Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene en overgira hund?


Toller

Recommended Posts

Har trent lydighet med Phoebe siden hun var liten, i større og mindre grad. Hun har alltid vært veldig motivert, og vært positiv og lett å jobbe med. Jeg bruker både forskjellige leker og godbiter som belønning når vi trener.

Det som er blitt problemet nå er at hun er blitt "for gira". Hun blir veldig fort opphissa og glad, og da koker det helt over i hodet hennes og hun husker plutselig ingenting. Eller rettere sagt, hun rekker ikke tenke, fordi hun bare tilbyr en haug med adferder for å få godbiten/leken så fort som mulig. I noen tilfeller er det kjempe fint! Er utrolig glad hun er så villig til å jobbe. Men i andre tilfeller er det fryktelig slitsomt. Det er f.eks. veldig vanskelig å lære henne nye øvelser nå, nettop fordi hun prøver ut 150 ting før hun finner ut hva jeg vil. Og sånn er det neste gang vi prøver, og neste gang vi prøver, og neste gang, og neste gang. Til slutt blir det så jeg gir henne veldig lette oppgaver, så hun greier å henge med og hvertfall gjør det jeg ber om før vi gir oss.

Mulig dette er et filleproblem, men det har desverre gjort at det har blitt et lite tiltak å trene lydighet nå. Tenkte kanskje jeg skulle dempe belønningene litt, men hvordan skal jeg klare det? Hun får tørre Frolic biter og alt som er i bevegelse eller som kan dras i er kjempekult! :P

Noen som har noen ideer? Skjønner jo at det er noe jeg bør gjøre anderledes her, men trenger et lite puff i riktig retning :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trene, men bryte når hun fjaser seg opp? Altså, når hun begynner å stresse, bryter du hele treningen. Legger henne ned f.eks så hun må puste litt. Leke helt til slutt i hver økt? Prøve å ikke fnise av henne (jeg ville gjort det hihi). Synes ikke du skal gjøre ting lettere, men heller prøve å dempe stresset hennes ved å bryte opp når det blir rot i hodet. Hun "kan" jo dette, må bare somle seg til å konsentrere seg litt. Du er den eneste som kan lære henne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trene, men bryte når hun fjaser seg opp? Altså, når hun begynner å stresse, bryter du hele treningen. Legger henne ned f.eks så hun må puste litt. Leke helt til slutt i hver økt? Prøve å ikke fnise av henne (jeg ville gjort det hihi). Synes ikke du skal gjøre ting lettere, men heller prøve å dempe stresset hennes ved å bryte opp når det blir rot i hodet. Hun "kan" jo dette, må bare somle seg til å konsentrere seg litt. Du er den eneste som kan lære henne det.

Hehe, takk :P Hun er ganske komisk når hun er på sitt verste :P

Men litt vanskelig å sette en grense på når hun er FOR gira egentlig.. Men jeg merker jo når jeg blir oppgitt, så jeg kan jo kanskje legge henne ned litt før det? :P Hun er jo Toller (har både lest og hørt om deres kjente stressnivå), så hun ligger som regel og piper hvis hun er stressa. Dette er hvis jeg har bedt henne legge seg når hun har vært helt i hundre. Skal jeg bare tillate pipingen (overse den)? Vente til hun har gitt seg med den, for så å fortsette? mon tro..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, takk :P Hun er ganske komisk når hun er på sitt verste :P

Men litt vanskelig å sette en grense på når hun er FOR gira egentlig.. Men jeg merker jo når jeg blir oppgitt, så jeg kan jo kanskje legge henne ned litt før det? :P Hun er jo Toller (har både lest og hørt om deres kjente stressnivå), så hun ligger som regel og piper hvis hun er stressa. Dette er hvis jeg har bedt henne legge seg når hun har vært helt i hundre. Skal jeg bare tillate pipingen (overse den)? Vente til hun har gitt seg med den, for så å fortsette? mon tro..

Jeg med meg selv at jeg ikke hadde godtatt noe tull i det hele tatt. Altså gitt meg FØR hun nådde høyder der hun begynte å pipe.

