Pudler vs. lagotto vs. portis

[Havana]

Med tid og stunder blir det kanskje aktuelt med en hund nr.2 igjen. Det blir nok ikke før om et år eller fem, men i mellomtiden funderer jeg litt på raser. (Nei, dette er ikke ment å være en tråd hvor folk skal foreslå raser i hytt og pine.)

Rasene jeg først og fremst er interessert i i denne tråden er storpuddel, mellompuddel, lagotto romagnolo og portugisisk vannhund. (Har du fryktelig lyst til å si noe om spansk vannhund kan du få lov til det også.) Av praktiske årsaker heller jeg mest mot mellompuddel, men jeg er veldig fascinert av de andre rasene også. Jeg har lest mye om alle disse rasene og møtt opptil flere individer av hver av dem. Så jeg er ikke ute etter generelle sammendrag. Det kan jeg finne andre steder. Men det jeg gjerne vil vite litt om er erfaringer og oppfatninger om de enkelte rasene og evt. forskjeller og likheter mellom dem. Har du noe på hjertet om en eller flere av disse rasene, så kom med det. Her er det lov med synsing

Noe å tygge på:

- De fleste av dem trenger vel å jobbe litt. Hva krever de egentlig av morsjon og aktivisering?

- Hvor krevende er en portis i forhold til en lagotto?

- De kan i varierende grad være reserverte mot fremmede. Kan dette lett tippe over i skyhet/usikkerhet i forhold til folk og dyr?

- Bjeffing, varsling, gneldring?

- Vokting?

- Hannhundaggresjon?

- Har møtt flere storvokste storpuddel- og portishanner. Er det vanskelig å få tak i hanner som ikke ligger helt oppi eller over maxstørrelsen ift rasestandard?

- Hvordan står det egentlig til med lagotto og HD?

- Helsen generelt på hver av rasene?

- Hvor mye guts og pågangsmot har en mellompuddel?

- Andre ting?

EDIT: Tilleggsspørsmål:

- Hva ble du mest overrasket over i møte med rasen(e)? Positivt og/eller negativt.

Joda, jeg er klar over at det ikke finnes fascitsvar på alle disse spørsmålene, men det er heller ikke det jeg er ute etter. Jeg vil vite hva DU syns, tror og mener!

[Lemen]

Oj, i denne tråden skal jeg skrive et langt svar om (mellom)puddelens fortreffelighet , men det har dessverre jeg ikke tid til nå. Jeg ble i grunn veldig nysgjerrig hva på andre mener om de rasene du listet opp, jeg håper du får mange svar og mye synsing. Det er alltid interessant å lese hva andre mener om krølleraser.

[Havana]

Oj, i denne tråden skal jeg skrive et langt svar om (mellom)puddelens fortreffelighet , men det har dessverre jeg ikke tid til nå. Jeg ble i grunn veldig nysgjerrig hva på andre mener om de rasene du listet opp, jeg håper du får mange svar og mye synsing. Det er alltid interessant å lese hva andre mener om krølleraser.

Da venter jeg i spenning på et lite foredrag om (mellom)puddelens fortreffelighet Håper også på flere svar, men foreløpig har det vært ganske så stille i denne tråden. Portis og lagotto er kanskje ikke de mest utbredte rasene, men det er da noen her inne som har dem og sikkert noen til som kjenner til dem på et eller annet vis. Ellers skulle jeg tro at det burde være ganske mange som har meninger/erfaringer om pudler?

Som sagt er det ikke nødvendig å ha 20 års erfaring med en eller flere av rasene for å uttale seg her. Det er selvfølgelig interessant med info fra folk med erfaring, men jeg syns også at det er interessant å høre fra folk som ikke har levd så lenge med eller tett på rasene at de har blitt "raseblinde".

[Hundepsyk]

Jeg skal følge denne tråden med argusøyne for jeg vurderer noen av de samme rasene som deg!

Håper på mange gode svar!

[patricia]

Kan også tenke meg litt førstehånds info om lagottoen!

[Argon]

Er ikke eier av noen av rasene, men har trent en del av de og passer ofte familiens lagotto og puddel så kan jo skrive litt hva jeg tenker selv om jeg langt ifra kan svare på alle dine spørsmål.

Jeg synes alle 3 er ganske like når det kommer til aktivisering. De trenger generellt å få brukt hodet mer enn kroppen er min erfaring og de finner lett på egne aktivitetet og hobbyer om de ikke får nye utfordringer og jobb.

Portisen har jeg erfaring er den med mest gnist i på godt og vondt. Litt sta/selvstendige og ofte mest lyd i og kan være litt vimsete:)

Jeg blir egentlig ikke helt klok på den rasen da jeg har sett portiser som en på en måte må jobbe veldig i gang og da når de først er skrudd på så holder de en fin flyt, mens andre igjen har en del stress og må trene mye rotrening for å komme på den riktige trenings"bølgen". Synes det er veldig individuell forskjell innen denne rasen.

