Avl på tisper med innbildt svangerskap

[patricia]

Nå har jeg hørt det også! At tisper med innbilt svangerskap ikke skal avles på?? ALLE tisper har innbilt drektighet, mer eller mindre. Selv har jeg en som ikke forandrer humør, blir bare oppblåst og full av melk. Den andre blir deppa, treg og slapp. Men etter noen uker er de OK igjen, og begge har hatt kull. Hvorfor skulle de ikke det , liksom.

Rottweilerhann som første hund kan gå helt utmerket. Jeg har selv solgt hanvalper til førstegangskjøpere, de har vært godt forberedet og flinke til å jobbe med hundene sine. Og det er noe av det viktigste: At dere går på kurs(positiv innlæring!), at dere er konsekvente og at hunden får hode/nesearbeid å bryne seg på. Og vær selvsagt nøye med hvor dere kjøper. Lykke til, rottisen er en flott rase!

[BDD Girl]

Det er ikke noe nyhet det der, at tisper med innbildt ikke skal avles på. Dette er fakta som veterinærer har hatt kjennskap til i en del år nå, og å avle på tisper som får innbildt det er å videreføre problemene til tispens avkom.

Jeg sveipet så vidt innom et nummer av Vi med hund, jeg vil anta at phsykolynx vil kunne si hvilket nummer det er da Birdie er avbildet med blannet rosa t-skjorte. I dette nummeret står det bla om innbildt drektighet hos tisper.

Hvorfor de ikke skal ha kull når de har innbildt? Jo, fordi de gir det videre til sine avkom.

Nei, alle tisper har innbildt drektighet. Jeg vet ikke hvor du har dine "kunnskaper" fra, men disse burde oppdateres, og det til gangs også, for alle tisper har ikke innbildt, og forskning og notater fra oppdrettere har vist at dette er noe som er arvelig, så om du har avlet på dine hunder som har innbildt gjennom tidene, så ja, for deg så vil jo alle tisper ha innbildt.

Det er ikke inbilt drektighet dersom de ytre symptomene ikke vises. Hvis ingen symptomer på (inbilt) drektighet er synlige, er det kun en del av den naturlige syklusen. Begrepet inbilt drektighet brukes kun for å beskrive adferdsendringer og fysiologiske endringer som er så sterke at vi mennesker reagerer på de.

Og igjen: å avle på dette! Værsegod valpekjøper: i tillegg til en flott valp får du et problem med på kjøpet!

[patricia]

Er innbilt drektighet en sykdom? Eller en naturlig tilstand? Ettersom alle tisper har det(og ikke skal avles på)-hvor lenge har vi gleden av hunder her på jorden da? Meg bekjent har ingen tispe dødd av falsk drektighet - men hva har dette egntlig med rottweiler å gjøre?

[Raksha]

Totalt OT. men det med å ikke avle på tisper med innbildt har jeg aldri hørt før. Veldig interessant. Hva med tisper, som den ene min da, som aldri, ever, viste tegn til inbildt før etter hun hadde blitt brukt i avl? Jeg driver ikke med avl så har virkelig ikke satt meg inn i det, bare interessant å høre om.

Når det kommer til kjønn, så ja, tisper kan bli sure og grinete rundt løpetider, og ellers, på akkurat samme måte som hannhunder kan legge alle andre hanner for hat.

[xxx12345]

Hvorfor de ikke skal ha kull når de har innbildt? Jo, fordi de gir det videre til sine avkom

Hæ?

Mor til Freya var så plaget med innbildt at hun fikk melk i pattene bare en av ungene i huset fikk seg ny kosebamse - Freya har aldri hatt et snev av det engang - så den påstanden der er det nok ikke helt hold i. Hvor kommer den påstanden fra? Hva er dokumentasjonen på det?

[Guest Gråtass]

Er innbilt drektighet en sykdom? Eller en naturlig tilstand? Ettersom alle tisper har det(og ikke skal avles på)-hvor lenge har vi gleden av hunder her på jorden da? Meg bekjent har ingen tispe dødd av falsk drektighet - men hva har dette egntlig med rottweiler å gjøre?

