Gå til innhold
Hundesonen.no

Asfaltturer - skadelig?


Recommended Posts

Skrevet

Nå som det ligger altfor snø på alle de gode turstiene i området, og ekstraordinær båndtvang all over the place er det vanskelig å få til ordentlige turer uten å ty til asfaltveier. Ace trives med det, jeg trives med det, og veien vi går på er såpass lite trafikkert at vi ikke behøver å bekymre oss for å møte altfor mange biler på turen. Det jeg derimot bekymrer meg litt for er belastningen på ledd og skjelett ved asfaltturer. På oss mennesker snakkes det jo mye om at løping på asfalt kan gi kne- og ankelskader osv. Dersom hunden har potesokker på slik at potene vernes fra belastningen, er det da farlig belastende for en hund å gå/løpe på asfalt? Hvor mye er i såfall skadelig, og hvor mye er safe? Noen som vet?

Skrevet

...jeg kan helt seriøst ikke tro det er så skadelig?

Det er snakk om en kort tid fram til våren, sant?

Lurva mi har gått på asfalt siden hun var valp, har gode poter og ikke noe halting. Hopper og spretter, skal røntges til sommern. Schäferen vi hadde gikk IALLEFALL på asfalt, mer enn dyret i dag, og han hadde aldri noen belastningsskader.

Hunder er da ikke små aspeløv som går i stykker bare du er borti dem.

Skrevet
...jeg kan helt seriøst ikke tro det er så skadelig?

Det er snakk om en kort tid fram til våren, sant?

Lurva mi har gått på asfalt siden hun var valp, har gode poter og ikke noe halting. Hopper og spretter, skal røntges til sommern. Schäferen vi hadde gikk IALLEFALL på asfalt, mer enn dyret i dag, og han hadde aldri noen belastningsskader.

Hunder er da ikke små aspeløv som går i stykker bare du er borti dem.

Jeg mener da ikke at de er aspeløv heller? I første omgang er det frem til våren, men jeg vil jo gjerne fortsette med sykkelturer mot sommeren og sånt. Jeg har en hund som har en veldig høy smerteterskel (hun viser ikke tegn til smerte før det er veldig veldig vondt), og jeg vil jo ikke påføre henne noe som kan gjøre henne begrenset i lengre perioder. Derfor vil jeg gjerne vite om noen kan noe mer fakta om dette med asfalt og belastning på skjelett og sånt. Greit å vite at man kan gjøre det gjør med god samvittighet, sant?

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er det sykling du snakker om? Hvor langt og hvor fort?

Vanlige gåturer på asfalt kan jeg ikke se kan være noe problem. Selvfølgelig er det bedre med variert underlag av mange grunner, men jeg tviler på at en hund får problemer med leddene av å bare gå turer på asfalt en periode. Sykler du kommer det nok mer an på hvor langt, hvor ofte og ikke minst i hvilket tempo. Sykling på asfalt som "eneste" morsjonsmåte over tid ville ikke jeg gjort. Jeg vet hvor vondt jogging på asfalt er på mine knær (som riktignok har en gammel skade) i motsetning til grus og ikke minst skogsunderlag. Men hunden tar nok ikke skade av det heller innimellom og hvis man holder tempoet stort sett i trav. Men dette var bare synsing da. Hvorfor ikke få på seg ski eller truger og ta med dyret ut i løssnøen?

Guest Belgerpia
Skrevet
Nå som det ligger altfor snø på alle de gode turstiene i området, og ekstraordinær båndtvang all over the place er det vanskelig å få til ordentlige turer uten å ty til asfaltveier. Ace trives med det, jeg trives med det, og veien vi går på er såpass lite trafikkert at vi ikke behøver å bekymre oss for å møte altfor mange biler på turen. Det jeg derimot bekymrer meg litt for er belastningen på ledd og skjelett ved asfaltturer. På oss mennesker snakkes det jo mye om at løping på asfalt kan gi kne- og ankelskader osv. Dersom hunden har potesokker på slik at potene vernes fra belastningen, er det da farlig belastende for en hund å gå/løpe på asfalt? Hvor mye er i såfall skadelig, og hvor mye er safe? Noen som vet?