Puddelen (storpuddel jeg har mest erfaring med) er litt mer "ordentlig" og elegant for å si det på en måte:) Synes de lett blir veldig fokusert på kun eieren sin (mulig type det en kaller enmannshund,hehe). Kan ofte synes en del ting er litt ekkelt og er litt mer vare på nye og ukjente ting og mennesker, men når en først har blitt kjent med en puddel så blir en ikke kvitt den:)

Synes også en del puddler lett kan bli veldig negativt passive hvis de ikke får nok og riktig utfordringer/hodebry. Synes ikke de er ofte de som blir stressa i form av å blir helt tullete,bjeffe,bite osv, men å heller bare få litt blackout:)

Lagottoen tror jeg kommer til å bli mere og mer populær bare folk får øynene opp for den. De er avlet til å finne sopp og dermed skal en ikke i grunn få så mye problemer rundt disse gjeting, jakt, voktig biten som en del raser har i seg mye av. Det eneste "problemet" jeg har vært borte i har vært graving:) Ellers min erfaring er at de er kontaktsøkende og forsåvidt enkle hunder å trene og han jeg trener noe, fungerer veldig bra innen både lydighet og agility så langt. Kvikke og morsomme hunder.

[Lemen]

---

Noe å tygge på:

- De fleste av dem trenger vel å jobbe litt. Hva krever de egentlig av morsjon og aktivisering?

De aller fleste pudler jeg kjenner trenger å bruke bena og hodet i løpet av en dag. En arbeidsløs puddel finner seg jobber selv (smart vettu). Sophus kunne åpne døren til badet og vippe opp søplebøttelokket ved å trykke på vippefoten og hente seg "godteri" når han kjedet seg..

Blant de mindre pudlene er mitt inntrykk at de mest gneldrete pudlene er slik fordi de ikke får brukt hodet og lager seg derfor arbeidsoppgaver selv, som å gneldre og kjefte på forbipasserende. Jeg vet om en dverg som stjelte dekoderkortet til tvdekoderen når han mente han ikke fikk nok oppmerksomhet, for med dekoderkortet i munnen fikk han hele familiens oppmerksomhet..

Som sagt pudler er smarte hunder som trenger hjernetrim hver dag, selv løser jeg det enten ved å trene litt triks/lydighet eller slenge ut en iq leke, evnt kong eller en dorull med noe godt i. Jeg går også blodspor og trener lydighet i klubbregi med ujavne mellomrom og legger ut godbitspor o.l på tur. Forskjellen på aktiviseringen Sophus (storpuddel) og hva Sølve (dverg) får er strengt tatt lengden på turene vi går, thats it. Begge fikk/får like mye mental trening, men Sophus hadde et mye større behov for å løpe løs og herje.

- De kan i varierende grad være reserverte mot fremmede. Kan dette lett tippe over i skyhet/usikkerhet i forhold til folk og dyr?

Det er et rasetrekk at puddelen er reservert mot fremmede. Jeg har ikke opplevd skyhet ifht puddel før Sølve kom i puberteten/spøkelsealderen og det er noe vi trener på. Det går stadig bedre så jeg håper og tror at det er en hormonellgreie han har fått for seg. Som sagt han er første puddelen jeg har opplevd som sky og da ifht menn med hatt o.l. Sophus var klassisk puddel-reservert, han annerkjente fremmede mennesker men brydde seg døyten, kun nære venner og familimedlemmer ble beæret med gledeshopp og øreslikking. Møtte vi fremmede mennesker på tur hilste han pent på, men la seg som oftest ned og ventet på at til vi skulle gå videre. Jeg har faktisk opplevd at folk ble fornærmet over at han ikke ville hilse..!

Puddelen er i stor grad enmannshunder og kan knytter seg raskt og sterkt til en person, men så lenge hele familien tar del i oppdragelsen vil det ikke være et problem. Jeg kjenner til at enkelte pudler knytter seg ekstremt tett til en person i familien, men da er det oftest slik familien vil ha det eller at det ikke sees på som et problem. Min bestefar hadde en slik mellompuddel og den gikk ikke tur med andre enn han bla. Den satte seg ned utenfor huset og ble sittende til bestefar kom - uten unntak. Lady (nr1) var omgjengelig og grei for andre å håndtere, men som sagt ekstremt knyttet til bestefar. Det var ikke et problem for bestefar så han så heller ingen grunn til å trene vekk avhengigheten.

- Bjeffing, varsling, gneldring?

Jo mindre puddel, jo mer lyd.. sånn er det bare. Mellompuddelen er mer lik storpuddelen og har mindre lyd enn dverg og toy, men det er lurt å være i forkant av hunden og kontrollere bjeffingen. Storpuddelen gneldrer ikke (det har jeg aldri opplevd), men den kan varsle når det kommer folk. Jeg har vært veldig obs på gneldring hos Sølve. Han har en mye lavere terksel for bjeffing enn det Sophus hadde og det er noe vi jobber med. Jeg tror mange små gneldrepudler trenger mer oppdragelse og noe annet å bruke tiden på enn å sitte i vinduskarmen å bjeffe på forbipasserende..

- Vokting?

Jeg har opplevd vokting både hos stor og mellompuddel, men ikke hos dverg. Det er uansett en oppdragelsessak og kommer ann på linjene til hunden. Jeg vil tro flere pudler varsler enn vokter generellt sett.

- Hannhundaggresjon?

Hos storpuddel er ikke det uvanlig, men det kommer igjen ann på linjene. Gemyttet til storpuddel(hanner spesielt) er i de siste årene tatt tak i. Det skal ikke stikkes under en stol at mange storpuddelhanner blir kastrerte pga hyperseksualitet som gir ufyselig oppførsel. Jeg kjenner flere storpuddelkastreter enn intakte. På mellompuddel har jeg ikke hørt om lignende problematikk.

