Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving av hund.


Olsenbanden

Recommended Posts

Bare noe jeg undres en del på ang avliving av hunder hos dyrlegen.

Undersøker dyrleger om det er vedkommende som kommer med hunden som eier den, før den avliver hunden?

Eller kan hvem som helst bare komme med en hund å si den er deres å få den avlivet?

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar

Jeg og min mamma dro til veten med bestemors hund da han skulle avlives,og ingen spurte om det var vi som eide hunden da ihvertfall.

Jeg har forresten aldri blitt spurt når jeg har dratt med egne heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har heller aldri blitt spurt om hvem som eier hundene jeg har avlivet. Så det regner jeg med at vet'ene lar være en sak mellom den som reiser dit og eieren (hvis det er forskjellige personer).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spør aldri om det er eiers hund som kommer. Er de registrerte kunder fra før så har vi jo oversikt og sykehistorie og da er det liksom greit. Men en sommer her så kom det bare innom en mann og ville ha hunden sin avlivet. Han bodde i nabokommunen og var helt ukjent for oss. Men han fikk nå avlivet hunden sin hos oss som han ønsket..

Burde nok vært litt mer spørsmål rundt dette, jeg har tenkt på det selv! Man bør i allefall sjekke chip på hunden, i disse dager så har jo de fleste hunder mikrochip, også de som blir avlivet pga alderdom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og ei venninne avlivde nettopp en hund for en kompis av venninna mi. Han klarte ikke å gjøre det selv. Veterinæren spurte ikke om det var vår hund, men vi sa at det var en annen som eide hunden, som måtte få beskjed når urnen var kommet tilbake. Det ble aldri stilt spørsmålstegn ved om han visste at hunden ble avlivet, eller om det var hans ønske... Det finnes jo mange rare folk da, så man vet jo aldri.... Det burde kanskje være litt strengere dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Burde nok vært litt mer spørsmål rundt dette, jeg har tenkt på det selv! Man bør i allefall sjekke chip på hunden, i disse dager så har jo de fleste hunder mikrochip, også de som blir avlivet pga alderdom!

Ja, det mener jeg også.

For i fjorsommer ble hunden min avlivet uten at jeg fikk vite noe om det før leenge etter den var avlivet.

Grunnen var at han var "agressiv".

Men han var ikke agressiv i det heletatt! Hadde han vært det så hadde ikke jeg få hatt han på ett internat med rundt 40 andre elever <_<

Det var opprdetter som tok med hunden min til dyrlegen å fikk han avlivet. [Long Storry btw]

Det vil jo si at jeg kan stjele med meg noens hund å ta den med til dyrlegen å få den avlivet uten noe problem. Bare dikt opp en dårlig historie om bikkja sin fortid! :icon_confused:

Edit: dobbelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi det var en litt skummel tanke ja... Ser for meg onde naboer og lignende. (Gudskjelov at jeg ikke har noen av dem da..)

Men det koster jo iallefall penger da, så håper det er ganske trygt.

Ville sikkert blitt mediasak om noen avlivet en annens hund uten lov, og det har vel ikke vært noen sånne saker heldigvis ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hæ?? under kat.en???

OT: Vår hund ble avlivet på vet høgskolen og da ble min far spurt om leg. Vet ikke om det hdde noe å gjøre med at han var registrert som politihund, eller hva det var jeg. Kan vetrinær sjekke sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hæ?? under kat.en???

OT: Vår hund ble avlivet på vet høgskolen og da ble min far spurt om leg. Vet ikke om det hdde noe å gjøre med at han var registrert som politihund, eller hva det var jeg. Kan vetrinær sjekke sånt?

Kat.en = kategori :icon_confused:

sånn burde det være hos alle vetrinærer ! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det mener jeg også.

For i fjorsommer ble hunden min avlivet uten at jeg fikk vite noe om det før leenge etter den var avlivet.

Grunnen var at han var "agressiv".

Men han var ikke agressiv i det heletatt! Hadde han vært det så hadde ikke jeg få hatt han på ett internat med rundt 40 andre elever <_<

Det var opprdetter som tok med hunden min til dyrlegen å fikk han avlivet. [Long Storry btw]

Og det er flere sider av saken. Noe som ikke burde tas opp på et forum forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er flere sider av saken. Noe som ikke burde tas opp på et forum forresten.

Det er nå som så.

Men hovedsaken er den at kan man egentlig ta med noens hund til dyrlegen å få den avlivet uten noe problem. Bare dikt opp en dårlig historie om bikkja sin fortid??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare avlivet hos veternærer jeg har vært mer eller mindre fast inventar hos med hunden, men aldri blitt spurt om leg. eller noe som helst. På hun ene sjekka de chipen siden jeg fikk foretatt hjerteundersøkelse og PL samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke de fleste syns det er vanskrlig nok å avlive kompisen sin, om man ikke skal bli mistenkeliggjort i tillegg?