Hvorfor potesokker?

Er det sykling du snakker om? Hvor langt og hvor fort?

Vanlige gåturer på asfalt kan jeg ikke se kan være noe problem. Selvfølgelig er det bedre med variert underlag av mange grunner, men jeg tviler på at en hund får problemer med leddene av å bare gå turer på asfalt en periode. Sykler du kommer det nok mer an på hvor langt, hvor ofte og ikke minst i hvilket tempo. Sykling på asfalt som "eneste" morsjonsmåte over tid ville ikke jeg gjort. Jeg vet hvor vondt jogging på asfalt er på mine knær (som riktignok har en gammel skade) i motsetning til grus og ikke minst skogsunderlag. Men hunden tar nok ikke skade av det heller innimellom og hvis man holder tempoet stort sett i trav. Men dette var bare synsing da. Hvorfor ikke få på seg ski eller truger og ta med dyret ut i løssnøen?

Siden jeg fikk min første hund for altfor mange år siden så har mesteparten av kondisjonstrening og mosjon foregått på asfaltveier, selvsagt har man også vært i skogen og løpt løs osv, men daglig mosjon har hundene mine fått i nærområdet der jeg har bodd. Hund nummer 1 - en golden med HD middels grad - ble syklet med på asfalt og grusveier ca. 3 mil for uken, i tillegg til skogsturer, lydighetstrening og agilitytrening. Han ble røntget hvert år pga. HD'en fordi jeg ville følge med på utviklingen av eventuelle sekundærforandringer (forkalkninger) og frem til han skadet ene hoften i ett fall drøyt 6 år gammel så var han fri for forkalkninger i hofter og bakre del av ryggen i alle fall, og viste aldri tegn til stivhet eller noe.

Bonita og Timo ble syklet med på asfaltveier for det meste fra 1 års alder og frem til de vandret ut av tiden, 3-5 mil pr. uke hele sykkelsesongen i tillegg til skogsturer osv. - Ingen av disse to hadde på det tidspunktet de ble avlivet grunnet sykdom henholdsvis 10,5 og 11,5 år gamle noen som helst synlige tegn til hverken stivhet, smerter eller andre tegn.

De hadde heller ikke sånn typisk aldersstivhet, men var svært spreke, myke - Bonita var grå i barten, men Timo viste vel aldri noen tegn på at han var på god vei inn i sitt tolvte år når han måtte avlives grunnet kreft.

Nei - jeg tror ikke det er skadelig å gå tur på asfalt vei, ei heller tror jeg det er skadelig å sykle mye på asfalt - jeg har aldri hatt stive, støle hunder - og samtlige har fått mye turer langs asfalt - så jeg fortsetter med det jeg. Nå setter jeg igang med sykkelsesongen for mine to i dag faktisk. Planen er klar - sykkelen er tatt frem og gjort klart for innsats - frem til snøen går helt så blir det asfalt turer på sykkelen, og når snøen er borte kan vi kuske oss ut på skogsbilveiene i omegn, men det kommer allikevel til å bli mange mil på asfalt i løpet av sesongen.

Skrevet

Potesokker hindrer bare pote-skade, slitasje på potene, og gjør ingenting for å hindre skjelettskader. Er det skjelettskader du er redd for, vil ikke en potesokk gjøre noe fra eller til.