- Har møtt flere storvokste storpuddel- og portishanner. Er det vanskelig å få tak i hanner som ikke ligger helt oppi eller over maxstørrelsen ift rasestandard?

Jeg vil ikke tro at det er vanskelig, igjen er det linjeforskjeller.

- Helsen generelt på hver av rasene?

(Mellom)puddelen er en frisk rase. Det er lite AA og HD på storpuddel, men dessverre noe økning på HD på mellompuddel (spes i Danmark). Det finnes gentest for PRA (øyelidelser) og det forskes på Addison. Så frem oppdretter følger puddelklubbens avlskrav vil jeg tro det det er lett å finne seg en frisk puddel. Det er dessverre en del useriøse oppdrettere som avler på hva som helst, men de advares det mot i rasemiljøet.

- Hvor mye guts og pågangsmot har en mellompuddel?

Helt passe vil jeg tro De mellompudlene jeg har kjent og kjenner er like "tøffe" som storpudlene, men de krever mindre fysisk mosjon. De har en mer anvendlig størrelse, pelsstellet er mindre og de er en klassisk mellomting mellom sto og dverg.

- Andre ting?

Jeg synes puddelen er perfekt for folk:

*som vil prøve ulike hundesporter, men ikke bli verdensmester (selv om det går ann å hevde seg slik som Emilie Prytz og mellompuddelen Laddie)

*som liker hund, men ikke hundelukt og hundehår overalt

*som setter pris på en god familiehund som elsker familien sin, men bare er måtelig *interessert i andre

*som liker lekne, tullete, smarte hunder som dresserer familien sin og ikke omvendt

EDIT: Tilleggsspørsmål:

- Hva ble du mest overrasket over i møte med rasen(e)? Positivt og/eller negativt.

Jeg ble mest overrasket over at en tilsynelatende nonchalant hund for fremmede kan elske familien sin sååå mye som puddelen gjør, og ikke minst pelsstellet. Jeg er veldig overrasket over at Sølves pels er mer krevende enn Sophus sin, jeg føler jeg bruker mer tid på Sølves pels enn jeg noen gang gjorde på Sophus sin (enda han hadde mye mer av den). Pelskvalitet og farge har mye å si tror jeg.

[Havana]

Jeg synes puddelen er perfekt for folk:

*som vil prøve ulike hundesporter, men ikke bli verdensmester (selv om det går ann å hevde seg slik som Emilie Prytz og mellompuddelen Laddie)

*som liker hund, men ikke hundelukt og hundehår overalt

*som setter pris på en god familiehund som elsker familien sin, men bare er måtelig *interessert i andre

*som liker lekne, tullete, smarte hunder som dresserer familien sin og ikke omvendt

Ja, det høres jo omtrent ut som meg, det Dvs. jeg liker i hvertfall å innbille meg at det er jeg som dresserer hunden og ikke omvendt Å ha en hund som er reservert overfor fremmede er noe jeg ikke har prøvd ennå, men det høres jo litt ok ut å slippe å jobbe så innmari mye med å lære hunden at ikke alle folk vi møter er potensielle bestevenner.

Men det jeg har savnet hos de mellompudlene jeg har møtt er litt mer "trøkk". Er de litt forsiktige av seg eller er det bare jeg som ikke har møtt de riktige individene ennå?

[bea]

- Hva ble du mest overrasket over i møte med rasen(e)? Positivt og/eller negativt.

Jeg er fôrvert for en storpuddel jente fra Veiviseren førerhundskole(11mnd i skrivende stund).

Hunden er SNILL INTELIGENT MORSOM GLAD og ERNERGISK... og røytefri . "Min" puddel søker naturlig masse blikkontakt. Det er veldig spesielt.

Det som har overrasket meg mest og fått meg til å "klø meg i hodet" er energinivået og følelsen av å ha en hund som skal få med seg absolutt ALT. Glade puddler hopper, spretter og svever.

Puddelen min er vel ganske godt miljøtrent og kanskje ikke så reservert.... men er det noe hun er usikker på rygger hun mange skritt bak og setter seg ned for å få oversikt over hva som skjer.

Jeg vil si at puddelen er SVÆRT inteligent og lærevillig. Med en ung puddel i huset bør en kanskje ha god humor og litt ekstra tålmodighet.

Jeg har også en Samojed.. Avogtil tenker jeg at de to rasene må være totale motsettninger til hverandre.

FEKS:

Samojeden min er rolig i kroppspråket og puddel ernergisk/eksentrisk i kroppspråket.

Samojed røyter ned hele huset ett par ganger i året .... Puddel slipper ikke ett hårstrå.

Felles er at begge rasene er kjempesnille

[edlitam]

Jeg tenkte veldog på lagotto en stund når jeg var i den fasen og tenkte på hund nummer to. En hundeintruktør/fagperson fra sverige fortalte meg iallefall det at siden populartitæten har økt en del så har det blitt en del avl på individer som egentlig ikke burde bli avlet på: nevner hd. Innavl har vel også blitt ett større problem som får med seg en del probelmer.

[Lemen]

Ja, det høres jo omtrent ut som meg, det Dvs. jeg liker i hvertfall å innbille meg at det er jeg som dresserer hunden og ikke omvendt Å ha en hund som er reservert overfor fremmede er noe jeg ikke har prøvd ennå, men det høres jo litt ok ut å slippe å jobbe så innmari mye med å lære hunden at ikke alle folk vi møter er potensielle bestevenner.

