Gå til innhold
Hundesonen.no

NKKs Oppdretterskole i Horten


SFX

Recommended Posts

Jeg var der idag og skal dit imorgen. Så deg Stine! (Som jeg trodde faktisk het Emma... :ahappy:) Synes det er veldig bra, men noe av det blir litt "tørt" når man har sittet i så mange timer uten så mye luft :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var der idag og skal dit imorgen. Så deg Stine! (Som jeg trodde faktisk het Emma... :ahappy:) Synes det er veldig bra, men noe av det blir litt "tørt" når man har sittet i så mange timer uten så mye luft :lol:

Hehe, neida, jeg heter ikke Emma offisielt.

Men jeg aner ikke hvordan du ser ut, så med mindre du har en papillon over skuldra i morgen får du heller komme bort og si hei, om du vil :D Du heter kanskje til og med Kristin, du?

Joda, genetikk, arvegang, sykdommer og avlsveiledning kan bli tørt i lengden, og rommet var ikke optimalt - men tiden gikk overraskende fort!

Nå føler jeg at det er en god del mil fra kunnskap om recessiv og dominant arvegang med enkle genpar - til det å kunne sette sammen to gode avlsdyr som vil gi gode valper. Men jeg tror det er en viktig ballast å ha med seg - om ikke annet så for å få en ydmykhet for hvor komplekst avl er, og kanskje en forståelse for hvorfor ting ikke alltid blir som en vil. Avl er så mye mer enn dominant sort pels og recessiv lang pels, selv om det er kjekt å kunne.

Oppdrett kan aldri være bare teori, en må prøve og feile gjennom praksis - men om en kan feile med visshet om å ha gjort sitt beste og hatt mest mulig tilgjengelig informajon og bevissthet rundt handlingen, er jo det et framskritt.

Men, det hadde jo ikke gjort noe om de to foreleserne kunne fortalt meg hvilken hannhund jeg burde bruke på X'en, når en sitter på skolebenken og skal lære å bli oppdretter! De kan vel smugtitte litt i fasiten for meg? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok heter jeg Kristin ja :ahappy: I pausen satt jeg stort sett sammen med de andre NKKU folka i kiosken :lol: Husk å kjøpe i kiosken, inntektene går til agilityhinder til ungdomsgruppa :D Skal prøve å huske på å si hei :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overraskende nok heter jeg Kristin ja :P I pausen satt jeg stort sett sammen med de andre NKKU folka i kiosken :P Husk å kjøpe i kiosken, inntektene går til agilityhinder til ungdomsgruppa :P Skal prøve å huske på å si hei :P

Jeg var i kiosken av og til, så da har nok jeg bidratt til en tverrpinne eller så :P

Men hvem du var...

sa hei jeg, men ingen respons haha

EMma overlegen :P

Superoverlegen, særlig når jeg ikke ser eller hører at noen hilser på meg... :P

Jeg aner aldri hvordan folk ser ut, så en får hilse ordentlig om en vil ha tak i meg, jeg "ser ikke etter" fjes som andre gjør, og kjenner ikke igjen personer jeg burde/kunne hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...