Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene en overgira hund?


Toller

Recommended Posts

Har trent lydighet med Phoebe siden hun var liten, i større og mindre grad. Hun har alltid vært veldig motivert, og vært positiv og lett å jobbe med. Jeg bruker både forskjellige leker og godbiter som belønning når vi trener.

Det som er blitt problemet nå er at hun er blitt "for gira". Hun blir veldig fort opphissa og glad, og da koker det helt over i hodet hennes og hun husker plutselig ingenting. Eller rettere sagt, hun rekker ikke tenke, fordi hun bare tilbyr en haug med adferder for å få godbiten/leken så fort som mulig. I noen tilfeller er det kjempe fint! Er utrolig glad hun er så villig til å jobbe. Men i andre tilfeller er det fryktelig slitsomt. Det er f.eks. veldig vanskelig å lære henne nye øvelser nå, nettop fordi hun prøver ut 150 ting før hun finner ut hva jeg vil. Og sånn er det neste gang vi prøver, og neste gang vi prøver, og neste gang, og neste gang. Til slutt blir det så jeg gir henne veldig lette oppgaver, så hun greier å henge med og hvertfall gjør det jeg ber om før vi gir oss.

Mulig dette er et filleproblem, men det har desverre gjort at det har blitt et lite tiltak å trene lydighet nå. Tenkte kanskje jeg skulle dempe belønningene litt, men hvordan skal jeg klare det? Hun får tørre Frolic biter og alt som er i bevegelse eller som kan dras i er kjempekult! :P

Noen som har noen ideer? Skjønner jo at det er noe jeg bør gjøre anderledes her, men trenger et lite puff i riktig retning :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trene, men bryte når hun fjaser seg opp? Altså, når hun begynner å stresse, bryter du hele treningen. Legger henne ned f.eks så hun må puste litt. Leke helt til slutt i hver økt? Prøve å ikke fnise av henne (jeg ville gjort det hihi). Synes ikke du skal gjøre ting lettere, men heller prøve å dempe stresset hennes ved å bryte opp når det blir rot i hodet. Hun "kan" jo dette, må bare somle seg til å konsentrere seg litt. Du er den eneste som kan lære henne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trene, men bryte når hun fjaser seg opp? Altså, når hun begynner å stresse, bryter du hele treningen. Legger henne ned f.eks så hun må puste litt. Leke helt til slutt i hver økt? Prøve å ikke fnise av henne (jeg ville gjort det hihi). Synes ikke du skal gjøre ting lettere, men heller prøve å dempe stresset hennes ved å bryte opp når det blir rot i hodet. Hun "kan" jo dette, må bare somle seg til å konsentrere seg litt. Du er den eneste som kan lære henne det.

Hehe, takk :P Hun er ganske komisk når hun er på sitt verste :P

Men litt vanskelig å sette en grense på når hun er FOR gira egentlig.. Men jeg merker jo når jeg blir oppgitt, så jeg kan jo kanskje legge henne ned litt før det? :P Hun er jo Toller (har både lest og hørt om deres kjente stressnivå), så hun ligger som regel og piper hvis hun er stressa. Dette er hvis jeg har bedt henne legge seg når hun har vært helt i hundre. Skal jeg bare tillate pipingen (overse den)? Vente til hun har gitt seg med den, for så å fortsette? mon tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takk :P Hun er ganske komisk når hun er på sitt verste :P

Men litt vanskelig å sette en grense på når hun er FOR gira egentlig.. Men jeg merker jo når jeg blir oppgitt, så jeg kan jo kanskje legge henne ned litt før det? :P Hun er jo Toller (har både lest og hørt om deres kjente stressnivå), så hun ligger som regel og piper hvis hun er stressa. Dette er hvis jeg har bedt henne legge seg når hun har vært helt i hundre. Skal jeg bare tillate pipingen (overse den)? Vente til hun har gitt seg med den, for så å fortsette? mon tro..

Jeg med meg selv at jeg ikke hadde godtatt noe tull i det hele tatt. Altså gitt meg FØR hun nådde høyder der hun begynte å pipe.