Ang det siste du snakker om, er det langt utenfor mitt felt hehe, trener bare hund jeg *flir* Men Rak og Huldra har en diskusjon ang ekstinksjon og motbetingen. Kanskje lese det den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner litt til problemet. Det som har hjulpet er å være steinhard på å ikke belønne lyd. Lyd er også selvforsterkende, og lar du hunden jobbe selv om den bjeffer, så er det veldig vanskelig å lære bort dette. Det samme gjelder piping egentlig, men der er jeg ikke såå streng, selv om hunden ikke får gå og pipe mens hun jobber. For Tullas del kommer pipingen ofte når hun er frustrert, i tillegg til giret (på belønningen). Jeg er derfor uenig med Margrete om å ikke gjøre det enklere - gjør det enklere - da blir hun ikke så frustrert, da belønner du oftere, og da får du raskere fremgang. Har skrevet litt om det i bloggen i dag forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har trent lydighet med Phoebe siden hun var liten, i større og mindre grad. Hun har alltid vært veldig motivert, og vært positiv og lett å jobbe med. Jeg bruker både forskjellige leker og godbiter som belønning når vi trener.

Det som er blitt problemet nå er at hun er blitt "for gira". Hun blir veldig fort opphissa og glad, og da koker det helt over i hodet hennes og hun husker plutselig ingenting. Eller rettere sagt, hun rekker ikke tenke, fordi hun bare tilbyr en haug med adferder for å få godbiten/leken så fort som mulig. I noen tilfeller er det kjempe fint! Er utrolig glad hun er så villig til å jobbe. Men i andre tilfeller er det fryktelig slitsomt. Det er f.eks. veldig vanskelig å lære henne nye øvelser nå, nettop fordi hun prøver ut 150 ting før hun finner ut hva jeg vil. Og sånn er det neste gang vi prøver, og neste gang vi prøver, og neste gang, og neste gang. Til slutt blir det så jeg gir henne veldig lette oppgaver, så hun greier å henge med og hvertfall gjør det jeg ber om før vi gir oss.

Mulig dette er et filleproblem, men det har desverre gjort at det har blitt et lite tiltak å trene lydighet nå. Tenkte kanskje jeg skulle dempe belønningene litt, men hvordan skal jeg klare det? Hun får tørre Frolic biter og alt som er i bevegelse eller som kan dras i er kjempekult! :P

Noen som har noen ideer? Skjønner jo at det er noe jeg bør gjøre anderledes her, men trenger et lite puff i riktig retning :P

Har du prøvd å gå en tur med henne før trening, sånn at hun kan få løpe skikkelig av seg før du krever konsentrasjon ?

En frustrert og stresset hund lærer jo ingenting, så det er bedre å tenke forebyggende - synes jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg med meg selv at jeg ikke hadde godtatt noe tull i det hele tatt. Altså gitt meg FØR hun nådde høyder der hun begynte å pipe.

Ang det siste du snakker om, er det langt utenfor mitt felt hehe, trener bare hund jeg *flir* Men Rak og Huldra har en diskusjon ang ekstinksjon og motbetingen. Kanskje lese det den?

Ja, burde nok avslutte før hun når et så høyt stressnivå. Problemet er at det skal så voldsomt lite til. Etter en eller to øvelser er hun helt i ekstase.

Har prøvd å lese i den diskusjonen om ekstinksjon og motbetinging, men jeg datt av hele tiden, så ga opp til slutt. Det ble litt vel over mitt hode :P Så mange vanskelige ord... :P

Kjenner litt til problemet. Det som har hjulpet er å være steinhard på å ikke belønne lyd. Lyd er også selvforsterkende, og lar du hunden jobbe selv om den bjeffer, så er det veldig vanskelig å lære bort dette. Det samme gjelder piping egentlig, men der er jeg ikke såå streng, selv om hunden ikke får gå og pipe mens hun jobber. For Tullas del kommer pipingen ofte når hun er frustrert, i tillegg til giret (på belønningen). Jeg er derfor uenig med Margrete om å ikke gjøre det enklere - gjør det enklere - da blir hun ikke så frustrert, da belønner du oftere, og da får du raskere fremgang. Har skrevet litt om det i bloggen i dag forresten.