Jeg vil si at inbildt drektighet er en plage både for hunden og for eieren. Alle tisper har ikke dette, det er faktisk slik at man vet at det er arvbart med innbildt drektighet både fordi det er et utbredt raseproblem og det ligger på enkelte linjer. Jeg vet at NVH har hatt noe undersøkelser iforbindelse med problematikken, men jeg kan ikke finne noen publiserte artikler om emnet nå. Det jeg lærte når jeg jobbet der var ihvertfall at tisper som var inbildte, hadde større sannsynlighet for å få livmorbetennelse.

At det er arvelig trenger jo ikke å bety at alle avkom får problemer, der jo ikke slik at alle avkom blir fulle av hd selv om en av foreldrene har det.

[Guest 2ne]

Man bør vel også ta med i betraktninga at det er variabelt hvor plaget tispa er av innbilt drektighet? Det er ikke alle tisper som er slått ut i ukesvis, liksom..

[BDD Girl]

Hæ?

Mor til Freya var så plaget med innbildt at hun fikk melk i pattene bare en av ungene i huset fikk seg ny kosebamse - Freya har aldri hatt et snev av det engang - så den påstanden der er det nok ikke helt hold i. Hvor kommer den påstanden fra? Hva er dokumentasjonen på det?

Og folk har gitt sjokolade til sine hunder og de har levd til de ble mange mange år osv. Hallo? Som gråtass skriver så trenger ikke ALLE i ett kull å få det. Men å avle på noe som vil føres videre og som ikke er av det gode, det blir i mine øyne feil.

Det er en kjennsgjerning at ALT som ikke er bevist motsatt skal og bør anses som arvelig. Dokumentasjon foreligger hos enkelte veterinærer på deres nedtegnelser, du får gjøre som jeg bl.annet har gjort: Ringe og prate med veterinærer og oppdrettere og sette opp en statestikk på antall tisper fra linjer med mye innbildt som har dette i nedadstigende linje på slektstreet.

Og alle tisper får ikke innbildt - synlige tegn eller ikke, men det ligger der latent som en form for "plan b" om ei tispe med valper skulle dø eller gå tom for melk, da kan ei tispe som ikke har valper gå inn og fungere som amme dersom melkekjertler stimuleres riktig, så latent ligger det, men ikke alle får det. (ref vet.østfold)

Raksha: Jeg er nesten sikker på at om du går på din tispes linjer bakover vil det ligge flere tilfeller av innbildt der. Det er en av grunnene til at man mener at man ikke skal sette kull på valper som har innbildt på linjene, for det føres videre.

Innbildt er ofte stressende for hunden (også for eieren) og med så mye hormoner i sving øker bl.annet faren for jursvulster og kreft.

[Guest 2ne]

Tja.. Dinamor har bodd hos meg siden jula 2005, da hadde hun løpetid når jeg fikk henne. Hun løper med 6 mnd mellomrom, så hun har hatt 8 løpetider mens jeg har hatt henne. Hun har hatt to kull, og av de resterende 6 løpetidene har hun vært innbilt og adoptert valper 2 ganger (ingen melkeproduksjon). Første gangen var på første løpetiden etter første kullet, andre gangen var nå i våres, ett år (2 løpetid) etter 2 kullet.

Hun har 7 tispeavkom, de 3 fra siste kullet bare hatt en løpetid, og så vidt jeg vet har ingen av disse tre vært innbilte (jeg har jevnlig kontakt med 2 av de). Av de 4 tispene fra første kullet, så hadde jeg selv 1 av de på hennes to første løpetider, ikke innbilt noen av gangene. Den andre tispa vi hadde jevnlig kontakt med inntil for nesten et år siden, hadde heller ikke problemer med innbilt løpetid. De to siste vet jeg ikke, men jeg skal huske å spørre de når jeg snakker med de igjen.

Men jeg tar ikke min tispe ut av avl fordi hun KAN gi tispeavkom som kanskje blir innbilt drektige etter løpetid. Ikke når det er et så lite problem på henne selv - til det så er det langt flere andre faktorer å ta hensyn til som jeg syns er viktigere..