Men det jeg har savnet hos de mellompudlene jeg har møtt er litt mer "trøkk". Er de litt forsiktige av seg eller er det bare jeg som ikke har møtt de riktige individene ennå?

Sent svar beklager.

Det er lov å tro at det er du som dresserer hunden din og ikke omvendt.. Jeg liker også å tro det, jeg bare vet bedre..

Jeg ser du savner mer "trøkk" i mellompudlene du har møtt. Min erfaring er at det er store individuelle forskjeller akkurat der. Av de mellompudlene jeg kjenner og har kjent finnes det alt fra kosehunder som ikke liker å bli våt på bena til arbeidsvillige jakthunder med masse trøkk og iver. Jeg vil tro det ligger en del i linjene, samt i det du velger å jobbe fram hos hunden din. F.eks Sølve var ikke spesielt interessert i å jobbe før, agility var kjempeteit synes han og lydighet kjempekjedelig. Han hadde ikke noe av den iveren og trøkket som Sophus hadde, så jeg har jobbet med det og i takt med at han har modnet og jeg har blitt flinkere til å belønne han riktig så jobber han som bare det. I favorittaktiviteten (blodspor) må jeg dempe han til en viss grad fordi han synes det er så gøy at han ikke helt vet hvilke ben han skal stå på..

En annen ting som kan innvirke på inntrykket du har av mellompudlene du har møtt er som nevnt at mange pudler er reserverte. Det betyr jo blant annet at de er lite interessert i fremmede (som deg) og har heller ingen interesse av å "imponere" deg? Det er bare en tanke, men jeg vet at mange synes Sophus var en skikkelig sær kjedelig hund siden han ikke var "labrador"glad og kontaktsøkende mot fremmede. Mot familie og venner var han en hund med mye trøkk og iver.

Forøvrig synes jeg ikke det er lenge siden en storpuddel eier beskrev sin nye mellompuddel som mer krevende og med mer trøkk en storpuddelen h*n hadde. Jeg kan finne ut hvor mellompuddelen kom fra om du vil.

[trps]

"havana": det virker som du er på jakt etter raser med vannhundegenskaper - hva?

Noen tanker rundt det bare. Ettersom vannhundegenskaper ser ut til å følge oprinnelige/ gamle/ur-raser, så blir det vanskelig å trekke grenser, synes jeg. Portisen kan karakteriseres som en ur-puddel (ref Trude Mostue på Tv) - pudlene kan sees som en fransk vannhund - lagottoen ble "omavla" til trøffelhund da våtmarkene i Romagnola ble drenert osv.

Etter å ha lest beskrivelsene her, virker det som om det er mye samme lynne/temperament/egenskaper hos disse rasene, men med mer og mindre "trøkk" liksom ?- og av de tre så er kanskje portisen heftigst - så puddel - så lagotto ?

En tanke: kanskje man bare må velge mellom hvor mye trøkk man vil ha? - blant disse.

Ser du har havanaise - som jo også har vannhundegenskaper. Om du da også vurderte tsvetnaya bolonka, bichontypen som har "overvintret" i russland,(bla annet er toy puddel avlet inn underveis ), som du gjerne vet. Denne er en mer - skal vi si opprinnelig? - type og etter hva jeg kan forstå mye lik portis / puddel av væremåte og trøkk. En får på en måte både i pose og sekk.

Jeg vet at hvis jeg skulle ha hund i dag - etter å ha hatt portis - så ble det den.

[Havana]

"havana": det virker som du er på jakt etter raser med vannhundegenskaper - hva?

Ja, jeg har sansen for vannhunder Jeg har hatt havanaiser i 10 år og er fortsatt veldig fornøyd med rasen. Drømmen hadde i alle år vært storpuddel, men da jeg skulle velge hund måtte jeg ha noe som var mindre, og jeg landet på havanais. Men nå er jeg på min 3. havanais, og jeg syns det hadde vært interessant å prøve noe annet også. Siden jeg allerede bruker 2 timer ++ på morsjon og aktivisering daglig (og har gjort det i flere år), har jeg funnet ut at jeg godt kan ha en rase som ikke ligger på latsiden. Jeg "oppdaget" vannhundrasene da jeg leste om bakgrunnen til havanaisen. Det jeg liker ved vannhundrasene er at de har mye av det samme som havanaisene, men at vannhundene liksom er MER av alt. Men en vesentlig forskjell - og det som også skiller havanaisen fra puddel - er at havanaisene er "labradorsosiale". Så det å ha en mer reservert hund vil være en ny opplevelse for meg om jeg skaffer meg en av disse rasene.

Generelt liker jeg vannglade hunder. Bading, lek og jobbing i vann er en kjempefin kilde til aktivisering og variasjon i hverdagen. I Oslo bor vi ved elv som har blitt flittig brukt av havanaisene. Ellers er vi mye på landet hvor vi har en gård med masse tumleplass, strandlinje inkludert. Et paradis for vannglade hunder!

En tanke: kanskje man bare må velge mellom hvor mye trøkk man vil ha? - blant disse

Ser du har havanaise - som jo også har vannhundegenskaper. Om du da også vurderte tsvetnaya bolonka, bichontypen som har "overvintret" i russland,(bla annet er toy puddel avlet inn underveis ), som du gjerne vet. Denne er en mer - skal vi si opprinnelig? - type og etter hva jeg kan forstå mye lik portis / puddel av væremåte og trøkk. En får på en måte både i pose og sekk.

