Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyppig vannlating, blod i urinen, hoven prostata


Thorvald

Recommended Posts

Hei,

Har en amstaff hann på 6 år som de siste dagene har hatt utpreget hyppig vannlating, oppfulgt med problemer for å holde seg noe som har resultert i noen små uheld på gulvet inne. Ved to tilfeller har vi også observert små menger blod i urinen.

Dette er en gutt som vi tidligere har måtte dra ut av godstolen og "tvunget" ut fordi han skal gjøre sitt fornødende med jevne mellomrom. Nå blir han veldig fort ivirig og rekker innimellom ikke raskt nok ut. Jeg mener også at han har til tider store mengder avføring, selv om matmengden er den samme som den stort sett alltid har vært. En litt mindre porsjon på morgenen og en god porsjon på kveldssiden. Han virker verken slapp eller sliten eller på noen annen måte dårlig. God appetitt, livlig og glad. Men vi ble tidlig obs på at han hadde en nese for tisper. Han bruker mye energi på å komme til de plassene som tispene har markert og er svært ivrig både med nese og utstyr :) Han er ofte noe hoven ved roten av penis, kan dette ha noe med dette å gjøre?

Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Håper på gode svar som kan være litt opplysende! Vi har ikke time hos dyrlegen før på fredag, så derfor håper jeg dere kan belyse problemene en smule frem i mot da, slik at jeg slipper å grubble med gal på hva dette kan være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det to kuler ved roten av penis som gjør at du mener han er hoven?

Blod i urin + hyppig vannlating = urinveisinfeksjon eller tilsvarende. Ta han med til dyrlege med urinprøve, så finner de nok en løsning. UVI er VONDT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en amstaff hann på 6 år som ...

Oj, dette var jo nesten som å lese om min da 5 år gamle amstaff hanne. :)

Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Ja. Både blod i urinen og at det drypper litt inne kan være tegn på problemer med prostata. Ser dere blodet typisk på slutten av tissinga? Og mer etterhvert som blæra begynner å tømmes? En tur til dyrlegen vil uansett finne ut av det. Finger i rumpa på amstaffgullet (det er lov til å le av det forfjamsete trynet!) og sjekk av prostatasekret ( i etterkant er det lov å le av det forfjamsete trynet til eieren når h*n skjønner hva utskillelse av prostatasekret faktisk innebærer! *skoggler av egen erfaring*).

At roten av rørepinnen er hoven er helt normalt. Man kan vel likestille det med gutter som får bennern. Iallefall sånn grovt og cirka.

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Ja, det er riktig. Min hanne ble kastrert på grunn av dette, og det gikk veldig smertefritt for seg (muligens var det noen smerter involvert for Charliebass). Han fikk en allergisk reaksjon på de innvendige stingene, men det gikk seg tiil uten nevneverdige problemer. Ro og hvile i ti-tolv dager fram til stingene ble snippet (no pun intended) og så var det meste tilbake til normalt etter det. Alle kirurgiske inngrep medfører en viss risiko, men kastrering er en rimelig standard operasjon så risikoen er ganske liten. Standard pris vet jeg ikke, den varierer nok veldig. Fra 3000 og oppover kanskje? Men dette burde vel dekkes av forsikringen skulle jeg tro.

Charliebass er forøvrig denne samme gamle som før kastreringen med unntak av at markeringen ikke er like hyppig. Det må jeg innrømme at jeg synes er udelt positivt. Tispegal var han egentlig aldri, men en markør av dimensjoner.

Men først bør dere utelukke urinveisinfeksjon. Det gjøres easypeasy med en urinprøve hos dyrlegen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke på noen måte påberope meg at jeg mener å ha noe medisinsk kunnskap, men jeg har lagt merke til at han til tider mer hoven ved roten av penis enn andre ganger. Hva det er for noe vet jeg ikke, men jeg hørte en annen hundevenn si at det mulig var hoven prostata, hvor prostataen i det heletatt sitter må jeg si meg usikker på :) Man får så mange "gode råd" vettu, og når man er medisinsk grønn, så blir man undrende på alt :)

Du skriver at UVI er vondt, det ser ikke ut som at han er preget av smerter i det hele tatt, fortsatt den samme glade og livlige karen han alltid har vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charliebassen var også glad og fornøyd med livet selv om han hadde prostatitt. Men han pisset blod liksom, og nokså mye av det til tider.