[Huldra]

Jeg kan sjekke det opp senere, men jeg mener å ha lest -enten i Genetikk, avl og Oppdrett eller i boken Valping, drektighet, fødsel og valpestell - at det er helt normalt for tisper å være innbilt, og det er skrevet litt rundt dette. Det står at siden hund stammer fra ulv, og ulvene trengte all hjelp de kunne få med valpene, ble de ulvene som ikke fikk valper innbilte og hjalp til med å oppdra og pleie valpene. Det var visst helt normalt at hunder var innbilt, og det var nok mest slitsomt for eieren, men var ikke å anse som en sykdom. Jeg tror boken gikk så langt som å påstå at man heller ikke burde medisinere mot det. Det står også at alle tisper får innbilt drektighet, i større eller mindre grad.

[xxx12345]

Og folk har gitt sjokolade til sine hunder og de har levd til de ble mange mange år osv. Hallo? Som gråtass skriver så trenger ikke ALLE i ett kull å få det. Men å avle på noe som vil føres videre og som ikke er av det gode, det blir i mine øyne feil.

Det er en kjennsgjerning at ALT som ikke er bevist motsatt skal og bør anses som arvelig. Dokumentasjon foreligger hos enkelte veterinærer på deres nedtegnelser, du får gjøre som jeg bl.annet har gjort: Ringe og prate med veterinærer og oppdrettere og sette opp en statestikk på antall tisper fra linjer med mye innbildt som har dette i nedadstigende linje på slektstreet.

Og alle tisper får ikke innbildt - synlige tegn eller ikke, men det ligger der latent som en form for "plan b" om ei tispe med valper skulle dø eller gå tom for melk, da kan ei tispe som ikke har valper gå inn og fungere som amme dersom melkekjertler stimuleres riktig, så latent ligger det, men ikke alle får det. (ref vet.østfold)

Hmm, så fort ting endrer seg da?

Her skriver du:

Hvorfor de ikke skal ha kull når de har innbildt? Jo, fordi de gir det videre til sine avkom.

Nei, alle tisper har innbildt drektighet. Jeg vet ikke hvor du har dine "kunnskaper" fra, men disse burde oppdateres, og det til gangs også, for alle tisper har ikke innbildt, og forskning og notater fra oppdrettere har vist at dette er noe som er arvelig, så om du har avlet på dine hunder som har innbildt gjennom tidene, så ja, for deg så vil jo alle tisper ha innbildt.

1, man skal ikke avle på tisper med innbildt

2, fordi de GIR det videre til sine avkom

3, alle tisper har innbildt drektighet

4, forskning foreligger

1: Det er ikke nadre ting som skal overveies her altså? Graden av problemer f eks?

2: Nei, det er ikke nødvendigvis slik..

3: Nei, det har de ikke. Om det ligger latent og kan slå ut i en krisesituasjon er ikke det man snakker om når man snekker om innbildt drektighet til vanlig.

4: Foreligger forskning eller er det oppdrettere og veterinærers observasjoner?

Ja, det er greit at ting er arvelig inntil det motsatte er bevist, i forhold til tisper jeg har hørt om med innbildt, kontra avkom eller opphav så kan ikke jeg se noe mønster i alle fall. Jeg sier ikke at det ikke er det, men inntil det foreligger dokumentasjon på det så forbeholder jeg meg retten til å ta dette med en klype salt

[SFX]

Jeg synes dette er en relativt interessant diskusjon. Jeg kan ikke huske å ha hørt før at innbilt drektighet er arvelig - men samtidig er det eventuelt ikke så overraskende, når en vet at tidspunkt for første løpetid, løpetidssyklus og slike ting kan være arvelig.

Samtidig synes jeg det er viktig å huske på at innbilt drektighet kan påvirkes av omgivelsene. Vi solgte for eksempel en valp som ble skikkelig, skikkelig drektig. Hun lette og søkte opp "valper", fikk melk i pattene, ble daff og sedat, stjal mat og var helt på tur. Men, hun hadde også en eier som dillet og dullet med dette, som styrte og forsterket, som ga mer mat, som kjøpte nye pipedyr ved hver løpetid, som la sko til henne i "valpekassa" - det er ikke rart at den tispa fikk så mye utslag. Jeg tror ikke noen vil påstå at summen av denne tispas atferd kom fra sin mors gener.

Til sammenligning har vi hatt ti tisper, og aldri merket noe på dem som har vært til sjenanse i vår hverdag. En ble noe daffere, mistet litt av driven og spruten i bevegelsene i utstillingsringen, men hun hadde ikke så mye "sprut" til vanlig heller.

