Gå til innhold
Hundesonen.no

Nervøs/usikker/stressa/redd (?) når vi møter folk og dyr..


Cloudberry

Recommended Posts

Mopsetispa mi forandret seg veldig rundt den tida hun fikk sin første løpetid. Frem til da var hun en trygg og glad hund, som vi så og si aldri hørte bjeffe. Husker ikke helt hvordan det utviklet seg, men innen sommeren som var (løpetida var i april) hadde vi en gneldrebikje. Kanskje ikke gneldrebikje i den forstand man vanligvis tenker seg, men i forhold til bisken vår som knapt bjeffa ble hun ei skikkelig gneldrebikje. Spesielt tre situasjoner fikk henne til å bjeffe: Når vi slapp henne ut av buret (i bilen) for å gå tur et sted, når hun møtte hunder (/dyr generelt) og når hun møtte folk. Stampet avgårde som et lite lokomotiv og hadde glemt alt av gå-pent-trening.

Vi begynte helt forfra, med trening på å roe seg ned ved buret før vi gikk på tur, ved å gå pent i bånd og på å passere pent. Iløpet av noen måneder gjorde hun store fremskritt, det som aldri slapp helt var bjeffing på hunder og til dels folk når hun var løs. I bånd gikk det helt fint.

Nå føler jeg ting har begynt å ta av litt igjen. Sånn hver tredje, kanskje annnenhver gang vi møter hund med henne i bånd må hun bjeffe. Når jeg sier bjeffe, dreier det seg om 5-10 bjeff, så er hun ferdig. Folk går stort sett greit, med mindre de halter/går ved en sykkel/noe annet skummelt.

Når hun er løs nå føler jeg hun er verre enn noensinne. Hunder raser hun rett imot mens hun bjeffer. Foreløpig reagerer stort sett alle hundene likt, de stivner og bare kikker på denne furia som kommer. Men, når hun er vel fremme er hun nærmest en annen hund, med logring, lekestilling og sniffing. Da er alt ok for hundene hun hilser på også. Har hatt litt angst for at hunder skal kaste seg over henne, men de ser kanskje det jeg ikke greier å se, at hun faktisk ikke er sint? Folk bjeffer hun mot, løper litt mot dem, og i det siste har hun begynt å bjeffe mot oss også når hun møter folk. Men samme her, om hun først får hilse på disse som er sååå skumle, er alt fryd og gammen.

Jeg stusser veldig over at dette er så inkonsekvent. I bånd virker det som at hun blir mer skeptisk/bjeffete når det skumrer. Ut over det har vi ikke greid å se noen fellesnevnere, annet enn at noen dager er hun "umulig" og bjeffete, andre dager snill som et lam.

En annen ting som er merkelig er at hunder som bjeffer på henne, reagerer hun ikke på i det hele tatt. Da går hun som et lys med ypperlig kontakt. Hunder som kommer overraskende på henne når hun er løs, blir heller ikke bjeffet på. Hun skvetter litt, og hiver seg rundt og skal hilse og leke.

Det som er vanskelig, og grunnen til at jeg spør, er at jeg ikke klarer å se hva denne oppførselen egentlig betyr, eller om vi håndterer det riktig. Jeg har veldig begrenset erfaring med hund, så jeg ser ikke om hun er stressa eller usikker eller hva hun er når hun bjeffer. Slik jeg kjenner henne, føler jeg vel mest at det er usikkerhet som slår ut. Men hvor kommer denne fra, og hva kan vi gjøre med det? En "åpenbar" løsning er kanskje å ha henne konstant i bånd, men da føler jeg vi forringer livet hennes betraktelig. Synes også det er en litt i overkant lettvint løsning, dersom det går an å gjøre noe med oppførselen hennes.

Hun er forøvrig snart 20 måneder gammel. Jeg trodde såpass små hunder som mopser var mentalt voksne i denne alderen, men samboeren min føler hun har en slags sen pubertet, eller hva jeg skal kalle det.

Uff, dette ble langt og rotete, håper det ga noe slags mening.

Alle tanker mottas med takk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problem med den ene hunden min. Han bjeffet på mennesker og hunder når vi var på tur. Jeg fikk et tips fra hun vi går på kurs hos om å bruke klikker i disse situasjonene. Har du brukt klikker på henne før? Hvis ikke er det lurt å venne henne til den, så hun vet at når hun hører klikkelyden betyr det at hun gjør noe bra og at hun skal få en godbit. Det jeg gjorde var hver gang jeg så at hunden min så på et menneske så klikket jeg, og da kom han løpende til meg for å få godbit. I begynnelsen ga jeg han godbiter helt til menneskene/hundene hadde gått forbi. Etterhvert skjønte han at når det kommer mennesker/hunder så lønner det seg å løpe til mamma for da får jeg godbiter :wub: Han kan finne på å bjeffe mot mennesker fortsatt, men det er veldig sjeldent. Så det tipset fungerte ihvertfall veldig bra for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig slitsomt når det er sånn her har pelsen hatt maaaange slike perioder!Bjeffet på folk,nye skummle ting som virkelig ikke hører hjemme der vi går tur i følge henne siden det ikke har vært der før!hehe.

I starten tenkte jeg hun bare fikk en smule mange spøkelsealder perioder da gikk over like raskt som det kom.Hun blir nå 3 år til sommeren og er nettopp ferdig med en slik periode(håper er den siste).

Er nok for hun er litt engstelig av seg defor bjeffinga.Så lenge hilser på det hun bjeffer på går det fint.

Håper gir seg til di snart også,lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir veldig vanskelig å komme med konkret analyse om hva hunden evt. trenger osv sånn via nettet. Så hvis dere har muligheten ville jeg nok anbefale dere å ta kontakt med en adferdsspesialist i området hvor dere bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, Gåsa og Vala :wub: Jeg tror dette er mer enn "bare" spøkelsesperiode, men du har rett i at oppførselen er svært lik som når hunder (iallefall hun) "så spøkelser".

Jeg har hatt lyst til å finne en atferdskonsulent av noe slag, Vala, men kanskje ikke følt at dette var "alvorlig" nok, om du skjønner hva jeg mener. Men det kunne absolutt vært nyttig å snakke med noen som kan se henne ja, det er både vanskelig å forklare og sikkert analysere over nett som du sier..

Noen som vet om slike konsulenter i Trondheim som ikke koster skjorta? Kunne helst bare tenkt meg at noen observerte henne og fortalte oss hva det egentlig står i, og hva vi eventuelt kan gjøre med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...