Gå til innhold
Hundesonen.no

Jobb, familie, barn, fritidsaktiviteter og hund?..


klaraolivia

Recommended Posts

Etter mange og lange innspill fra dere i går har vi mer eller mindre kommet frem til å iallefall se på Portugisisk vannhund.

Etter ett grundig familieråd har vi besluttet å anskaffe hund. Vi er en familie på 4. Mor, far datter på 9,5 år og katt på 5 år.

Vi er begge i jobb, med arbeidstid fra 8 -15.30 4 dager i uken.

Mitt spørsmål er: Hvordan gjør andre familier det i en slik situasjon? Hvor mye tid bruker dere på hunden i ukedagene? Hvor mye tid MÅ man sette av til for eksempel en Portugisisk vannhund, eller annen hund med stort aktivitetsbehov?

Vi kommer til å gå på valpekurs og jeg har blitt veldig fasinert av det jeg har lest om klikkertrening, så det blir nok mye tur og aktivitet på kvelder ettermiddager, men kanskje ikke hver dag like mye... Men vi skal på kantarellkurs, det er helt sikkert ;-)

Har hatt flatcoated retriver for noen år siden, og må innrømme at det bli litt for my av det gode til tider. Fantastisk morsom hund å ha med seg på tur i soppskogen og på badeturer, men litt for mye hund inne...

Hva er stort aktivitetsbehov?

Hva er lite aktivitetsbehov?

Hva er middels aktivitetsbehov?

Vi tenker oss at med tid og stunder kan datter gå hjem fra skolen og lufte hunden når hun kommer hjem. Eller er hun for liten til ett slikt ansvar med portugisisk vannhund?

Er det i det hele tatt forsvarlig med hundehold slik vår livssituasjon er?

Noen som vil komme med innspill om valg av hund i forhold til vår hverdag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt diskutert her flere ganger (fant ikke den tråden jeg tenkte på, håper noen andre finner den) om hvor mye tid en bruker på hunden hver dag.

Og vi er rett og slett ikke overmennesker som driver med hundene hele dagen lang, hver dag.

De aller fleste har en jobb og er ikke hjemmeværende og det resulterer i at hunden må være alene noen timer, som regel hver dag.

Det er langt verre situasjoner enn at hunden skal være alene ifra 8- 15.30 så lenge den får litt stimuli på kvelden /ettermiddagen.

De dagene jeg er borte i 6 timer og det foreks styrt regner ute, er det to stk hunder som tar ett skritt utenfor døren og snur igjen. av og til kommer vi oss faktisk til postkassen!

De dagene solen skinner eller det er opphold, kommer de seg ikke ut fort nok.

Jeg vet ikke med portis, men det er noen stk her inne som har som antageligvis svarer deg angående mosjonsmengde.

Det er veldig forskjellig hvor mye tid jeg bruker på hundene i uken, spørs på været, hva gidder og hva som skjer.

Som regel får de gode lange turer i helgene og moderate turer i uken med mer aktiviteter som lek, kløv, treff med andre hunder o.l

De aller fleste ønsker en hund med god på og av knapp. At de kan slå seg av og være rolige når de er inne og slå på når de er ute. Det kan de fleste hunder trenes til fra de er valp med gode rutiner og regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, det var godt å høre.

Var redd jeg skulle få litt pepper siden vi har nokså travle dager i hverdagen- at det ikke var forenelig med forsvarlig hundhold ;-)

Er fortsatt usikker på rase. Vi hadde først bestemt oss for en doodlevariant med tanke på allergi. (Ikke kraftig allergi, men litt renning av neser og øyne) Men ser kanskje litt lettere på den biten etter som jeg har fått forståelse av at dette ikke på noen måte er sikkert og at man kan reagere på allergivennlige hunder også.. Får ta litt allergimedisiner i stedet ved behov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært allergiker siden jeg var liten. Men da jeg møtte forloveden min med en golden reagerte jeg aldri. Og nå reagerer jeg ikke lengre på hverken hund eller katt.