X'en, vår ellevte tispe, derimot, mener jeg at jeg så en endring på. Hun har riktignok bare hatt en løpetid enda, så jeg kan ikke akkurat snakke om et mønster - men hun er den tispa vi har hatt som jeg ser mest endring på. Er det fordi hun er alenehund, mens de andre har gått i flokk? Endringen var for øvrig at hun rundt "fødsel" og et par uker framover struttet av energi, hun krevde i større grad å få jobbe, hun hadde mer arbeidslyst og stamina, hun ble ikke sliten på samme tidspunkt som før, hun var tidvis rastløs og alltid klar for at noe skulle skje. Var det et utslag av innbilt drektighet, eller noe annet? Jeg vet ikke om noen bevisste endringer i våre rutiner den perioden. Og er det i så fall en problematisk atferd, er det noe jeg skal ta hensyn til når jeg parrer henne? Jeg er spent på å se hvordan hun blir etter neste løpetid, siden hun bare har en bak seg.

Det er først etter at jeg ble aktiv på Sonen/Doggis at jeg har hørt om innbilt drektighet som problematisk og møtt/hørt om folk som helt åpent fjerner livmor på tispa for å slippe innbilt drektighet-problemer - også som et rutineinngrep før det kan rekke å bli et problem.

Det sier vel litt om at det oppleves forskjellig i ulike miljø. I forhold til trening og konkurranse merker en kanskje mer, fordi små utslag i dagsform eller humør kan gi store konsekvenser i fart, presisjon og konsentrasjon. Mens hverdagen, eller to runder rundt i en ring, ikke trenger den samme stabiliteten?

Jeg vet ikke, jeg bare tenker høyt.

For jeg kan ikke komme på at jeg har hørt om en eneste berner som har fått medisiner eller kirurgisk inngrep fordi innbilt er så problematisk. Noen fjerner livmora for å slippe blod og klin i forbindelse med løpetid, og jeg ser bort fra de som får livmorbetennelse eller tilsvarende.

Og jeg tror ikke berner er så mye mer annerledes enn andre raser på det området?

Men så ser jeg treningsvenner oppleve at hundene deres er variable, og jeg ser det med egne øyne. De fungerer fint i hverdagen, men treningen blir vanskeligere.

Spørsmålet kan vel da vel så mye være - hvem skal tilpasse seg? Skal vi fjerne livmor eller gi medikamenter for å få en mer stabil hund? Eller skal vi akseptere at vi samhandler med et levende individ, og la det ha sine sykluser, og tilpasse trening og forventninger etter det?

Jeg synes det er et interessant spørsmål parallelt med arvelighet, for som 2ne sier - er det den viktigste faktoren å ta hensyn til i avl?

[Raksha]

Raksha: Jeg er nesten sikker på at om du går på din tispes linjer bakover vil det ligge flere tilfeller av innbildt der. Det er en av grunnene til at man mener at man ikke skal sette kull på valper som har innbildt på linjene, for det føres videre.

Innbildt er ofte stressende for hunden (også for eieren) og med så mye hormoner i sving øker bl.annet faren for jursvulster og kreft.

Det er veldig godt mulig, det var en forverthund, og jeg hadde ingen oversikt over linjer. Men jeg må inrømme at det ikke engang har slått meg å spørre oppdretter til min nåværende tispe om hun er plaget med innbildt. Og det selv om jeg har hatt det på 2 av 3 tidligere tisper. Ingen av mine var spesielt plaget med det, hun som ble tolv fikk melk, og var litt surere enn normalt. Men ikke slappere eller noe som helst.

Syns temaet er spennende, og absolutt noe jeg vil lese mer om, dersom jeg noengang skal vurdere avl.

[BDD Girl]

Neida, ting forandrer seg ikke fort.

Jeg har aldri skrevet at alle i et kull vil få det, men det vil ligge på linjene, så det vil bli ført videre. Dette har jeg senest i dag fått bekreftet av veterinær på Ski. Han fortalte også at de fleste tisper som inn for sterilisering pga. problemer med innbildt ble det funnet cyster på eggstokkene til. Hvor vidt dette hadde noen reel sammenheng med innbildtheten kunne han ikke svare på da det ikke er forsket noe på den biten så langt han visste.

