Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt


Marit32

Recommended Posts

Vi har to katter hjemme sammen med Frøken. Den eldste katten liker ikke Frøken og Frøken liker ikke henne heller :icon_confused: Kommer Frøken for nærme freser katten, og hvis da katta begynner å gå vekk blir Frøken skikkelig megasur og begynner å løpe og lage sånne skikkelig sinte lyder! En gang ble katta lei og ga Frøken en på snuta, men Frøken ble bare enda sintere.. Heldigvis har hun lært å ikke gå for nærme den katten og hvis hun er veeldig forsiktig snuser de på hverandre.

Det er helt annerledes med den andre katten (som er datteren til den eldste). De er virkelig gode venner og begge løper etter hverandre ute og katten hopper frem fra busker for å leke :icon_redface: (hun leker nesten bedre med katten enn med andre hunder og det sier jo litt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fem katter og her kommer stadig fremmede hunder innom,både voksne og valper.Tar ingen spesielle hensyn unntatt at kattene kan komme seg unna hvis de vil.Bank i bordet har ennå ikke hatt noen stygge uhell,det vil helst gå bra :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge kattene har en mulighet til å komme seg unna, gjerne i høyden, så går det stort sett bra.

Har to voksne katter her nå, og skal hente valp i juni. Regner med det går helt fint, når de slår med labbene trekker de klørne inn :icon_confused: (I tillegg til at eg klipper klørne på pusene, for å unngå kloring overalt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den katten var veldig lik min :-)

Jeg fikk engang en halvvoksen katt som ikke hadde hilst på hunder før. Og han flyttet altså inn til meg og min voksne(og store) hund som ikke hadde hils på katt før... De første 10-14 dagene, satt katten på stolryggen og freste bare hunden då i hans retning. Hunden mistet fort interessen for katten. Etterhvert kunne katten smyge seg langs veggen for å komme ut på badet (og kattedoen). Etter 14 dager passet forrige eier katten, mens jeg var på ferie. Da jeg hentet han igjen, tenkte jeg at dette går aldri bra.... Men de ble fort bestevenner! De hadde matskål rett ved siden av hverandre. Hunden fikk mat 2 ganger daglig, katten hadde stort sett mat i skålen hele tiden. Hunden rørte aldri kattens mat. Men når katten spiste, delte han ringene med tørrfor, la den ene halvdelen på gulvet og spiste den andre. De bitene som lå på gulvet, fikk hunden spise...

Den katten jeg har nå, fikk jeg som kattunge. Hadde da 3 voksne hunder som ikke var vant til katt. Kattungen brukte noen dager på å bli trygg på hundene. I begynnelsen satt katten mye på skulderen min (som en papegøye). Han liker å sitte der enda, selv om han er stor (8 år). Han elsker hunder, og hilser på nye hunder som en selvfølgelighet. Hundene elsker ham også.

Min erfaring er at hund og katt som regel blir venner

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,, mange flotte erfaringar med hund og katt,, og no har eg fått det og ( litt i alle fall ) :icon_redface:

Hunden er kommet i hus ( ho e so fin og herleg ),, i dag helste ho på kattane,,,,,, det gjekk etter mi meining utruleg fint. Hunden bryr seg ikkje om dei igrunn, lar dei styre løpet. Får snuse på ho og sånn. Dei freste litt når det vart alt for nært, men ingen fysiske angrep. Alt i alt syns eg det gjekk veldig greit.

Kattane sitt i trappa og ser ned på ho,, som mange her foreslo at dei har noko å hoppe opp på.. :icon_redface: Veldig greit. Ellers så ser det faktisk ut som det kan ordne seg etter kvart..

Ha ein fortsatt fin lørdagskveld og fortsatt god helg til alle;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde Roya før jeg fikk katt i hus, men katten(8 mnd) var vant med hunder. Gikk kjempefint, men jeg roet Roya iblant om hun ble for ivrig. (skulle leke med pusen, det blir litt for stort, det)

Deretter fikk jeg kattunge i hus til en halvvoksen hund og en voksen(ett år gammel) katt, det gikk også veldig fint, Roya var noe interessert i begynnelsen, så var det ikke så moro lenger, kattungen hadde mulighet til å komme seg unna om hun ble for ivrig, og var på eget rom i begynnelsen. Den voksne katten var den som brukte lengst tid på å akseptere kattungen, men nå er de bestevenner.

