Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Jeg forer ca halvt om havlt med tørrfor og nr 25, tørrfor til frokost ca 40 % av dagsrasjon og ca 60 % av nr 25 til kvelds. Tolker det slik i innlegget ditt at man ikke bør gi nr 25 på fast basis/daglig, gjelder dette også dersom man ikke forer fullt med V&H som i mitt tilfelle?

Det er neppe farlig å gi V&H nr 25 daglig, men jeg personlig velger å ikke gjøre det pga innholdet av 25% oppdrettsfisk. Jeg er blant dem som tror at oppdrettsfisk er noe man bør spise i begrensede mengder, fordi de fôres med medisinert fiskefôr. Det har jo vært skriverier i avisene om hvorvidt oppdrettsfisk er trygt, og jeg husker jeg leste at etpar oppdrettsfisk-middager i uka var helt trygt.

Jeg gir hundene mine V&H Sprint og V&H Valpefôr innimellom, og begge inneholder oppdrettsfisk (såvidt jeg husker i farta). Men jeg personlig vil altså ikke gi oppdrettsfisk hver dag. Etpar ganger i uka bør derimot ikke være det minste problem.

Skrevet

Aha!

Jommen det var slettes ingen dum tanke, min første (og noe blonde )tanke var mer i retning av " fisk! så bra, den har det jo masse nyttig innhold" :lol:

Forhandeler var tom or nr 25 så nå måtte vi nøye oss med kylling og her er de ingen som klager :lol:

Skrevet
Nei, det gjør de ikke. De eter vomskinnet, men ikke mageinnholdet. Innholdet i magesekken er blandet med magesyre, så å ete det ville være omtrent som å ete gress blandet med ren eddik.

Apropo... Vomma er ikke det samme som vår mage! I vomma brytes karbohydrater som er ufordøyelige for dyr ned av mikrober. Mikrober trives ikke der det er for surt, derfor holder vomma en pH på ca 6-7 altså kun svakt surt - blir det mye surere er det rett og slett farlig for eieren av vomma! Nedbryting av maten ved enzymer (magesyre) skjer ikke før i løypa som tilsvarer vår magesekk.

  • 1 month later...
Skrevet
Ulven er hundens opphav - men når vi ser hvor videns langt i fra ulv de aller fleste raser er i dag så er det vel ikke helt utenkelig å tro at også fordøyelsessystemet har forandret seg pittelittegrann - altså, den biten med hvordan man tar opp de forskjellige næringsstoffene osv.?

Det er jo utopi å tro at fordøyelsessystemet er akkurat det samme som det var for flere hundre år siden - mens alt annet har forandret seg til det absurde i mange tilfeller.

Amen til dette. Vi kan ikke trøste oss med at ulvene spiser sånn og sånn, for ærlig talt så er det ikke mange rasene som har så fryktelig til felles med ulvene lenger. Det sier jeg som fórer med rått selv, men det er konstant under vurdering. Hvis Dina var drektig vet jeg ikke om jeg turde annet enn å følge veterinærens råd...

  • 3 weeks later...
Skrevet
Jeg tilsetter ikke karbo bevisst i maten, men hundene mine syns f.eks kokt brokkoli og blomkål kan være riktig så godt.

Er ikke brokkoli giftig for hunder, mener å ha lest det et sted ?

Jeg bruker vom og hundemat i flere forskjellige varianter, ren kylling, ren vom, ren okse og blanding med eller uten fisk. Variasjon er godt. Men jeg gir det vanligvis ikke ublandet. Happy dog har et rent flakfor av mais og forskjellige grønnsaker - Leichte flocken - som er beregnet på å blande med kjøtt. Jeg blander som oftest kjøttet med dette og det fungerer veldig bra med mine hunder. Vanligvis tilsetter jeg selolje fra vom og hundemat også. Jeg bruker også tørrfor i perioder, eller enkeltdager jeg ikke får blandet mat.

Har aldri hatt problemer med pjuske valper eller noe slikt.

Vi skal ikke forvente at tørrforprodusenter snakker godt om vom og hundemat produkter. De er jo konkurrenter. Veterinærer som er betalt av tørrforindustrien for å holde foredrag om foring kan vi regne med at er betalt for å fremføre et bestemt budskap, nemlig at tørrfor er best.

  • 2 years later...
Guest Yellow
Skrevet

"Hundens tørrfôr inneholder typisk 30-60 % karbohydrater gjerne i form av stivelse. Forskning har vist at hos hunder som er drektige eller die givende øker behovet for glukose. Hunden trenger glukosen for å understøtte fostervæske og dannelse av laktose i melken. Hvis hunden ikke får riktig nivå glukose i maten kan det føre til: Redusert levealder for valpene, sløvhet, redusert morsegenskap for mor, fostermissdannelser, embryoresoption og redusert melkeproduksjon."

Dette har en kursleder fortalt.

Vet at det ikke stemmer at heller ikke drektige tisper har behov for karbo, men er jo bare trist at noen påstår det er helt livsnødvendig med opptil 60% karbo i kosten til en hund.

Skrevet

"Hundens tørrfôr inneholder typisk 30-60 % karbohydrater gjerne i form av stivelse. Forskning har vist at hos hunder som er drektige eller die givende øker behovet for glukose. Hunden trenger glukosen for å understøtte fostervæske og dannelse av laktose i melken. Hvis hunden ikke får riktig nivå glukose i maten kan det føre til: Redusert levealder for valpene, sløvhet, redusert morsegenskap for mor, fostermissdannelser, embryoresoption og redusert melkeproduksjon."

Dette har en kursleder fortalt.

Vet at det ikke stemmer at heller ikke drektige tisper har behov for karbo, men er jo bare trist at noen påstår det er helt livsnødvendig med opptil 60% karbo i kosten til en hund.

Men hunder som fôres rått danner jo selv glukose av fett, så om en (drektig) hund ikke får nok glukose, så er det jo fordi den får for lite/feil mat. Fettet i kosten dannes til fettsyrer og ketoser (monosakkarider- sukkertype) som lagres i lever og muskler, og som hunden frigjør ved behov. Så om hunden mangler glukose, får den rett og slett for lite fett!

Akkurat samme prosessen gjelder folk folk som går på lavkarbo, kroppen danner selv den glukosen den trenger fra fett i kosten/kroppsfettet (derfor går man ned i vekt).

Guest Yellow
Skrevet

Men hunder som fôres rått danner jo selv glukose av fett, så om en (drektig) hund ikke får nok glukose, så er det jo fordi den får for lite/feil mat. Fettet i kosten dannes til fettsyrer og ketoser (monosakkarider- sukkertype) som lagres i lever og muskler, og som hunden frigjør ved behov. Så om hunden mangler glukose, får den rett og slett for lite fett!

Akkurat samme prosessen gjelder folk folk som går på lavkarbo, kroppen danner selv den glukosen den trenger fra fett i kosten/kroppsfettet (derfor går man ned i vekt).

Takk, viderefører dette, jeg!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...