Jeg har aldri skrevet at alle tisper har innbildt. Jeg ser det mangler et ikke der, og dersom du leser hvem mitt svar er til og hva hun skrev i sitt innlegg, så kan man jo se at jeg har utelatt et ikke der, og det ser man jo i setningen under, men men, flisespikking er lov ;-)

Og ja, det er forskjell på problemene med innbildt, men ei tispe som har innbildt etter hver løpetid - selv uten at det er mye stress osv, det ser jeg ingen hensikt å avle videre på når man vet at dette er arvelig og ligger innen linjene, for selv om ikke den aktuelle tispa har store problemer med det, så kan hennes avkom få store problemer. Og jeg trodde nå at oppdrettere hadde litt fokus på sunnhet både mentalt og fysisk, men det er nok lang lang vei igjen skjønner jeg.

Det er Astrid Indrebø som har skrevet om dette med innbildt Huldra, og det er riktig, at det henger igjen fra ulven pga en "plan B" i tilfelle noe skjer med mor til valpene. Men nå har vi domestisert hunden i så lang tid og vi har sjelden tisper i en slik flokk som det er hos ulver, for i ulveflokken er det kun en tispe som får lov til å parre seg og få valper, slik er det ikke innen hunder. Og når man ser hvor mye problemer enkelte hunder (og også deres eiere) har med innbildt, så skjønner jeg ikke hvorfor man skal videreføre slikt.

Nå sier enkelte veterinærer at den innbildte drektigheten hos noen tisper ikke bare er så enkel og "intet problem", for det tar på ei tispe, det er økt stress, og stress er ikke bra - for noen. I artikler om agressjon (tror det også stod i Hundesport) står det oppført at innbildt fort kan øke agressjonen hos tispene, og jeg ser ikke helt det positive i dette, selv om tispa er pokker så bra eksteriørmessig, så å videreføre noe slikt i avl, nei, jeg skjønner det ikke, men dette er jo opp til en hver å ta standpunkt til, om de vil bruke sine tisper med innbildt i avl.

[Guest 2ne]

Og ja, det er forskjell på problemene med innbildt, men ei tispe som har innbildt etter hver løpetid - selv uten at det er mye stress osv, det ser jeg ingen hensikt å avle videre på når man vet at dette er arvelig og ligger innen linjene, for selv om ikke den aktuelle tispa har store problemer med det, så kan hennes avkom få store problemer. Og jeg trodde nå at oppdrettere hadde litt fokus på sunnhet både mentalt og fysisk, men det er nok lang lang vei igjen skjønner jeg.

hehe - Av alle helsemessige hensyn man skal ta, både mentalt og fysisk, så er fortsatt innbilt drektighet langt nede på min liste - beklager! Jeg ser ikke helt at et problem som kan løses ved en standard operasjon skal tillegges like stor viktighet som hensyn til HD/AA, epilepsi, øyne, dårlig gemytt, lydberørthet osv.. Da skal jammen meg tispa være plaget først..

Og hvor går egentlig grensa for deg, BDD Girl? Du skriver "men ei tispe som har innbilt etter hver løpetid - selv uten at det er mye stress osv, det ser jeg ingen hensikt å avle videre på". Hva med ei tispe som er innbilt en gang? To ganger? Tre ganger? Om de bare får litt melk og ingen andre "greier"? Om de bare blir litt humørsyke?

[BDD Girl]

hehe - Av alle helsemessige hensyn man skal ta, både mentalt og fysisk, så er fortsatt innbilt drektighet langt nede på min liste - beklager! Jeg ser ikke helt at et problem som kan løses ved en standard operasjon skal tillegges like stor viktighet som hensyn til HD/AA, epilepsi, øyne, dårlig gemytt, lydberørthet osv.. Da skal jammen meg tispa være plaget først..

Og hvor går egentlig grensa for deg, BDD Girl? Du skriver "men ei tispe som har innbilt etter hver løpetid - selv uten at det er mye stress osv, det ser jeg ingen hensikt å avle videre på". Hva med ei tispe som er innbilt en gang? To ganger? Tre ganger? Om de bare får litt melk og ingen andre "greier"? Om de bare blir litt humørsyke?

Om man regner med at ei tispe som er klar til å gå i avl har hatt tre løpetider og hun har hatt innbildt på disse tre, så ville ikke jeg brukt henne i avl. Selv om det kun er litt melk eller humørsvingninger. For dette er noe som hun vil føre videre til avkommene sine, og de kan få stort stress ved det.