Tror jeg har vært relativt flink til å ikke belønne lyd, for Phoebe lager hvertfall ingen lyd før hun får beskjed om å ligge i ro når hun er stressa (altså ikke dekk eller fellesdekk), eller når vi trener på et veldig krevende område for henne (i kaninstallen f.eks.). Bør kanskje droppe kaninstallen for en stund? Og jobbe med å roe henne ned i stedenfor. Syns heller ikke det høres så dumt ut å gjøre det litt enkelt for henne, det er bare litt vanskelig å finne så enkle oppgaver til henne når til og med "på plass" ødelegges med et stort hopp inn i magen min før hun så finner plassen sin på siden.

Har du prøvd å gå en tur med henne før trening, sånn at hun kan få løpe skikkelig av seg før du krever konsentrasjon ?

En frustrert og stresset hund lærer jo ingenting, så det er bedre å tenke forebyggende - synes jeg da :P

Har faktisk ikke tenkt så mye over det :P Men det er sikkert sant! Pleier jo ikke å gå noe tur i sammenheng med trening. Hender jo vi trener før, under eller etter turen, men det har ikke vært bevisst. Har ikke tenkt så mye på om vi har vært på tur før eller ikke. Takk! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å gå en tur med henne før trening, sånn at hun kan få løpe skikkelig av seg før du krever konsentrasjon ?

En frustrert og stresset hund lærer jo ingenting, så det er bedre å tenke forebyggende - synes jeg da :P

Come to think of it, så gikk vi faktisk tur før vi trente i dag.. Kanskje det hadde noe å si for fremgangen vi fikk?? :P:P

Ja, burde nok avslutte før hun når et så høyt stressnivå. Problemet er at det skal så voldsomt lite til. Etter en eller to øvelser er hun helt i ekstase.

Har prøvd å lese i den diskusjonen om ekstinksjon og motbetinging, men jeg datt av hele tiden, så ga opp til slutt. Det ble litt vel over mitt hode :P Så mange vanskelige ord... :P

Nei, nei, nei! Den må du ikke lese! :P Det er klart du blir forvirret av den - skulle bare mangle..! :P Jeg tror uansett at det er andre metoder enn ekstinksjon og motbetinging du bør bruke i dette tilfellet. :P

Tror jeg har vært relativt flink til å ikke belønne lyd, for Phoebe lager hvertfall ingen lyd før hun får beskjed om å ligge i ro når hun er stressa (altså ikke dekk eller fellesdekk), eller når vi trener på et veldig krevende område for henne (i kaninstallen f.eks.). Bør kanskje droppe kaninstallen for en stund? Og jobbe med å roe henne ned i stedenfor. Syns heller ikke det høres så dumt ut å gjøre det litt enkelt for henne, det er bare litt vanskelig å finne så enkle oppgaver til henne når til og med "på plass" ødelegges med et stort hopp inn i magen min før hun så finner plassen sin på siden.

Jepp; ikke tren i kaninstallen hvis det gjør det vanskeligere for henne og fører til lyd. Hvis du merker det er noen steder hun konsentrerer seg bedre enn andre, tren der (og få såkalt flyt, eller i alle fall ta innlæring der, pluss å få atferden stabil), før du trener andre steder.

Og når det gjelder dekk, hvor ofte belønner du da? Klarer du å belønne henne så ofte at hun ikke lager lyd, for deretter å strekke denne tiden sånn at hun klarer å ligge lenger og lenger uten å pipe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk over til å trene spor i en periode Fbi bare tulla. Nå trente jo ikke vi mot konkurranser, så det spilte ingen rolle. Dessuten blir Fbi mye mer stressa av leke enn av godbit, så leking var også borte en periode. Hun hang jo i armen og ble virkelig tulling. Hun kan enda pipetulleryggetilby all verdens vrøvl. Da går ballen i lomma og dett var dett.

