Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min liker ikke å kjøre bil


Khan

Recommended Posts

Når jeg hentet Khan for snart to uker siden, var han nokså rolig i bilen, men kastet opp to ganger. Da var kjøreturen på litt over en time. Etter dette har han begynt å skjelve før vi setter han i bilen og under turen, samt at han piper og hyler. Det er bare en gang han ikke har pepet og hylt. De kjøreturene vi har hatt med han etter den lange turen har vært på ca 5 min.

Hva kan jeg gjøre for å få han til å trives i bilen?

Jeg har han også på fanget hver gang, er det lurt eller ikke? Vil det forsterke redselen/mistrivselen hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund va veldig bilsyk frem til ho var ca ett år, og derfor likte ikkje ho å kjøre bil. Løsningen ble for min del på lengre turer, å gi bilsyketabletter ca en time før kjøring. (1 tablett pr 10kg hund). Nå vet eg ikkje om din er bilsyk? Men kan jo høres sånn ut siden hunden kasta opp. Bilsyken gikk over etter ca ett år, og etter det var bilen noe av det gøyeste som fantes :whistle:

Andre tips eg fikk var å kjøre to meter, ut og leke/herje, kjøre to meter til, ut og leke. På denne måten ville hunden forbinde kjøring med noe positivt. (prøvde ikkje dette, da eg ikkje har tålmodighet til sånt...)

Pluss det å unngå mat i forkant av kjøring, minst ett par timer.

Plasserer du hunden ca midt i bilen, langt nede, vil det også være med på å forhindre kvalme -> mindre bevegelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund va veldig bilsyk frem til ho var ca ett år, og derfor likte ikkje ho å kjøre bil. Løsningen ble for min del på lengre turer, å gi bilsyketabletter ca en time før kjøring. (1 tablett pr 10kg hund). Nå vet eg ikkje om din er bilsyk? Men kan jo høres sånn ut siden hunden kasta opp. Bilsyken gikk over etter ca ett år, og etter det var bilen noe av det gøyeste som fantes :whistle:

Andre tips eg fikk var å kjøre to meter, ut og leke/herje, kjøre to meter til, ut og leke. På denne måten ville hunden forbinde kjøring med noe positivt. (prøvde ikkje dette, da eg ikkje har tålmodighet til sånt...)

Pluss det å unngå mat i forkant av kjøring, minst ett par timer.

Plasserer du hunden ca midt i bilen, langt nede, vil det også være med på å forhindre kvalme -> mindre bevegelse.

Takk:) Da må jeg nok gå til innkjøp av noen bilsyketabletter. Kanskje jeg prøver det med å kjøre to meter for så å ut å leke litt, men er som deg, dårlig med tålmodighet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må ikke nødvendigvis være bilsyk, hvis han bare kastet opp på den første, lange turen - der ville jeg sett an før jeg ga tabletter, og prøvd med lengre turer først.

Hvordan er han i bilen? Altså, sitter han i bur, sitter han i sele, på gulvet, hvor er han?

For meg blir det vel mye dilling å ha som førsteløsning å leke hver andre meter. Vi er nok mange her som har hatt en valp som ikke ville, ikke aksepterte eller ikke likte å kjøre bil første gang, men som likevel har satt foten på gasspedalen og kjørt på. For mange valper løsner det når de innser at det ikke hjelper å hyle, og de venner seg til det. Hvis valpen erfarer at protester gjør at en slipper, vil selvfølgelig protestene fortsette.

Sett valpen i et bilbur, fortell den rolig at dette ikke er valgfritt, og kjør.

Om valpen etter flere lengre turer (i hvert fall mer enn femminutterstturer) fremdeles kaster opp, da kan vi begynne å diskutere bilsyke. Men om det bare er hyling er det mest sannsynlig en valp som heller vil være hos dere og leke, som er fornærmet over å bli plassert et annet sted, eller som bare ikke er vant til bilkjøring enda.

X'en hylte på sin første biltur, men det var fordi hun måtte bli holdt fast i et fang framfor å utforske den fremmede bilen (det var ikke bilbur i den bilen). Den neste bilturen hylte hun litt, hvorfor måtte hun være der bak og ikke hos oss? Vi kjørte på, og etter maks ti minutter ga hun seg. Og etter det har hun aldri hylt eller klaget, men legger seg til for å sove, se ut av vinduet eller slappe av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han må ikke nødvendigvis være bilsyk, hvis han bare kastet opp på den første, lange turen - der ville jeg sett an før jeg ga tabletter, og prøvd med lengre turer først.

Hvordan er han i bilen? Altså, sitter han i bur, sitter han i sele, på gulvet, hvor er han?

For meg blir det vel mye dilling å ha som førsteløsning å leke hver andre meter. Vi er nok mange her som har hatt en valp som ikke ville, ikke aksepterte eller ikke likte å kjøre bil første gang, men som likevel har satt foten på gasspedalen og kjørt på. For mange valper løsner det når de innser at det ikke hjelper å hyle, og de venner seg til det. Hvis valpen erfarer at protester gjør at en slipper, vil selvfølgelig protestene fortsette.

Sett valpen i et bilbur, fortell den rolig at dette ikke er valgfritt, og kjør.

Om valpen etter flere lengre turer (i hvert fall mer enn femminutterstturer) fremdeles kaster opp, da kan vi begynne å diskutere bilsyke. Men om det bare er hyling er det mest sannsynlig en valp som heller vil være hos dere og leke, som er fornærmet over å bli plassert et annet sted, eller som bare ikke er vant til bilkjøring enda.

X'en hylte på sin første biltur, men det var fordi hun måtte bli holdt fast i et fang framfor å utforske den fremmede bilen (det var ikke bilbur i den bilen). Den neste bilturen hylte hun litt, hvorfor måtte hun være der bak og ikke hos oss? Vi kjørte på, og etter maks ti minutter ga hun seg. Og etter det har hun aldri hylt eller klaget, men legger seg til for å sove, se ut av vinduet eller slappe av.

Han har vært på fanget mitt på alle kjøreturene (jeg kjører ikke da, bare så det er sagt :whistle: )

Vi har ikke bilbur enda, men skal kjøpe så fort vi kommer over et slikt vi vil ha. Har også litt lyst å ha sele til han, men han vokser jo så fort, så tenker det blir litt bortkastet hvis jeg kjøper det til han nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...