Ang det siste du snakker om, er det langt utenfor mitt felt hehe, trener bare hund jeg *flir* Men Rak og Huldra har en diskusjon ang ekstinksjon og motbetingen. Kanskje lese det den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner litt til problemet. Det som har hjulpet er å være steinhard på å ikke belønne lyd. Lyd er også selvforsterkende, og lar du hunden jobbe selv om den bjeffer, så er det veldig vanskelig å lære bort dette. Det samme gjelder piping egentlig, men der er jeg ikke såå streng, selv om hunden ikke får gå og pipe mens hun jobber. For Tullas del kommer pipingen ofte når hun er frustrert, i tillegg til giret (på belønningen). Jeg er derfor uenig med Margrete om å ikke gjøre det enklere - gjør det enklere - da blir hun ikke så frustrert, da belønner du oftere, og da får du raskere fremgang. Har skrevet litt om det i bloggen i dag forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har trent lydighet med Phoebe siden hun var liten, i større og mindre grad. Hun har alltid vært veldig motivert, og vært positiv og lett å jobbe med. Jeg bruker både forskjellige leker og godbiter som belønning når vi trener.

Det som er blitt problemet nå er at hun er blitt "for gira". Hun blir veldig fort opphissa og glad, og da koker det helt over i hodet hennes og hun husker plutselig ingenting. Eller rettere sagt, hun rekker ikke tenke, fordi hun bare tilbyr en haug med adferder for å få godbiten/leken så fort som mulig. I noen tilfeller er det kjempe fint! Er utrolig glad hun er så villig til å jobbe. Men i andre tilfeller er det fryktelig slitsomt. Det er f.eks. veldig vanskelig å lære henne nye øvelser nå, nettop fordi hun prøver ut 150 ting før hun finner ut hva jeg vil. Og sånn er det neste gang vi prøver, og neste gang vi prøver, og neste gang, og neste gang. Til slutt blir det så jeg gir henne veldig lette oppgaver, så hun greier å henge med og hvertfall gjør det jeg ber om før vi gir oss.

Mulig dette er et filleproblem, men det har desverre gjort at det har blitt et lite tiltak å trene lydighet nå. Tenkte kanskje jeg skulle dempe belønningene litt, men hvordan skal jeg klare det? Hun får tørre Frolic biter og alt som er i bevegelse eller som kan dras i er kjempekult! :P

Noen som har noen ideer? Skjønner jo at det er noe jeg bør gjøre anderledes her, men trenger et lite puff i riktig retning :P

Har du prøvd å gå en tur med henne før trening, sånn at hun kan få løpe skikkelig av seg før du krever konsentrasjon ?

En frustrert og stresset hund lærer jo ingenting, så det er bedre å tenke forebyggende - synes jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg med meg selv at jeg ikke hadde godtatt noe tull i det hele tatt. Altså gitt meg FØR hun nådde høyder der hun begynte å pipe.

Ang det siste du snakker om, er det langt utenfor mitt felt hehe, trener bare hund jeg *flir* Men Rak og Huldra har en diskusjon ang ekstinksjon og motbetingen. Kanskje lese det den?

Ja, burde nok avslutte før hun når et så høyt stressnivå. Problemet er at det skal så voldsomt lite til. Etter en eller to øvelser er hun helt i ekstase.

Har prøvd å lese i den diskusjonen om ekstinksjon og motbetinging, men jeg datt av hele tiden, så ga opp til slutt. Det ble litt vel over mitt hode :P Så mange vanskelige ord... :P

Kjenner litt til problemet. Det som har hjulpet er å være steinhard på å ikke belønne lyd. Lyd er også selvforsterkende, og lar du hunden jobbe selv om den bjeffer, så er det veldig vanskelig å lære bort dette. Det samme gjelder piping egentlig, men der er jeg ikke såå streng, selv om hunden ikke får gå og pipe mens hun jobber. For Tullas del kommer pipingen ofte når hun er frustrert, i tillegg til giret (på belønningen). Jeg er derfor uenig med Margrete om å ikke gjøre det enklere - gjør det enklere - da blir hun ikke så frustrert, da belønner du oftere, og da får du raskere fremgang. Har skrevet litt om det i bloggen i dag forresten.

