Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving av hund.


Olsenbanden

Recommended Posts

Bare noe jeg undres en del på ang avliving av hunder hos dyrlegen.

Undersøker dyrleger om det er vedkommende som kommer med hunden som eier den, før den avliver hunden?

Eller kan hvem som helst bare komme med en hund å si den er deres å få den avlivet?

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Jeg og min mamma dro til veten med bestemors hund da han skulle avlives,og ingen spurte om det var vi som eide hunden da ihvertfall.

Jeg har forresten aldri blitt spurt når jeg har dratt med egne heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har heller aldri blitt spurt om hvem som eier hundene jeg har avlivet. Så det regner jeg med at vet'ene lar være en sak mellom den som reiser dit og eieren (hvis det er forskjellige personer).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør aldri om det er eiers hund som kommer. Er de registrerte kunder fra før så har vi jo oversikt og sykehistorie og da er det liksom greit. Men en sommer her så kom det bare innom en mann og ville ha hunden sin avlivet. Han bodde i nabokommunen og var helt ukjent for oss. Men han fikk nå avlivet hunden sin hos oss som han ønsket..

Burde nok vært litt mer spørsmål rundt dette, jeg har tenkt på det selv! Man bør i allefall sjekke chip på hunden, i disse dager så har jo de fleste hunder mikrochip, også de som blir avlivet pga alderdom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og ei venninne avlivde nettopp en hund for en kompis av venninna mi. Han klarte ikke å gjøre det selv. Veterinæren spurte ikke om det var vår hund, men vi sa at det var en annen som eide hunden, som måtte få beskjed når urnen var kommet tilbake. Det ble aldri stilt spørsmålstegn ved om han visste at hunden ble avlivet, eller om det var hans ønske... Det finnes jo mange rare folk da, så man vet jo aldri.... Det burde kanskje være litt strengere dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde nok vært litt mer spørsmål rundt dette, jeg har tenkt på det selv! Man bør i allefall sjekke chip på hunden, i disse dager så har jo de fleste hunder mikrochip, også de som blir avlivet pga alderdom!

Ja, det mener jeg også.

For i fjorsommer ble hunden min avlivet uten at jeg fikk vite noe om det før leenge etter den var avlivet.

Grunnen var at han var "agressiv".

Men han var ikke agressiv i det heletatt! Hadde han vært det så hadde ikke jeg få hatt han på ett internat med rundt 40 andre elever <_<

Det var opprdetter som tok med hunden min til dyrlegen å fikk han avlivet. [Long Storry btw]

Det vil jo si at jeg kan stjele med meg noens hund å ta den med til dyrlegen å få den avlivet uten noe problem. Bare dikt opp en dårlig historie om bikkja sin fortid! :icon_confused:

Edit: dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi det var en litt skummel tanke ja... Ser for meg onde naboer og lignende. (Gudskjelov at jeg ikke har noen av dem da..)

Men det koster jo iallefall penger da, så håper det er ganske trygt.

Ville sikkert blitt mediasak om noen avlivet en annens hund uten lov, og det har vel ikke vært noen sånne saker heldigvis ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hæ?? under kat.en???

OT: Vår hund ble avlivet på vet høgskolen og da ble min far spurt om leg. Vet ikke om det hdde noe å gjøre med at han var registrert som politihund, eller hva det var jeg. Kan vetrinær sjekke sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hæ?? under kat.en???

OT: Vår hund ble avlivet på vet høgskolen og da ble min far spurt om leg. Vet ikke om det hdde noe å gjøre med at han var registrert som politihund, eller hva det var jeg. Kan vetrinær sjekke sånt?

Kat.en = kategori :icon_confused:

sånn burde det være hos alle vetrinærer ! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det mener jeg også.

For i fjorsommer ble hunden min avlivet uten at jeg fikk vite noe om det før leenge etter den var avlivet.

Grunnen var at han var "agressiv".

Men han var ikke agressiv i det heletatt! Hadde han vært det så hadde ikke jeg få hatt han på ett internat med rundt 40 andre elever <_<

Det var opprdetter som tok med hunden min til dyrlegen å fikk han avlivet. [Long Storry btw]

Og det er flere sider av saken. Noe som ikke burde tas opp på et forum forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er flere sider av saken. Noe som ikke burde tas opp på et forum forresten.

Det er nå som så.

Men hovedsaken er den at kan man egentlig ta med noens hund til dyrlegen å få den avlivet uten noe problem. Bare dikt opp en dårlig historie om bikkja sin fortid??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare avlivet hos veternærer jeg har vært mer eller mindre fast inventar hos med hunden, men aldri blitt spurt om leg. eller noe som helst. På hun ene sjekka de chipen siden jeg fikk foretatt hjerteundersøkelse og PL samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke de fleste syns det er vanskrlig nok å avlive kompisen sin, om man ikke skal bli mistenkeliggjort i tillegg?

