Gå til innhold
Hundesonen.no

Separasjonsangst?


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Nemi vil alltid sitte ved siden av meg eller ligge ved beina mine. Noen ganger passer ikke det, og da må hun være utenfor rekkevidde. Men det er så fæææælt, da ligger hun og piper på hver utpust og ser ut som hun ligger klar til å sprette opp hvert sekund. Jeg synes jeg trener masse på dette, får henne til å ligge på plassen sin eller binder henne i hagen, men det blir ikke bedre :) litt pes... noen som har noen råd?

Skrevet

Hehe. Du har ikke en portis for ingen ting. Zira er også sånn, og jeg tror det er noe som ligger veldig i portisenes natur. Jeg er veldig heldig sånn sett, for Chessea er veldig selvstendig til portis å være. Men jeg har ingen andre råd enn å fortsette å trene. Gjøre speparasjonen til en god opplevelse. Selv om jeg ikke har dette problemet selv (ennå i hvertfall) vil jeg tro det hjelper med hard trening. Få noen til å holde henne unna deg, og for eks. trene litt, eller i henne godbiter. Gjør det positivt.

Det er merkelig, men Chessea kan stå ute å bånd en times tid uten noen som helst negativ reaksjon.

Skrevet

Zira står i hagen aleine hver dag, og da hører vi ikke en lyd. Men på fremmede plasser synes hun det er rein tortur. I stad bandt jeg henne utenfor butikken når jeg skulle inn å poste et brev, og det hørtes ut som om hun skulle dø. Må ha hørt henne helt til oslo. :lol:

Skrevet
Zira står i hagen aleine hver dag' date=' og da hører vi ikke en lyd. Men på fremmede plasser synes hun det er rein tortur. I stad bandt jeg henne utenfor butikken når jeg skulle inn å poste et brev, og det hørtes ut som om hun skulle dø. Må ha hørt henne helt til oslo. :lol:[/quote']

Hehe :P Da vil hun ikke gå med NOEN.. Bare deg! Mens Chessea gjerne følger etter hvem som helst, bare de har mat!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
    • Jeg har forresten prøvd å ha en kattunge i litt lukka kattebur. Ikke sånt hundebur med gitter. Men så at kattungen da ble stressa når hunden gikk på utsiden. Men skal prøve flere ganger.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...