Tror jeg har vært relativt flink til å ikke belønne lyd, for Phoebe lager hvertfall ingen lyd før hun får beskjed om å ligge i ro når hun er stressa (altså ikke dekk eller fellesdekk), eller når vi trener på et veldig krevende område for henne (i kaninstallen f.eks.). Bør kanskje droppe kaninstallen for en stund? Og jobbe med å roe henne ned i stedenfor. Syns heller ikke det høres så dumt ut å gjøre det litt enkelt for henne, det er bare litt vanskelig å finne så enkle oppgaver til henne når til og med "på plass" ødelegges med et stort hopp inn i magen min før hun så finner plassen sin på siden.

Har du prøvd å gå en tur med henne før trening, sånn at hun kan få løpe skikkelig av seg før du krever konsentrasjon ?

En frustrert og stresset hund lærer jo ingenting, så det er bedre å tenke forebyggende - synes jeg da :P

Har faktisk ikke tenkt så mye over det :P Men det er sikkert sant! Pleier jo ikke å gå noe tur i sammenheng med trening. Hender jo vi trener før, under eller etter turen, men det har ikke vært bevisst. Har ikke tenkt så mye på om vi har vært på tur før eller ikke. Takk! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å gå en tur med henne før trening, sånn at hun kan få løpe skikkelig av seg før du krever konsentrasjon ?

En frustrert og stresset hund lærer jo ingenting, så det er bedre å tenke forebyggende - synes jeg da :P

Come to think of it, så gikk vi faktisk tur før vi trente i dag.. Kanskje det hadde noe å si for fremgangen vi fikk?? :P:P

Ja, burde nok avslutte før hun når et så høyt stressnivå. Problemet er at det skal så voldsomt lite til. Etter en eller to øvelser er hun helt i ekstase.

Har prøvd å lese i den diskusjonen om ekstinksjon og motbetinging, men jeg datt av hele tiden, så ga opp til slutt. Det ble litt vel over mitt hode :P Så mange vanskelige ord... :P

Nei, nei, nei! Den må du ikke lese! :P Det er klart du blir forvirret av den - skulle bare mangle..! :P Jeg tror uansett at det er andre metoder enn ekstinksjon og motbetinging du bør bruke i dette tilfellet. :P

Tror jeg har vært relativt flink til å ikke belønne lyd, for Phoebe lager hvertfall ingen lyd før hun får beskjed om å ligge i ro når hun er stressa (altså ikke dekk eller fellesdekk), eller når vi trener på et veldig krevende område for henne (i kaninstallen f.eks.). Bør kanskje droppe kaninstallen for en stund? Og jobbe med å roe henne ned i stedenfor. Syns heller ikke det høres så dumt ut å gjøre det litt enkelt for henne, det er bare litt vanskelig å finne så enkle oppgaver til henne når til og med "på plass" ødelegges med et stort hopp inn i magen min før hun så finner plassen sin på siden.

Jepp; ikke tren i kaninstallen hvis det gjør det vanskeligere for henne og fører til lyd. Hvis du merker det er noen steder hun konsentrerer seg bedre enn andre, tren der (og få såkalt flyt, eller i alle fall ta innlæring der, pluss å få atferden stabil), før du trener andre steder.

Og når det gjelder dekk, hvor ofte belønner du da? Klarer du å belønne henne så ofte at hun ikke lager lyd, for deretter å strekke denne tiden sånn at hun klarer å ligge lenger og lenger uten å pipe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk over til å trene spor i en periode Fbi bare tulla. Nå trente jo ikke vi mot konkurranser, så det spilte ingen rolle. Dessuten blir Fbi mye mer stressa av leke enn av godbit, så leking var også borte en periode. Hun hang jo i armen og ble virkelig tulling. Hun kan enda pipetulleryggetilby all verdens vrøvl. Da går ballen i lomma og dett var dett.

