Bytte ut hund

[ipadda]

Jeg kjenner jeg blir rimelig forbanna... Jeg har kjennskap til ei som skal kvitte seg med hunden h*n har nå, denne hunden er av en relativt rolig og grei rase, og bikkja virker ikke til å være en hund som ikke kan fungere. Nå skal eieren kvitte seg med denne hunden, fordi h*n mener den er for krevende for henne... ok tenkte jeg, h*n kanskje ikke hadde tid til hund osv.

Men Neida, vedkommende skal ha seg NY hund, av en 3 ganger så mye mer aktiv rase!

HVA blomsterpotte?

Om man ikke klarer en hund i puperteten av en helt ok rase, så skal h*n altså bytte den ut mot en hunderase jeg VET er krevende? Dette er ikke første gangen vedkommende har byttet ut hund i puperteten...

Anyway. Hva syns vi om slikt. Er det ok å bytte ut hunden fordi den blir for krevende?

[Bananen]

Nei.

[Shilamon]

Å bytte ut en hund fordi den er for krevende for eieren synes jeg egentlig er en god vurdering, da man jo ser at man selv ikke har kompetansen til å ta vare på den hunden man har. Ett tøft valg som teoretisk kan være til det beste for hunden.

Å bytte ut den allerede krevende hunden med en rase som er kjent for å være mer krevende er en annen sak, og noe jeg ikke helt ville anbefalt. Hadde da heller prøvd å påvirke vedkommende til å kjøpe en hund som egent seg. Kanskje en voksen?

[Djervekvinnen]

Jeg syns nå at hvis man velger seg en krevende rase, som man vet kan kreve mye og sånn, så må man bare gjøre det beste ut av det. Syns egentlig det er litt feil å velge en rase og prøve en stund og så bytte den ut igjen. De fleste folk burde jo lese litt om rasen på forhånd og gjøre hjemmeleksa si, og da vet man litt hva som venter en.

Jeg valgte en krevende rase, jeg var fullt klar over det, og det ble faktisk litt vanskeligere enn jeg hadde trodd, men alikevel måtte jeg ta ansvar for mitt valg og jeg har jobbet med det, og det har gått helt fint og jeg endte opp med en flott hund.

En annen ting er jo hvis hunden har adferdsproblemer ol. og hele hundeholdet blir et stort problem. Man MÅ ikke ha hunden for en hver pris heller, hvis man ikke er lykkelig og man mister helt kontroll over situasjonen og hunden har det dårlig. Men når det er snakk om en periode som puberteten, så vet man at dette er ikke evig. Man kan gå kurs, få hjelp hvis man ønsker.

Jeg syns ihvertfall ikke noe om å ta en enkel utvei å bare bytte. Men når alt kommer til stykket er det jo bedre at folk omplasserer hunden til andre folk som passer bedre. For hundens del.

[Ia]

Om det var hund i seg selv personen ikke taklet, så synes jeg det hadde vært riktig å gi den til noen som taklet den.

Men når vedkomne bytter den ut i en hund som er enda mer krevende, er det jo helt meningsløst. Men det høres ut som for meg at personen kanskje ikke vet så mye om hund, og gemyttet til forskjellige raser?

Jeg kjenner jo ikke personen, men kanskje om jeg har rett burde vel noen informere henne om hva som er en god førstegangshund?

[ipadda]

Om det var hund i seg selv personen ikke taklet, så synes jeg det hadde vært riktig å gi den til noen som taklet den.

Men når vedkomne bytter den ut i en hund som er enda mer krevende, er det jo helt meningsløst. Men det høres ut som for meg at personen kanskje ikke vet så mye om hund, og gemyttet til forskjellige raser?

Jeg kjenner jo ikke personen, men kanskje om jeg har rett burde vel noen informere henne om hva som er en god førstegangshund?

Dette er ikke første gang, h*n har byttet ut en "for krevende" hund, dette blir andre ganger... og denne gang til en rase som er kjennt for å være krevende, og vanskelig... Det er det jeg ikke helt skjønner

[SiriEveline]

Hvis man virkelig ikke takler en hund i puberten så syntes jeg heller man skal sette den bort de månedene.. F.eks. kunne jeg sikkert tatt meg av en hund i puberteten nå og holdt ting vedlike, og mosjonert hunden.. samt gi den litt kjærlighet og sånn. Og så kan eier få hunden tilbake når den har roet seg litt ned igjen..

Dette må det da være flere som har muligheten til å gjøre. Kanskje det kan hjelpe litt på antallet hunder som omplasseres, hvis man heller hjelper dem litt på vei..

Evt. kan man fungere som avlastningshjem, og familien/eieren kan ha vofsen i helgene, mens man selv passer på dem resten av uken.