Jeg har ikke møtt en bolonka, men har lest om dem og vært i kontakt med bolonkaeiere på nettet. Har veldig positivt inntrykk av rasen, men bolonkaen står ikke på "listen" min av to grunner: Det ene er at bolonka er mindre enn havanais og jeg ønsker meg en litt større hund. Den andre grunnen er at bolonkaene og havanaisene er så like at det ikke blir den forandringen jeg er ute etter. Bolonkaen beskrives ofte som en hund som har kroppen og pelsen til en bolognese (også bichonrase), men med fargene og temperamentet til en havanais.

[EDIT: Hvis det ikke fantes havanaiser og jeg skulle ha en liten hund, ville bolonkaen være en sterk kandidat.]

For oss hundenerder: Jeg tror ikke at bolonkaen er noe mer "opprinnelig" enn havanaisen. Bolonkaen stammer vel først og fremst fra bolognesen, men har nok også blitt blandet ut med diverse små selskapshunder langt opp i nyere tid (?). Som rase er den fremdeles forholdsvis ny. Havanaisene oppsto på Cuba på 1500- og 1600-tallet, hvor tidligere bichoner fra Sør-Europa (italia/spania/portugal) ble mixet først og fremst med puddel og muligens også noe techichi (en mexicansk nakenhund).

Når det gjelder trøkk (for å bruke et høyst vitenskapelig og presist uttrykk ), så opplever jeg havanaisen som røffere og mer robust enn småpudlene. En oppdretter av PWD og havanais skriver på sin hjemmeside:

Even though the Havanese is a small breed, actually classified as a toy breed, they are not a tiny, fragile dog. They may be small in stature, but they are muscular, extremely athletic (they were used as circus dogs in Europe) and are very lively and possess great stamina. Most Havanese take quite naturally to the water and love to swim. They make a great partner to larger breed dogs such as Portuguese Water Dogs, Labrador Retrievers etc. These large high energy breeds are often hard pressed to keep up to the lively Havanese

.

(

http://www.wellnessatitsbest.ca/breeding/havanese.php

)

Hvis jeg skulle ha en av de andre bichonrasene som hund nr.2, ville kanskje valget falle på løwchen. Men løwchen er jo også ganske lik havanaisen, bortsett fra av løwchen kan være litt mer "terrier" og muligens bjeffer mer. Så jeg tror kanskje ikke det er forandringen jeg er ute etter heller. Men det er forøvrig en interessant rase det også

[trps]

Dette forstår seg, - og satte "tingene" mer på plass. Den smule erfaringen jeg har med hva som er typisk for bolonkaer er fra opphold i Russland - det kan jo tenkes at de er noe annerledes enn i oppdrettene her til lands. Her i S&Fj stammer de jo f.eks fra Tyskland, så...

Som du ser av profilen lever jeg omtrent som du - veksling mellom bynære og høyst landlige strøk - men hele tiden "ved sjøen". Vannhundegenskaper kunne ikke passe bedre, og det er virkelig trivelig å kunne tilby - og ikke minst oppleve - en portis i et miljø "etter sin bestemmelse". Den nye havkajakken blir kanskje en dobbel - egen plass til bikkja...? - hvis da ikke flokkintsinktet "forbyr" henne å sitte noe annet sted enn mellom beina i mitt hull..det må prøves.

Jeg bruker også ca 2timer +++ på portisen daglig. +++ er da som oftest en ca 1/2 times trenings / lekeøkt. Dette ser ut til å være et passelig minimumsbehov. Hun velger noen ganger å bli inne - når det er uvær/sterk vind - hvilket det jo ikke er helt lite av her Ellers er hun jo deltakende i det meste som skjer - dilteguri/sterkt flokkinstinkt , men gjør da "jobber" som hun stort sett tar seg til selv. F.eks levere ved til fyring, hente ting vi trenger, drar tøy til vaskemasin og slikt noe. Portis skal jo også være så visuelle, det virker som det stemmer - slik at mye av den egne læringen ser ut til å komme ved imitasjon.

Hva jeg mer bredt har erfart med portis, har jeg ellers postet noe om på "portistråden" - du er jo innom der?

[TollerRetriver]

Jeg bruker også ca 2timer +++ på portisen daglig. +++ er da som oftest en ca 1/2 times trenings / lekeøkt. Dette ser ut til å være et passelig minimumsbehov. Hun velger noen ganger å bli inne - når det er uvær. Ellers er hun jo deltakende i det meste som skjer - dilteguri , men gjør jo "jobber" som hun stort sett tar seg til selv. F.eks levere ved til fyring, hente ting vi trenger, drar tøy til vaskemasin og slikt noe. Portis skal jo være så visuelle, det virker som det stemmer - slik at mye av den egne læringen ser ut til å komme ved imitasjon.

På NPVHKs sider står det at portisen må ha en halvtime aktivisering hver dag + trening. Er det nok, eller er det litt i det minste laget?

[puddellover]

Lagotto er en årleit hund.

De er ikke like estetisk vakre som Pudler og Portiser.

Lagottoer er bygd for å snuse opp trøfler så om du velger Lagotto er du nesten nødt til å belage deg på å bruke nesen til hunden. Ettersom jeg har skjønt riktig er det mye hd i lagottoene så du må passe litt på når du skal kjøpe lagotto.

