Gå til innhold
Hundesonen.no

Løs rottweiler drepte kanin


Sissi

Recommended Posts

Selvsagt er ikke dette greit, bare så det er sagt en gang for alle.

Problemet er at om man skal ha en null toleranse for slike uhell, så er vi helt avhengige av det scenarioet du skisserer. Da kan ikke hunder løpe løs, da kan de ikke få rom til å utfolde seg, da får vi mer og mer restriksjoner. Sånn må det bli om hunder skal være plettfrie. Noen uhell av den type du beskriver må være akseptabelt, og det er naturlig at de skjer. Vi skal ikke mene at det er greit, men vi må akseptere at det er sånn alikevel. Det er den eneste måten våre hunder kan få litt frihet på.

Det går an (som oppvakt hundeier) å føle empati ovenfor denne jenta, uten å legge seg flat av den grunn.

En del av problemet er også at avisene blåser opp dette og skaper enda mer hysteri. Det er en ond sirkel dette, jeg synes det sier litt at det har gått så langt at denne pappaen vurderer anmeldelse. (Det siste tipper jeg har mest med rase å gjøre. Det er kjipt å bli født black & tan.) Dette overdrevne hysteriet gagner ikke vår hundesak, tvert imot. Vi som hundeeiere må være forsiktige slik at vi ikke underbygger dette hysteriet tror jeg.

Når småting blir slått opp i media så gis det bekreftelse for hundenes dårlige rykte, det er slik holdninger skapes. Hundene våre må få litt slack de også, vi kan ikke forvente at de aldri oppfører seg som de dyra de er. Vi forventer glatt at de skal levere alle de positive sidene, men hyler opp når de viser en liten tendens til de negative. Det er urettferdig.

Det er ikke krise at en hund en sjelden gang dreper en kanin ut av en unges hender, men det kan fort bli et problem om vi hauser det opp til å bli mer enn det egentlig er; et uhell. Svært beklagelig selvsagt, men et uhell none the less.

Litt gå på shit happens-kvota. Ellers er vi screwed.

Og akkurat DET var det jeg forsøkte i si, men jeg har ikke alltid ordene i min makt. Så takk til deg Mari! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Er da ikke noe som er mer naturlig i verden, for en hund, enn å drepe en kanin...Hvorfor blåse det opp? Neste oppslag i avisen blir vel "Katt drepte mus", eller noe sånt :rolleyes:

Slik som ting blir blåst opp så hadde det ikke sjokert meg nei :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en gutt på 10 og en på 6 år. En rottweiller trenger ikke hoppe for å ta noe ut av armene på dem,så store er de ikke.Skal nok ikke se bort fra at barna har overdrevet dette en smule,siden de ble skremt. Jeg personlig hadde ikke gått til noen andre en hundeeieren med dette. For å få erstattning for kaninen,og for at barna skulle fått møtt hunden,slik at de fikk se at den ikke er farlig.Dette er noe som ikke skulle skjedd,men det er heller ikke noe som trenger å bli hauset opp slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida - jeg kaller ingen "hjerteløse idioter", og mener det ikke heller... Men at det finnes værre episoder hos forskjellige hundeeiere tviler jeg ikke på et øyeblikk. SELV om det gjør at enkelte må se an situasjonen foran seg og "forklare den best mulig" for seg selv.

(og ja - jeg sier at det er "agurknytt" - dvs. et "ikkestoff" for avisene...)

Mari - SELVSAGT skal vi ha en nulltoleranse på at hunder hopper opp på små barn og river kosedyrene dere utav armene deres for å drepe dem! Hvilken verden lever vi egentlig i?

At ulykker skjer har også jeg sagt tidligere - men å akseptere det til å bare rykke på skuldrene og si "shit happens" uten noen form for konsekvens for verken eier eller hund er vel en milevid forskjell, eller??

Susanne

..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari - SELVSAGT skal vi ha en nulltoleranse på at hunder hopper opp på små barn og river kosedyrene dere utav armene deres for å drepe dem!

Om vi ikke skal kunne akseptere noen uhell som dette så er vi helt avhengig av det du skisserer som skrekkscenario lengre opp i tråden; flere reguleringer, helårsbåndtvang, restriksjoner, restriksjoner, restriksjoner.

