Gå til innhold
Hundesonen.no

Hard i magen


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Hvor mye gir du henne da? Jeg gir Dina ca 1ss i måltidet jeg, som jeg blander godt inn i vomen. besjen hennes er forøvring like traurig... Det virker dog ikke som hun gjør seg stort av det. Hun besjer bare litt og litt, så jeg må ha med fjorten besjeposer på tur :icon_redface:

Skrevet
Hvor mye gir du henne da? Jeg gir Dina ca 1ss i måltidet jeg, som jeg blander godt inn i vomen. besjen hennes er forøvring like traurig... Det virker dog ikke som hun gjør seg stort av det. Hun besjer bare litt og litt, så jeg må ha med fjorten besjeposer på tur :)

Vet ikke om denne var til meg, men jeg gir ikke Tulla (eller Aynï) kruskakli. Prøvde det en gang, men de plages generelt ikke av at bajsen er hard, så da gidder jeg ikke. Det jeg uansett har best erfaring med, er rett og slett å gi litt tørrfôr i tillegg. Dvs at jeg merker at bajsen blir en god del mykere når de har fått tørrfôr som (kjip) belønning. Bruker ofte tørrfôr til å trene med inne. Og når det gjelder bajsposebruk, så må du lære deg å bruke den samme flere ganger på samme tur! :P Jeg bruker bare en pose, selv om Tulla bajser fire ganger (av og til blir hun liksom aldri ferdig, spesielt hvis hun har fått bein, og da er det store mengder som kommer ut, dog harde små klumper), og jeg bruker den samme posen til Aynï. Man bare åpner den, holder rundt bajsen som er inni, og vrenger posen rundt hånda og plukker opp og knyter sammen igjen. (Noen som nevnte noe i denne tråden om at ting ikke var så ekkelt?) :)

Skrevet

Jeg har egentlig bare helt litt oppi.. mulig det har blitt litt mye. Men skal prøve å måle nøyaktig en 1ss de neste gangene. Gir forresten tørrfór som godbit jeg.. men mindre hun holder på å lære noe nytt. Ellers så gir jeg henne noen ganger et måltid med tørrfór (hun får jo 3 om dagen).

Så kanskje jeg skal prøve å gi et måltid tørrt og resten V&H.

Skrevet
Vet ikke om denne var til meg, men jeg gir ikke Tulla (eller Aynï) kruskakli. Prøvde det en gang, men de plages generelt ikke av at bajsen er hard, så da gidder jeg ikke. Det jeg uansett har best erfaring med, er rett og slett å gi litt tørrfôr i tillegg. Dvs at jeg merker at bajsen blir en god del mykere når de har fått tørrfôr som (kjip) belønning. Bruker ofte tørrfôr til å trene med inne. Og når det gjelder bajsposebruk, så må du lære deg å bruke den samme flere ganger på samme tur! :) Jeg bruker bare en pose, selv om Tulla bajser fire ganger (av og til blir hun liksom aldri ferdig, spesielt hvis hun har fått bein, og da er det store mengder som kommer ut, dog harde små klumper), og jeg bruker den samme posen til Aynï. Man bare åpner den, holder rundt bajsen som er inni, og vrenger posen rundt hånda og plukker opp og knyter sammen igjen. (Noen som nevnte noe i denne tråden om at ting ikke var så ekkelt?) :)

Det var jo riktig så smart! Det skal jeg også begynne å gjøre, man må jo tenke på miljøet :P

I dag var besjen hennes helt perfekt, så hun fortsetter å få kruskakli, vil heller det enn å gi tørrfór. Og å bruke tørrfór som godbiter blir som å drikke tran som lørdagskos... Så det tror jeg vil funke særdeles dårlig på min kresne lille pels.

Skrevet
Ha ha gjenbruk at bæsjeposer faktisk! Det hadde ikke gått her i gården, posen er jo nesten fylt opp av en posjon, stinkende myk bæsj!

Oi - Seriøst? Da ville jeg vurdert å skifte fôr, men det er kanskje fordi jeg er bortskjemt med pittesmå bajser - til og med Tullas bajs (når hun kun får V&H vel å merke) er pittesmå, de er like store som kattebajs. Jeg ville i alle fall ikke slått meg til ro med at det er okei med mye dritt bare fordi det er en relativt stor hund (ikke at du sier du gjør det). Ikke lukter de mye heller, og de lukter praktisk talt ingenting når de har spist bein. De lukter generelt ganske mye mer når de har fått tørrfôr, og da er bajsen som sagt både stor og myk. :)

Det var jo riktig så smart! Det skal jeg også begynne å gjøre, man må jo tenke på miljøet :)

I dag var besjen hennes helt perfekt, så hun fortsetter å få kruskakli, vil heller det enn å gi tørrfór. Og å bruke tørrfór som godbiter blir som å drikke tran som lørdagskos... Så det tror jeg vil funke særdeles dårlig på min kresne lille pels.

Oisann, nei da er nok mine litt enklere å belønne! :P Men hva med en brødskalk med litt leverpostei på, når du ser at bajsen er hard?

Gjenbruk av doposer er mitt bidrag til miljøet - haha! :P

Skrevet

Det kommer litt ann på egentlig, om han får noe ekstra, frolic som godteri, tørrfisk, tyggebein etc, pluss at han spiser ting fra gata om jeg ikke er rask nok. Har nettopp byttet for, og bæsjen ser bra ut når det bare er det han har fått. Men det er mye ja, like mye som før (var ikke derfor jeg skiftet, skiftet bare fordi jeg skulle over til voksen). Men slik er det vel med tørrforbæsj, det kommer mer ut. Vogh har jeg ikke mulighet for.

Skrevet
Hva hvis man ikke bruker olje...? Hva kan det da være? Jeg gir henne kun V&H Valpefór (tidligere Biola, but not anymore) og til godbiter bruker jeg RC Vet Mini Junior og evt. litt av en tube med leverpostei (kan det være den?, hun har fått ganske mye de siste dagene).

Fordi V&H i seg selv inneholder mye fett? :whistle:

Skrevet
Fordi V&H i seg selv inneholder mye fett? :whistle:

Ja, men da er det jo litt rart at det plutselig skjer etter å ha gått på fóret i flere måneder..? Og så har det ikke skjedd i ettertid heller.. og jeg har ikke forandret noe som helst.. annet enn å tilsette kruskakli..

Skrevet

I dag prøvde jeg besjeposegjenbruk... :P Møtte ei med en Cairn Terrier som Dina lekte med. Hun kikka rart på meg da jeg stod å dinglet med en pose "full" av besj, og tok den med meg videre, til tross for at det var søppelbøtter på hvert hjørne. Jaja, alt for miljøet tenker jeg.

Skrevet
I dag prøvde jeg besjeposegjenbruk... :P Møtte ei med en Cairn Terrier som Dina lekte med. Hun kikka rart på meg da jeg stod å dinglet med en pose "full" av besj, og tok den med meg videre, til tross for at det var søppelbøtter på hvert hjørne. Jaja, alt for miljøet tenker jeg.

:P Jenta si det! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...