelse: Idealhøyde for hannhunder er 51 cm hos tisper er den 46 cm, med en tillatt avikelse på + / - 3 cm.

(Fra Svenska Lapphundklubbens informasjonsfolder om lapsk vallhund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser! :wink:

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? :? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser :lol: ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

picture.aspx?id=908492

kiv_surk.jpg

Linker:

http://norsklapphundklubb.com/index.shtml

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser! :wink:

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? :? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser :lol: ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

picture.aspx?id=908492

kiv_surk.jpg

Linker:

http://norsklapphundklubb.com/index.shtml

http://home.swipnet.se/fjellfarmen/photo.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser!

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

Så hyggelig at det er en av dine yndlingsraser!

Jo, de bjeffer, men det sies at de skal være dem minst bjeffete lapphunden og mulig og kontrollere bjeffinga på. Men alt er relativt, jeg kjenner noen skikkelige "bjeffedyr" av rasen og har man mer enn en så tror problemet øker. Likka er lite bjeffete (men hun kan godt altså! :P ), men om det er fordi hun er sånn eller fordi hun er vokst opp med stille huskier vet jeg ikke. Kanskje jeg bare har hatt flaks! :lol:

Det er store likheter mellom finsk og lapsk, en gang i tiden hadde de også samme aner. Den finske lapphunden har jo lenger pels og mer kvadratisk kropp. Man finner nok de som avler kun for utstilling i begge raser, men i Finland er det mange som jobber med lapphundene sine ihvertfall.

Det som fasinerer meg mest med lapsk er at den fortsatt blir brukt som renhund, og at den fortsatt har åpen stambok.

Bildet du satte inn er jo av Surkimus! :P Han jeg hilst på, han eies nemlig av Likkas oppdretter. En skikkelig staselig kar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig at det er en av dine yndlingsraser!

Jo, de bjeffer, men det sies at de skal være dem minst bjeffete lapphunden og mulig og kontrollere bjeffinga på. Men alt er relativt, jeg kjenner noen skikkelige "bjeffedyr" av rasen og har man mer enn en så tror problemet øker. Likka er lite bjeffete (men hun kan godt altså! :P ), men om det er fordi hun er sånn eller fordi hun er vokst opp med stille huskier vet jeg ikke. Kanskje jeg bare har hatt flaks! :lol:

Det er store likheter mellom finsk og lapsk, en gang i tiden hadde de også samme aner. Den finske lapphunden har jo lenger pels og mer kvadratisk kropp. Man finner nok de som avler kun for utstilling i begge raser, men i Finland er det mange som jobber med lapphundene sine ihvertfall.

Det som fasinerer meg mest med lapsk er at den fortsatt blir brukt som renhund, og at den fortsatt har åpen stambok.

Bildet du satte inn er jo av Surkimus! :P Han jeg hilst på, han eies nemlig av Likkas oppdretter. En skikkelig staselig kar!

Å, hei! Din side har jeg vært inne på flere ganger, da det var aktuelt at jeg skulle kjøpe en vakker rød lapphund fra Sverige.. Dessuten var jeg der inne da husky ble diskutert hjemme, og jeg må si du har vært til inspirasjon for meg!! Vakre hunder har du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Løpsk Villhund :cry: Flotte hunder' date=' og ikke så veldig vanlig. Den er kanskje ikke så belastet av HD eller andre sykdommer heller?[/quote']

HD finnes på rasen ja, men ganske lite. I Finland har de en prosent på 82 som er A/B, men ikke alle blir røntget. Øyensykdommer er nok et større tema, PRA gjør jo en hund blind, men er vanskelig å avle vekk, siden det ofte blir påvist i høy alder (etter at barn og barnebarn er født.. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke farger finnes det på dem da?

Hvis du ser på linken jeg la ut før her: http://koti.mbnet.fi/tuulen/tyyppeja.htm så finner du de fleste fargene som finnes.

Det som står i standarden er at hovedfargen skal være mørk (skulle visstnok synes bedre på snø når de gjetet rein.) så veldig mange varianter av viltfarget og sort og brun med lysere tegninger finnes. De finnes i gule også, dette er ikke ønskelig etter standard, men de dukker opp iblant.

Litt vanskelig å liste opp fargene siden det er så mange som går over i hverandre, men jeg prøver:

Helt svart

Helt brun

Viltfarget (fra helt mørkt til helt lyst, svart, grått eller brunaktig)

Svart med tegninger (lyse, tan, hvitt eller alt samtidig)

Viltfarget med tegninger (lyst, tan, hvit eller alt samtidig)

Brunt med tegninger (lyst, tan, hvit eller alt samtidig)

Gult

Puh! Ble vanskelig dette.. :D

Må si at jeg har sansen for svart med veldig rød tan, dessuten liker jeg brune og, men det var før jeg fikk Likka, for nå liker jeg Likka best!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om den viltfargede er vanlig?  

Har inntrykk av at de fleste er svarte med lyse tegninger?

Ja, viltfargede er vanlige. Men noen ganger glir jo fargene litt over i hverandre da, hvis en viltfarget feks har lyse tegninger så kan det se ganske likt ut. Også er det forskjell på hvor mye de "lysner" med alderen. Valpene er ofte veldig mørke når de blir født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, viltfargede er vanlige. Men noen ganger glir jo fargene litt over i hverandre da, hvis en viltfarget feks har lyse tegninger så kan det se ganske likt ut. Også er det forskjell på hvor mye de "lysner" med alderen. Valpene er ofte veldig mørke når de blir født.

http://koti.mbnet.fi/tuulen/ilme11.jpg

http://koti.mbnet.fi/tuulen/rakenne20.jpg

Er dette viltfarget? Eller har jeg misforstått? :oops:

Har aldri sett en laps vallhund i den fargen jeg. Trodde ikke det var en vanlig farge :-o

Den er ihvertfall fin... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette viltfarget? Eller har jeg misforstått?

Har aldri sett en laps vallhund i den fargen jeg. Trodde ikke det var en vanlig farge

Den er ihvertfall fin...

Den første er viltfarget ja (eller "wolfgrey" eller "agouti" som det også kalles) Den andre er brun (uten svart pigment) men ser ganske mørk ut.

Det er ikke så lett det med farger.. Nå er jeg ikke noen genetikkekspert akkurat, men jeg har ihvertfall fått med meg at en farge ofte er satt sammen av flere gener (eller genpar, arveannlegg whatever), dvs at en viltfarget hund også kan ha tegninger og derfor se ganske så "vanlig" ut. Den eneste måte du kan se det på da er å nappe ut noen dekkhår, en "ordentlig" viltfarget vil ha dekkhår som er lyse på midten og mørke innerst og ytterst.

(Jeg er så heldig at mine to raser har mye like farger, siberians kommer jo også i mørke versjoner selv om det ikke sees så ofte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...