Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapsk vallhund


LBL

Recommended Posts

Dette har jeg tatt fra en informasjonsfolder om lapsk vallhund, siden jeg ikke har så lang erfaring med rasen ennå.

---------------------

Den komplette bruks- og familiehunden.

Historie:

Den lapske vallhunden stammer direkte fra samenes opprinneligkorhårete reingjeterhunder. På 50- og 60-tallet samarbeidet den finske kennelklubben med de finske reingjeterenes forbund "Paliskuntain Yhdistys", hensikten var å standardrisere den urgamle reingjeterhunden.

Den gamle reingeterhunder var truet av oppblanding fra andre raser, som

ville resultere i at de gamle gjeterinstinktene ville forsvinne. På

50-tallet var reindriften fortsatt i stor grad avhengig av å ha en god

gjeterhund i arbeidet. Det var ikke før på 70- tallet snøskuteren

definitivt inntok fjell og vidde. Reingjeterhunden skulle bli en egen rase

for å beskytte den mot oppblanding og utryddelse. Samene valgte ut de

beste gjeterhundene av den gamle typen til den rasen de også i framtiden

ville ha som "egen" reingjeterhund. De aller første oppdretterene av

registrerte hunder var reingjetere og også reingjeterforbundet

Paliskuntain Yhdistys hadde en egen "reingjeterhundstasjon" der de

oppdrettet lapske vallhunder. Rasen fikk navnet lapinporokoira/lapsk

vallhund, som kan oversettes til samisk gjeterhund i en mer morderne

språkform.

Brukshunden

Til tross for snøskuterens omfattende anvendelse i reindriften er den

lapske vallhunden ennå idag nordens mest brukte rase innen reingjeting og rasestandarden har også denne hensikten klart beskrevet. Reingjeting

bedømmes av mange som verdens hardeste hundeyrke, gjetingen foregår i variende terreng og ofte under polare værforhold. I reindriften brukes en

eller flere hunder samtidig, de halvville reinflokkene kan ovestige et

tusentals dyr. Reingjetingen har sin opprinnelse i hundens egne instinkter

i tillegg til korrekt innlæring. En god reingjeter holder en reinflokk

samlet og i bevegelse i ønsket retning. Hunden jobber både selvstendig og

under kommando, den forutser også om enkeltrein bryter ut av flokken og

forhindrer at dette skjer. Hundene skal til og med kunne sitte på med

snøskutere, lastebiler, motorsykler og i helikopter ved behov.

Den lapske vallhunden har en lynrask oppfattelsesevne av hendelsen i

omgivelsene, har god hukommelse - også terreng- og luktminne, den er

signalsikker med andre hunder og er lettlært. Dette gjør at rasen har et

mye bredere bruksområde enn bare reingjeting. Til tross for at rasen er ny

i Sverige har rasen allerede gode agilityhunder, certifiserte

bevakningshunder og reddningshunder. Enda flere bra bruksemner er i ferd

med å vokse opp. Den lapske vallhundens gode helse gjør også til at den er en rase og tenke på som brukshund. Den finske mentaltestens middelverdi på 145.8 poeng og det store antallen MH testede hunder i Sverige viser at rasen har en framtid i de mer tradisjonelle brukshundsportene. At den lapske vallhunden er en nordisk brukshundrase er det ingen tvil om.

Familiehunden

Samtlige hunderaser er i dag familiehunder på en eller annen måte. Den

lapske vallhunden har i fjellverdenens harde klima og leveforhold vært

mennekets beste venn i tusentalls år. Samene holdt meget av sine hunder, på 70-tallet var det fortsatt ikke uvanlig at "Tshape" eller "Calmo"

skulle være med på kirkebryllup i Sápmi. Den lapsk vallhunden er rolig når

den ikke jobber , hjemme merker man nesten ikke at man har hund. Rasen er barnevennlig og pålitelige. Vaktinstinktet hos lapske vallhunder har også sin nytteverdi i dagens samfunn. Generelt beskrives den lapske vallhundens lynne som en "arbeidshund" det vil si en hund som rolig går og venter på å få jobbe sammen med sin eier.