Det er den eneste måten å ha en nulltoleranse på. Til og med da vil det feile. Noen uhell må vi rett og slett akseptere.

En nulltoleranse lar seg ikke forene med et realistisk hundehold

At ulykker skjer har også jeg sagt tidligere - men å akseptere det til å bare rykke på skuldrene og si "shit happens" uten noen form for konsekvens for verken eier eller hund er vel en milevid forskjell, eller??

Hva mener du konsekvensen bør være for hunden her egentlig?

Eieren bør kjøpe en ny kanin til jenta og h*n bør klaske seg selv på lanken for at h*n lot noe slikt skje. Og så bør alle gå videre med livene sine én lærepenge rikere. Uten å gnage så mye mer over det enn som så.

Hvem ganger det egentlig å skulle gjøre hendelsen så mye større?

Det er en samfunnsinvestering å ha et konstruktivt og utbredt hundhold. Når vi henger oss opp i de følelsesladde enkelthistoriene så glemmer vi det store bildet, dette er årsaken til at vi ser et mer og mer hundefiendtlig samfunn. Det er vår jobb som engasjerte hundemennesker å sørge for å holde det store bildet i fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde JEG hatt en fasit for å unngå at enhver hun vil bite, klore eller skremme ethvert annet menneske ville jeg ha forklart dette for leeenge siden (og troligvis et annet sted enn akkurat HER).

Nulltoleranse, skrekkscenario, "in worst case" - javel og okey, da...

Bilulykker tar livet av små barn stadig vekk, branner, flyulykker og jordskjelv likeså. MEN forskjellen her er at når det "bare er en kanin" så slenger vi (hundefolk) så lett utav oss - jammen, DET er jo naturlig, shit happens, etc - masse negative og forringende kommentarer om den ulykken som har skjedd.

Hva om en skolebuss er i en bilulyyke og en haug skoleunger dør - skal vi være akkurat like likgyldige og si at "shit happens", eller "bilulykker er trist men dessverre skjer de jo uansett" - "ja, ja - sånt skjer!" ?

For det er jo akkurat like "naturlig" i dagens samfunn..?

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Tja - vet ikke jeg, men endel her inne på disk.grupper har SÅÅÅÅÅ lett for å ta parti med hunden, uansett. Og jeg er sikkert like glad i hunder som alle andre her - men jeg synes ikke ALT må unnskyldes med "shit happens" fordet!

De (hundene) skal faktisk måtte innrette seg etter de sosiale reglene VI andre må leve etter også. Og hvis de ikke greier det av egen maskin - så MÅ faktisk eierne se til at de gjør det..

E'kke vanskeligere enn det, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en hund hadde drept en av mine kaniner hadde jeg blitt rimelig forbanna! Ikke på hunden, men på eieren som ikke hadde hatt hunden under kontrol. Men fra de fleste hunders synsvinkel er det jo naturlig å drepe kaniner, som jo er byttedyr. MEN det betyr jo ikke at det skal skje!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nulltoleranse, skrekkscenario, "in worst case" - javel og okey, da...

Øh? Den skjønte jeg ikke helt.

Bilulykker tar livet av små barn stadig vekk, branner, flyulykker og jordskjelv likeså. MEN forskjellen her er at når det "bare er en kanin" så slenger vi (hundefolk) så lett utav oss - jammen, DET er jo naturlig, shit happens, etc - masse negative og forringende kommentarer om den ulykken som har skjedd.

Jo, det er faktisk slik. De fleste av oss har forstått det at siden vi har utstrakt bilbruk her i landet så er det naturlig at vi vil oppleve ulykker. At unger kan og vil skade seg på lekestativene i barnehagen. At hus brenner ned. At noen eldre sklir i dusjen og brekker et bein. At noen dør etter å ha tatt medisiner de har fått av legen sin. At naturkatastrofer skjer og at mennesker dør. Alle synes det er kjipt, ingen synes det er greit, men alikevel har vi akseptert at det er sånn. Å skulle ha en nulltoleranse for slike tilfeller er jo helt håpløst. Vi klarer helt fint å se at uhell skjer uten å ta bort tragedien i de enkelte hendelsene.