Du har jo flere allergi vennlige i små størrelse, men det er vel kanskje ikke aktuelt?

det lureste er og ha en prøveperiode med den tenkelige hunderasen og se om det er full reaksjon, eller om det er helt overkommelig med noen allergi tabeletter.

de fleste valper har en meget allergi"fremmkallig" pels i forhold til voksne hunder, det hjelper og holde tritt med vasking, støvsuging og bading av hunden så vil en kunne redusere påvirkingen ganske mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, det var godt å høre.

Var redd jeg skulle få litt pepper siden vi har nokså travle dager i hverdagen- at det ikke var forenelig med forsvarlig hundhold ;-)

Er fortsatt usikker på rase. Vi hadde først bestemt oss for en doodlevariant med tanke på allergi. (Ikke kraftig allergi, men litt renning av neser og øyne) Men ser kanskje litt lettere på den biten etter som jeg har fått forståelse av at dette ikke på noen måte er sikkert og at man kan reagere på allergivennlige hunder også.. Får ta litt allergimedisiner i stedet ved behov.

Jeg har en toller, og de skal jo være mer eller mindre ekstremt mosjonskrevende og mentalt krevende (at de trenger å bruke hodet sitt på noe skrekkelig mye) i følge enkelte eiere og oppdrettere, jeg har aldri opplevd min hund som überkrevende - det gjelder også de andre tollerne jeg har truffet. Aktive, nysgjerrige, kvikke og kanskje noe lettstresset innimellom- absolutt, men de klarer noen dager med ro. Jeg tror det blir mye til hva man gjør det til mens hunden er valp, hvis de får mye turer og trening så er det det de blir vant til, og får de moderat med tur og trening er det de de blir vant til. Med fulltidsjobb ved siden av så er det jo begrenset hva man KAN få tid til, min hund får tre-fire turer pr dag vanligvis, avhengig av min dagsform, og vi trener vel litt smått innimellom på turene. Selv har jeg fått påvist allergi, men merker veldig sjelden noe til det i hverdagen, kanskje hvis det går for lenge mellom badene, men ellers fint lite. For min del tror jeg man kan gjøre mye ved å huske å vaske hender etter at man har stelt pels (på tolleren i hvertfall, portisen har jo en helt annen pels), klappet masse på hunden og støvsuge et par ganger i uka. Men klart, dette er jo noe du må ta og føle litt på selv, det spørs jo helt hvor plaget man er. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært allergiker siden jeg var liten. Men da jeg møtte forloveden min med en golden reagerte jeg aldri. Og nå reagerer jeg ikke lengre på hverken hund eller katt.

Du har jo flere allergi vennlige i små størrelse, men det er vel kanskje ikke aktuelt?

det lureste er og ha en prøveperiode med den tenkelige hunderasen og se om det er full reaksjon, eller om det er helt overkommelig med noen allergi tabeletter.

de fleste valper har en meget allergi"fremmkallig" pels i forhold til voksne hunder, det hjelper og holde tritt med vasking, støvsuging og bading av hunden så vil en kunne redusere påvirkingen ganske mye.

Veldig sant det der.. det er jo dessuten huden man er allergisk mot, ikke pelsen. Har selv en kjæreste som får blodsprengte øyne og rennende nese og masse ubehag hvis han er for mye med mamma og pappas hund. F.eks. hvis han hadde sovet i senga mi dagen før så kunne kjæresten min nesten ikke sove der. Men nå med lille Phalene så er alt i orden, hun sover oppå hodet hans uten at han reagerer i det hele tatt. Og hun har mye mer pels en mamma og pappas Kleiner Münsterländer..

Så jeg støtter absolutt det med å prøve en liten stund med den aktuelle rasen, det er helt sikkert noen som kan låne deg en hund, ikke minst oppdretter..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...