Bruksområde: reingjeting, bruks- og tjenestehund

Helhetsintrykk: Lapsk vallhund er en middelstor polar gjeterhund av

spisshundtype. Benstammen og muskulaturen er kraftig. Hunden skal være

spenstig og får ikke virke tung. Pelsen er vel anpasset et arktiskt klima.

Fargen er svart i ulike nyanser, til og med gråaktig eller brun. Øynene

skal helst være mørke.

Lynne/Karakter: Lapsk vallhund er lærenem, rolig, vennlig, energisk og

arbeidsvillig. Når den gjeter har den en tendens til å bjeffe.

Størrelse: Idealhøyde for hannhunder er 51 cm hos tisper er den 46 cm, med en tillatt avikelse på + / - 3 cm.

(Fra Svenska Lapphundklubbens informasjonsfolder om lapsk vallhund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser! :wink:

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? :? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser :lol: ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

picture.aspx?id=908492

kiv_surk.jpg

Linker:

http://norsklapphundklubb.com/index.shtml

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser! :wink:

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? :? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser :lol: ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

picture.aspx?id=908492

kiv_surk.jpg

Linker:

http://norsklapphundklubb.com/index.shtml

http://home.swipnet.se/fjellfarmen/photo.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en av mine yndligsraser!

Så utrolig herlige og vakre!!

Bjeffinga er vel ikke så ille heller? Er den vel? Hehe, kjenner ingen eksemplarer av rasen...

Den har vel også en del til felles med finsk lapphund (også en av mine yndligsraser ), men de er avlet mer for utstilling og mer pels?

Så hyggelig at det er en av dine yndlingsraser!

Jo, de bjeffer, men det sies at de skal være dem minst bjeffete lapphunden og mulig og kontrollere bjeffinga på. Men alt er relativt, jeg kjenner noen skikkelige "bjeffedyr" av rasen og har man mer enn en så tror problemet øker. Likka er lite bjeffete (men hun kan godt altså! :P ), men om det er fordi hun er sånn eller fordi hun er vokst opp med stille huskier vet jeg ikke. Kanskje jeg bare har hatt flaks! :lol:

Det er store likheter mellom finsk og lapsk, en gang i tiden hadde de også samme aner. Den finske lapphunden har jo lenger pels og mer kvadratisk kropp. Man finner nok de som avler kun for utstilling i begge raser, men i Finland er det mange som jobber med lapphundene sine ihvertfall.

Det som fasinerer meg mest med lapsk er at den fortsatt blir brukt som renhund, og at den fortsatt har åpen stambok.

Bildet du satte inn er jo av Surkimus! :P Han jeg hilst på, han eies nemlig av Likkas oppdretter. En skikkelig staselig kar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hyggelig at det er en av dine yndlingsraser!

Jo, de bjeffer, men det sies at de skal være dem minst bjeffete lapphunden og mulig og kontrollere bjeffinga på. Men alt er relativt, jeg kjenner noen skikkelige "bjeffedyr" av rasen og har man mer enn en så tror problemet øker. Likka er lite bjeffete (men hun kan godt altså! :P ), men om det er fordi hun er sånn eller fordi hun er vokst opp med stille huskier vet jeg ikke. Kanskje jeg bare har hatt flaks! :lol:

Det er store likheter mellom finsk og lapsk, en gang i tiden hadde de også samme aner. Den finske lapphunden har jo lenger pels og mer kvadratisk kropp. Man finner nok de som avler kun for utstilling i begge raser, men i Finland er det mange som jobber med lapphundene sine ihvertfall.

Det som fasinerer meg mest med lapsk er at den fortsatt blir brukt som renhund, og at den fortsatt har åpen stambok.

Bildet du satte inn er jo av Surkimus! :P Han jeg hilst på, han eies nemlig av Likkas oppdretter. En skikkelig staselig kar!