Ville nok ikke gi opp å trene, men være rask til å ta en roøkt, droppe øvelser med fart og intensitet og muligens kutte ut forsterkere som trigger stress for en periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei, nei! Den må du ikke lese! :P Det er klart du blir forvirret av den - skulle bare mangle..! :P Jeg tror uansett at det er andre metoder enn ekstinksjon og motbetinging du bør bruke i dette tilfellet. :P

Fjoh!... Flott :P:P

Og når det gjelder dekk, hvor ofte belønner du da? Klarer du å belønne henne så ofte at hun ikke lager lyd, for deretter å strekke denne tiden sånn at hun klarer å ligge lenger og lenger uten å pipe?

Varierer hvor mye jeg belønner under dekk. Men mulig jeg var litt upresis, men mente at dekk ikke var noe problem. Problemet ligger i kommandoen "legg seg", som betyr ikke-treningsmodus. Da har hun ikke noe å bry hode sitt med, så da ligger hun bare og piper. Hvis vi f.eks. er et sted og trener, for så å sette oss ned og ta en pause eller lignende og hun er stressa, så er det Norges Mesterskap i piping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjoh!... Flott :P:P

Hehe, slæpp åff! :P

Varierer hvor mye jeg belønner under dekk. Men mulig jeg var litt upresis, men mente at dekk ikke var noe problem. Problemet ligger i kommandoen "legg seg", som betyr ikke-treningsmodus. Da har hun ikke noe å bry hode sitt med, så da ligger hun bare og piper. Hvis vi f.eks. er et sted og trener, for så å sette oss ned og ta en pause eller lignende og hun er stressa, så er det Norges Mesterskap i piping.

Ååja! Forstod det sånn at felles-dekk var et lyd-problem, men da misforstod jeg tydeligvis. :P Har du mulighet å putte henne i bilen i en pause, eller ta med et tøybur og bruke som pausested? Jeg vet ikke hvordan pausene legges opp, hvor lange de er, om du trener kun med andre folk, osv. Men hvis jeg trener alene med Tulla, putter jeg henne i bilen (eller tøybur), og der får hun styre på det hun orker - noe som stort sett betyr full bjeffings så å si hele tiden. Imens trener jeg Aynï. Hvis jeg trener med andre på klubben, holder jeg henne bare i båndet, og lar henne få gjøre det hun vil, sånn nesten. Jeg er veldig sparsommelig med godis der, men hvis hun får noe, er det for å frivillig tilby å legge seg og være rolig. Jeg kommanderer aldri hunden når jeg ikke trener/har pause, for da er det jo nemlig det - pause! :closedeyes:

Hva med å spasere litt med henne, la henne snuse litt her og der, tisse en skvett, mens du har pause? Å snuse er jo beroligende, og hunden kobler helt ut. Men jeg er klar over at det kan være enklere sagt enn gjort hvis hunden først er i treningsmodus: da skal den kanskje bare "være flink" hele tiden, og har ingen interesse av å snuse.

Jeg har også lært inn, sånn delvis i alle fall haha - et pause-signal. Jeg sier "ferdig" og viser henne en tom håndflate. Etter nok repetisjoner skjønner jo hunden dette, og vet at når du har gitt pause-signal kommer det faktisk ikke mer godis. Men dette kan også være vanskeligere enn man tror - for plutselig er hunden kjempeflink likevel, og vips har du gitt en godbit og vips er hunden i treningsmodus igjen.. :rolleyes: Kanskje bør man også ha et "nå trener vi"-signal, men dette pleier slike hunder å skjønne raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat samme problem med Bonnie.

Hun tilbyr alt mulig og går helt bananas hvis ikke det skjer noe med en gang.

Noen ganger kan jeg bare gjøre meg klar til å trene så begynner hun å bjeffe.

Det er ingen nevneverdig forskjell på før eller etter tur.

