Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapsk vallhund


LBL

Recommended Posts

Dette har jeg tatt fra en informasjonsfolder om lapsk vallhund, siden jeg ikke har så lang erfaring med rasen ennå.

---------------------

Den komplette bruks- og familiehunden.

Historie:

Den lapske vallhunden stammer direkte fra samenes opprinneligkorhårete reingjeterhunder. På 50- og 60-tallet samarbeidet den finske kennelklubben med de finske reingjeterenes forbund "Paliskuntain Yhdistys", hensikten var å standardrisere den urgamle reingjeterhunden.

Den gamle reingeterhunder var truet av oppblanding fra andre raser, som

ville resultere i at de gamle gjeterinstinktene ville forsvinne. På

50-tallet var reindriften fortsatt i stor grad avhengig av å ha en god

gjeterhund i arbeidet. Det var ikke før på 70- tallet snøskuteren

definitivt inntok fjell og vidde. Reingjeterhunden skulle bli en egen rase

for å beskytte den mot oppblanding og utryddelse. Samene valgte ut de

beste gjeterhundene av den gamle typen til den rasen de også i framtiden

ville ha som "egen" reingjeterhund. De aller første oppdretterene av

registrerte hunder var reingjetere og også reingjeterforbundet

Paliskuntain Yhdistys hadde en egen "reingjeterhundstasjon" der de

oppdrettet lapske vallhunder. Rasen fikk navnet lapinporokoira/lapsk

vallhund, som kan oversettes til samisk gjeterhund i en mer morderne

språkform.

Brukshunden

Til tross for snøskuterens omfattende anvendelse i reindriften er den

lapske vallhunden ennå idag nordens mest brukte rase innen reingjeting og rasestandarden har også denne hensikten klart beskrevet. Reingjeting

bedømmes av mange som verdens hardeste hundeyrke, gjetingen foregår i variende terreng og ofte under polare værforhold. I reindriften brukes en

eller flere hunder samtidig, de halvville reinflokkene kan ovestige et

tusentals dyr. Reingjetingen har sin opprinnelse i hundens egne instinkter

i tillegg til korrekt innlæring. En god reingjeter holder en reinflokk

samlet og i bevegelse i ønsket retning. Hunden jobber både selvstendig og

under kommando, den forutser også om enkeltrein bryter ut av flokken og

forhindrer at dette skjer. Hundene skal til og med kunne sitte på med

snøskutere, lastebiler, motorsykler og i helikopter ved behov.

Den lapske vallhunden har en lynrask oppfattelsesevne av hendelsen i

omgivelsene, har god hukommelse - også terreng- og luktminne, den er

signalsikker med andre hunder og er lettlært. Dette gjør at rasen har et

mye bredere bruksområde enn bare reingjeting. Til tross for at rasen er ny

i Sverige har rasen allerede gode agilityhunder, certifiserte

bevakningshunder og reddningshunder. Enda flere bra bruksemner er i ferd

med å vokse opp. Den lapske vallhundens gode helse gjør også til at den er en rase og tenke på som brukshund. Den finske mentaltestens middelverdi på 145.8 poeng og det store antallen MH testede hunder i Sverige viser at rasen har en framtid i de mer tradisjonelle brukshundsportene. At den lapske vallhunden er en nordisk brukshundrase er det ingen tvil om.

Familiehunden

Samtlige hunderaser er i dag familiehunder på en eller annen måte. Den

lapske vallhunden har i fjellverdenens harde klima og leveforhold vært

mennekets beste venn i tusentalls år. Samene holdt meget av sine hunder, på 70-tallet var det fortsatt ikke uvanlig at "Tshape" eller "Calmo"

skulle være med på kirkebryllup i Sápmi. Den lapsk vallhunden er rolig når

den ikke jobber , hjemme merker man nesten ikke at man har hund. Rasen er barnevennlig og pålitelige. Vaktinstinktet hos lapske vallhunder har også sin nytteverdi i dagens samfunn. Generelt beskrives den lapske vallhundens lynne som en "arbeidshund" det vil si en hund som rolig går og venter på å få jobbe sammen med sin eier.