Å, hei! Din side har jeg vært inne på flere ganger, da det var aktuelt at jeg skulle kjøpe en vakker rød lapphund fra Sverige.. Dessuten var jeg der inne da husky ble diskutert hjemme, og jeg må si du har vært til inspirasjon for meg!! Vakre hunder har du!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Løpsk Villhund :cry: Flotte hunder' date=' og ikke så veldig vanlig. Den er kanskje ikke så belastet av HD eller andre sykdommer heller?[/quote']

HD finnes på rasen ja, men ganske lite. I Finland har de en prosent på 82 som er A/B, men ikke alle blir røntget. Øyensykdommer er nok et større tema, PRA gjør jo en hund blind, men er vanskelig å avle vekk, siden det ofte blir påvist i høy alder (etter at barn og barnebarn er født.. :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilke farger finnes det på dem da?

Hvis du ser på linken jeg la ut før her: http://koti.mbnet.fi/tuulen/tyyppeja.htm så finner du de fleste fargene som finnes.

Det som står i standarden er at hovedfargen skal være mørk (skulle visstnok synes bedre på snø når de gjetet rein.) så veldig mange varianter av viltfarget og sort og brun med lysere tegninger finnes. De finnes i gule også, dette er ikke ønskelig etter standard, men de dukker opp iblant.

Litt vanskelig å liste opp fargene siden det er så mange som går over i hverandre, men jeg prøver:

Helt svart

Helt brun

Viltfarget (fra helt mørkt til helt lyst, svart, grått eller brunaktig)

Svart med tegninger (lyse, tan, hvitt eller alt samtidig)

Viltfarget med tegninger (lyst, tan, hvit eller alt samtidig)

Brunt med tegninger (lyst, tan, hvit eller alt samtidig)

Gult

Puh! Ble vanskelig dette.. :D

Må si at jeg har sansen for svart med veldig rød tan, dessuten liker jeg brune og, men det var før jeg fikk Likka, for nå liker jeg Likka best!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om den viltfargede er vanlig?  

Har inntrykk av at de fleste er svarte med lyse tegninger?

Ja, viltfargede er vanlige. Men noen ganger glir jo fargene litt over i hverandre da, hvis en viltfarget feks har lyse tegninger så kan det se ganske likt ut. Også er det forskjell på hvor mye de "lysner" med alderen. Valpene er ofte veldig mørke når de blir født.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, viltfargede er vanlige. Men noen ganger glir jo fargene litt over i hverandre da, hvis en viltfarget feks har lyse tegninger så kan det se ganske likt ut. Også er det forskjell på hvor mye de "lysner" med alderen. Valpene er ofte veldig mørke når de blir født.

http://koti.mbnet.fi/tuulen/ilme11.jpg

http://koti.mbnet.fi/tuulen/rakenne20.jpg

Er dette viltfarget? Eller har jeg misforstått? :oops:

Har aldri sett en laps vallhund i den fargen jeg. Trodde ikke det var en vanlig farge :-o

Den er ihvertfall fin... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette viltfarget? Eller har jeg misforstått?

Har aldri sett en laps vallhund i den fargen jeg. Trodde ikke det var en vanlig farge

Den er ihvertfall fin...

Den første er viltfarget ja (eller "wolfgrey" eller "agouti" som det også kalles) Den andre er brun (uten svart pigment) men ser ganske mørk ut.

Det er ikke så lett det med farger.. Nå er jeg ikke noen genetikkekspert akkurat, men jeg har ihvertfall fått med meg at en farge ofte er satt sammen av flere gener (eller genpar, arveannlegg whatever), dvs at en viltfarget hund også kan ha tegninger og derfor se ganske så "vanlig" ut. Den eneste måte du kan se det på da er å nappe ut noen dekkhår, en "ordentlig" viltfarget vil ha dekkhår som er lyse på midten og mørke innerst og ytterst.

(Jeg er så heldig at mine to raser har mye like farger, siberians kommer jo også i mørke versjoner selv om det ikke sees så ofte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...