Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt


Marit32

Recommended Posts

Vi har to katter hjemme sammen med Frøken. Den eldste katten liker ikke Frøken og Frøken liker ikke henne heller :icon_confused: Kommer Frøken for nærme freser katten, og hvis da katta begynner å gå vekk blir Frøken skikkelig megasur og begynner å løpe og lage sånne skikkelig sinte lyder! En gang ble katta lei og ga Frøken en på snuta, men Frøken ble bare enda sintere.. Heldigvis har hun lært å ikke gå for nærme den katten og hvis hun er veeldig forsiktig snuser de på hverandre.

Det er helt annerledes med den andre katten (som er datteren til den eldste). De er virkelig gode venner og begge løper etter hverandre ute og katten hopper frem fra busker for å leke :icon_redface: (hun leker nesten bedre med katten enn med andre hunder og det sier jo litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fem katter og her kommer stadig fremmede hunder innom,både voksne og valper.Tar ingen spesielle hensyn unntatt at kattene kan komme seg unna hvis de vil.Bank i bordet har ennå ikke hatt noen stygge uhell,det vil helst gå bra :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge kattene har en mulighet til å komme seg unna, gjerne i høyden, så går det stort sett bra.

Har to voksne katter her nå, og skal hente valp i juni. Regner med det går helt fint, når de slår med labbene trekker de klørne inn :icon_confused: (I tillegg til at eg klipper klørne på pusene, for å unngå kloring overalt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den katten var veldig lik min :-)

Jeg fikk engang en halvvoksen katt som ikke hadde hilst på hunder før. Og han flyttet altså inn til meg og min voksne(og store) hund som ikke hadde hils på katt før... De første 10-14 dagene, satt katten på stolryggen og freste bare hunden då i hans retning. Hunden mistet fort interessen for katten. Etterhvert kunne katten smyge seg langs veggen for å komme ut på badet (og kattedoen). Etter 14 dager passet forrige eier katten, mens jeg var på ferie. Da jeg hentet han igjen, tenkte jeg at dette går aldri bra.... Men de ble fort bestevenner! De hadde matskål rett ved siden av hverandre. Hunden fikk mat 2 ganger daglig, katten hadde stort sett mat i skålen hele tiden. Hunden rørte aldri kattens mat. Men når katten spiste, delte han ringene med tørrfor, la den ene halvdelen på gulvet og spiste den andre. De bitene som lå på gulvet, fikk hunden spise...

Den katten jeg har nå, fikk jeg som kattunge. Hadde da 3 voksne hunder som ikke var vant til katt. Kattungen brukte noen dager på å bli trygg på hundene. I begynnelsen satt katten mye på skulderen min (som en papegøye). Han liker å sitte der enda, selv om han er stor (8 år). Han elsker hunder, og hilser på nye hunder som en selvfølgelighet. Hundene elsker ham også.

Min erfaring er at hund og katt som regel blir venner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,, mange flotte erfaringar med hund og katt,, og no har eg fått det og ( litt i alle fall ) :icon_redface:

Hunden er kommet i hus ( ho e so fin og herleg ),, i dag helste ho på kattane,,,,,, det gjekk etter mi meining utruleg fint. Hunden bryr seg ikkje om dei igrunn, lar dei styre løpet. Får snuse på ho og sånn. Dei freste litt når det vart alt for nært, men ingen fysiske angrep. Alt i alt syns eg det gjekk veldig greit.

Kattane sitt i trappa og ser ned på ho,, som mange her foreslo at dei har noko å hoppe opp på.. :icon_redface: Veldig greit. Ellers så ser det faktisk ut som det kan ordne seg etter kvart..

Ha ein fortsatt fin lørdagskveld og fortsatt god helg til alle;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Roya før jeg fikk katt i hus, men katten(8 mnd) var vant med hunder. Gikk kjempefint, men jeg roet Roya iblant om hun ble for ivrig. (skulle leke med pusen, det blir litt for stort, det)

Deretter fikk jeg kattunge i hus til en halvvoksen hund og en voksen(ett år gammel) katt, det gikk også veldig fint, Roya var noe interessert i begynnelsen, så var det ikke så moro lenger, kattungen hadde mulighet til å komme seg unna om hun ble for ivrig, og var på eget rom i begynnelsen. Den voksne katten var den som brukte lengst tid på å akseptere kattungen, men nå er de bestevenner.

