Gå til innhold
Hundesonen.no

En "gladsak"


Linda Marie

Recommended Posts

Har tidligere nevnt naboen vår (ja, med nabo mener jeg noen km i radius) som har en schäfer som konstant står i bånd. det er veldig sjelden den er løs, og når den er løs er den uten kontroll. I tillegg er den nå blitt ganske pubertal og utagerende mot andre hannhunder. Jeg og samboeren har forsøkt å hinte om at de gjerne må ta hunden med på tur sammen med oss. Og jeg har invitert de med i hundeklubben jeg er med i. Uten resultat.

Så til saken; igår hadde vi besøk av en kompis av oss. Han har flyttet inn i nærheten av oss. For å komme til oss, må han passere de med schäfer. Opp til oss gikk det greit. Men da han skulle hjem igjen kom schäferen løpende mot kompisen vår og hans hund. Kompisen vår har alltid sin i bånd, da den absolutt ikke liker andre hannhunder. Han ropte at de måtte få inn bikkja si, men eneste som kom løpende var datter i huset på 15. Ho klarte ikke å få kontroll på bikkja. Så det ble klinsj mellom bikkjene. Kompisen vår må gå mellom og skille to store bikkjer. Jentungen på 15 står og ser på og hylgriner. Kompisen vår ender opp med å bli bitt i fingeren av schäferen og bitt i låret av sin egen hund. Som han sa etterpå- at det må man regne med i en sånn situasjon.

Kompisen vår gikk da hjem med sin hund, og gikk opp for å snakke med eieren av schäferen. Han var ikke sinna, men ganske irritert. Ho jenta som hadde ansvar for schäferen ute, hadde ikke sagt noe til sin mor. Og moren brydde seg egentlig ikke. Kompisen vår fikk vente til far i huset kom hjem. *stønn*

Utover kvelden fikk han tak i far i huset. Han spurte hva i all verden de skulle med den schäferen? Joda, den var vakthund den. Det trente han den til... Men hvordan han trente da? Nei... Det kunne han ikke forklare helt.

Nå må jeg skryte av kompisen min. For i stedet for å bli rasende, slik jeg sikkert ville blitt, så forklarte han rolig at han kunne trene sammen med eier av schäferen. Så idag skal de to snakke sammen om hva som skjer videre. Så noe positivt kom det ut av denne situasjonen. Jeg krysser fingrene på at schäferen får mosjon og hodetrening som den trenger.

Kanskje en kommer lenger ved å telle til ti før en prater?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første tenker jeg :shocked: men så leser jeg ferdig og det blir jo faktisk bedre! :rolleyes:

Håper virkelig det kommer noe utav det og at eieren til Schæferhunden er motivert,og virkelig engasjerer seg i og få trent hunden sin.Må si det var fint at kompisen din var så kald og rolig at han fikk kommet frem til noe lurt.Kan tenke meg det er ikke noe gøy å måtte skille 2 hunder fordi den andre eieren ikke er tilstede,eller kompetent til å trå til.

Får håpe bittene hans ikke var så kjempe fæle da!huff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt mer "småsinnet", - jeg synes fortsatt at eier av schæferen fortjente revs og kjeft huden full(uansett om jeg hadde telt til ti elelr hundre først) :)

Men utrolig at kompisen din klarte å beholde roen i en slik situasjon, det står det respekt av :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...