Ville nok ikke gi opp å trene, men være rask til å ta en roøkt, droppe øvelser med fart og intensitet og muligens kutte ut forsterkere som trigger stress for en periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei, nei! Den må du ikke lese! :P Det er klart du blir forvirret av den - skulle bare mangle..! :P Jeg tror uansett at det er andre metoder enn ekstinksjon og motbetinging du bør bruke i dette tilfellet. :P

Fjoh!... Flott :P:P

Og når det gjelder dekk, hvor ofte belønner du da? Klarer du å belønne henne så ofte at hun ikke lager lyd, for deretter å strekke denne tiden sånn at hun klarer å ligge lenger og lenger uten å pipe?

Varierer hvor mye jeg belønner under dekk. Men mulig jeg var litt upresis, men mente at dekk ikke var noe problem. Problemet ligger i kommandoen "legg seg", som betyr ikke-treningsmodus. Da har hun ikke noe å bry hode sitt med, så da ligger hun bare og piper. Hvis vi f.eks. er et sted og trener, for så å sette oss ned og ta en pause eller lignende og hun er stressa, så er det Norges Mesterskap i piping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjoh!... Flott :P:P

Hehe, slæpp åff! :P

Varierer hvor mye jeg belønner under dekk. Men mulig jeg var litt upresis, men mente at dekk ikke var noe problem. Problemet ligger i kommandoen "legg seg", som betyr ikke-treningsmodus. Da har hun ikke noe å bry hode sitt med, så da ligger hun bare og piper. Hvis vi f.eks. er et sted og trener, for så å sette oss ned og ta en pause eller lignende og hun er stressa, så er det Norges Mesterskap i piping.

Ååja! Forstod det sånn at felles-dekk var et lyd-problem, men da misforstod jeg tydeligvis. :P Har du mulighet å putte henne i bilen i en pause, eller ta med et tøybur og bruke som pausested? Jeg vet ikke hvordan pausene legges opp, hvor lange de er, om du trener kun med andre folk, osv. Men hvis jeg trener alene med Tulla, putter jeg henne i bilen (eller tøybur), og der får hun styre på det hun orker - noe som stort sett betyr full bjeffings så å si hele tiden. Imens trener jeg Aynï. Hvis jeg trener med andre på klubben, holder jeg henne bare i båndet, og lar henne få gjøre det hun vil, sånn nesten. Jeg er veldig sparsommelig med godis der, men hvis hun får noe, er det for å frivillig tilby å legge seg og være rolig. Jeg kommanderer aldri hunden når jeg ikke trener/har pause, for da er det jo nemlig det - pause! :closedeyes:

Hva med å spasere litt med henne, la henne snuse litt her og der, tisse en skvett, mens du har pause? Å snuse er jo beroligende, og hunden kobler helt ut. Men jeg er klar over at det kan være enklere sagt enn gjort hvis hunden først er i treningsmodus: da skal den kanskje bare "være flink" hele tiden, og har ingen interesse av å snuse.

Jeg har også lært inn, sånn delvis i alle fall haha - et pause-signal. Jeg sier "ferdig" og viser henne en tom håndflate. Etter nok repetisjoner skjønner jo hunden dette, og vet at når du har gitt pause-signal kommer det faktisk ikke mer godis. Men dette kan også være vanskeligere enn man tror - for plutselig er hunden kjempeflink likevel, og vips har du gitt en godbit og vips er hunden i treningsmodus igjen.. :rolleyes: Kanskje bør man også ha et "nå trener vi"-signal, men dette pleier slike hunder å skjønne raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat samme problem med Bonnie.

Hun tilbyr alt mulig og går helt bananas hvis ikke det skjer noe med en gang.

Noen ganger kan jeg bare gjøre meg klar til å trene så begynner hun å bjeffe.

Det er ingen nevneverdig forskjell på før eller etter tur.

