Gå til innhold
Hundesonen.no

Går på do inne


margretheh

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min er snart 8 måneder. Ho er husrein så lenge me er her og ser at ho går til døra og klynker. Men når ho er aleina går ho nesten alltid på do inne. Eg trur kanskje det er det at ho er redd eller stressa, men pappa trur det er at ho er sur for at me forlater ho, eg veit at ho kan vente lenger med å gå på do når eg er der med ho. Ein gong ho tissa inne var ho berre aleine i 10 min, men vanlegvis er det ca 4-5 timar. Ho er på mitt soverommet, for det er berre der me har golv som tåler veske, og no virker det som om ho begynner å tru at det er greit å gå på do på det rommet.

Ho går ikkje på do i buret sitt, men eg har ikkje hjerta til å ha ho der så lenge, det er litt i minste laget. ho må krølla seg litt saman for å få plass der og ho kan ikkje sitta heilt oppreist. Eg skal kjøpe eit større bur, men eg liker ikkje tanken på at ho ikkje skal kunne bevege seg litt meir, så det beste hadde jo vore om ho kunne gått laus. Me har og planar om å lage ein hundegare i hagen men i mellomtida treng me ein anna løysing.

Håper det nokon som har litt tips til korleis me kan gjere dette?

Skrevet
Hunden min er snart 8 måneder. Ho er husrein så lenge me er her og ser at ho går til døra og klynker. Men når ho er aleina går ho nesten alltid på do inne. Eg trur kanskje det er det at ho er redd eller stressa, men pappa trur det er at ho er sur for at me forlater ho, eg veit at ho kan vente lenger med å gå på do når eg er der med ho. Ein gong ho tissa inne var ho berre aleine i 10 min, men vanlegvis er det ca 4-5 timar. Ho er på mitt soverommet, for det er berre der me har golv som tåler veske, og no virker det som om ho begynner å tru at det er greit å gå på do på det rommet.

Ho går ikkje på do i buret sitt, men eg har ikkje hjerta til å ha ho der så lenge, det er litt i minste laget. ho må krølla seg litt saman for å få plass der og ho kan ikkje sitta heilt oppreist. Eg skal kjøpe eit større bur, men eg liker ikkje tanken på at ho ikkje skal kunne bevege seg litt meir, så det beste hadde jo vore om ho kunne gått laus. Me har og planar om å lage ein hundegare i hagen men i mellomtida treng me ein anna løysing.

Håper det nokon som har litt tips til korleis me kan gjere dette?

Jeg synes det høres ut som om du tenker veldig fornuftig. Bur er ikke løsningen på dette - det bør i alle fall ikke være det første dere forsøker! :) Du har nok mer rett i at hun er stresset og at det er derfor hun gjør fra seg, enn faren din sin teori om at hun er sur. Hunder blir ikke "sur" på den måten, men de kan bli stresset eller redd fordi de er alene. Hvordan har dere gått frem for å lære henne å være alene? Jeg vil forelså at dere går tilbake til scratch og starter alene-hjemmetreningen på nytt. Da blir hun mer trygg, og kommer ikke til å ha behov for å gjøre fra seg når hun er alene.

Start med å bare ha henne alene på rommet ditt et lite minutt. Ikke gå inn til henne hvis hun piper - kravet for at dere skal "komme tilbake" er at hun er stille og rolig. Gi henne gjerne noe å tygge på mens dere er borte. Øk gradivs tiden, men ikke gå så fort frem at hun begynner å vise samme tendenser igjen. I starten kan dere trene flere ganger om dagen, og kanskje hjelper det å ha en radio stående på hos henne? Det som er viktig i denne treningen, er at hun ikke er alene hjemme lenger enn hun takler. Hvis hun er redd og får et tilbakefall fordi dere har hatt henne for lenge alene hjemme, vil dere være nødt å gå tilbake i treningen. Det kan kanskje bli litt styr med å sørge for at dette ordner seg, siden dere må passe på at hun ikke er alene hjemme så lenge, kanskje må noen ha henne med seg der de er, eller kanskje må noen være hjemme selv om andre går ut - dere må tilpasse dere hunden litt akkurat nå i denne intense treningsperioden - det er noe dere får masse igjen for senere; når hun kan å være alene hjemme uten å være redd.

Skrevet

Også kan det være lurt å lufte rett før man drar ut. Jeg hadde samme problemet med min 5 måneder gamle valp. Og da sørger jeg for at jeg går en lang nok tur til at hun både gjør ifra seg og blir litt sliten. Dvs. jeg går ikke flere timer for å slite henne ut, men jeg trener litt.. f.eks. gå pent i bånd. Så når vi kommer tilbake så setter jeg henne inn på rommet mitt og sørger for at hun har noe å tygge på eller noe å gjøre hvis hun kjeder seg.

Men ellers syntes jeg at Huldra sin idé er veldig bra, noen ganger må man gå litt tilbake i treningen!

Lykke til da!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...