[Aya]

Hvis man virkelig ikke takler en hund i puberten så syntes jeg heller man skal sette den bort de månedene.. F.eks. kunne jeg sikkert tatt meg av en hund i puberteten nå og holdt ting vedlike, og mosjonert hunden.. samt gi den litt kjærlighet og sånn. Og så kan eier få hunden tilbake når den har roet seg litt ned igjen..

Dette må det da være flere som har muligheten til å gjøre. Kanskje det kan hjelpe litt på antallet hunder som omplasseres, hvis man heller hjelper dem litt på vei..

Evt. kan man fungere som avlastningshjem, og familien/eieren kan ha vofsen i helgene, mens man selv passer på dem resten av uken.

Men for hunden er det jo det samme om den blir satt bort eller omplassert, kanskje enda verre, fordi den så fort den har slått seg ordentlig til ro, så skal den rives opp og sendes tilbake igjen.

Jeg synes det er en ærlig sak å gi opp, å innrømme at nei, dette gikk ikke. Å bytte ut hunden med en enda mer krevende rase virker ulogisk og rart.

[MetteOgBeatrix]

Høres ut som ei jeg kjenner som måtte gi fra seg sin hund fordi den "var så voldsom".. (eide ikke oppdragelse etter min mening) og skal nå ha seg staff fordi det er "barnevakthunden" (virker ikke som hun har planer om å oppdra den heller).

Sukk.

Nei, å bytte ut en rase fordi den er for aktiv, og deretter bytte til en mer aktiv rase er i mine øyne veldig rart.

Er greit nok å gi fra seg en hund fordi man ikke klarer den, og den vil få det bedre et annet sted.. men å skaffe seg en ennå mer aktiv rase er da merkelig.

Kanskje vedkommende ikke vet at rasen anses som mer aktiv? Er ikke alle som er like opplyst som folk her inne.. mitt eksempel ovenfor feks..

[ipadda]

Personen har vært i kontakt med bekjente som driver med oppdrett av denne rasen, og fikk beskjed om at h*n ikke fikk kjøpe hund derfra, fordi hun mente h*n burde prøve å takle den hunden h*n har, ikke bytte til en rase som er kjennt for å være harde i nøtten, og striksne.

Enhver hund vil være vanskeligere å ha med å gjøre i puberteten, akkurat som oss mennesker

Men når hundene blir byttet ut flere ganger så begynner jeg virkelig å lure på hva som skjer.

Hva med når denne "nye" hunden kommer i puberteten? Hva skjer da?

[Huldra]

Er du ute etter å få støtte i akkurat denne saken (som du legger frem på en åpenbar måte), eller er du ute etter å diskutere på generelt grunnlag - om det er okei at folk bytter hund bare fordi det passer dem sånn? Ser nemlig ikke helt vitsen med å nikke og smile og være enig i saken du legger frem; det er da vel ingen som er uenig i at det unektelig høres litt rart ut? Blir lite diskusjon av sånt..

[SiriEveline]

Men for hunden er det jo det samme om den blir satt bort eller omplassert, kanskje enda verre, fordi den så fort den har slått seg ordentlig til ro, så skal den rives opp og sendes tilbake igjen.

Jeg synes det er en ærlig sak å gi opp, å innrømme at nei, dette gikk ikke. Å bytte ut hunden med en enda mer krevende rase virker ulogisk og rart.

Har vi ikke tidligere trådet sagt at for hunden er det ikke så opprivende å bytte hjem. Og det er jo snakk om en rundt 6 måneders periode. Jeg tror ærlig talt ikke hunden hadde tatt det så veldig innpå seg. Dessuen er det ikke alle som kan ha en hund hele dens liv. F.eks. jeg kan ikke ta på meg ansvaret til enda en hund, men for en 6 måneders periode skulle det gå helt fint (fór og veterinærregninger og denslags bør jo bli betalt av eieren).

Men det beste er vel at de som ikke takler puberteten på en hund, sånn som h*n i dette tilfellet, skaffer seg en voksen hund.. kanskje en toåring eller noe som er ferdig oppdratt og "ready to go". Hvis de så absolutt skal ha hund da, og i dette tilfellet tror jeg ikke vi har så mye vi skulle sagt, for det ser ut som hun kommer til å skaffe seg en hund enten vi liker det eller ikke. Så da er det jo best å få henne til å skaffe noe som er lettest mulig.

[Aya]

Har vi ikke tidligere trådet sagt at for hunden er det ikke så opprivende å bytte hjem. Og det er jo snakk om en rundt 6 måneders periode. Jeg tror ærlig talt ikke hunden hadde tatt det så veldig innpå seg. Dessuen er det ikke alle som kan ha en hund hele dens liv. F.eks. jeg kan ikke ta på meg ansvaret til enda en hund, men for en 6 måneders periode skulle det gå helt fint (fór og veterinærregninger og denslags bør jo bli betalt av eieren).