Jeg kjenner kun en Lagotto, hun er en herlig hund , men nervøs pga lite sosialisering. Gemyttet likner på puddel og du kan lett få en bjeffete lagotto. Lagotto er som en stor mellompuddel eller liten storpuddel.

Portis har jeg ikke like mye erfaring med, men de portisene jeg har møtt har bare vært kjempefint å ha med å gjøre.

Jeg har to pudler selv. En på fôr(Linda) og en som har kjøpt meg for å si det sånn(Zelda). Linda er storpuddel og hun er rolig og kjempegod å ha med å gjøre, hun elsker kos og kan ikke få nok. Zelda er redd fremmende mennesker(det kommer av gener , velg puddel etter foreldrenes gemytt!!) men hun elsker familien sin høyere enn alt! Ellers så har besteforeldrene mine en storpuddeltispe som er verdens flotteste individ. Nesten leit at hun aldri har blitt avlet på.

Det har egentlig aldri vært noe problemer med noen av de og de er helt friske for sykdommer. Pudler er jo generelt sykdomsfrie som tidligere sagt. Jeg holder meg nok til puddel resten av livet . For rasen er ganske sykdomsfri, man kan velge mellom fire forskjellige størrelser og de aller fleste pudler er gode som dagen er lang.

Det ble kanskje et litt klønet skrivd innlegg, men alt i alt kan jeg si at du burde gå for puddel(ja, jeg reklamerer for verdens flotteste rase)

[Havana]

Dette forstår seg, - og satte "tingene" mer på plass. Den smule erfaringen jeg har med hva som er typisk for bolonkaer er fra opphold i Russland - det kan jo tenkes at de er noe annerledes enn i oppdrettene her til lands. Her i S&Fj stammer de jo f.eks fra Tyskland, så...

Jeg kan ikke nok om bolonkaen til å kunne uttale meg om forskjellen på russiske og tyske bolonkaer. Som sagt, de er fine, men så like havanais at da kan jeg like gjerne fortsette med det

Som du ser av profilen lever jeg omtrent som du - veksling mellom bynære og høyst landlige strøk - men hele tiden "ved sjøen". Vannhundegenskaper kunne ikke passe bedre, og det er virkelig trivelig å kunne tilby - og ikke minst oppleve - en portis i et miljø "etter sin bestemmelse". Den nye havkajakken blir kanskje en dobbel - egen plass til bikkja...?

Morsomt at du nevner kajakk. Plass i kajakken er en av grunnene til at mellompuddel scorer høyt i vurderingen. Foreløpig har jeg bare en liten luftkajakk som denne. Får plass til Pablo i den, men skal jeg ha en hund til, må jeg kanskje skaffe meg noe større. Men størrelse på hundene burde jo ikke være en hindring hvis man legger godviljen til: http://pics.woodenpropeller.com/kayak03.jpg

(tilfeldig bilde funnet på nettet).

[Havana]

dobbelposting

[trps]

Til "havana": - kjempetakk for tips - har slått opp og følger opp. Det fra woodenpropeller ser ut som rene idyllen - drømmen. Men:må som sagt sjekke at bikkja i det hele tatt vil sitte i eget hull, så man ikke forkjøper seg.

Her er et større privat kajakkmiljø, så noe lar seg vel låne når sesongen begynner. jeg har tenkt at det kunne være makelig å ha noen -hunden - til å taue seg til lands f.eks om en skulle gå rundt, dessuten fisker man jo fra kajakk og kan la dyret forsyne seg på direkten (hun har "dilla" på rå fisk - helst makrell/sild/laks/fetfisk- rimeligvis) osv...

Til "tollerretriever": jeg har lest opplysningene du referer til slik.

- 1/2 times aktivisering = leke/mental-treningsøkta

+ trening = de 1t x 2 med tur/uteliv, som jo også selvfølgelig innebærer "trening og oppgaver" av forskjellig slag.

- siden dette så ut til å stemme med egen erfaring.

Min erfaring er at dette er det som MÅ til, om ikke (valpete/oppmerksomhets-) unoter og andre påhitt, over tid skal begynne å dukke opp (igjen) Det skjedde f.eks. i en oppussingsperiode hvor det ble mindre uteliv /aktivetet - f.eks bare en utetur daglig - tydeligvis da for lite.

Derimot - også en erfaring: de dagene hun velger selv å ikke gå ut - gir jeg et par halvtimer "lekeøkt" ekstra- på eventuell "forespørsel" fra henne. Det ser ut til å dempe nok - og aktivitetstrangen bygger seg ikke opp over tid - som ellers, merkelig (?) nok.

Edit: jeg presiserer da at denne erfaringen gjelder min hund, - som nok ligger i øverste del av (portis-) skalaen når det gjelder "driv"/"motor"/"trøkk", - dvs instinkter, indre og ytre motivasjon, samt høy reaktivitet.

[trps]

Til "havana": - kjempetakk for tips - har slått opp og følger opp. Det fra woodenpropeller ser ut som rene idyllen - drømmen. Men:må som sagt sjekke at bikkja i det hele tatt vil sitte i eget hull, så man ikke forkjøper seg.

Her er et større privat kajakkmiljø, så noe lar seg vel låne når sesongen begynner. jeg har tenkt at det kunne være makelig å ha noen -hunden - til å taue seg til lands f.eks om en skulle gå rundt, osv...