Hva om en skolebuss er i en bilulyyke og en haug skoleunger dør - skal vi være akkurat like likgyldige og si at "shit happens", eller "bilulykker er trist men dessverre skjer de jo uansett" - "ja, ja - sånt skjer!" ?

For det er jo akkurat like "naturlig" i dagens samfunn..?

Dette er en kjempemerkelig argumentasjon. Det er en helt vanvittig stor forskjell mellom en hund som dreper en kanin og en sjåfør som kjører skolebussen inn i fjellveggen. Den er så gigantisk at det blir helt absurd å skulle sette de opp mot hverandre.

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Kødder'u? Mener du at denne hunden bør avlives?

Å jage og drepe et bytte er en naturlig del av et hundedyrs atferd. Enten du liker det eller ei. Katter gjør det hele tiden og det er akseptert. Hunder gjør det en sjelden gang innimellom, og da skal det slås hardt ned på og den skal avlives? En slik tilnærming hjelper ikke vår hundesak. Heller tvert imot.

Tja - vet ikke jeg, men endel her inne på disk.grupper har SÅÅÅÅÅ lett for å ta parti med hunden, uansett. Og jeg er sikkert like glad i hunder som alle andre her - men jeg synes ikke ALT må unnskyldes med "shit happens" fordet!

Hvem i alle dager har sagt at ALT går under shit happens-kvota? Jeg har derimot sagt at vi må akseptere noen slike uhell.

Forøvrig, hunder trenger noen til å snakke for seg de også. Om ikke engasjerte hundeeiere skal gi dem den stemmen de så sårt trenger i dagens samfunn så vet ikke jeg hvem som skal gjøre det. Jeg mener at det går an å tale hundens sak og samtidig ha beina planta på jorda også jeg.

For å snu på flisa da. Jeg synes det er helt rart at vi har såpass stor toleranse for at uhell skjer i så mange andre settinger (vi kalkulerer jo risiko for alt mulig rart), og samtidig aksepterer vi så utrolig lite avvik av våre hunder. Vi skal skrike opp om hver eneste lille hendelse hvor hunder kan ha opptrådt overilt. Det er krisemaksimerende og ufattelig ubalansert. Resultatet er enda mer restriksjoner og hundehysteri, våre to verste fiender.

De (hundene) skal faktisk måtte innrette seg etter de sosiale reglene VI andre må leve etter også. Og hvis de ikke greier det av egen maskin - så MÅ faktisk eierne se til at de gjør det..

Har jeg noen som helt plass sagt noe annet?

Jeg blir litt forskrekket om du tror at jeg mener at hunder kan gjøre hva fanden de måtte ønske, at alt er greit, at de er unntatt alle regler, og at de kan styre som de vil. Ingen mener det, ikke engang de nyfrelste hundefjortisene mener det. Det er langt derfra og til å mene at uhell som dette ikke utgjør noen stor krise. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg trenger å skrive at jeg ikke synes det er greit at hunder spiser kaniner. Forskjellen mellom deg og meg er vel at jeg innser at vi må bare akseptere at det skjer innimellom. All nulltoleranse i verden forandrer ikke det.

E'kke vanskeligere enn det, da...

Hva er det du egentlig er uenig med meg i?

Enkelt forklart:

Vi, som i hundeentusiaster som deg og meg, ser alle de svært gode ringvirkningene som hundehold bringer med seg. Både på individbasis i form av økt generell velvære, bedret mental helse og bedret fysisk helse. Mindre depresjon, mindre stress, bedret allmenntilstand og bedre blodtrykk med tilhørende færre hjerteprolemer er alle kartlagte gevinster ved hundehold. Vi får også forebyggende faktorer som f.eks på barn både når det kommer til astma/allergi, forbedret utvikling av kommunikasjon på et ikke-verbalt nivå, og i utvikling av empati. Det er ingen tvil om at det er en samfunnsinvestering å ha et konstruktivt og utbredt hundhold.

Om vi ønsker at hunder skal være en del av denne verden, med alt det innebærer av heldige konsekvenser, så må vi også akseptere de få gangene hunder viser sider som vi ikke ønsker i like stor grad. De er tross alt rovdyr og de vil alle i varierende grad vise rovdyratferd. Det innebærer at de kan komme til å drepe noen kaniner i ny og ne. Det er fryktelig trist, men det er helt uunngålig.