Prostataen ses ikke på utsiden av bikkja, den må sjekkes innvortes. Roten av penis er hoven fordi hannhunder har to kuler der nede som sveller opp når de parrer tisper. Det er det som gjør at de "henger" når de parrer, og skal sørge for at spermen holder seg der den skal og at ikke potensielle valper renner utover asfalten eller wherever. Han er en horndog med andre ord. :) (Again, no pun intended) Det er helt enkel kjønnsmekanikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, dette var jo nesten som å lese om min da 5 år gamle amstaff hanne. :)

Ja. Både blod i urinen og at det drypper litt inne kan være tegn på problemer med prostata. Ser dere blodet typisk på slutten av tissinga? Og mer etterhvert som blæra begynner å tømmes? En tur til dyrlegen vil uansett finne ut av det. Finger i rumpa på amstaffgullet (det er lov til å le av det forfjamsete trynet!) og sjekk av prostatasekret ( i etterkant er det lov å le av det forfjamsete trynet til eieren når h*n skjønner hva utskillelse av prostatasekret faktisk innebærer! *skoggler av egen erfaring*).

At roten av rørepinnen er hoven er helt normalt. Man kan vel likestille det med gutter som får bennern. Iallefall sånn grovt og cirka.

Ja, det er riktig. Min hanne ble kastrert på grunn av dette, og det gikk veldig smertefritt for seg (muligens var det noen smerter involvert for Charliebass). Han fikk en allergisk reaksjon på de innvendige stingene, men det gikk seg tiil uten nevneverdige problemer. Ro og hvile i ti-tolv dager fram til stingene ble snippet (no pun intended) og så var det meste tilbake til normalt etter det. Alle kirurgiske inngrep medfører en viss risiko, men kastrering er en rimelig standard operasjon så risikoen er ganske liten. Standard pris vet jeg ikke, den varierer nok veldig. Fra 3000 og oppover kanskje? Men dette burde vel dekkes av forsikringen skulle jeg tro.

Charliebass er forøvrig denne samme gamle som før kastreringen med unntak av at markeringen ikke er like hyppig. Det må jeg innrømme at jeg synes er udelt positivt. Tispegal var han egentlig aldri, men en markør av dimensjoner.

Men først bør dere utelukke urinveisinfeksjon. Det gjøres easypeasy med en urinprøve hos dyrlegen. :)

Ser ut som at det er mot slutten av tissinga ja, typisk ikke/lite i starten.

Vår er helt absurd opptatt av tisper, han kunne nok vært litt av en sjarmør denne karen hvis vi slapp han til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charliebassen var også glad og fornøyd med livet selv om han hadde prostatitt. Men han pisset blod liksom, og nokså mye av det til tider.

Prostataen ses ikke på utsiden av bikkja, den må sjekkes innvortes. Roten av penis er hoven fordi hannhunder har to kuler der nede som sveller opp når de parrer tisper. Det er det som gjør at de "henger" når de parrer, og skal sørge for at spermen holder seg der den skal og at ikke potensielle valper renner utover asfalten eller wherever. Han er en horndog med andre ord. :) (Again, no pun intended) Det er helt enkel kjønnsmekanikk.

Takker for gode svar :) Vi får håpe vi slipper kastrering, når jeg egentlig ikke ønsker det.

Men må det gjøres for at han skal ha det bra, så er det ingen vei utenom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som at det er mot slutten av tissinga ja, typisk ikke/lite i starten.

Vår er helt absurd opptatt av tisper, han kunne nok vært litt av en sjarmør denne karen hvis vi slapp han til :)

Det er mange amstaffhanner som er sånne notoriske don juan wannabes. :) Charlie har derimot alltid vært en høflig fyr mot damene (hannene var en annen sak! :D). Men han snusa noe til innmari når han var ute på tur og kunne være vanskelig å få kontakt med innimellom. Det er mye bedre nå, men det er sannsynligvis fordi jeg har trent med ham og ikke på grunn av at ballene er vekke.

Det var sånn Charlie blodtisset også forresten. På slutten av strålen og enda mer på slutten av turen. Om jeg husker riktig så var det en av de tingene som veterinæren tenkte "åh, prostata!" av. Men det er et par år siden nå, så ikke hold det imot meg.