I forbindelse med båtliv, kom jeg etter med egenskaper ved portis som ikke har vært nevnt ellers her, men som kan ha betydning. De - i alle fall mitt eks. - er utrolig sterke i fht sine kilo. Det er så vidt jeg kan holde i med henne, om det virkelig skulle røyne på, og jeg regner meg for å være rimelig "armsterk" til kvinne å være. Om hun f.eks av noen grunn er i langline med et bildekk i enden, så er det som om hun ikke merker at det er der omtrent... Kløv og WP kunne binde han med mye av energien tenker jeg meg, uten at jeg har dratt i gang noe sånt for egen del, siden hun får nok "fysisk fostring" som det er.

Jeg har lest meg til at portiser kan "hoppe" opp fra sjøen og inn i båt for "egen maskin", men uten at noen har studert hvordan de gjør dette.

Jeg har faktisk selv opplevd det. Hun hoppet som unghund fra en ca 1m murkant ned på en elveoverflate som var dekket av flytende sivrester - trodde vel da at det var en bakke. Da hun oppdaget at hun ikke tok bunn, roterte hun momentant i vannet - halve kroppslengden nedi - kroppen skjøt opp, kunne klaske framlabbene i murkanten, og kom seg opp. Fra mitt ståsted var det ikke mulig å se om baklabbene krafset oppetter muren på vei opp. Det virket som hele hunden spratt opp av vannet som en kork, rett og slett.

(Sammenlignbart med f.eks delfiner, så er det jo kjent at det er rotasjonsbevegelsen som "skrur" dem opp i hoppene.)

Hun har ikke hatt bruk for å komme seg opp av vann på denne måten siden, men jeg regner det som en svært praktisk egenskap ifht kajakkliv. Men jeg tenker at jeg har behov for en kajakk som tåler noen skratsjer fra klør.

Når man ser lårmusklene, så er det gjerne noe av forklaringen, - får en til å tenke på en liten gris bortimot. (hvilket for øvrig gjør at hun "tripper" som en pertentlig frøken omtrent sett bakfra. Noe som får mange til å synes hun er så "søt" - men altså råsterk)

Dykking - denne membranen i nesen som lukker for osv,..det kjenner du vel helst til. Min har dykket spontant - ingen oppmuntring eller læring. Praktisk om noe faller i sjøen, men altså,- ankere vil vi skal være der nede..og læring må til!

Alt har sine sider.

[Havana]

Jeg tenkte veldog på lagotto en stund når jeg var i den fasen og tenkte på hund nummer to. En hundeintruktør/fagperson fra sverige fortalte meg iallefall det at siden populartitæten har økt en del så har det blitt en del avl på individer som egentlig ikke burde bli avlet på: nevner hd. Innavl har vel også blitt ett større problem som får med seg en del probelmer.

Ja, dette stemmer litt med det inntrykket jeg har også. Når jeg leser om lagottoen ser den ut til å være en aktiv, men grei og ålreit hund. Men så var det det med hvordan rasen faktisk er i forhold til hvordan den skal være. Jeg har også møtt trivelige lagottoer, men jeg syns jeg hører om nervøse individer og hd litt for ofte og det gjør meg litt betenkt i forhold til rasen.

---

En annen ting som kan innvirke på inntrykket du har av mellompudlene du har møtt er som nevnt at mange pudler er reserverte. Det betyr jo blant annet at de er lite interessert i fremmede (som deg) og har heller ingen interesse av å "imponere" deg? Det er bare en tanke, men jeg vet at mange synes Sophus var en skikkelig sær kjedelig hund siden han ikke var "labrador"glad og kontaktsøkende mot fremmede. Mot familie og venner var han en hund med mye trøkk og iver.

Forøvrig synes jeg ikke det er lenge siden en storpuddel eier beskrev sin nye mellompuddel som mer krevende og med mer trøkk en storpuddelen h*n hadde. Jeg kan finne ut hvor mellompuddelen kom fra om du vil.

Ja, mitt inntrykk av mellompuddelen kan ha noe å gjøre med det at de er reserverte. Men jeg kjenner flere hunder som er reserverte, men som jeg likevel ikke oppfatter som forsiktige. Her om dagen lekte vi med både spansk vannhund og (en nyyyyydelig) storpuddel. Ingen av dem var sånn overvettes interessert i meg. Dvs. de kom bort og snuste og "sa hei" etter en liten stund, men det var det. Men begge lekte ivrig med Pablo.

Ellers har det kanskje mye å gjøre med akkurat de mellompudlene jeg har møtt. Jeg kjenner best til storpuddel og dvergpuddel og har sett varierende gemytt på begge de variantene, men flere av dem har vært stødige og fine hunder. Har ikke møtt så mange mellompudler. Men de jeg har møtt har f.eks syns at Pablo er litt i overkant pågående og masete. (Ok, Pablo kan være ganske pågående og masete ) Men, som du er inne på, så har det vel også mye med linjer å gjøre? Jeg kommer ikke til å kjøpe mellompuddel uten å ha møtt foreldre og gjerne også annen familie først. Og hunden vil jo også preges av hva den får av oppdragelse og sosialisering hos meg. Hunden MÅ heller ikke være noen "bulldozer" så lenge den er trygg, glad og livlig Jeg vil heller ikke ha så voldsomt med jaktinstinkt, hvis det kan unngås. Men arbeidsvilje og jakt henger kanskje sammen hos pudler? I såfall vil jeg heller ha en hund som ikke er fullt så arbeidsvillig (mtp agility, lydighet o.l.) enn å ha et arbeidsjern med masse jaktinstinkt. Pablo er mer enn villig til å jobbe, så jeg behøver uansett ikke å bli sittende på rompa og kjede meg

Hun har ikke hatt bruk for å komme seg opp av vann på denne måten siden, men jeg regner det som en svært praktisk egenskap ifht kajakkliv. Men jeg tenker at jeg har behov for en kajakk som tåler noen skratsjer fra klør.