Bruksområde: reingjeting, bruks- og tjenestehund

Helhetsintrykk: Lapsk vallhund er en middelstor polar gjeterhund av

spisshundtype. Benstammen og muskulaturen er kraftig. Hunden skal være

spenstig og får ikke virke tung. Pelsen er vel anpasset et arktiskt klima.

Fargen er svart i ulike nyanser, til og med gråaktig eller brun. Øynene

skal helst være mørke.

Lynne/Karakter: Lapsk vallhund er lærenem, rolig, vennlig, energisk og

arbeidsvillig. Når den gjeter har den en tendens til å bjeffe.

Størrelse: Idealhøyde for hannhunder er 51 cm hos tisper er den 46 cm, med en tillatt avikelse på + / - 3 cm.

(Fra Svenska Lapphundklubbens informasjonsfolder om lapsk vallhund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser! :wink:

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? :? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser :lol: ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

picture.aspx?id=908492

kiv_surk.jpg

Linker:

http://norsklapphundklubb.com/index.shtml

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser! :wink:

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? :? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser :lol: ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

picture.aspx?id=908492

kiv_surk.jpg

Linker:

http://norsklapphundklubb.com/index.shtml

http://home.swipnet.se/fjellfarmen/photo.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser!

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

Så hyggelig at det er en av dine yndlingsraser!

Jo, de bjeffer, men det sies at de skal være dem minst bjeffete lapphunden og mulig og kontrollere bjeffinga på. Men alt er relativt, jeg kjenner noen skikkelige "bjeffedyr" av rasen og har man mer enn en så tror problemet øker. Likka er lite bjeffete (men hun kan godt altså! :P ), men om det er fordi hun er sånn eller fordi hun er vokst opp med stille huskier vet jeg ikke. Kanskje jeg bare har hatt flaks! :lol:

Det er store likheter mellom finsk og lapsk, en gang i tiden hadde de også samme aner. Den finske lapphunden har jo lenger pels og mer kvadratisk kropp. Man finner nok de som avler kun for utstilling i begge raser, men i Finland er det mange som jobber med lapphundene sine ihvertfall.

Det som fasinerer meg mest med lapsk er at den fortsatt blir brukt som renhund, og at den fortsatt har åpen stambok.

Bildet du satte inn er jo av Surkimus! :P Han jeg hilst på, han eies nemlig av Likkas oppdretter. En skikkelig staselig kar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig at det er en av dine yndlingsraser!

Jo, de bjeffer, men det sies at de skal være dem minst bjeffete lapphunden og mulig og kontrollere bjeffinga på. Men alt er relativt, jeg kjenner noen skikkelige "bjeffedyr" av rasen og har man mer enn en så tror problemet øker. Likka er lite bjeffete (men hun kan godt altså! :P ), men om det er fordi hun er sånn eller fordi hun er vokst opp med stille huskier vet jeg ikke. Kanskje jeg bare har hatt flaks! :lol:

Det er store likheter mellom finsk og lapsk, en gang i tiden hadde de også samme aner. Den finske lapphunden har jo lenger pels og mer kvadratisk kropp. Man finner nok de som avler kun for utstilling i begge raser, men i Finland er det mange som jobber med lapphundene sine ihvertfall.

Det som fasinerer meg mest med lapsk er at den fortsatt blir brukt som renhund, og at den fortsatt har åpen stambok.

Bildet du satte inn er jo av Surkimus! :P Han jeg hilst på, han eies nemlig av Likkas oppdretter. En skikkelig staselig kar!