Fint å lese denne tråden og få noen tips :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme problemet med Josie fra tid til annen - noe Anette med Norma har vært vitne til en gang eller ti :P Jeg har heller ikke visst helt hvordan jeg skal gripe problemet an, men jeg har fått tips som Margrete sier, om å bare kutte ut alt av trening og legge henne ned så hun lander litt. Dette har som oftest skjedd når vi har trent apportering eller lydighet ved f.eks. Sognsvann (man er da ikke retriever for ingenting)... På Josie har det fungert veldig bra å bare roe ting ned når hun overgirer, hun skjønte fort at nøkkelen til å få jobbe mer og dermed også leke mer var å være roligere i hodet. Piping har jeg bare vært nødt til å ignorere til hun gir seg med det, så får hun slappe av litt til og så setter vi - roligere - i gang igjen... Vet ikke om det hjelper deg noe, men du vet hvor du finner meg om det er noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme problemet med Josie fra tid til annen - noe Anette med Norma har vært vitne til en gang eller ti :P Jeg har heller ikke visst helt hvordan jeg skal gripe problemet an, men jeg har fått tips som Margrete sier, om å bare kutte ut alt av trening og legge henne ned så hun lander litt. Dette har som oftest skjedd når vi har trent apportering eller lydighet ved f.eks. Sognsvann (man er da ikke retriever for ingenting)... På Josie har det fungert veldig bra å bare roe ting ned når hun overgirer, hun skjønte fort at nøkkelen til å få jobbe mer og dermed også leke mer var å være roligere i hodet. Piping har jeg bare vært nødt til å ignorere til hun gir seg med det, så får hun slappe av litt til og så setter vi - roligere - i gang igjen... Vet ikke om det hjelper deg noe, men du vet hvor du finner meg om det er noe :P

Har kjørt samme løsning her. Vi har hatt tilløp til lyd på jakttreningen, og da har jeg kuttet all trening med en gang og har bilen vært i nærheten har han havnet inni den en liten stund.

Har og begynt å roe han ned allerede før vi går igang med treningen. Han må ligge i bilburet frem til jeg sier han får komme ut, og da er det rett i sitt til jeg har fått lukket dører. Har jeg ikke bilen med starter jeg med at han må ligge, mens jeg stryker på plasser jeg vet hjelper på å få frem roen. Han får heller ikke snuse, tisse og styre før han har gått noen meter fot uten å tulle. Da kan han få frisignal og surre litt. Men når vi starter treningen så starter vi alltid med ro, og kan øke intensiteten utover. Det har funket knallbra for oss. I tillegg så har jeg egne ro-økter i travle miljø. De starter oftest med at han ligger på lydighet (dekk) men når han er roligere så får han "fri" og kan snuse og deretter roer han seg ned på egenhånd. Tar han med meg på litt folksomme steder og setter meg ned for å lese en bok f.eks (på senvår/sommer/tidlig høst). Han lager ikke så mye lyd da, egentlig, men det er et råd flere som har vært plaget med lyd i passivitet har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har delvis dette "problemet" med My innimellom hvis det er lenge siden jeg har trent med henne, men slik det er nå så ser jeg ikke på det et problem siden det er forhåndsvis enkelt å få henne til å lande så man når inn i fluehodet hennes.

En av tingene jeg har gjort en del av er å trene mye rolige øvelser, f.eks bli/frys i alle forskjellige posisjoner slik at hun lærer at det lønner seg å holde roen også. Det tror jeg noen hunder må lære, rett og slett... Spesielt for positivt trente hunder som er vant til at det å tilby atferder, være oppfinnsom og aktiv er rette tingen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er blitt problemet nå er at hun er blitt "for gira". Hun blir veldig fort opphissa og glad, og da koker det helt over i hodet hennes og hun husker plutselig ingenting. Eller rettere sagt, hun rekker ikke tenke, fordi hun bare tilbyr en haug med adferder for å få godbiten/leken så fort som mulig. I noen tilfeller er det kjempe fint! Er utrolig glad hun er så villig til å jobbe. Men i andre tilfeller er det fryktelig slitsomt. Det er f.eks. veldig vanskelig å lære henne nye øvelser nå, nettop fordi hun prøver ut 150 ting før hun finner ut hva jeg vil. Og sånn er det neste gang vi prøver, og neste gang vi prøver, og neste gang, og neste gang. Til slutt blir det så jeg gir henne veldig lette oppgaver, så hun greier å henge med og hvertfall gjør det jeg ber om før vi gir oss.

Første jeg ville gjort er å få kommando på momentene du vil bruke før du setter dem inn i øvelser. Og lær inn de ulike adferdene utenfor øvelser. Når de settes inn i øvelse bør det være rimelig sikkert at hunden vet hva du prater om.