Fint å lese denne tråden og få noen tips :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme problemet med Josie fra tid til annen - noe Anette med Norma har vært vitne til en gang eller ti :P Jeg har heller ikke visst helt hvordan jeg skal gripe problemet an, men jeg har fått tips som Margrete sier, om å bare kutte ut alt av trening og legge henne ned så hun lander litt. Dette har som oftest skjedd når vi har trent apportering eller lydighet ved f.eks. Sognsvann (man er da ikke retriever for ingenting)... På Josie har det fungert veldig bra å bare roe ting ned når hun overgirer, hun skjønte fort at nøkkelen til å få jobbe mer og dermed også leke mer var å være roligere i hodet. Piping har jeg bare vært nødt til å ignorere til hun gir seg med det, så får hun slappe av litt til og så setter vi - roligere - i gang igjen... Vet ikke om det hjelper deg noe, men du vet hvor du finner meg om det er noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme problemet med Josie fra tid til annen - noe Anette med Norma har vært vitne til en gang eller ti :P Jeg har heller ikke visst helt hvordan jeg skal gripe problemet an, men jeg har fått tips som Margrete sier, om å bare kutte ut alt av trening og legge henne ned så hun lander litt. Dette har som oftest skjedd når vi har trent apportering eller lydighet ved f.eks. Sognsvann (man er da ikke retriever for ingenting)... På Josie har det fungert veldig bra å bare roe ting ned når hun overgirer, hun skjønte fort at nøkkelen til å få jobbe mer og dermed også leke mer var å være roligere i hodet. Piping har jeg bare vært nødt til å ignorere til hun gir seg med det, så får hun slappe av litt til og så setter vi - roligere - i gang igjen... Vet ikke om det hjelper deg noe, men du vet hvor du finner meg om det er noe :P

Har kjørt samme løsning her. Vi har hatt tilløp til lyd på jakttreningen, og da har jeg kuttet all trening med en gang og har bilen vært i nærheten har han havnet inni den en liten stund.

Har og begynt å roe han ned allerede før vi går igang med treningen. Han må ligge i bilburet frem til jeg sier han får komme ut, og da er det rett i sitt til jeg har fått lukket dører. Har jeg ikke bilen med starter jeg med at han må ligge, mens jeg stryker på plasser jeg vet hjelper på å få frem roen. Han får heller ikke snuse, tisse og styre før han har gått noen meter fot uten å tulle. Da kan han få frisignal og surre litt. Men når vi starter treningen så starter vi alltid med ro, og kan øke intensiteten utover. Det har funket knallbra for oss. I tillegg så har jeg egne ro-økter i travle miljø. De starter oftest med at han ligger på lydighet (dekk) men når han er roligere så får han "fri" og kan snuse og deretter roer han seg ned på egenhånd. Tar han med meg på litt folksomme steder og setter meg ned for å lese en bok f.eks (på senvår/sommer/tidlig høst). Han lager ikke så mye lyd da, egentlig, men det er et råd flere som har vært plaget med lyd i passivitet har fått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har delvis dette "problemet" med My innimellom hvis det er lenge siden jeg har trent med henne, men slik det er nå så ser jeg ikke på det et problem siden det er forhåndsvis enkelt å få henne til å lande så man når inn i fluehodet hennes.

En av tingene jeg har gjort en del av er å trene mye rolige øvelser, f.eks bli/frys i alle forskjellige posisjoner slik at hun lærer at det lønner seg å holde roen også. Det tror jeg noen hunder må lære, rett og slett... Spesielt for positivt trente hunder som er vant til at det å tilby atferder, være oppfinnsom og aktiv er rette tingen å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er blitt problemet nå er at hun er blitt "for gira". Hun blir veldig fort opphissa og glad, og da koker det helt over i hodet hennes og hun husker plutselig ingenting. Eller rettere sagt, hun rekker ikke tenke, fordi hun bare tilbyr en haug med adferder for å få godbiten/leken så fort som mulig. I noen tilfeller er det kjempe fint! Er utrolig glad hun er så villig til å jobbe. Men i andre tilfeller er det fryktelig slitsomt. Det er f.eks. veldig vanskelig å lære henne nye øvelser nå, nettop fordi hun prøver ut 150 ting før hun finner ut hva jeg vil. Og sånn er det neste gang vi prøver, og neste gang vi prøver, og neste gang, og neste gang. Til slutt blir det så jeg gir henne veldig lette oppgaver, så hun greier å henge med og hvertfall gjør det jeg ber om før vi gir oss.

Første jeg ville gjort er å få kommando på momentene du vil bruke før du setter dem inn i øvelser. Og lær inn de ulike adferdene utenfor øvelser. Når de settes inn i øvelse bør det være rimelig sikkert at hunden vet hva du prater om.