Vi må tørre å ta det gode med det onde her. Det er vi helt avhengige av for å kunne lykkes med et hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje også at vi vil bagatelliserer tapet av denne kaninen - kontra å innrømme at det HUNDEN i dette dramaet faktisk oppførste seg som en skikkelig ekkel drittbikkje, som det kanskje ikke hadde vært noe tap om den sluttet å puste.. ?

Ehm.. Så du mener fordi denne hunden drepte en kanin bør den avlives? Når dette er naturlig adferd for hunder, å gå etter byttedyr syns jeg ikke det er ansvarlig å avlive hunden på den bakgrunnen.

Det betyr derimot ikke at jeg syns det er greit at sånt skjer.. men det er sånt som dessverre kan skje. Vedkommende hundeeier håper jeg har tatt ansvar og sørget for ny kanin til ungene samt lagt seg langflat.. Utrolig trist for ungene selvsagt men ingen avlivningsgrunn. Hundeeier har forhåpentligvis lært leksen sin og vil holde hunden under kontroll heretter. (Her kan det selvsagt argumenteres med at hunden burde være under kontroll i utgangspunktet, noe jeg også er enig i.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm.. Så du mener fordi denne hunden drepte en kanin bør den avlives? Når dette er naturlig adferd for hunder, å gå etter byttedyr syns jeg ikke det er ansvarlig å avlive hunden på den bakgrunnen.

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

:D

:ahappy::)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er jo helt klart farlig når den gjør noe slik, for en XXXXXXX ville nok aaaaldri gjort noe slik. Her må vi da se at hunden ikke fulgte de normer og regler vi har. Vi må jo klart se vekk fra adrenalinkicket som hunden sikkert hadde fordi den var løs og at den så en hoppende tingest i veien som så ble løftet opp, at jaktinnstinktet ble trigget er jo helt unaturlig.

Ja, det var ironi.

Hvis dette er noe du virkelig mener så burde du kanskje vurdere å ikke skaffe deg hund.

Eller kanskje skaffe en chihuahua som mest sannsynlig ikke har noe jaktinstinkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm..Når jeg var liten og søt og kaniner var på mote blandt barna i nabolaget, så kom nabolagets finske støver seg ut av hundegården og drepte hver eneste en han fikk tak i.. De sto alle i utebur og kjøteren var ivrig. Det var selvfølgelig trist, men det var liksom litt "naturlig" også. Verre var det når det gikk opp for meg at katta mi hadde tatt kaninen til naboungen for ca 5-6 år siden. Jenta gikk rundt og ringte på alle dører og etterlyste kaninen sin før hun fant rester av den i grøfta ved huset mitt. Da skjønte jeg brått hvorfor Lotte hadde så ekstremt mye blod på seg når hun kom inn*host*

Men avisstoff var det ikke... Hunder og katter er rovdyr, og kaniner er byttedyr. Trist men sant...

Jeg kan faktisk med hånda på hjertet si at Loke ALDRI ville drept en kanin, men jeg hadde IKKE latt et barn (eller noen)holdt en kanin i armene mine med 3 av de andre hundene jeg har/har hatt løse i nærheten. Lille terrier hadde gjort kort prosess på et blunk, det samme hadde Tellus og Lyra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg synes dette var helt grusomt! hadde en hund kommet bort å drept hvilket som helst av de dyrene jeg lufter i bånd(katt, kanin å hund) hadde det vært noe av det verste jeg hadde opplevd. jeg er kanskje over gjennomsnittet gla i dyrene mine.

men hadde en hund drept hunden min hadde jeg ville hatt den ansvarlige eier sikkelig irettesatt+++. jeg ser ikke hva som hadde vært så anderledels hadde det vært kaninen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

jeg synes dette var helt grusomt! hadde en hund kommet bort å drept hvilket som helst av de dyrene jeg lufter i bånd(katt, kanin å hund) hadde det vært noe av det verste jeg hadde opplevd. jeg er kanskje over gjennomsnittet gla i dyrene mine.

men hadde en hund drept hunden min hadde jeg ville hatt den ansvarlige hunden avlivet. jeg ser ikke hva som hadde vært så anderledels hadde det vært kaninen min.