Bli mer konsekvent og bryt når hun begynner å tilby ting, dersom du ikke har bedt om det, slik at det bare er ett alternativ for rett.

Når hunden tilbyr adferder i hytt å pine så lykkes hun alltid og blir gang på gang forsterket for å prøve noe tilfeldig i høy fart - for det blir riktig tilslutt og hun får belønning (veldig effektiv variabel forsterkning) Det å prøve i seg selv enormt selvforsterkende og aktiviteten/ stresset vil øke ettersom den prøver hardere og hardere for å tilslutt få uttelling på prøvingen ved at den mer eller mindre tilfeldig traff riktig og får belønning uten å egentlig ha gjort det som var planen.

Tren og på å repetere samme adferd og ikke bare skifte. Feks kunne tilby frivillig 5-10 dekk etter hverandre uten at hunden i mellom har tatt både sitt, dekk, stå, gi labb, gå på to, slalom, bjeffing og bukking.

Om du skal legge om fra at hun har tiulbydt mye, til å ha det inn i øvelser så begynn enkelt slik at hun klarer å utføre hva hun blir bedt om første gang uten at det blir en masse ekstra adferder med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lært inn, sånn delvis i alle fall haha - et pause-signal. Jeg sier "ferdig" og viser henne en tom håndflate. Etter nok repetisjoner skjønner jo hunden dette, og vet at når du har gitt pause-signal kommer det faktisk ikke mer godis. Men dette kan også være vanskeligere enn man tror - for plutselig er hunden kjempeflink likevel, og vips har du gitt en godbit og vips er hunden i treningsmodus igjen.. :rolleyes: Kanskje bør man også ha et "nå trener vi"-signal, men dette pleier slike hunder å skjønne raskt.

Det ble litt forvirring når jeg begynte å nevne det med piping utenfor treningsmodus :whistle: , men det har jo forsåvidt relatert til saken siden dette også er tegn på stress. Beklager så mye rot altså, skal prøve å forklare hvordan situasjonen er :P

Grunnen til at jeg ber henne legge seg når vi har pauser (det er ikke alle pauser jeg ber henne legge seg, men hvis vi skal oppholde oss i ro) er at det er da hun lander best. Hun er rett og slett roligst når hun må ligge i ro. Hvis hun får gå og surre som hun vil er stressnivået enda høyere. Jeg er sikker på at hun skjønner forskjellen på "dekk" og "legg seg", og sistnevnte kommando betyr hos oss at hun skal ligge på skinka og bli der for en stund. Hvis pausen går ut på at vi f.eks. skal videre på turen eller gå en tur (hvis vi er på en treningsplass), så har jeg kommandoen "gå fri" som vansligvis funker godt. Hvis det er lite aktivitet rundt oss pleier hun å roe seg da.

Hovedproblemet vårt er egentlig stressnivået hennes under trening. Nå har jeg jo fått en del gode tips, så skal prøve på dem :P Tror dessuten jeg nesten må lære inn "på plass" på nytt, for å få en litt mindre voldsom gest :P

Fint å lese denne tråden og få noen tips :P

Veldig enig :) Mye forskjellige erfaringer og god kunnskap.

Jeg har hatt samme problemet med Josie fra tid til annen - noe Anette med Norma har vært vitne til en gang eller ti :P Jeg har heller ikke visst helt hvordan jeg skal gripe problemet an, men jeg har fått tips som Margrete sier, om å bare kutte ut alt av trening og legge henne ned så hun lander litt. Dette har som oftest skjedd når vi har trent apportering eller lydighet ved f.eks. Sognsvann (man er da ikke retriever for ingenting)... På Josie har det fungert veldig bra å bare roe ting ned når hun overgirer, hun skjønte fort at nøkkelen til å få jobbe mer og dermed også leke mer var å være roligere i hodet. Piping har jeg bare vært nødt til å ignorere til hun gir seg med det, så får hun slappe av litt til og så setter vi - roligere - i gang igjen... Vet ikke om det hjelper deg noe, men du vet hvor du finner meg om det er noe :P

Takk :P Ja, det vet jeg :D Får prøve å fokusere mest på stressnivået hennes nå, så får vi se hvordan det går. I'll let you know!