At det kommer langt ned på lista, jada, det kan jeg forstå, men jeg synes det skal være ekstremt gode grunner til å bruke en tispe i avl som har gjentatte ganger innbildt. Da skal denne tispa være så unikt at desverre, jeg tror ikke hun finnes. Men det er meg.

Og en standard operasjon ja. Joda, du har et poeng der 2ne, men innmari surt for den valpekjøperen som kjøper ei tispe etter gode linjer osv fordi han/hun vil bruke hunden i avl, så viser det seg at tispa sliter så med innbildt at veterinæren anbefaler på det sterkeste å kastrere tispa. Hva sier du som oppdretter da, når valpekjøper har blitt informert av veterinær om arveligheten og at det nok ligger på linjene der? Shit happens?

Som skrevet i forrige innlegg: En hver tar sine egne valg. De som velger å avle på tisper med innbildt gjør det, de som velger ikke gjøre det gjør det ikke. Verre er det egentlig ikke. Men vær i alle fall ærlig med potensielle valpekjøpere da, om at tispa har innbildt drektighet etter løpetider.

[Guest 2ne]

Og en standard operasjon ja. Joda, du har et poeng der 2ne, men innmari surt for den valpekjøperen som kjøper ei tispe etter gode linjer osv fordi han/hun vil bruke hunden i avl, så viser det seg at tispa sliter så med innbildt at veterinæren anbefaler på det sterkeste å kastrere tispa. Hva sier du som oppdretter da, når valpekjøper har blitt informert av veterinær om arveligheten og at det nok ligger på linjene der? Shit happens?

Da sier jeg at den perfekte hund finnes ikke, og det finnes ingen linjer hvor det ikke er noe som helst drit man helst ikke vil ha - og forhåpentligvis så er den hunden både HD/AA fri, har friske øyne, er sosial og miljøsterk, uten epilepsi og med sunt konstruert kropp..

Skal man ha garantier når man kjøper hund, så får man kjøpe en voksen en..

[xxx12345]

Om man regner med at ei tispe som er klar til å gå i avl har hatt tre løpetider og hun har hatt innbildt på disse tre, så ville ikke jeg brukt henne i avl. Selv om det kun er litt melk eller humørsvingninger. For dette er noe som hun vil føre videre til avkommene sine, og de kan få stort stress ved det.

Kan - ikke vil..

[BDD Girl]

Kan - ikke vil..

Tispa VIL gi det videre, men det er ikke dermed sagt at ALLE eller noen fra ett kull vil FÅ innbildt, men det vil ligge der og de VIL føre det videre til eventuelle avkom. Hvorfor ta en sjanse? For det ER nemlig arvelig. Som skrevet før: Flisespikkeri er en kjekk ting ;-) Og vil man se noe galt i det folk skriver, ja da klarer man det glatt :-)

2ne: nei, man har ingen garantier. Men hvorfor i alle dager ta sjanser på det, og bevisst avle på det? Jeg skjønner det ikke, i alle fall ikke på raser som har enorm genpol. Men, som nevnt, en hver jør som han/hun lyster. Vil du bruke ei tispe i avl som har arvlige lyter, så gjør du det.

Men, ha en god påske da dere. Nyt fridagene (for dere som ikke skal arbeide i disse helligdager). :-)

[Guest 2ne]

2ne: nei, man har ingen garantier. Men hvorfor i alle dager ta sjanser på det, og bevisst avle på det? Jeg skjønner det ikke, i alle fall ikke på raser som har enorm genpol. Men, som nevnt, en hver jør som han/hun lyster. Vil du bruke ei tispe i avl som har arvlige lyter, så gjør du det.

Igjen, av alle arvelige lyter en hund kan arve, så er innbilt drektighet det minste problemet. Det er mulig du kjenner flust av tisper som blir helt idioter noen måneder etter løpetid, JEG gjør ikke det, så JEG ser ikke helt at det skal være et så innmari stort problem.. Og det er ytterst få linjer som er helt og totalt uten lyter, også i raser med stor genpool, da er stadig innbilt drektighet langt nede på lista for hva JEG syns er viktig å ta hensyn til - så sant tispa ikke ER veldig plaget, som sagt.

