Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsterkere til trening


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke så flink å variere med forsterkere. Bruker bare godbit egentlig. Er det noe annet jeg kan bruke, f. eks. en leke?

Jeg synes ikke Embla er så motivert når vi trener. Går bare bort og snuser, og følger ikke med på meg. Hva kan jeg gjøre for at hun skal synes at treningen er morsommere?

:whistle:;)

Skrevet

Leke er fint å bruke som forsterker! Bruk gjerne en leke som hun er veldig glad i. Selv har jeg et par leker som jeg kun bruker til det formålet, hun får ikke leke med de utenom. Det er viktig at denne leken er noe hunden er veldig interessert i, ellers vil det jo ikke funke..

Selv belønner jeg som regel med drakamp, da blir belønningen inne hos meg, noe jeg foretrekker. Det er JEG som skal være gøy for hunden :whistle:

Ellers er et godt tips å variere godbitene slik at du har supergode godbiter som hun ikke kan motstå ;)

Skrevet
Jeg aner ikke hvilke leker hun liker :whistle: Hvordan lærer man en hund drakamp? Vil det gå utover apporten? Har ikke prøvd det før...

Jeg har aldri lært en voksen hund drakamp.. Dette var noe vi så smått begynte med da hun var valp..

Sikkert noen andre her som har mer erfaring enn meg på å lære voksne hunder drakamp, men det går i alle fall ikke utover apporten, hunden skjønner godt forskjell :-)

Skrevet
Hmm... Hva er egentlig poenget med å lære henne å leke? :D Har lyst, men jeg kom bare til å tenke på det. Går det an å shape lekingen?

Poenget med å "lære" en hund å leke er å få flere forsterkere man kan bruke i annen trening. Når man har flere forsterkere, blir det mer variasjon i treningen og dermed mer motiverende for både deg og hunden. Med ulike forsterkere kan man også tilpasse forsterkeren til hva man trener på. Om man ønsker å dempe hundens stressnivå - for eksempel i vanskelige omgivelser eller om man trener på rolige øvelser som fellesdekk - kan man slenge godbitene på bakken så hunden må søke dem opp. Trener man på fri ved foten og utgangsstilling, kan det være greit å gi godbiter fra hånda for å ha litt bevisst belønningsplassering og således lage en forventning om hvor belønningen kommer fra, slik at hunden holder seg mot denne retningen (for eksempel gi godbit med høyre hånd langt framme om man sliter med at hunden går for langt bak og til venstre). Denne forventningen til hvor belønningen kommer fra, kan man også bruke om man trener på avstandskommandering og plasserer belønningen bak hunden.

Strategisk belønningsplassering kan man også bruke for eksempel i agility, om man kaster en ball foran hunden etter at den har gjort det den skal.

I øvelser som innkalling, apportering og ruta ønsker man fart og intensitet - og da kan det være greit å finne fram leken for å gire opp hunden og gjøre treninga litt "uformell".

Altså bør man ha ulike forsterkere - ulike typer godbiter/mat fra hånda, bakken og matskål såvel som både kamplek og jaktlek - for å kunne tilpasse belønningen til den øvelsen man trener på.

Når man skal få opp lekelysten på en voksen hund, bør man så langt det lar seg gjøre spille på den naturlige lekelysten i hunden. Ta utgangspunkt i det hunden liker best, enten det er å løpe etter ball, bære på dummy eller henge seg fast i et ullskjerf, og jobb deg videre derfra for å "sette sammen" de ulike måtene å leke på og få hunden interessert i andre måter og leke på også.

Si du har en hund som er veldig glad i å hente ting du har kastet. Da kan det lett la seg gjøre å begynne å kampe litt med leken når hunden kommer tilbake med den - dra litt i leken, dytt litt i hunden, løp litt sammen med hunden mens du holder i leken. Derfra kan du begynne å dra ting langs bakken, og når hunden fanger leken, kan dere kampe litt om den. Så kan du begynne å bare ta fram en leke, få hunden interessert og begynne å kampe. Også videre.

Ikke alle hunder lar seg spontant rive med av drakampleker, og om de er trent i apportering tidligere kan de kanskje ha litt motforestillinger mot å begynne å dra i leken. Da kan man for eksempel la hunden vinne leken og "jage" hunden litt - slik at den blir mer motivert til å dra for å få tak i leken. En annen mulighet, når hunden har begynt å få interesse for å dra, er å belønne med godbit for å dra hardt. Da må man passe på at man ikke overdriver, slik at man fremdeles beholder den naturlige lekelysten, og ikke bare ender opp med en hund som ser på drakamp som en øvelse den må gjennom for å få godbit.

