Gå til innhold
Hundesonen.no

Fare for magedreining?


C.J

Recommended Posts

Skrevet

Dyret mitt klarte å få fatt i et helt brød som lå til tining på kjøkkenbenken rett etter at vi var kommet hjem fra 1,5 t. tur. Hun rakk og spise hele brødet. Og hypokonder som jeg er, så ringer jo jeg veterinæren bare for å høre om det kan være fare for magedreining, ettersom et helt brød tross alt er en del mat, og i tillegg rett etter mosjon. Hun sa at jeg bare skulle følge med henne.

Nå ligger hun her, og det romler godt i magen på henne. Har dere noen erfaring med magedreining på deres hunder? På hvilket tidspunkt forsto dere at noe var galt/hvilke symptomer viste hunden? Vet du årsaken?

Skrevet

Hunder blir vel ikke fulle av stekt brød?

Har hørt om hunder som har spist masse bolledeig og blitt "dritings" av det.. Kanskje noe å være obs på

Skrevet

Vi har mistet tre hunder av magedreining, eller mageutspilling som det kalles da magesekken i sjeldne tilfeller dreier alle 360 gradene. Den ene rakk å få noen slike utspilninger, og vi merket det godt på at hun ble urolig, gikk med krum rygg, peste og siklet. Ligger hunden i ro, ville jeg tatt det med ro - men sørget for at hun ikke var hyperaktiv. Det er ikke nå jeg ville dratt på agilitytrening, men hun må jo få tisse (men helst i bånd).

Jeg er nok litt kjenslig og småhysterisk for magedreining - vi har tross alt mistet tre av det. Jeg følger likevel ikke slavisk disse "ro to timer etter tur før hunden får mat, ro to timer før tur etter at hunden har fått mat"-rådene. Men har hun slukt i seg et helt brød (og trolig også en del luft), ville jeg avlyst resten av aktivitetene i dag.

Rumlingen er trolig bare fordøyelse og en mage i sjokk, og trolig går det her finfint så lenge hun får ha ro.

Jeg må legge til at det var en del mageutspilning på linjene til de tre vi mistet (de var mor og døtre (fra to kombinasjoner)), så på noen linjer er det veldig latent, mens andre kan gjøre hva pokker de vil i forhold til mat og aktivitet uten å få et eneste anfall.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Gamlehunden min spiste en gang et helt brød (som lå i en pose på gulvet mens hu var alene hjemme :rolleyes: ). Hun ble nok rimelig mett og det romla bra i magen hennes, men ingen magedreining (bare enorme mengde møkk dagen etter). Samme hunden fikk magedreining ett års tid senere. Da hadde hun bare spist normal porsjon (uoppbløtt) tørrfor mange timer etter aktivitet.

Jeg merka magedreiningen på at hun vekka meg og peste og ville ut. Prøvde å spy mange ganger, men det kom bare gul/hvitt skum og magen ble etterhvert spent som et trommeskinn. Hunden var helt klart utilpass og pesa og styrte en del.

Jeg tror ikke du har noe å bekymre deg for, men ikke gi hunden noe mer enn vanlige lufteturer de nærmeste timene.

Skrevet

Jeg var redd for det samme da Tulla spiste enorme mengder godbiter, dog ikke rett etter tur. Det gikk heldigvis bra! La hunden få vann, og luft ofte sånn at du ser det er "gjennomstrømning" fra inntak til "uttak", hehe. Så lenge hunden gjør fra seg, eller kaster opp, er det ingen stor fare. Magedreining stenger jo magesekken i begge ender, sånn at det som ligger i magesekken ikke kommer verken opp eller ned. Min historie endte med at Tulla kastet opp det meste, og kun en liten del av godisen kom ut igjen bak. Hun var utrolig oppblåst, dvs hun SÅ veldig stor ut, noe som ikke er så rart når de har spist så store mengder mat. Det var i hovedsak pga hvor stor hun så ut, som gjorde at jeg ble redd for magedreining, men det gikk som sagt heldigvis bra. :yes: Bare hold hunden i ro i dag, luft ofte og følg med, så ordner nok naturen opp. :P

Edit: Ja, og kvelds og frokost i morgen kan sikkert med fordel droppes. :P

Skrevet
Dyret mitt klarte å få fatt i et helt brød som lå til tining på kjøkkenbenken rett etter at vi var kommet hjem fra 1,5 t. tur. Hun rakk og spise hele brødet. Og hypokonder som jeg er, så ringer jo jeg veterinæren bare for å høre om det kan være fare for magedreining, ettersom et helt brød tross alt er en del mat, og i tillegg rett etter mosjon. Hun sa at jeg bare skulle følge med henne.

Nå ligger hun her, og det romler godt i magen på henne. Har dere noen erfaring med magedreining på deres hunder? På hvilket tidspunkt forsto dere at noe var galt/hvilke symptomer viste hunden? Vet du årsaken?

Jeg regner med at du på dette tidspunktet allerede har fått avklart om hunden din har fått maveutvidelse eller ikke. Men sånn til senere da, det kan være greit å ha en flaske renset parafin (fra apoteket) stående i skapet. Dette kan hjelpe å få fart på magen i situasjoner som du har opplevd nå. Slik at det ikke stopper seg opp og blir til en utvidelse.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Her står en ganske bra artikkel om magedreiing: http://www.lc-norway.com/?page_id=1238

I følge den artiklen var alt gjort rett for at det skulle være veldig liten sansynlighet for magedreining da hunden min fikk det. Det eneste jeg mangla var babymonitoren, men siden hun dytta opp døra og kom å vekte meg var ikke det heller noe problem. Av nysgjerrighet, vet du hvor mange hunder den undersøkelsen det henvises til omfattet?

Og det med at tørrfor bør gis tørt lurer jeg litt på. Veterinæren som opererte min hund sa at hun ikke burde få tørrfor uoppbløtt mer. De få gangene vi prøvde å gi henne uoppbløtt etter operasjonen (også flere år etter) kasta hun det opp igjen selv om hun de første årene av sitt liv hadde levd på tørt tørrfor (og matrester). Det kan jo ha noe med hva magen var vandt til å gjøre, men allikevel. Det var også skremmende å se hvor intakte tørrforkulene var, nå husker jeg ikke akkurat hvor lenge det var, men ca 7 timer etter hun hadde spist (ble pumpa klokka 5 på natta).

Saken er vel den at hverken veterinærer, forskere eller hundeeierne blir enige om hva som er årsaken til magedreining og hvordan det best unngås. Det eneste som er ganske sikkert er at det er arvelighet inne i bilde, men noe mer enn det vet man vel strengt tatt ikke? Men for å forvirre det hele er det jo ikke alltid det virker som arvelighet har noe med saken å gjøre, og veterinæren min fortalte om at han hadde hatt alle typer hunder inne med magedreining fra dach, til en liten spisshund (jeg ikke husker hvilken rase var), til berner sennen. Men det er vel kjent at store hunder med dyp brystkasse har flere tilfeller av magedreining. En annen ting. I artiklen sto det at hunder fra 15-50 kg hadde 1/4 sjanse for å få magedreining, mens hunder over 50 kg var sjangsen 1/5 del. Hvorfor det?? Det var forresten veldig høye tall syns jeg. Kan det stemme?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...