Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvit Gjeterhund vs Schäferhund


Kristian_

Recommended Posts

Skrevet

Driver og ser på hunderaser og har falt litt for Hvit Gjeterhund. Er det noen som vet noe om helse og gemytt på rasen, og kan si noe om likheter og forskjeller kontra Schäferhund?

Jeg har prøvd å lete opp litt info, men er ikke veldig mye jeg klarer å finne. Hvit Gjeterhund skal være mer gjeterhund enn Schäferhunden (hva vil det si i praksis, litt mer utfyllende?), "mykere" (mer følsom for røff behandling?) og rettere rygg (positivt?).

Regner nesten med at aktivitetsbehov og pelsstell blir omtrent som med Schäferhund. Angående røff behandling er jeg sterk motstander av det, bare så det ikke oppstår noen misforståelser.

Mest interessert i hva som er typisk for rasen i forhold til møter med to- og firbeinte. Da vet jeg at sosialisering osv spiller inn.

Skrevet

Har møtt kun to hvite gjeterhunder kontra mange schæfere, men de to var iallefall veldig åpne i forhold til folk, sosiale, hyggelige mot andre hunder. Den ene var noe schæfer-lik i masingen, men ikke like intens. (jeg synes personlig schæfere er forferdelig masete hunder, det er min oppfatning av dem, enkelt og greit.)

Så sånn sett synes jeg hvit gjeterhund virker som en mer avbalansert rase enn schæfer ut ifra det jeg har lest meg til og de to hvite jeg har møtt. (jeg leste en del om rasen og besøkte forskjellige oppdrettersider da jeg vurderte å skaffe meg hvit gjeterhund for et års tid siden) Men godt mulig jeg tar veldig feil, og at de to jeg har møtt, ikke representerer rasen i det hele tatt!

Det står vel ganske mye om rasen på forskjellige sider, og synes å erindre jeg leste en del om gjeterhund kontra schæfer på hjemmesidene til en del oppdrettere. Husker ikke akkurat nå hva den hjemmesiden het der jeg leste mest, men kan prøve å finne det, om du vil. :lol:

Guest Jonna
Skrevet

Her er litt fakta du har å sammenligne med.

MH for Hvit Gjeterhund korthåret (96 stk testede individer) & Hvit gjeterhund langhåret. (30 testede individ).

Schäferhund (13237 testede individ).

Hunder med HD C,D eller E) Hvit gjeterhund:

2004: 23,8% (antall hunder HD rønket 42, antall fødte dette året 97)

2005: 30,6% (antall rønket 62, født 109)

2006: 17,8% (antall rønket 45, født 88)

2007: 8,3% (antall rønket 36, født 77)

2008: 0% (antall rønket 9, 167)

Hunder med HD C,D eller E Schäferhund:

2004: 26,2% (antall rønket 1856, antall født 2996)

2005: 28,4% (antall rønket 1828, født 2969)

2006: 25,6% (antall rønket 1663, født 2753)

2007: 23,1% (antall rønket 1405, født 2772)

2008: 21.1% (antall rønket 76, født 2448)

Resultatene er hentet fra SKK avlsdata. Men jeg lurer på om det er noe feil med 2008? Det var jo veldig lave tall på rønkete hunder på begge raser? :lol:

Da har du iallefall litt fakta å sammenligne med.

Skrevet
Det står vel ganske mye om rasen på forskjellige sider, og synes å erindre jeg leste en del om gjeterhund kontra schæfer på hjemmesidene til en del oppdrettere. Husker ikke akkurat nå hva den hjemmesiden het der jeg leste mest, men kan prøve å finne det, om du vil. :lol:

Hadde vært fint med litt å lese på, hvis det ikke er stress å finne :)

Skrevet

fra white-rewyr`s side

Hva som skiller den Hvite gjeterhunden fra Schäferen i dag er ikke bare fargen.

Den Hvite gjeterhunden skal ha et mildere temperament enn schäferen. Den Hvite gjeterhunden skal ikke heller som det står i Schäferens rasestandard at: ”den må ha mot kamplyst og hardhet”. Den Hvite gjeterhunden regnes ikke som en brukshundrase men som en selskapsrase, som dog passer for bruksarbeid.

Eksteriørt er det foruten fargen, fremfor alt rygglinjen og krysset som skiller sig fra Schäferen. I den Hvite gjeterhundens rasestandard står følgende:

”Ryggen skal være rak og horisontal med sterk muskulatur. Krysset skal være langt og middelsbredt. I sin begynnelse er krysset omtrent horisontalt for siden å avslutte mykt.”

I den tyske Schäferens rasestandard står:

”Rygglinjen løper fra halsen langs den vel markerte manken og langs den lett sluttende ryggen fram til krysset, som slutter lett uten synlig avbrott. Krysset skal være langt og lett avfallende(ca 23 grader) i forhold til horisontalplanet og umerkelig gå over i halefestet.”

Skrevet

Kennel White Viking's rasebeskrivelse + sammenligning med schæferen her. Og på linker på White Rewyr's sider som "galning" linket til over her, finner du mange sider fra både Norge og Sverige, og andre steder.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...