Lykke til!

Bare for å oppklare litt da, når jeg ble noe usikker selv. Så er det ikke snakk om hovenhet på selve penis, når den er ute. Han er hoven mot roten, rett før ballene.

Jepp. Det er det jeg snakker om. :) Om han er rettelig kåt så ser du at det er to harde kuler rett før ballene. Andre ganger så er de bare litt sånn hoven. Horndog.

edit: Vent litt. Jeg lurer på om jeg har et bilde som skisserer det jeg snakker om. One sec så skal jeg se. :)

Ser du nederst ved roten rett før ballene? En klump (stor i Charliebass' tilfelle) som ser ut til å kunne være en ekstra testikkel? Det er der godgutten har de skitne tankene sine eller no. Er det rart'n gliser?

IMG_0118.jpg

edit2: fikset dobbel og trippelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke på noen måte påberope meg at jeg mener å ha noe medisinsk kunnskap, men jeg har lagt merke til at han til tider mer hoven ved roten av penis enn andre ganger. Hva det er for noe vet jeg ikke, men jeg hørte en annen hundevenn si at det mulig var hoven prostata, hvor prostataen i det heletatt sitter må jeg si meg usikker på :) Man får så mange "gode råd" vettu, og når man er medisinsk grønn, så blir man undrende på alt :icon_redface:

Du skriver at UVI er vondt, det ser ikke ut som at han er preget av smerter i det hele tatt, fortsatt den samme glade og livlige karen han alltid har vært.

Bare for å poengtere dette med UVI. Det behøver slettes ikke å være vondt for hunden. Dvs, det er ikke alltid at en merker at en hund har UVI med mindre man henger seg opp i hyppig tissing... Bare sånn at du er informert :) Sofus var i strålende humør når han fikk det, han måtte bare tisse noe sinnsykt utendørs hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Ja, det kan være ett symtom på forstørret prostata.

Ja, behandlingsformen er kastraksjon, med mindre det handler om stress rundt løpetid og at han straks slipper unna deilige damer.

Nei det innebærer ingen fare, har nettopp kastrert min gutt og han er frisk og rask :icon_redface:

Generell pris er indviduelt fra sted til sted, men det varierer fra 2000 til 4-5000 har jeg inntrykk av. Det vil du få igjen på forsikring om det er pga sykdom du kastrerer.

Lykke til i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund hadde problemer med prostatabetennelse.

Grunnet epilepsi, og det at han holdt på å dø av vaksine, valgte vi å ikke kasterere, og betennelsen ble behandlet med antibiotika eller penicilin.

Begynner å bli noen år siden nå, men tror han fikk det 3 vintre på rad.

Symptomene var stor blødning fra tissen, ikke dråper i urinen, men blødning.

I tillegg ble han slapp og fikk feber.

Synes ikke han tissa oftere enn vanlig.

Noen hevelser var ikke synbare for oss, men etter første gangen skjønte vi jo raskt hva som var skjedd når vi kom hjem og fant huset fullt av blodspor...

Veterinæren sjekket prostata ved å gå inn i endetarmen og kjenne.

Rambo syntes dette var grusomt å gjennomgå og fikk skikkelig veterinærskrekk stakkars.

Men med medisin ble han fort bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Glemte helt denne tråden jeg, beklager så mye det :D

Det som feilet Salem var en uriveisinfeksjon, ikke noe værre. Han er nå helt 100% igjen.

Men samtidig tok vi opp problemet rundt tispetassfasinasjonen og problemer med utstyret.

Som sagt er han ellers også veldig veldig veldig fokusert på tisper, og det ser ut til at dette påvirker han fysisk i form av da også hoven prostata og litt blod i urinen. Vi har et vennepar med ei tispe som han innimellom leker litt med, under godt oppsyn. Tør ikke ta den minsta sjanse på at det skal bli noen valper i disse tider hvor amstaffen er forhatt og uønsket på alle måter både etter normer og lover. Men det vi ser da, er at han som regel etter lek med henne får litt blod i urinen allerede dagen etter at leken inntraff.

Så at en kastrering kommer på banen i løpet av sommeren er mye mulig, men vi prøver først den kjemiske varianten.

Takk for all støtte og informasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...