Bli mer konsekvent og bryt når hun begynner å tilby ting, dersom du ikke har bedt om det, slik at det bare er ett alternativ for rett.

Når hunden tilbyr adferder i hytt å pine så lykkes hun alltid og blir gang på gang forsterket for å prøve noe tilfeldig i høy fart - for det blir riktig tilslutt og hun får belønning (veldig effektiv variabel forsterkning) Det å prøve i seg selv enormt selvforsterkende og aktiviteten/ stresset vil øke ettersom den prøver hardere og hardere for å tilslutt få uttelling på prøvingen ved at den mer eller mindre tilfeldig traff riktig og får belønning uten å egentlig ha gjort det som var planen.

Tren og på å repetere samme adferd og ikke bare skifte. Feks kunne tilby frivillig 5-10 dekk etter hverandre uten at hunden i mellom har tatt både sitt, dekk, stå, gi labb, gå på to, slalom, bjeffing og bukking.

Om du skal legge om fra at hun har tiulbydt mye, til å ha det inn i øvelser så begynn enkelt slik at hun klarer å utføre hva hun blir bedt om første gang uten at det blir en masse ekstra adferder med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også lært inn, sånn delvis i alle fall haha - et pause-signal. Jeg sier "ferdig" og viser henne en tom håndflate. Etter nok repetisjoner skjønner jo hunden dette, og vet at når du har gitt pause-signal kommer det faktisk ikke mer godis. Men dette kan også være vanskeligere enn man tror - for plutselig er hunden kjempeflink likevel, og vips har du gitt en godbit og vips er hunden i treningsmodus igjen.. :rolleyes: Kanskje bør man også ha et "nå trener vi"-signal, men dette pleier slike hunder å skjønne raskt.

Det ble litt forvirring når jeg begynte å nevne det med piping utenfor treningsmodus :whistle: , men det har jo forsåvidt relatert til saken siden dette også er tegn på stress. Beklager så mye rot altså, skal prøve å forklare hvordan situasjonen er :P

Grunnen til at jeg ber henne legge seg når vi har pauser (det er ikke alle pauser jeg ber henne legge seg, men hvis vi skal oppholde oss i ro) er at det er da hun lander best. Hun er rett og slett roligst når hun må ligge i ro. Hvis hun får gå og surre som hun vil er stressnivået enda høyere. Jeg er sikker på at hun skjønner forskjellen på "dekk" og "legg seg", og sistnevnte kommando betyr hos oss at hun skal ligge på skinka og bli der for en stund. Hvis pausen går ut på at vi f.eks. skal videre på turen eller gå en tur (hvis vi er på en treningsplass), så har jeg kommandoen "gå fri" som vansligvis funker godt. Hvis det er lite aktivitet rundt oss pleier hun å roe seg da.

Hovedproblemet vårt er egentlig stressnivået hennes under trening. Nå har jeg jo fått en del gode tips, så skal prøve på dem :P Tror dessuten jeg nesten må lære inn "på plass" på nytt, for å få en litt mindre voldsom gest :P

Fint å lese denne tråden og få noen tips :P

Veldig enig :) Mye forskjellige erfaringer og god kunnskap.

Jeg har hatt samme problemet med Josie fra tid til annen - noe Anette med Norma har vært vitne til en gang eller ti :P Jeg har heller ikke visst helt hvordan jeg skal gripe problemet an, men jeg har fått tips som Margrete sier, om å bare kutte ut alt av trening og legge henne ned så hun lander litt. Dette har som oftest skjedd når vi har trent apportering eller lydighet ved f.eks. Sognsvann (man er da ikke retriever for ingenting)... På Josie har det fungert veldig bra å bare roe ting ned når hun overgirer, hun skjønte fort at nøkkelen til å få jobbe mer og dermed også leke mer var å være roligere i hodet. Piping har jeg bare vært nødt til å ignorere til hun gir seg med det, så får hun slappe av litt til og så setter vi - roligere - i gang igjen... Vet ikke om det hjelper deg noe, men du vet hvor du finner meg om det er noe :P

Takk :P Ja, det vet jeg :D Får prøve å fokusere mest på stressnivået hennes nå, så får vi se hvordan det går. I'll let you know!

