Gå til innhold
Hundesonen.no

Underskriftskampanje for å lovliggjøre Amstaff


malingull

Recommended Posts

Så bra... Hvor mange var det før forbudet da?

Ser den. Men man gjør ikke saken bedre av å ikke følge loven. Dessverre.

I beg to differ...

Tjenesteforsømmelse kalles det. ;)

Nei, desverre gjør det ikke saken bedre, men ser ikke hvordan det gjør den verre heller. Så trangsynt går det an å bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, desverre gjør det ikke saken bedre, men ser ikke hvordan det gjør den verre heller.

For å sammenlikne da... De som ønsker legalisering av hasj rusler i tog i Oslos gater, og røyker hasj helt åpenlyst.

De bryter med viten og vilje norsk lov, og forventer å bli tatt seriøst... Hvorfor gjøre noe lovlig, når folk åpenbart driter i loven allikevel?

Sånn det funker i pottitlandet Norge, så blir det bare reagert med mer forbud og strengere straffer.

Se på utviklingen i trafikken. Bedre veier og økte fartsgrenser? Nei, vi øker bøtesatsene. Og allikevel går ikke ulykkesstatistikkene ned... Merkelig.

og jeg respekterer også andres meninger i saken.

Tja... det varte ikke lenge?

Så trangsynt går det an å bli!

Hva med å diskutere sak, istedetfor å gå på person?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å sammenlikne da... De som ønsker legalisering av hasj rusler i tog i Oslos gater, og røyker hasj helt åpenlyst.

De bryter med viten og vilje norsk lov, og forventer å bli tatt seriøst... Hvorfor gjøre noe lovlig, når folk åpenbart driter i loven allikevel?

Sånn det funker i pottitlandet Norge, så blir det bare reagert med mer forbud og strengere straffer.

Se på utviklingen i trafikken. Bedre veier og økte fartsgrenser? Nei, vi øker bøtesatsene. Og allikevel går ikke ulykkesstatistikkene ned... Merkelig.

Jeg forstår det, men jeg eier jo ikke hunden, jeg passer den, så da kan man heller sammenligne med at jeg hadde sett en venn røyke hasj, men latt være å si i fra til politiet. Right?

Tja... det varte ikke lenge?

Jojo, jeg respekterer det du sier, selv om jeg ikke er enig ;)

Hva med å diskutere sak, istedetfor å gå på person?

Det er bare en flåsete kommentar da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår det, men jeg eier jo ikke hunden, jeg passer den, så da kan man heller sammenligne med at jeg hadde sett en venn røyke hasj, men latt være å si i fra til politiet. Right?

Jaaa.... forsåvidt. But still...

Men jeg skjønner godt hvor du vil hen. Man blir merkelig nok glad i disse pelsdottene

Jojo, jeg respekterer det du sier, selv om jeg ikke er enig :P

Ok. Så lenge vi er enige om å være uenige så...

Det er bare en flåsete kommentar da :P

Javel... Litt vanskelig å tolke på et skriftlig forum... ;)

Men altså... Sånn at vi har det på det rene, så er jeg imot hundeloven og raseforbud.

Kanskje ikke så vanskelig å gjette egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man følge logikken din, så må man forby alle raser med litt tyngde i bittet da.. Og personlig så syns jeg det er hakket værre med ei bikkje som ikke liker folk enn ei bikkje som ikke liker andre bikkjer. Samme om det er pga medfødt dårlig mentalitet eller dårlig oppdragelse..

Har jeg sagt noe om at jeg ønsker å forby noe som helst? Jeg har også vært ærlig om min skepsis til alle "bulketrynebikkjer", uten at den er tuftet på noen fornuft, bare mine fordommer. Liker dem ikke, men jobber med saken. Verdens skjønneste pit bull, ble jeg forresten venninne med. Men i min verden er en rottis like skummel som en staff av hvilket som helst slag. Det er utseende jeg syns er skummelt og jeg egner meg ikke som nøytral analytiker i denne diskusjonen. Jobber med saken og hilser på alle jeg får lov til. Det er mitt problem og ikke bikkjenes. Men jeg syns folk skal ta ansvar for den hunden de har og de hensyn den hunden krever. Du tar ikke med deg en hund som ikke kan omgåes andre og slipper den på hundejordet. Om det er dachs eller amstaff.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaaa.... forsåvidt. But still...

Men jeg skjønner godt hvor du vil hen. Man blir merkelig nok glad i disse pelsdottene

Tja, ikke så merkelig egentlig, med tanke på hvor ålreit det er å omgås dyr.

Ok. Så lenge vi er enige om å være uenige så...

Det kan jeg godt være enig i :P

Javel... Litt vanskelig å tolke på et skriftlig forum... :P

Nei, det hender det låter annerledes i hodet enn det tolkes når andre leser det!

