Gå til innhold
Hundesonen.no

Sur nabo


shira09

Recommended Posts

Skrevet

Vår valp er 3 og en halv mnd...så den har så vitt begynt på livet...men det skjønner ikke vår nabo...

Klager og syter på at det er så mye inn og ut flyging hos oss og bjeffing...ja, blir fort mange turer ut med valpen..bruker verandaen ennå til lufting, så hender det at den vil være ute litt og det lar vi den gjøre...den bjeffer et par bjeff når den vil inn...

Så har datter vår fått ut trampolinen...og valpen blir veldig oppspilt når hun hopper på den...stiller meg foran valpen og sier nei...og avleder den...dette fungere som regel greit...men neste gang er det samme leksa opp igjen...

Det hender også at valpen plutselig finner ut og bjeffe på meg...da snur jeg ryggen til og blir stående til den tier stille...så blir det ros og belønning...

Så når det kommer ting på verandaen som ikke har hvert der...det kan være møbler eller at pus sitter på gelendre...så bjeffer valpen litt...jeg griper inn etter slik jeg har lært...og sier nei...eller viser at ting ikke er farlig...

Dette innebærer jo en del bjeffing...men en får ikke en valp ferdig dressert...

Naboen har til og med bedt oss om å søke profesjonell hjelp for å få valpen stille...

Hva sier man til slike naboer...kan da ikke holde valpen innestengt heller...

Skrevet

Naboen er tydeligvis av den sarte typen som ikke tåler så mye bjeffing.. Heh.. Profesjonell hjelp, faktisk.. jeez..

Nå har ikke jeg så mye erfaring med bjeffing, da min aldri har bjeffet noe særlig.. Men hun hadde en periode da hun var valp hvor hun fant ut at å bjeffe var en lur ting. Dette stoppet jeg raskt ved å ikke gi henne noen som helst form for oppmerksomhet når hun bjeffet.. Hverken av positiv eller negativ art. Da fant hun kjapt ut at det ikke lønnet seg å bjeffe. Nå bare varsler hun en gang i blant med et bjeff eller to.. Såpass må folk tåle mener nå jeg.

Sikkert andre her som har mer bjeffe-erfaring og råd :wub:

Skrevet

Huff - man vet ikke hvor godt man egentlig har det når man har supertrivelige naboer som ikke klager på hundene!

Jeg kan meget godt skjønne deg, du har en liten valp, den prøver ut sitt liv og språk, tester ut hva man får lov til og ikke, osv.

Men samtidig skjønner jeg naboen også, da. Ha en liten nabohund som bjeffer til stadighet - på verandaen, når det skjer noe utenfor, når den kjeder seg, osv. Det kan vel fort bli endel bjeff i løpet av en dag, det?

Heldigvis pleier jo valper å vokse seg ut av slikt, og bli mer stille. Men det er selvsagt veldig viktig at du som eier begrenser så mye som mulig (om ikke annet for å ha et greit forhold til naboen!).

La vær å ha den ute alene (finnes ikke noe som "trigger" bjeffing så mye som det), ha kontroll på den, følg med slik at du får stoppet bjeffingen FØR den setter igang (vær klar når barnet går ut til trampolinen, f.eks.), prøv å kom valpen i forkjøpet, snakk med den og få oppmerksomheten rettet på noe helt annet enn det den ønsker å bjeffe på.

Og ros, kos og se til at valpen virkelig skjønner at det å være stille er noe du setter stor pris på.

Susanne

Skrevet

naboen har da ingenting med hva dere gjør.. det vill alltids være noe lyd når noen har hund, selvsagt er det mest når hunden er valp det er da helt normalt, men så lenge det ikke er noe bråk før kl 7 og etter kl 11 så har naboen ingenting han skulle sakt egentlig

Skrevet

Nå må jeg bare si at den står ikke ute og bjeffer i tide og utide...er som regel i nærheten enten ute på verandaen me den eller så er jeg innefor døren og følger me på hva den gjør...men en så liten valp må ut ganske så ofte..å det irriterer tydelig naboen at det er mye ut og inn dørene hær...viss den er ute alene så rekker den knapt og bjeffe to -tre ganger før vi får stoppet den...men må jo bare si at den naboen har jo bedt ungene være stille utendørs også...så det eneste vi kan gjøre er å selge huset til noen invandrere med en haug me unger...nei...det var en spøk...må bare bruke litt galgen humor hær...blir så lei...

Skrevet

Dersom naboen din er så ille som du sier, tror jeg nesten jeg ville sendt han et rekomandert brev og gitt beskjed om at hans oppførsel og væremåte er å anse som trakassering og at dersom han ikke slutter med dette så vil du anmelde han.

Skrevet

Ja...du er ikke den første som sier det...men jeg er av den tolmodige sorte og vender det andre kinn til...kanskje det ikke er moro så lenge han ikke får noe særlig stor respons...må jo legge til at han er politimann...og en tydelig paragraf rytter...tenkte å ta en prat med lensmannen hær i kommunen...kjenner han litt for vi har barn i samme kor...å han er veldig hyggelig og forståelsesfull...

Må jo si at i dag har valpen hvert ute uten å bjeffe i det hele tatt...gått litt ut og inn jeg...hengte opp klesvask og sånt småtteri...

Skrevet

Det er egentlig litt merkelig at han ikke kan være litt rund i kantene når det gjelder en liten valp på 3mnd. Man må nesten tåle littegrann fra naboen sin. Om han blir helt spinnevill når han er voksen, og plager naboene med bråk og røminger over til deres hage, så kan jeg forstå det :wub: Men litt valpebjeff i ny og ne, blir flisespikkeri syns jeg.

Irritere seg over så lite..

Skrevet
Dersom naboen din er så ille som du sier, tror jeg nesten jeg ville sendt han et rekomandert brev og gitt beskjed om at hans oppførsel og væremåte er å anse som trakassering og at dersom han ikke slutter med dette så vil du anmelde han.

Ja, det vil nok gjøre han langt mer vennlig innstilt til valpen?

Hva med å prøve noe helt nytt? Hva med å beklage og unnskylde, og forklare at dette er en liten valp, og at man håper på litt slingringsmonn mens man oppdrar den? Og i tillegg passe på at bikkja faktisk lærer å holde kjeft?

Skrevet
Ja, det vil nok gjøre han langt mer vennlig innstilt til valpen?

Hva med å prøve noe helt nytt? Hva med å beklage og unnskylde, og forklare at dette er en liten valp, og at man håper på litt slingringsmonn mens man oppdrar den? Og i tillegg passe på at bikkja faktisk lærer å holde kjeft?

Jeg må si meg enig med 2ne her. Det er ofte veldig effektivt å si seg enig med den som klager, og heller legge til en liten forklaring om hvordan man jobber for å bedre forholdene :) Da gir du naboen inntrykk av at du spiller på lag med ham, isteden for å være hans motstander.

Kan være verdt et forsøk :asmile:

Skrevet

Jeg sa ifra til naboene før jeg kjøpte ny hund at det blir sikkert litt bjeffing dem første månedene . Men heldigvis har dem hund selv så. Har vel enda mindre dem skulle sagt da:p

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...