Har kjørt samme løsning her. Vi har hatt tilløp til lyd på jakttreningen, og da har jeg kuttet all trening med en gang og har bilen vært i nærheten har han havnet inni den en liten stund.

Har og begynt å roe han ned allerede før vi går igang med treningen. Han må ligge i bilburet frem til jeg sier han får komme ut, og da er det rett i sitt til jeg har fått lukket dører. Har jeg ikke bilen med starter jeg med at han må ligge, mens jeg stryker på plasser jeg vet hjelper på å få frem roen. Han får heller ikke snuse, tisse og styre før han har gått noen meter fot uten å tulle. Da kan han få frisignal og surre litt. Men når vi starter treningen så starter vi alltid med ro, og kan øke intensiteten utover. Det har funket knallbra for oss. I tillegg så har jeg egne ro-økter i travle miljø. De starter oftest med at han ligger på lydighet (dekk) men når han er roligere så får han "fri" og kan snuse og deretter roer han seg ned på egenhånd. Tar han med meg på litt folksomme steder og setter meg ned for å lese en bok f.eks (på senvår/sommer/tidlig høst). Han lager ikke så mye lyd da, egentlig, men det er et råd flere som har vært plaget med lyd i passivitet har fått.

Men hvrodan får du han til å la være å lage lyd når du f.eks. skal lese bok på et stressende sted? Hvis jeg setter meg ned for å gjøre det samme på steder som er stressende for henne (som badestrender og fotballbaner) så er det så og si umulig å få henne til å roe seg. Jeg får det hvertfall ikke til.

Har delvis dette "problemet" med My innimellom hvis det er lenge siden jeg har trent med henne, men slik det er nå så ser jeg ikke på det et problem siden det er forhåndsvis enkelt å få henne til å lande så man når inn i fluehodet hennes.

En av tingene jeg har gjort en del av er å trene mye rolige øvelser, f.eks bli/frys i alle forskjellige posisjoner slik at hun lærer at det lønner seg å holde roen også. Det tror jeg noen hunder må lære, rett og slett... Spesielt for positivt trente hunder som er vant til at det å tilby atferder, være oppfinnsom og aktiv er rette tingen å gjøre.

Takk for tips :P

Første jeg ville gjort er å få kommando på momentene du vil bruke før du setter dem inn i øvelser. Og lær inn de ulike adferdene utenfor øvelser. Når de settes inn i øvelse bør det være rimelig sikkert at hunden vet hva du prater om.

Bli mer konsekvent og bryt når hun begynner å tilby ting, dersom du ikke har bedt om det, slik at det bare er ett alternativ for rett.

Når hunden tilbyr adferder i hytt å pine så lykkes hun alltid og blir gang på gang forsterket for å prøve noe tilfeldig i høy fart - for det blir riktig tilslutt og hun får belønning (veldig effektiv variabel forsterkning) Det å prøve i seg selv enormt selvforsterkende og aktiviteten/ stresset vil øke ettersom den prøver hardere og hardere for å tilslutt få uttelling på prøvingen ved at den mer eller mindre tilfeldig traff riktig og får belønning uten å egentlig ha gjort det som var planen.

Tren og på å repetere samme adferd og ikke bare skifte. Feks kunne tilby frivillig 5-10 dekk etter hverandre uten at hunden i mellom har tatt både sitt, dekk, stå, gi labb, gå på to, slalom, bjeffing og bukking.

Om du skal legge om fra at hun har tiulbydt mye, til å ha det inn i øvelser så begynn enkelt slik at hun klarer å utføre hva hun blir bedt om første gang uten at det blir en masse ekstra adferder med.

Tusen takk! :P Må notere meg en del av tipsene her, mye bra jeg bør huske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går alltid en liten tur med Tekla før trening for å få av litt steem ellers er det lett at det koker over. Korte økter, og pause så snart hun begynner å tulle har fungert for oss. Da slipper hvertfall jeg å bli frustrert, og da er mye gjort! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...