Men altså... Sånn at vi har det på det rene, så er jeg imot hundeloven og raseforbud.

Kanskje ikke så vanskelig å gjette egentlig?

Ikke egentlig, men mindre du kaller deg selv for amstaff fordi du hater dem ;)

Men det tviler jeg på :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg syns folk skal ta ansvar for den hunden de har og de hensyn den hunden krever. Du tar ikke med deg en hund som ikke kan omgåes andre og slipper den på hundejordet. Om det er dachs eller amstaff.

Og det ser det da ut til at de færreste gjør. Fordi de aller aller aller fleste dachser og amstaffer biter aldri hverken folk eller andre hunder. Uansett hvordan vi vrir og vender på det så kommer vi ikke rundt det uomtvistelige faktum at hunder som biter er det få av og langt imellom. Og når de faktisk biter så biter de sjelden veldig hardt. Vi har en merkelig tendens til å glemme akkurat det i disse krisemaksimerende og tabloide tider. Selv oss hundeforkjempere. På tross av at det egentlig er det viktigste av alt. :lol:

Forøvrig vil Charliebass gjerne møte deg anytime for å for å dryppe litt varmt vann i den kalde bøtta vi kaller fordommer! He love you long time. :D

Det er en god sak forresten, og jeg skulle gjerne ha skrevet under oppropet. Dessverre er det så knotete formulert til at jeg kan være enig nok til at jeg ønsker å sette navnet mitt på det.

Og amstaff; hadde jeg hatt en ulovlig amstaff så hadde jeg fint paradert den utenfor stortinget i protest. (Så lenge den stod i samme fare for å blir avlivet som hasjerne selvsagt) Om ikke annet beviser det at raseforbud fungerer jæskla dårlig, og jeg hadde fått vist fram hvor skrekkelig unødvendig og urettferdig det faktisk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det ser det da ut til at de færreste gjør. Fordi de aller aller aller fleste dachser og amstaffer biter aldri hverken folk eller andre hunder. Uansett hvordan vi vrir og vender på det så kommer vi ikke rundt det uomtvistelige faktum at hunder som biter er det få av og langt imellom. Og når de faktisk biter så biter de sjelden veldig hardt. Vi har en merkelig tendens til å glemme akkurat det i disse krisemaksimerende og tabloide tider. Selv oss hundeforkjempere. På tross av at det egentlig er det viktigste av alt. :lol:

Unnskyld Mari, jeg har egentlig ikke noe i denne diskusjonen å gjøre. Men dette er i mine øyne tull! Jeg har sett nok amstaffer til at mine tanker rundt dyra sammen med andre hunder ikke er positivt. Selverfart og sett. Jeg kan godt legge ut om mine erfaringer rundt disse, men velger å la det være... Eller spør på pm.

Jeg er ikke redd de store bullene (skiller litt på eiere), men staff og amstaff slipper jeg ikke bikkja borti hverken tisper eller hannhunder, her skiller jeg heller ikke ut eiere. Ungene derimot slipper jeg bort. Den eneste faren jeg utsetter de for da er at de blir slikket i hjel og det slår meg som en koslig greie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld Mari, jeg har egentlig ikke noe i denne diskusjonen å gjøre. Men dette er i mine øyne tull! Jeg har sett nok amstaffer til at mine tanker rundt dyra sammen med andre hunder ikke er positivt. Selverfart og sett. Jeg kan godt legge ut om mine erfaringer rundt disse, men velger å la det være... Eller spør på pm.

Nå er vel ikke jeg kjent som den som har feie de negative sidene med bullerasene under teppet, Jeg har alltid vært opptatt av å være ærlig. Men jeg tror alikevel at flesteparten av amstaffer går gjennom livet uten å bite og skade en annen hund. Det er en forskjell på å si at sjansen for hundeaggresjon er større i én rase sammenlignet med en annen, og på å si at flesteparten i en rase er hundeaggressiv. Og det er også forskjell på å være hundeaggressiv og å faktisk å ha skadet en annen hund. Det er mange nivåer av hundeaggresjon, helt fra hunder som er hundeselektive til bring it on-hundene. Charlie er ikke en stor fan av andre hanner, men han har alikevel aldri skadet en.

Jepp, jeg er også klar over hvordan amstaffer ofte slåss når de først havner i en virkelig slåsskamp. Jeg har skilt noen sånne. Men amstaffer har også nyanser, de er da også som oftest involvert i "mye lyd og lite action"-knøvleriene, det er ikke sånn at det automatisk blir verst mulig når en amstaff knurrer. Amstaffer er hunder de og.

Og om skaden ikke blir annet enn et par punktursår, så er det vanskelig for meg å kalle det et bitt. Det blir som å telle med hvert eneste lille skrubbsår og flis for så å komme frem til at lekestativ i barnehager, det er skadelige greier det.

Om ingen blir skadet, er det da et problem?