Å, hei! Din side har jeg vært inne på flere ganger, da det var aktuelt at jeg skulle kjøpe en vakker rød lapphund fra Sverige.. Dessuten var jeg der inne da husky ble diskutert hjemme, og jeg må si du har vært til inspirasjon for meg!! Vakre hunder har du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Løpsk Villhund :cry: Flotte hunder' date=' og ikke så veldig vanlig. Den er kanskje ikke så belastet av HD eller andre sykdommer heller?[/quote']

HD finnes på rasen ja, men ganske lite. I Finland har de en prosent på 82 som er A/B, men ikke alle blir røntget. Øyensykdommer er nok et større tema, PRA gjør jo en hund blind, men er vanskelig å avle vekk, siden det ofte blir påvist i høy alder (etter at barn og barnebarn er født.. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke farger finnes det på dem da?

Hvis du ser på linken jeg la ut før her: http://koti.mbnet.fi/tuulen/tyyppeja.htm så finner du de fleste fargene som finnes.

Det som står i standarden er at hovedfargen skal være mørk (skulle visstnok synes bedre på snø når de gjetet rein.) så veldig mange varianter av viltfarget og sort og brun med lysere tegninger finnes. De finnes i gule også, dette er ikke ønskelig etter standard, men de dukker opp iblant.

Litt vanskelig å liste opp fargene siden det er så mange som går over i hverandre, men jeg prøver:

Helt svart

Helt brun

Viltfarget (fra helt mørkt til helt lyst, svart, grått eller brunaktig)

Svart med tegninger (lyse, tan, hvitt eller alt samtidig)

Viltfarget med tegninger (lyst, tan, hvit eller alt samtidig)

Brunt med tegninger (lyst, tan, hvit eller alt samtidig)

Gult

Puh! Ble vanskelig dette.. :D

Må si at jeg har sansen for svart med veldig rød tan, dessuten liker jeg brune og, men det var før jeg fikk Likka, for nå liker jeg Likka best!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om den viltfargede er vanlig?  

Har inntrykk av at de fleste er svarte med lyse tegninger?

Ja, viltfargede er vanlige. Men noen ganger glir jo fargene litt over i hverandre da, hvis en viltfarget feks har lyse tegninger så kan det se ganske likt ut. Også er det forskjell på hvor mye de "lysner" med alderen. Valpene er ofte veldig mørke når de blir født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, viltfargede er vanlige. Men noen ganger glir jo fargene litt over i hverandre da, hvis en viltfarget feks har lyse tegninger så kan det se ganske likt ut. Også er det forskjell på hvor mye de "lysner" med alderen. Valpene er ofte veldig mørke når de blir født.

http://koti.mbnet.fi/tuulen/ilme11.jpg

http://koti.mbnet.fi/tuulen/rakenne20.jpg

Er dette viltfarget? Eller har jeg misforstått? :oops:

Har aldri sett en laps vallhund i den fargen jeg. Trodde ikke det var en vanlig farge :-o

Den er ihvertfall fin... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette viltfarget? Eller har jeg misforstått?

Har aldri sett en laps vallhund i den fargen jeg. Trodde ikke det var en vanlig farge

Den er ihvertfall fin...

Den første er viltfarget ja (eller "wolfgrey" eller "agouti" som det også kalles) Den andre er brun (uten svart pigment) men ser ganske mørk ut.

Det er ikke så lett det med farger.. Nå er jeg ikke noen genetikkekspert akkurat, men jeg har ihvertfall fått med meg at en farge ofte er satt sammen av flere gener (eller genpar, arveannlegg whatever), dvs at en viltfarget hund også kan ha tegninger og derfor se ganske så "vanlig" ut. Den eneste måte du kan se det på da er å nappe ut noen dekkhår, en "ordentlig" viltfarget vil ha dekkhår som er lyse på midten og mørke innerst og ytterst.

(Jeg er så heldig at mine to raser har mye like farger, siberians kommer jo også i mørke versjoner selv om det ikke sees så ofte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • De kjører via Sverige, og har rabies og ormebehandling. Men trenger de å kjøre på rødt ved grenseovergangen til Norge på tilbakereisen?? Finnes det også skjema en kan fylle ut når en reiser med hund mellom EU/EØS land? Finner ingenting på Mattilsynet sine sider.    Takk for hjelp
    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...