Tja... Jeg ville ihvertfall satt pris på om veterinæren/veterinærkontoret forsikret seg om at jeg var rettmessig eier av en hund jeg kom med for avliving... Men så har jeg aldri hatt annet enn ren samvittighet i slike situasjoner heller. Jeg synes det er langt mer betenkelig OG beklagelig at veterinærer kan gjemme seg bak "taushetsplikten" å nekte å fortelle rettmessig eier om (ev hvorfor) en hund er avlivet hos dem... Det er bare noen dager siden jeg hørte om et tilfelle om en hund oppdrettet av en god bekjent som var blitt avlivet (oppdretter eide hunden, forvert/deleier avlivet uten å informere) - og oppdretter får ikke engang vite om hunden var syk (arvelige lidelser, kan være interessant å ha rede på), eller hadde temperamentsproblemer (noe som også er greit å vite når man driver med hundeavl over flere generasjoner...).

My 5 cents worth.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi avlivde Atheo, så spurte ikke vet om leg, men jeg kjenner han. Det er han vi har gått til med Atheo fra han var valp. Det er ikke så store forhold her jeg bor så.

Men jeg synes nok kanskje at en vet bør forsikre seg om det er eier eller ikke som avliver hunden ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noen avlivet min hund uten mitt samtykke tror jeg faktisk jeg ville utført grusomme handlinger mot både veterinær og den som hadde med seg hunden dit.

Tror du ikke det var fristende eller???

Derfor jeg ikke gjorde det var fordi jeg ville opptre profesjonellt å ikke synke så lavt som oppdretter. Men jeg har vært undrende lenge i ettertid på om at hunden min er avlivet eller ikke. For han skulle egentlig omplasseres til en mann som dreiv med aktiv jakt. Men det var helt til hunden min liksom kom i fullt firsprang for å angripe oppdretter mens hun hadde han de siste ukene før avlivingen :icon_confused:

Hunden min kom alltid i fullt firsprang mot folk om han var løs, men det var for å hilse! Han var bare 16 mnd gamel da dette skjedde.

Men nå vil jeg ha fakta på bordet og jeg vil vit om han virkelig lever eller ikke. Syns det er merkelig at en dyrlege har avlivet han også på dårlig grunnlag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi avlivde Atheo, så spurte ikke vet om leg, men jeg kjenner han. Det er han vi har gått til med Atheo fra han var valp. Det er ikke så store forhold her jeg bor så.

Men jeg synes nok kanskje at en vet bør forsikre seg om det er eier eller ikke som avliver hunden ja..

Det mener jeg også. I dag skal jeg forhøre meg litt rundt om kring om dette om det virkelig er så enkelt å få avlivet en hund, eller om det er en mer komplisert avgjørese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du ikke de fleste syns det er vanskrlig nok å avlive kompisen sin, om man ikke skal bli mistenkeliggjort i tillegg?

Jeg er veldig enig i det du sier der - samtidig som det faktisk foretas urettmessige avlivninger.

Jeg vet om to bernere som ble avlivet ene og alene fordi kona ville gå fra mannen, mannen ble sur og skulle straffe henne der det ville gjøre mest vondt. Det hjelper ikke å spørre om eierskap og råderett over hundene da, men hvorfor avliver veterinærer hunder som ikke er syke eller har atferdsproblem? Har veterinærer et regelverk å følge i forhold til unødvendige avlivninger, eller har kunden alltid rett?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det du sier der - samtidig som det faktisk foretas urettmessige avlivninger.

Jeg vet om to bernere som ble avlivet ene og alene fordi kona ville gå fra mannen, mannen ble sur og skulle straffe henne der det ville gjøre mest vondt. Det hjelper ikke å spørre om eierskap og råderett over hundene da, men hvorfor avliver veterinærer hunder som ikke er syke eller har atferdsproblem? Har veterinærer et regelverk å følge i forhold til unødvendige avlivninger, eller har kunden alltid rett?

Akkurat det skal jeg prøve å finne ut av i dag! Jeg ska snakke med flere vetrinærer og høre hva de sier om saken.

Det kan bare ikke være så simpelt å få avlivet en hund :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at det er så tøft når man skal reise å avlive en av hundene sine at det å bli utsatt for nærmest et kryssforhør om eier (mine hunder har alltid en deleier også), og "rettferdiggjøre" hvorfor man vil avlive hunden, etc fort kan bli ennå mer ubehagelig.

Nå er det sånn at vi mennesker regjerer over hundenes liv og død. Og det kan finnes mange årsaker til at det ikke er den registrerte eieren som reiser med hunden for å avlive den. Endel hunder blir også omplassert uten eierskifteskjemaer, NKKs eller Dyreidentitets registre er på ingen måte noen sikker kilde til hvem som faktisk moralsk og psykisk er den rette for å ta slike avgjørelser, etc.

Hvis dette er et økende problem at folk reiser rundt og avliver dyrene til hverandre vil dette sikkert innskjerpes fra veterinærenes side. Dette vil da bare gjøre at idioter av folk finner egne mer eller mindre vellykkede avlivingsforsøk på dyrene. Slett ikke en situasjon man ønsker seg det heller.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg ringte min vet for å få Atheo avlivd, så sa jeg hva som hadde skjedd, og det var greit. Fikk time samme dag.

Og når vi kom dit med gutten, så stilte han oss (meg og x'n) spørsmål: "Har dere tenkt igjennom dette? Har dere vurdert omplassering som en mulighet?" Når vi sa at vi hadde tenkt igjennom dette, så var det greit. Og han var enig med oss, for gutten min hadde blitt ustabil.... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...