Du ser ikke parallellen med at en kanin faktisk er et byttedyr og et naturlig bytte for hunden? Det er eieren som i så fall bør straffes, ikke hunden.

Ville ikke forlanget en hund avlivet om den spiste kaninene mine, med mindre eieren gav blaffen og det begynte å gjenta seg på ukentlig basis. Og det skal vel gjerne litt til før det skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

Du ser ikke parallellen med at en kanin faktisk er et byttedyr og et naturlig bytte for hunden? Det er eieren som i så fall bør straffes, ikke hunden.

Ville ikke forlanget en hund avlivet om den spiste kaninene mine, med mindre eieren gav blaffen og det begynte å gjenta seg på ukentlig basis. Og det skal vel gjerne litt til før det skjer.

sorry hjernen min hadde noen minutter off, har retta på det nå. det er eier som bør bli snakka ordentlig til mente jeg.

det at kaninen er et byttedyr ser jeg ikke viktigheten i når den var i armene på et menneske, jeg synes alle hunder bør opplæres til at de ikke kan ta hva de vil ut at mennesketa armer, hadde kaninen vært løs på bakken uten bånd, hadde det vært helt anderledes, da hadde kanineier vært uannsvarlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Nei, det der håper jeg at folk her inne ikke hadde skreket om. Selvsagt trist, ****** og kjipt når det skjer. Men seriøst ulven er definitivt et rovdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og her syter (jakt)hundeiere over hunden som ble drept av ulv da den løp løs i skogen. Ja, det regner jeg med at folk her ville finne at det er helt greit å hyle og skrike opp om, men å reagere på at en hund snapper en kanin ut av armene på en liten jente og dreper den, ja det er greit?

Jada, det er kanskje agurknytt, og en teit overskrift, men:

Ja, ulykker skjer, men nei, jeg synes ikke at dette er greit. Hadde kaninen løpt løs, hadde det vært langt mindre å skrike om. Jeg har hatt kaniner og hunder i alle år, men har selv ikke hatt noen ulykker med mine egne hunder. Jeg har mistet tre kaniner til hund, to av dem var inngjerdet, én løp helt løs.

Jeg husker fortsatt da jeg for flerfoldige år siden kom hjem fra skolen som 10-åring og hørte forferdelige skrik fra hagen. Der fant jeg en engelsk setter med kaninen min i kjeften. Den sprellet og skrek av full hals. En kanin med dødsangst skriker høyt og skjærende. En av de verste lydene jeg kjenner til, den er virkelig fæl. Kaninen min var helt løs, og hunden som også løp løs fant det for godt å få seg et måltid. Ikke så rart kanskje, men ingen kjekk opplevelse for en liten jente, så jeg skjønner godt at en jente som får kjæledyret sitt snappet ut av hendene sine opplever det som traumatisk.

At hunden tar en en kanin er ikke akkurat noe å skrive om, men at den tar den ut av hendene på en jente er det jeg reagerer på. Gjort er gjort, spist er spist(bokstavlig talt), men her på eieren bare legge seg flat og sørge for at det ikke skjer igjen. Ingen grunn til å le det bort, selv om det kanskje kan oppleves som litt tragikomisk for noen.

Jeg er enig. Jeg reagerer slett ikke på at en hund (av en hvilken som helst rase) kan drepe en kanin, det jeg reagerer på, er at hunden hoppet opp på jenta for å få tak i kaninen. Fra artikkelen:

Da Langemyr kontaktet politiet hadde han ikke møtt datteren etter angrepet, og trodde at hun leide kaninene i bånd da de ble angrepet. Senere fortalte datteren at rottweileren hoppet opp på henne, og han reagerer sterkt på hendelsen.