Men er ikke faren stor for å kantre dersom en hund av en viss størrelse skal ta seg opp i kajakken for egen maskin?

[trps]

Men er ikke faren stor for å kantre dersom en hund av en viss størrelse skal ta seg opp i kajakken for egen maskin?

Godt spørsmål - 20-25 sterke kilo. Ingen anledning/erfaring hittil - det vil vise seg.

[Lemen]

---

Ja, mitt inntrykk av mellompuddelen kan ha noe å gjøre med det at de er reserverte. Men jeg kjenner flere hunder som er reserverte, men som jeg likevel ikke oppfatter som forsiktige. Her om dagen lekte vi med både spansk vannhund og (en nyyyyydelig) storpuddel. Ingen av dem var sånn overvettes interessert i meg. Dvs. de kom bort og snuste og "sa hei" etter en liten stund, men det var det. Men begge lekte ivrig med Pablo.

Ellers har det kanskje mye å gjøre med akkurat de mellompudlene jeg har møtt. Jeg kjenner best til storpuddel og dvergpuddel og har sett varierende gemytt på begge de variantene, men flere av dem har vært stødige og fine hunder. Har ikke møtt så mange mellompudler. Men de jeg har møtt har f.eks syns at Pablo er litt i overkant pågående og masete. (Ok, Pablo kan være ganske pågående og masete ) Men, som du er inne på, så har det vel også mye med linjer å gjøre? Jeg kommer ikke til å kjøpe mellompuddel uten å ha møtt foreldre og gjerne også annen familie først. Og hunden vil jo også preges av hva den får av oppdragelse og sosialisering hos meg. Hunden MÅ heller ikke være noen "bulldozer" så lenge den er trygg, glad og livlig Jeg vil heller ikke ha så voldsomt med jaktinstinkt, hvis det kan unngås. Men arbeidsvilje og jakt henger kanskje sammen hos pudler? I såfall vil jeg heller ha en hund som ikke er fullt så arbeidsvillig (mtp agility, lydighet o.l.) enn å ha et arbeidsjern med masse jaktinstinkt. Pablo er mer enn villig til å jobbe, så jeg behøver uansett ikke å bli sittende på rompa og kjede meg

Det er som nevnt et rasetrekk at puddelen er reservert, men det er nok også slik at enkelte oppdrettere avler på sky hunder med forklaringen at pudler er reserverte, noe som blir helt feil. En reservert hund er rett og slett ikke interessert, den er ikke redd, en sky hund derimot kan være både redd og nervøs. Som sagt er det linjeforskjeller og det lurt å hilse på så mange som mulig av slekten før du evnt kjøper, heldigvis er det ikke så vanskelig å avgjøre om hundene du hilser på er reserverte eller redde for besøkende. Du kan jo ta med deg Pablo og se hvordan sjamøren blir motatt også

Når det gjelder jaktinnstinkt er det mer eller mindre tilstede hos alle pudler. Sølve har betraktelig mindre jaktinnstinkt en det Sophus hadde, Sølve er lett å kontrollere og avlede, Sophus var ikke det.. Sophus forsøkte en gang å hoppe ut av båt i fart fordi han så og luktet en hjort på land på mange meters avstand.. Den andre hunden i båten (elghundblanding) brydde seg knapt.. , men så hadde Sophus et ekstremt jaktinnstinkt også da..

De pudlene jeg vet om som brukes til jakt er ikke kjøpt inne til det formålet, men har trent opp hunden når de så potensialet i den. Jeg vet med meg selv at erfaringen med Sophus (ift jaktinnstinkt) har gjort oppdragelsen av Sølve lettere og jeg vet hva jeg tillater og ikke, jeg tror oppdragelsen du gir hunden din er mest formgivende. Puddelen er jo i all essens en selskapshund og selv om den har mer eller mindre jaktinnstinkt så trenger det ikke være så vanskelig å kontrollere det, så lenge du er obs på som bor i hunden din. Hvorvidt arbeidsvilje og jakt henger sammen så vil jeg ikke nødvendigvis tro det. Jeg leste nylig om en mellompuddel som skal bli lavinehund når den "blir stor", eier har såvidt jeg vet ikke nevnt noe om jaktinnstinkt i det hele tatt. Sølve har lite jaktinnstinkt og nå som han har modnes synes han lydighetstrening er gøy og jobber veldig bra med meg, det er vel i grunn meg det står og faller mest på.

[bardmand]

Arbeidslyst og jaktinstinkt/-iver trenger slett ikke være proporsjonale i en hund - bare se på myndene - alt annet "arbeid" enn jakt og lek er som regel mindre interessant for dem.

Jeg vokste selv opp med en mellompuddel og en blanding av samme - mulig mitt syn er påvirket av det, men det ER noe spesielt med pudler. De jeg har kjent har stort sett vært ukompliserte, lettlærte og greie hunder (de mindre litt mer lydhøre, ja ...).