Jeg har møtt endel amstaffer opp igjennom årene, noen dårlige men mest gode. De har kanskje ikke vært de mest tolerante med hunder av samme kjønn, men de er ikke såå sultne heller. Jeg husker vi snakket om det innad i miljøet en gang, at vi på Amstaffdagene gikk to år på rad uten at det hørtes så mye som et knurr fra noen av hundene. Allmennheten skulle vært der. Disse eierne var ikke så spesielle heller. Helt vanlige folk med vanlige familiehunder.

Jeg skal helt klart gi deg den at jeg kanskje ikke skulle vært så raus i formuleringen min. Jeg burde ikke tatt med andre hunder i den setningen, og heller startet en helt ny en om bitt hunder imellom. My bad. :lol:

Hva om jeg sier at selv om amstaffer kan ha en tendens mot hundeaggresjon sammenlignet med mange andre raser, så er fortsatt tilfellet så at de fleste amstaffer går gjennom livet uten å bite og skade en annen hund. Er vi mer enige da? :D

Poenget mitt står fortsatt. Hundebitt er fantastisk lite utbredt. Så lite utbredt at det er merkelig at vi har en så streng lovgivning som et forsøk på å kontrollere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal helt klart gi deg den at jeg kanskje ikke skulle vært så raus i formuleringen min. Jeg burde ikke tatt med andre hunder i den setningen, og heller startet en helt ny en om bitt hunder imellom. My bad. :lol:

Hva om jeg sier at selv om amstaffer kan ha en tendens mot hundeaggresjon sammenlignet med mange andre raser, så er fortsatt tilfellet så at de fleste amstaffer går gjennom livet uten å bite og skade en annen hund. Er vi mer enige da? :D

Poenget mitt står fortsatt. Hundebitt er fantastisk lite utbredt. Så lite utbredt at det er merkelig at vi har en så streng lovgivning som et forsøk på å kontrollere det.

Jepp vi er mer enige da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om skaden ikke blir annet enn et par punktursår, så er det vanskelig for meg å kalle det et bitt.

:)

Da tror jeg noen skylder deg å gjøre oppmerksom på at langt fra alle foreldre eller hundeeiere vil nøle med å kalle bitt som resulterer i punktursår for nettopp det - bitt. I hvert fall blant de som bor på en planet med oksygen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klippebort*

Det er en god sak forresten, og jeg skulle gjerne ha skrevet under oppropet. Dessverre er det så knotete formulert til at jeg kan være enig nok til at jeg ønsker å sette navnet mitt på det.

Hmm, tror det som menes er at man ikke vil ha forbud mot noen hundraser i det hele tatt. Hadde nå hvertfall satt pris på om du skrev deg på, selv om jeg skjønner hva du mener med dårlig formulert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, tror det som menes er at man ikke vil ha forbud mot noen hundraser i det hele tatt. Hadde nå hvertfall satt pris på om du skrev deg på, selv om jeg skjønner hva du mener med dårlig formulert.

Det er flere som skulle skrevet under hadde det vært bedre formulert. Det dumme med opprop.no og lignende, er jo at faktisk hvem som helst kan legge ut et opprop, og de kan formulere det som de vil. Det er VIRKELIG verdt å tenke gjennom hvordan man formulerer sånne ting før man publiserer det! Det kunne skaffet dere mange flere underskrifter hadde det vært mer gjennomtenkt. Man skriver ikke under på ting som "menes godt men høres dumt ut", når man vet at fremtidige arbeidsgivere kan søke det opp i forbindelse med en ansettelse. Skal jeg først skrive navnet mitt under noe, så skal det søren klype meg være riktig formulert også, og at jeg kan stå for alt som står skrevet. For in the end, så er det faktisk nøyaktig det som står der man skriver under på, ikke "meningen" bak, samme hvor god den enn måtte være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er flere som skulle skrevet under hadde det vært bedre formulert. Det dumme med opprop.no og lignende, er jo at faktisk hvem som helst kan legge ut et opprop, og de kan formulere det som de vil. Det er VIRKELIG verdt å tenke gjennom hvordan man formulerer sånne ting før man publiserer det! Det kunne skaffet dere mange flere underskrifter hadde det vært mer gjennomtenkt. Man skriver ikke under på ting som "menes godt men høres dumt ut", når man vet at fremtidige arbeidsgivere kan søke det opp i forbindelse med en ansettelse. Skal jeg først skrive navnet mitt under noe, så skal det søren klype meg være riktig formulert også, og at jeg kan stå for alt som står skrevet. For in the end, så er det faktisk nøyaktig det som står der man skriver under på, ikke "meningen" bak, samme hvor god den enn måtte være.

Sant, så sant.. Veit ikke hvem som har skrevet det engang jeg :S Men syns det er en god sak, og personlig er jeg enig i det meste som står der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...