Og nå har jeg fått valp i hus, kattene var litt sky til å begynne med, men nå er yngstekatten bestevenner med valpen unntatt når hun biter litt for hardt, og da tar jeg henne hunna, så klart, og snakker til henne. Eldstepus er ikke fullt så begeistret, men det er ok.

Ute er kattene mine veldig flinke både med mine hunder og med hundene på pensjonatet, de har lært seg å sitte stille, da tør ikke bikkjene å 'ta' dem, fordi de løper jo ikke. :icon_redface: Bare sitter og stirrer på dem. Kongepuddelen til sjefen, er veldig glad i å løpe etter katter om hun får sjansen, og bite litt på dem, men pusene mine tør hun ikke gå bort til, for de gir henne en saftig karamell over snuta om hun prøver seg.

Har ennå ikke opplevd en katt som har tatt øynene på en hund, og tror heller ikke jeg vil få oppleve det før det 'står om livet' til katta(eller de risikerer skade). De vet innmari godt hvor de plasserer potene sine, selv i fart, og de aller, aller fleste katter vil skremme før de skader. Kee-Kee hadde selv et klor på snuta når hun beit Thomas for hardt, og skjønte veldig fort det der. (derfor tar hun kattene i nakkeskinnet nå, og legger dem i bakken) *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkje noko råd, men ei historie berre - også fra Ytre Sogn:

Eg kom ein kveld heim med ein halv-vill kattunge inne i jakka, altfor tidleg morlaus blitt ved eit uhell, til hopehav med gardens buhund og ein gjetande border collie tispe. Denne siste tok straks på seg morsrolla og oppdragelse, som vel var, sidan ikkje-sosialiserte kattungar ikkje er lette å føde opp og "folkast" med, - eg gjekk med oppklora underarmar og hender i lange tider. Kattungen fekk for vane å klatre i vill fart oppetter beina mine om verda vart for trugande og eg sto høveleg til. Om eg var oppteken med hendene, vart det at eg skreik nei,nei! så vondt det gjorde. Då kom collien fykande og hekta kattungen varsamt vekk etter nakkeskinnet og tok ho med på leik i stovene. Han på ryggen med fekting og sprell, ho over med nafsing og sleiking all over. Kattungen var ikkje stort lengre enn nasen hennes, men vel gjekk det. Det er dessutan den einaste katten eg har vore borti som skjøna eit "nei" og stoppa eit kvart fanteri på slik "kommando".

Hunden vakta, gjette, oppdro og leika med han. Dei åt med kvart samstundes og av same skåla (råforing), og fylgdest åt i hus, hage og flor. Men gjeting av sau heldt han seg unna, kan hende hunden sytte for det.

Dei var eit syn når dei kvelda på skinnet framfor peisen etter siste dyrestellet vintersdagane,- same fargar - svart/kvitt - og fargeteikning, som dei hadde. Hunden kveila opp med kattungen inntil magen så berre nasetippen stakk fram, og hunden sin hale over han og fram over eigen nasetipp, endå det måtte vere varmt nok der framfor elden.

Då katten vart vaksen, slakna banda mellom dei, dei slutta å leike, ete og sove i lag, katten rak ute om netene som katter skal, og med kvart vart det til at jaktinstinktet fekk hunden til å jage katten om ho såg han i sprang vekk frå seg. Det vart mangt eit ras gjennom bærbusker og opp i tre. men aldri at hunden nokon gong fekk tak i han. jamvel var dette ein hund som kunne binde an med mink, og slå ned ei rotte som eit lyn. I fyrstninga stoppa vi ho når dette hende, men lot dei ordne opp sjølve, med kvart vi såg det laga seg sjølv.

Katten fekk namnet "Sjefen" med han vaks opp, og slik gjekk dei om kvarande - som to sjefar - eit slag "fait a compli"- med gjensidige finter, age og oppsyn med kvarandre - resten av katten si levetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...