Tja... Jeg ville ihvertfall satt pris på om veterinæren/veterinærkontoret forsikret seg om at jeg var rettmessig eier av en hund jeg kom med for avliving... Men så har jeg aldri hatt annet enn ren samvittighet i slike situasjoner heller. Jeg synes det er langt mer betenkelig OG beklagelig at veterinærer kan gjemme seg bak "taushetsplikten" å nekte å fortelle rettmessig eier om (ev hvorfor) en hund er avlivet hos dem... Det er bare noen dager siden jeg hørte om et tilfelle om en hund oppdrettet av en god bekjent som var blitt avlivet (oppdretter eide hunden, forvert/deleier avlivet uten å informere) - og oppdretter får ikke engang vite om hunden var syk (arvelige lidelser, kan være interessant å ha rede på), eller hadde temperamentsproblemer (noe som også er greit å vite når man driver med hundeavl over flere generasjoner...).

My 5 cents worth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi avlivde Atheo, så spurte ikke vet om leg, men jeg kjenner han. Det er han vi har gått til med Atheo fra han var valp. Det er ikke så store forhold her jeg bor så.

Men jeg synes nok kanskje at en vet bør forsikre seg om det er eier eller ikke som avliver hunden ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noen avlivet min hund uten mitt samtykke tror jeg faktisk jeg ville utført grusomme handlinger mot både veterinær og den som hadde med seg hunden dit.

Tror du ikke det var fristende eller???

Derfor jeg ikke gjorde det var fordi jeg ville opptre profesjonellt å ikke synke så lavt som oppdretter. Men jeg har vært undrende lenge i ettertid på om at hunden min er avlivet eller ikke. For han skulle egentlig omplasseres til en mann som dreiv med aktiv jakt. Men det var helt til hunden min liksom kom i fullt firsprang for å angripe oppdretter mens hun hadde han de siste ukene før avlivingen :icon_confused:

Hunden min kom alltid i fullt firsprang mot folk om han var løs, men det var for å hilse! Han var bare 16 mnd gamel da dette skjedde.

Men nå vil jeg ha fakta på bordet og jeg vil vit om han virkelig lever eller ikke. Syns det er merkelig at en dyrlege har avlivet han også på dårlig grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi avlivde Atheo, så spurte ikke vet om leg, men jeg kjenner han. Det er han vi har gått til med Atheo fra han var valp. Det er ikke så store forhold her jeg bor så.

Men jeg synes nok kanskje at en vet bør forsikre seg om det er eier eller ikke som avliver hunden ja..

Det mener jeg også. I dag skal jeg forhøre meg litt rundt om kring om dette om det virkelig er så enkelt å få avlivet en hund, eller om det er en mer komplisert avgjørese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke de fleste syns det er vanskrlig nok å avlive kompisen sin, om man ikke skal bli mistenkeliggjort i tillegg?

Jeg er veldig enig i det du sier der - samtidig som det faktisk foretas urettmessige avlivninger.

Jeg vet om to bernere som ble avlivet ene og alene fordi kona ville gå fra mannen, mannen ble sur og skulle straffe henne der det ville gjøre mest vondt. Det hjelper ikke å spørre om eierskap og råderett over hundene da, men hvorfor avliver veterinærer hunder som ikke er syke eller har atferdsproblem? Har veterinærer et regelverk å følge i forhold til unødvendige avlivninger, eller har kunden alltid rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det du sier der - samtidig som det faktisk foretas urettmessige avlivninger.

Jeg vet om to bernere som ble avlivet ene og alene fordi kona ville gå fra mannen, mannen ble sur og skulle straffe henne der det ville gjøre mest vondt. Det hjelper ikke å spørre om eierskap og råderett over hundene da, men hvorfor avliver veterinærer hunder som ikke er syke eller har atferdsproblem? Har veterinærer et regelverk å følge i forhold til unødvendige avlivninger, eller har kunden alltid rett?

Akkurat det skal jeg prøve å finne ut av i dag! Jeg ska snakke med flere vetrinærer og høre hva de sier om saken.

Det kan bare ikke være så simpelt å få avlivet en hund :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er så tøft når man skal reise å avlive en av hundene sine at det å bli utsatt for nærmest et kryssforhør om eier (mine hunder har alltid en deleier også), og "rettferdiggjøre" hvorfor man vil avlive hunden, etc fort kan bli ennå mer ubehagelig.

Nå er det sånn at vi mennesker regjerer over hundenes liv og død. Og det kan finnes mange årsaker til at det ikke er den registrerte eieren som reiser med hunden for å avlive den. Endel hunder blir også omplassert uten eierskifteskjemaer, NKKs eller Dyreidentitets registre er på ingen måte noen sikker kilde til hvem som faktisk moralsk og psykisk er den rette for å ta slike avgjørelser, etc.

Hvis dette er et økende problem at folk reiser rundt og avliver dyrene til hverandre vil dette sikkert innskjerpes fra veterinærenes side. Dette vil da bare gjøre at idioter av folk finner egne mer eller mindre vellykkede avlivingsforsøk på dyrene. Slett ikke en situasjon man ønsker seg det heller.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ringte min vet for å få Atheo avlivd, så sa jeg hva som hadde skjedd, og det var greit. Fikk time samme dag.

Og når vi kom dit med gutten, så stilte han oss (meg og x'n) spørsmål: "Har dere tenkt igjennom dette? Har dere vurdert omplassering som en mulighet?" Når vi sa at vi hadde tenkt igjennom dette, så var det greit. Og han var enig med oss, for gutten min hadde blitt ustabil.... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...