Og nei, å ha en hund som liker drakamp går ikke ut over apporteringa. Hunden min har nokså god kamplek til å være en labrador med overbitt, men hun har allikevel mykt og fint bitt når hun apporterer dummies. Vi har heller aldri hatt noe problem med at hun ikke vil avlevere ting, men heller begynner å kampe om dem - hun skjønner forskjellen på apportering og drakamp, liksom.

Skrevet

Embla er ikke så voldsom egentlig. Jeg aner ikke hva hun liker å leke, for hun er ikke vandt med det :) Men jeg kan jo gire henne, og leke med leken, så kanskje hun blir med på det etterhvert? Skjønner at det kan være nyttig med forskjellige forsterkere :D Hvilken leke burde jeg bruke? Jeg tror aldri Embla blir like intens som huldra sin springer, klarer ikke å se for meg at hun henger så godt på :ahappy:

Skrevet
Embla er ikke så voldsom egentlig. Jeg aner ikke hva hun liker å leke, for hun er ikke vandt med det :) Men jeg kan jo gire henne, og leke med leken, så kanskje hun blir med på det etterhvert? Skjønner at det kan være nyttig med forskjellige forsterkere :D Hvilken leke burde jeg bruke? Jeg tror aldri Embla blir like intens som huldra sin springer, klarer ikke å se for meg at hun henger så godt på :ahappy:

Hvis du ikke aner hva hun liker, må du rett og slett prøve deg fram. Ta henne med et sted hvor hun er vant til å være, og som ikke er preget av så mye forstyrrelser. De fleste hunder leker bedre ute enn inne, så det kan lønne seg å gå ut f.eks. i hagen eller et annet sted.

Ta med deg en draleke som er lett å bite tak i. For eksempel kan du ta et gammelt putevar, rulle det sammen og sy litt sånn at du får en slags rull som er enkel å gripe tak i for både deg og hunden. Prøv å få henne interessert - tilby leken, dra den langs bakken, kast den litt bortover bakken, kast den i været, napp den fra henne akkurat i det hun er i ferd med å gripe tak i den også videre.

Det kan godt hende at hun i starten vil være veldig forsiktig med å dra og rive i den, fordi hun er litt usikker på om dette er lov eller hva du forventer av henne. Oppmuntre henne derfor når hun legger press bakover, og la henne gjerne vinne leken.

Jeg anbefaler deg virkelig å se på punktlisten nederst i det blogginnlegget jeg linket til tidligere i denne tråden. Der står det mange små tips som du kan variere med for å få opp lekelysten hennes.

Også er det greit å bare komme i gang og se hva som fungerer og hva som ikke fungerer - da blir det også lettere for oss å gi mer konkrete råd.

Nå leste jeg startinnlegget ditt en gang til, og i tillegg til å utvikle lekelysten hennes kan det være verdt å finne ut hvilke godbiter hun liker aller best - prøv deg fram og lag for eksempel en topp fem liste med den maten hun liker best.

En annen ting er hvordan du trener. Én ting er å ha en god forsterkningskvalitet, men for å opprettholde hundens motivasjon må man også ha riktig forsterkningsfrekvens (altså gi belønning ofte nok, men ikke for ofte), riktige krav (ikke ha for høye og vanskelige krav til hva hunden skal gjøre før den får belønning, men heller ikke så lette krav at hunden begynner å kjede seg) og riktig timing (belønne riktig atferd på riktig tidspunkt, men også unngå å mase på hunden for å få oppmerksomhet, gi kommandoer på feil tidspunkt osv - da ender man opp med at det man sier ikke lenger har noen verdi for hunden). Særlig det å ikke mase for å få oppmerksomhet er et viktig punkt som det i grunnen er både lett og fristende å bryte. Om hunden ikke har kontakt med deg, bør du ikke si navnet til bikkja eller "se her" osv gjentatte ganger, for da ender du ofte opp med å bare gi hunden oppmerksomhet (forsterke) når den ikke ser på deg. Vent heller til du oppnår kontakt med å belønne.

Skrevet

Leste hele blogginnlegget. Jeg er ikke så god i svensk (eller var det dansk? :)),men jeg skjønte litt :ahappy: Leste "klikkertrening for din hund", og det viste seg at jeg led av "ekornsyndromet"(tror det var det de kalte det, når man smatter på hunden). Jeg ble obs på det, så jeg tror jeg har sluttet med det nå. Takk for mange gode råd, skal prøve. Embla er hos mamma, og jeg hos pappa, så det er lenge til jeg får prøvd... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...