[Margrete]

Tispa VIL gi det videre, men det er ikke dermed sagt at ALLE eller noen fra ett kull vil FÅ innbildt, men det vil ligge der og de VIL føre det videre til eventuelle avkom. Hvorfor ta en sjanse? For det ER nemlig arvelig. Som skrevet før: Flisespikkeri er en kjekk ting ;-) Og vil man se noe galt i det folk skriver, ja da klarer man det glatt :-)

Før dette er dokumentert og nedtegnet er det fortsatt en teori. Med mindre du har skriftlig dokumentasjon fra flere hold som støtter denne teorien da og ikke bare veterinæren du har snakket med eller en eller annen som skriver i ett magasin. Har du link eventuelt?

Så enn så lenge så KAN tispa gi det videre. Nei det er ikke flisespikkere, det er en vesensforskjell fra å kunne til å ville. Jeg kan hoppe fra 5 meteren jeg, men jeg vil ikke

[dorab01]

jeg må si jeg er meget skeptisk til denne diskusjonen! Jeg har ei tispe som jeg brukte i avl hun var aldri plaget med innbilt helt til hun fikk ett valpekull etter det har hun hatt melk i pattene vær gang. Men ikke noe mere en det. Så har jeg en annen tispe som har hatt melk i pattene siden hun vra 6 måneder. Dro til vetten første gangen med henne da jeg ble litt bekymret hun dama var altså klin gærn! Hun ville medisinere henne og så sterilisere henne om det ikke ble bedre for dette var sååå farlig huff og huff. Hun kommer til å få kreft og dø av det eller livmorbetennelse i følge dama.

Dro hjem fra vet en kastet medisinene hennes og lot det bare stå til. Hun har melk vær gang men ellers er det ingen endring i det hele tatt. hun nærmer seg fire år nå og er frisk som en fisk! til høsten skall hun ha valper. Så jeg kjøper ikke dette tullet ligger det latent hos alle hunder så er det ikke noe farlig det er naturlig og sånn er det bare.

Dette kan sammelignes med alle problemene kvinnere kan få i syklusen sin og vi driver ikke steriliserer alle kvinner som har problemer i forbindelsen med mensen eggestokkene eller livmora!

[BDD Girl]

jeg må si jeg er meget skeptisk til denne diskusjonen! Jeg har ei tispe som jeg brukte i avl hun var aldri plaget med innbilt helt til hun fikk ett valpekull etter det har hun hatt melk i pattene vær gang. Men ikke noe mere en det. Så har jeg en annen tispe som har hatt melk i pattene siden hun vra 6 måneder. Dro til vetten første gangen med henne da jeg ble litt bekymret hun dama var altså klin gærn! Hun ville medisinere henne og så sterilisere henne om det ikke ble bedre for dette var sååå farlig huff og huff. Hun kommer til å få kreft og dø av det eller livmorbetennelse i følge dama.

Dro hjem fra vet en kastet medisinene hennes og lot det bare stå til. Hun har melk vær gang men ellers er det ingen endring i det hele tatt. hun nærmer seg fire år nå og er frisk som en fisk! til høsten skall hun ha valper. Så jeg kjøper ikke dette tullet ligger det latent hos alle hunder så er det ikke noe farlig det er naturlig og sånn er det bare.

Dette kan sammelignes med alle problemene kvinnere kan få i syklusen sin og vi driver ikke steriliserer alle kvinner som har problemer i forbindelsen med mensen eggestokkene eller livmora!

Vi avliver ikke unger som er slemme, som biter og skremmer andre heller, så hvorfor trekke inn mennesker i en debatt om hunder?

Leser du litt av hva jeg har skrevet her så ser du at jeg skriver at det ligger på linjer hos enkelte hunder, og et kull vil da gjerne øke sjansen til innbildt.

Dere får være så skeptiske dere bare vil, men vær i alle fall ærlige med valpekjøperene deres om det foreligger innbildt på linjene, for fler og fler blir klar over det faktum at dette ER arvelig og det er mange som helst ikke vil ha dette på sine hunder og eventuelle avkom. Men kutt i alle fall ut dette med å sammenligne mennesker og dyr da, det blir bare fjåsete. Og faktsik så fjerner man gjerne livmor og eggstokker på kvinner med store problemer med syklus og underliv.