Jeg er helt enig i at jeg ikke tror det er så forferdelig traumatisk for hunder å bytte hjem som mange vil ha det til, men det KAN være det, og det er jo en noe opprivende prosess uansett hvor trygg og stabil hunden er, og da synes jeg det er bedre å fokusere på å finne et varig, nytt hjem, enn et avlastningshjem som går over en så lang periode.

[ipadda]

Er du ute etter å få støtte i akkurat denne saken (som du legger frem på en åpenbar måte), eller er du ute etter å diskutere på generelt grunnlag - om det er okei at folk bytter hund bare fordi det passer dem sånn? Ser nemlig ikke helt vitsen med å nikke og smile og være enig i saken du legger frem; det er da vel ingen som er uenig i at det unektelig høres litt rart ut? Blir lite diskusjon av sånt..

Sorry. Jeg er ute etter diskusjon, meninger om hva folk syns om å bytte hunden ut. Det første var egentlig bare sånn "grunnlag" for å starte diskusjonen!

[Huldra]

Sorry. Jeg er ute etter diskusjon, meninger om hva folk syns om å bytte hunden ut. Det første var egentlig bare sånn "grunnlag" for å starte diskusjonen!

Okei, da blir jo saken en annen.

Det kommer litt an på situasjonen (som så mye annet). Er det en person som har store ambisjoner innen ett eller annet (gjerne også avl), og hunden vedkommende har endt opp med etter nøye planlegging ikke fungerer som tiltenkt eller det er noe med den (helse fx), så syns jeg det er ok å bytte hund. Er det derimot noen som "går lei" av familiehunden sin, så stiller saken seg helt annerledes - èn ting er å kvitte seg med hunden, men en evt ny hund bør jo da seriøst vurderes om er riktig. Man bør ha en skikkelig grunn for å bytte hund. Og når man først bytter, så syns jeg det er mest riktig ovenfor hunden at man omplasserer den, og ikke bare finner et avlastningshjem. Hvis noen bytter hund fordi den er blitt for krevende, bør de gjøre nøyere undersøkelser før kjøp av ny hund, men jeg skjønner at noen raser/individer kan bli i overkant mye for noen, og at livet kan forandre seg.

[Leffy]

Hva er da poenget med og kjøpe seg en hund? Omplassere den, sette den bort så fort den ikke passer eiers levemåte? Hva skjer da med den neste som skal være enda mer krevende? Og det er da jeg lurer på om folk sjekker ut rasen eller kjøper etter utseende?

Trodde man kjøpte seg hund for å lære å feile på godt og vondt?

Få ræva opp av sofaen og jobb med hunden som er allerede der. Det er vi eiere som skal tilpasse oss aktivitetsbehovet til hunden, ikke omvendt..

[MariaN]

kast og bruk, er en fin ting... not.

[Guest 2ne]

Det må være fint å være moralens vokter og politisk korrekt..

Jeg har omplassert 2 (3) hunder, jeg. Den i parantes var skilsmissebarn og ble med eksen, sånn til tross for at han egentlig var min, og kom tilbake hit igjen når eksen ikke kunne ha han lenger. Stakkars kasteballen, drive å bytte hjem sånn alt etter menneskenes humørsvigninger (oh yes, det er sarkasme).

Jeg omplasserte en hund som knurra til barnet mitt når barnet ble mer mobilt. Mye mulig jeg burde jobbet med han og lært noe der, men jeg syns det var en bedre ide å la noen som ikke hadde daglig omgang med små barn få overta han, jeg.

Og jeg har omplassert en hund ene og alene fordi hun ikke ville blitt den konkurransehunden jeg hadde tenkt hun skulle bli. Rein skjær egoisme, hun var 2 år gammel, trent regelmessig i bruks og kunne fortsatt ikke gå et D-spor. Jeg burde selvsagt beholdt henne også, trent mer, lært mer - men jeg ser ikke helt for meg at hun lider noen større nød nå som hun er ren familiehund og er elsket for alle de manglende driftene jeg skulle ønske at hun hadde..

Jeg har overtatt to hunder også. Den ene føles ikke som noen omplasseringshund, jeg bare kjøpte henne når hun var voksen.

Det er forskjellige grunner til at folk ønsker et nytt hjem for hundene sine, og hva som er for mye eller for lite hund for noen, kan være helt perfekt for noen andre. Og med det mener jeg ikke at hunder burde være kasteballer, eller at man skal bytte ut hunder som om de var biler.. Men jeg syns å huske at det var mer sort/hvitt den gangen jeg var ung og idealistisk.. Den gangen var vel verden litt enklere sånn generelt sett, egentlig..