Asfalt - alt med måte; spaserturer er selvsagt mindre belastende enn å løpe gale-matias, og kortere perioder er selvsagt bedre enn hele livet. Jeg tror det kommer mye an på hunden også, hvor lett den får slike skader, hvor godt den beveger seg i utgangspunktet, og flere andre ting. Men litt asfaltturer frem til skogen blir fremkommelig bør vel gå bra? Alternativt finnes det truger - genialt! :P

Skrevet
Nå som det ligger altfor snø på alle de gode turstiene i området, og ekstraordinær båndtvang all over the place er det vanskelig å få til ordentlige turer uten å ty til asfaltveier. Ace trives med det, jeg trives med det, og veien vi går på er såpass lite trafikkert at vi ikke behøver å bekymre oss for å møte altfor mange biler på turen. Det jeg derimot bekymrer meg litt for er belastningen på ledd og skjelett ved asfaltturer. På oss mennesker snakkes det jo mye om at løping på asfalt kan gi kne- og ankelskader osv. Dersom hunden har potesokker på slik at potene vernes fra belastningen, er det da farlig belastende for en hund å gå/løpe på asfalt? Hvor mye er i såfall skadelig, og hvor mye er safe? Noen som vet?

Jeg har fått streng beskjed fra kiropraktor (Kristin Tue Kristiansen) om å holde asfaltturene til et minimum fordi det er såpass belastende for skjelettet. Nå har min hund hatt problemer med ryggen (flere låsninger) og selv om han er omtrent helt bra nå kan jeg ser det på han etter en langtur på asfalt. Da er han stivere når han kommer inn. Jeg velger derfor i 95% av tiden å kjøre et lite stykket for å komme til turløyper i skogen som er brøytet og går langturen der. Turer i ulendt terreng bygger opp kroppen hans og er bedre for oss begge, det er også mer gøy å gå turer i skogen enn på fortauet hjemme, men så er jeg heldig som har brøyta turstier å velge mellom. :P

Om du kan unngå å gå tur på asfalt ville jeg gjort det. Nå vet ikke jeg hva slags potesokker du har, men med mindre de har en form for tykk såle/demping så skåner de vel først og fremst potene og ikke leddene?

Skrevet

Jeg har hørt at man bruker potesokker på hunden når man sykler mye på asfalt (spesielt om sommeren) fordi det blir så varmt at hundens poter ofte klistrer seg fast i underlaget og dermed får riftet dem opp. Men ellers ser jeg bare på potesokker som evt. beskyttelse mot salt og grus som ligger langs veiene.

Selv går jeg mye rundt på asfalt nå for tiden, men også litt på små snøstier. Men det finnes jo ikke mye annet å gå på da!

Skrevet
Hvorfor potesokker?

Fordi Ace sine poter ikke tåler saltet på veiene, og også når saltet forsvinner tror jeg det er bedre for henne å få slippe å "slipe" ned tredeputene helt på asfalten, rett og slett :D Hun skal i tillegg få salmopet fremover, for å få litt bedre potekvalitet.

Nei - jeg tror ikke det er skadelig å gå tur på asfalt vei, ei heller tror jeg det er skadelig å sykle mye på asfalt - jeg har aldri hatt stive, støle hunder - og samtlige har fått mye turer langs asfalt - så jeg fortsetter med det jeg. Nå setter jeg igang med sykkelsesongen for mine to i dag faktisk. Planen er klar - sykkelen er tatt frem og gjort klart for innsats - frem til snøen går helt så blir det asfalt turer på sykkelen, og når snøen er borte kan vi kuske oss ut på skogsbilveiene i omegn, men det kommer allikevel til å bli mange mil på asfalt i løpet av sesongen.

Så godt å høre :D Jeg vet egentlig ikke selv hva jeg mener om saken, men vet hvertfall at dersom det er skadelig for dem og andre har dårlige erfaringer med det så vil jeg ikke overdrive asfalttrimmen.

Potesokker hindrer bare pote-skade, slitasje på potene, og gjør ingenting for å hindre skjelettskader. Er det skjelettskader du er redd for, vil ikke en potesokk gjøre noe fra eller til.