Og nå har jeg fått valp i hus, kattene var litt sky til å begynne med, men nå er yngstekatten bestevenner med valpen unntatt når hun biter litt for hardt, og da tar jeg henne hunna, så klart, og snakker til henne. Eldstepus er ikke fullt så begeistret, men det er ok.

Ute er kattene mine veldig flinke både med mine hunder og med hundene på pensjonatet, de har lært seg å sitte stille, da tør ikke bikkjene å 'ta' dem, fordi de løper jo ikke. :icon_redface: Bare sitter og stirrer på dem. Kongepuddelen til sjefen, er veldig glad i å løpe etter katter om hun får sjansen, og bite litt på dem, men pusene mine tør hun ikke gå bort til, for de gir henne en saftig karamell over snuta om hun prøver seg.

Har ennå ikke opplevd en katt som har tatt øynene på en hund, og tror heller ikke jeg vil få oppleve det før det 'står om livet' til katta(eller de risikerer skade). De vet innmari godt hvor de plasserer potene sine, selv i fart, og de aller, aller fleste katter vil skremme før de skader. Kee-Kee hadde selv et klor på snuta når hun beit Thomas for hardt, og skjønte veldig fort det der. (derfor tar hun kattene i nakkeskinnet nå, og legger dem i bakken) *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkje noko råd, men ei historie berre - også fra Ytre Sogn:

Eg kom ein kveld heim med ein halv-vill kattunge inne i jakka, altfor tidleg morlaus blitt ved eit uhell, til hopehav med gardens buhund og ein gjetande border collie tispe. Denne siste tok straks på seg morsrolla og oppdragelse, som vel var, sidan ikkje-sosialiserte kattungar ikkje er lette å føde opp og "folkast" med, - eg gjekk med oppklora underarmar og hender i lange tider. Kattungen fekk for vane å klatre i vill fart oppetter beina mine om verda vart for trugande og eg sto høveleg til. Om eg var oppteken med hendene, vart det at eg skreik nei,nei! så vondt det gjorde. Då kom collien fykande og hekta kattungen varsamt vekk etter nakkeskinnet og tok ho med på leik i stovene. Han på ryggen med fekting og sprell, ho over med nafsing og sleiking all over. Kattungen var ikkje stort lengre enn nasen hennes, men vel gjekk det. Det er dessutan den einaste katten eg har vore borti som skjøna eit "nei" og stoppa eit kvart fanteri på slik "kommando".

Hunden vakta, gjette, oppdro og leika med han. Dei åt med kvart samstundes og av same skåla (råforing), og fylgdest åt i hus, hage og flor. Men gjeting av sau heldt han seg unna, kan hende hunden sytte for det.

Dei var eit syn når dei kvelda på skinnet framfor peisen etter siste dyrestellet vintersdagane,- same fargar - svart/kvitt - og fargeteikning, som dei hadde. Hunden kveila opp med kattungen inntil magen så berre nasetippen stakk fram, og hunden sin hale over han og fram over eigen nasetipp, endå det måtte vere varmt nok der framfor elden.

Då katten vart vaksen, slakna banda mellom dei, dei slutta å leike, ete og sove i lag, katten rak ute om netene som katter skal, og med kvart vart det til at jaktinstinktet fekk hunden til å jage katten om ho såg han i sprang vekk frå seg. Det vart mangt eit ras gjennom bærbusker og opp i tre. men aldri at hunden nokon gong fekk tak i han. jamvel var dette ein hund som kunne binde an med mink, og slå ned ei rotte som eit lyn. I fyrstninga stoppa vi ho når dette hende, men lot dei ordne opp sjølve, med kvart vi såg det laga seg sjølv.

Katten fekk namnet "Sjefen" med han vaks opp, og slik gjekk dei om kvarande - som to sjefar - eit slag "fait a compli"- med gjensidige finter, age og oppsyn med kvarandre - resten av katten si levetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...