[MonicaT]

Jeg er enig med 2ne

I utgangspunktet synes jeg man skal beholde hunden man har, men .... om man har et mål med hunden, eks konkurranse osv og hunden ikke holder mål så burde man bytte hund.

Om dette gjentar seg på hver hund ( at den ikke holder mål ) så burde man gå i seg selv. At hund ikke holder mål kan skje alle, men ikke hver hund man har.

I mitt miljø ( jakt ) er det mange som bytter hunder når de ikke holder mål.

Jeg har selv en hund som ikke holder mål, men jeg har nå beholdt henne likevel. Men jeg vet ikke om jeg vil gjøre det med en evt neste hund.

[Tapper]

Jeg er også enig med 2ne i at det er forskjellige grunner til at folk omplasserer hunden sin.

Men i dette tilfellet som ts beskriver, virker det som om det rett og slett er idioti fra eiers side. Å bytte ut en for krevende hund med en enda mer krevende hund er jo ...*lete etter ord*...teit, rett og slett. Klarer man ikke takle hunden sin, så er nå det en ærlig sak, men da skal man heller ikke bytte den ut med en man garantert (satt på spissen) ikke kommer til å klare å håndtere. Da kan man heller få hjelp til den man allerede har, kjøpe seg en enklere hund eller skaffe seg en voksen hund, fri for pubertetsnykker.

Sånn går det når folk ikke ser på mer enn utseendet og driter i at de forskjellige rasene ikke har likt gemytt.

[LeneG]

Jeg er enig med 2ne

I utgangspunktet synes jeg man skal beholde hunden man har, men .... om man har et mål med hunden, eks konkurranse osv og hunden ikke holder mål så burde man bytte hund. Om dette gjentar seg på hver hund ( at den ikke holder mål ) så burde man gå i seg selv. At hund ikke holder mål kan skje alle, men ikke hver hund man har.

I mitt miljø ( jakt ) er det mange som bytter hunder når de ikke holder mål.

Jeg har selv en hund som ikke holder mål, men jeg har nå beholdt henne likevel. Men jeg vet ikke om jeg vil gjøre det med en evt neste hund.

Så hvis man har ett mål med hunden er det greit å bytte den. Hvis det er en familiehund som slett ikke svarer til forventningene så er det ikke greit?

Hva er forskjellen egentlig?

[MariaN]

Det er jo en ærlig sak å innrømme at man har tatt vann over hodet, og vil ha en som ikke krever så mye.

Men å skaffe seg en som er mye mer krevende, enn den man har fra før, det skjønner jeg ikke

Hvilke raser er det snakk om, trådstarter?

edit;

etter å ha fått vite hvilken rase det er snakk om, vil jeg si at disse to stiller likt.

To helt forskjellige raser, men igjen, jeg vil ikke si den de vil bytte i er tre ganger så aktiv som den de har

[Guest 2ne]

Jeg trodde poenget var å diskutere omplassering generelt jeg, ikke denne ene saken.. Det blir litt vanskelig å diskutere en sak når den er lagt frem sånn at man skal si at vedkommende er teit og burde fikse den hunden h*n har istedetfor å kjøpe seg noe som er mer krevende.. Da er det liksom ingen diskusjon, da er trådstarter bare ute etter støtte for sitt syn.

[mokken]

Jeg trodde poenget var å diskutere omplassering generelt jeg, ikke denne ene saken.. Det blir litt vanskelig å diskutere en sak når den er lagt frem sånn at man skal si at vedkommende er teit og burde fikse den hunden h*n har istedetfor å kjøpe seg noe som er mer krevende.. Da er det liksom ingen diskusjon, da er trådstarter bare ute etter støtte for sitt syn.

Signert!

Jeg har jo overtatt Merethe (labbisen) som voksen hund, noe jeg synes var en bra beslutning fra forrige eiers side.

Hun var hans "prøveklut" ift trening til jaktprøver/working tests, men var noe heit og antagelig feiltrent fra grunn, noe han selv sier ivertfall.

Mye lyd og stress når hun kom opp i klassene og å konkurrere i elite var ikk aktuelt. I tillegg fungerte ikke hundeholdet med den nye samboerens tisper så da ble jo detr en avgjørende faktor.

Ble kanskje litt lite generelt men altså...

Jeg mener at dersom man har en hund og hundeholdet ikke fungerer tilnærmet slik det skulle, pga av manglende eller for høye drifter eller dårlig kjemi fører/hund, barn/hund å mener jeg det er helt ok å omplassere en hund, for hundens beste selvsagt

Men man skal helt klart også gi "problemet" en mulighet til å bedre seg ved feks trening dersom det er mulig.

Da snakker jeg ikke om at man skal vente for å se om hunden som har bitt et barn knskje får en bedre uke neste uke...