Jeg er klar over det. Potesokkene er kun for å hindre poteskader og slitasje på potene :D

Jeg har fått streng beskjed fra kiropraktor (Kristin Tue Kristiansen) om å holde asfaltturene til et minimum fordi det er såpass belastende for skjelettet. Nå har min hund hatt problemer med ryggen (flere låsninger) og selv om han er omtrent helt bra nå kan jeg ser det på han etter en langtur på asfalt. Da er han stivere når han kommer inn. Jeg velger derfor i 95% av tiden å kjøre et lite stykket for å komme til turløyper i skogen som er brøytet og går langturen der. Turer i ulendt terreng bygger opp kroppen hans og er bedre for oss begge, det er også mer gøy å gå turer i skogen enn på fortauet hjemme, men så er jeg heldig som har brøyta turstier å velge mellom. :D

Om du kan unngå å gå tur på asfalt ville jeg gjort det. Nå vet ikke jeg hva slags potesokker du har, men med mindre de har en form for tykk såle/demping så skåner de vel først og fremst potene og ikke leddene?

Det er nettopp fordi jeg vet at potesokkene ikke skåner ledd og skjelett at jeg stilte spørsmålet i utgangspunktet. De er kun ment til å skjerme potene fra den verste slitasjen. Ace har hatt en låsning i bekkenet tidligere, men det er relativt enkelt å oppdage den type låsning fremfor andre smerter hos henne. Når våren kommer for alvor vil vi selvfølgelig heller kose oss i skogen enn å løpe langs trafikkert asfaltvei, men dyra må da ha en aktivitet nå som det ligger masse snø også. Tror nok det blir til at vi i utgangspunktet holder oss til turer i skog og mark når våren kommer, kombinert med sykling på asfalt evt. grusveien hvis jeg klarer å finne en.

Skrevet
Jeg har fått streng beskjed fra kiropraktor (Kristin Tue Kristiansen) om å holde asfaltturene til et minimum fordi det er såpass belastende for skjelettet. Nå har min hund hatt problemer med ryggen (flere låsninger) og selv om han er omtrent helt bra nå kan jeg ser det på han etter en langtur på asfalt. Da er han stivere når han kommer inn. Jeg velger derfor i 95% av tiden å kjøre et lite stykket for å komme til turløyper i skogen som er brøytet og går langturen der. Turer i ulendt terreng bygger opp kroppen hans og er bedre for oss begge, det er også mer gøy å gå turer i skogen enn på fortauet hjemme, men så er jeg heldig som har brøyta turstier å velge mellom. :D

Samme beskjed fikk jeg (ikke bare av henne, men av alle som behandlet dem), på alle mine tre rygg-hunder. Så jeg har respekt for asfalt.

Skrevet

Jeg må bare spørre litt dumt her.. men nå som det er så fryktelig mye grus på veiene, her hvor jeg bor er det ihvertfall et tett lag med grus som dekker asfalten.. hvor mye verre er det enn frossen vanlig grus? Det må jo være like hardt?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Dette har vel egentlig ikke noe med trådstartes sprøsmål å gjøre, men jeg må bare spørre...

Kan pelsen mellom hundens tær bli 'slitt vekk' av hyppige turer å asfalt/grus?

Skrevet
Dette har vel egentlig ikke noe med trådstartes sprøsmål å gjøre, men jeg må bare spørre...

Kan pelsen mellom hundens tær bli 'slitt vekk' av hyppige turer å asfalt/grus?

Ja, jeg klipper pels under potene oftere på vinteren enn på sommeren. Så jeg mener bestemt at det blir mer slitt på grus/asfalt

Skrevet

Her har vi hatt skareføre en stund nå og bikkjene flyr på jordene uhindret og lykkelige. Jeg kan gå med uten å tråkke gjennom for annen hvert skritt. :) Vi bor nå sånn at vi må gå på asfalt for å komme oss dit vi vil og gåturer tar jeg gjerne på asfalten, hvis det passer slik. Hele året. I går kveld hadde de saltet hele den tørre, fine veien her, så det var umulig å unngå driten. Da var det godt å komme seg ut på jordet. Hvorfor salte en tørr vei? Hvorfor salte i det hele tatt?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...