Jeg forstår det sånn at kaninen var i armene hennes, og at hunden hoppet opp for å få tak i den. Hva har trigget jaktinstinktet her? Jeg kan skjønne at en kanin i bånd på bakken med sine morsomme hopp og sprett kan trigge jakt, men en kanin i armene?? Den har sikkert ikke begynt å sprelle før den holdt på å bli tatt av hunden, så sprelling tror jeg virkelig ikke har trigget hunden. Jeg lurer i det hele tatt på hvordan dette foregikk; kom hunden plutselig rundt et hjørne og fikk se kaninen i armene deres? Kom den og snuste på kaninen og fant ut at dette var et morsomt dyr å "leke" litt med? Kanskje gikk jentene bort til hunden også, for å la dyrene "hilse"?? :)

Men at hunder dreper kaniner er visst avis-stoff for tiden ja. Her er to artikler fra dalen vår: Fire kanindrap og Hundeeier beklager. Det ene skjedde faktisk rett over gata her, hos naboen vår. Gutten som eier kaninen er generelt veldig redd hunder (han har enda ikke turt å hilse på mine, og begynner å grine hvis de går litt mot han), så dette hjelper nok ikke på hundeskrekken hans.. Det har i det hele tatt vært en forferdelig hendelse for han, og han var tross alt inne da det skjedde! Tenker på de stakkars jentene som faktisk SÅ det hele skje! :shocked: Det jeg også reagerer på med saken fra vår kommune, er at hundene tilsynelatende har gått på "raid"; nesten som om de har visst hvor kaninene har holdt til. Det verste er at nettingen ikke er klort opp, men plankene på kaninburet var revet av! Det er nesten sånn at jeg ikke tror hundene har vært alene.. Jeg vet i alle fall at de aller fleste hundene jeg kjenner ville ha blitt stående utenfor kaninburet (og bjeffet!), de ville kanskje ha skrapt på nettingen osv, men å brutt seg inn ved å rive av planker høres rett og slett litt sprøtt ut?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I høst ble kaninen til en av mine beste venner drept av hund. Den snille terrieren til naboen kom seg ut av lenka si, og rev kaninen i to, rett forran vennen min sine øyne.

Hun ringte meg på vei fra dyrlegen, og det tok en halvtime før hun mellom hikstene klarte og fortelle at hennes elskede kanin var død. Hun er fortsatt deprimert over det, og livredd for at det samme skal skje igjen. Til tross for at nabohunden nå er avlivet (av helt andre grunner), har hun aldri turt å ta med sin nye kanin ut av huset.

Så lurer jeg på; Hva om det var deres beste venn som ble revet i filler forran annsiktene deres?

Hadde dere ikke blitt knust? Og ønsket litt mer omtanke enn "shit happens"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er trist og alt det der. Men slikt skjer. En golden drepte kaninen min rett foran hele nabolaget når jeg var 5 år. Vi sprang ikke til avisen for det (eller politiet). En rottis av en bekjent har tatt et par av kaninene vi skulle avle på, men jeg snakket ikke høyt om det heller. De har drifter, og det er slik vi avler hundene frem (og vi trenger de for å ha gode brukshunder).

Det er skremmende, ja. Men man trenger ikke å bli hysterisk.

Jeg kunne ikke vært mer enig. Ærlig talt... Hvis sånne ting anmeldes så synes jeg bare det blir for dumt. Jeg har full forståelse for at disse jentene synes det var helt forferdelig, og at de burde holdt bikkja i bånd hvis det var båndtvang. Vi får starte lobotomering av dyrene våre da hvis vi skal bli kvitt alle instinktene deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og derfor skal utekaniner stå i hundesikre bur, og barn skal IKKE bære kaniner rundt i nabolag!

Som kaninoppdretter sier jeg dette til alle som kjøper kanin. En kanin trenger ikke sprelle eller hoppe eller noe. En kanin trenger bare sitte stille og være kanin, mat er den uansett. Selv på en arm. Det hjelper ikke å holde en hamster, høne eller kanin i armen, den er fremdeles hundemat. Jaktinnstinkt trenger ikke bevegelse... Det er reptiler som trenger bevegelse på maten sin...

Man skal holde hunden sin i bånd i tettbygde strøk, hundeeiere har ett stort ansvar. Men siden ulykker skjer (bånd ryker osv), bør man beskytte ungene mot slike opplevelser. Da jeg fikk kanin som 9-åring fikk jeg streng beskjed om å ikke lufte kaninen utenfor hagen, rett og slett pga hunder og katter. Foreldrene mine var kjempestrenge med dette. Rart ikke fler tenker like langt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...