Har kjørt samme løsning her. Vi har hatt tilløp til lyd på jakttreningen, og da har jeg kuttet all trening med en gang og har bilen vært i nærheten har han havnet inni den en liten stund.

Har og begynt å roe han ned allerede før vi går igang med treningen. Han må ligge i bilburet frem til jeg sier han får komme ut, og da er det rett i sitt til jeg har fått lukket dører. Har jeg ikke bilen med starter jeg med at han må ligge, mens jeg stryker på plasser jeg vet hjelper på å få frem roen. Han får heller ikke snuse, tisse og styre før han har gått noen meter fot uten å tulle. Da kan han få frisignal og surre litt. Men når vi starter treningen så starter vi alltid med ro, og kan øke intensiteten utover. Det har funket knallbra for oss. I tillegg så har jeg egne ro-økter i travle miljø. De starter oftest med at han ligger på lydighet (dekk) men når han er roligere så får han "fri" og kan snuse og deretter roer han seg ned på egenhånd. Tar han med meg på litt folksomme steder og setter meg ned for å lese en bok f.eks (på senvår/sommer/tidlig høst). Han lager ikke så mye lyd da, egentlig, men det er et råd flere som har vært plaget med lyd i passivitet har fått.

Men hvrodan får du han til å la være å lage lyd når du f.eks. skal lese bok på et stressende sted? Hvis jeg setter meg ned for å gjøre det samme på steder som er stressende for henne (som badestrender og fotballbaner) så er det så og si umulig å få henne til å roe seg. Jeg får det hvertfall ikke til.

Har delvis dette "problemet" med My innimellom hvis det er lenge siden jeg har trent med henne, men slik det er nå så ser jeg ikke på det et problem siden det er forhåndsvis enkelt å få henne til å lande så man når inn i fluehodet hennes.

En av tingene jeg har gjort en del av er å trene mye rolige øvelser, f.eks bli/frys i alle forskjellige posisjoner slik at hun lærer at det lønner seg å holde roen også. Det tror jeg noen hunder må lære, rett og slett... Spesielt for positivt trente hunder som er vant til at det å tilby atferder, være oppfinnsom og aktiv er rette tingen å gjøre.

Takk for tips :P

Første jeg ville gjort er å få kommando på momentene du vil bruke før du setter dem inn i øvelser. Og lær inn de ulike adferdene utenfor øvelser. Når de settes inn i øvelse bør det være rimelig sikkert at hunden vet hva du prater om.

Bli mer konsekvent og bryt når hun begynner å tilby ting, dersom du ikke har bedt om det, slik at det bare er ett alternativ for rett.

Når hunden tilbyr adferder i hytt å pine så lykkes hun alltid og blir gang på gang forsterket for å prøve noe tilfeldig i høy fart - for det blir riktig tilslutt og hun får belønning (veldig effektiv variabel forsterkning) Det å prøve i seg selv enormt selvforsterkende og aktiviteten/ stresset vil øke ettersom den prøver hardere og hardere for å tilslutt få uttelling på prøvingen ved at den mer eller mindre tilfeldig traff riktig og får belønning uten å egentlig ha gjort det som var planen.

Tren og på å repetere samme adferd og ikke bare skifte. Feks kunne tilby frivillig 5-10 dekk etter hverandre uten at hunden i mellom har tatt både sitt, dekk, stå, gi labb, gå på to, slalom, bjeffing og bukking.

Om du skal legge om fra at hun har tiulbydt mye, til å ha det inn i øvelser så begynn enkelt slik at hun klarer å utføre hva hun blir bedt om første gang uten at det blir en masse ekstra adferder med.

Tusen takk! :P Må notere meg en del av tipsene her, mye bra jeg bør huske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går alltid en liten tur med Tekla før trening for å få av litt steem ellers er det lett at det koker over. Korte økter, og pause så snart hun begynner å tulle har fungert for oss. Da slipper hvertfall jeg å bli frustrert, og da er mye gjort! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...