Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyppig vannlating, blod i urinen, hoven prostata


Thorvald

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Har en amstaff hann på 6 år som de siste dagene har hatt utpreget hyppig vannlating, oppfulgt med problemer for å holde seg noe som har resultert i noen små uheld på gulvet inne. Ved to tilfeller har vi også observert små menger blod i urinen.

Dette er en gutt som vi tidligere har måtte dra ut av godstolen og "tvunget" ut fordi han skal gjøre sitt fornødende med jevne mellomrom. Nå blir han veldig fort ivirig og rekker innimellom ikke raskt nok ut. Jeg mener også at han har til tider store mengder avføring, selv om matmengden er den samme som den stort sett alltid har vært. En litt mindre porsjon på morgenen og en god porsjon på kveldssiden. Han virker verken slapp eller sliten eller på noen annen måte dårlig. God appetitt, livlig og glad. Men vi ble tidlig obs på at han hadde en nese for tisper. Han bruker mye energi på å komme til de plassene som tispene har markert og er svært ivrig både med nese og utstyr :) Han er ofte noe hoven ved roten av penis, kan dette ha noe med dette å gjøre?

Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Håper på gode svar som kan være litt opplysende! Vi har ikke time hos dyrlegen før på fredag, så derfor håper jeg dere kan belyse problemene en smule frem i mot da, slik at jeg slipper å grubble med gal på hva dette kan være :)

Skrevet

Er det to kuler ved roten av penis som gjør at du mener han er hoven?

Blod i urin + hyppig vannlating = urinveisinfeksjon eller tilsvarende. Ta han med til dyrlege med urinprøve, så finner de nok en løsning. UVI er VONDT.

Skrevet
Har en amstaff hann på 6 år som ...

Oj, dette var jo nesten som å lese om min da 5 år gamle amstaff hanne. :)

Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Ja. Både blod i urinen og at det drypper litt inne kan være tegn på problemer med prostata. Ser dere blodet typisk på slutten av tissinga? Og mer etterhvert som blæra begynner å tømmes? En tur til dyrlegen vil uansett finne ut av det. Finger i rumpa på amstaffgullet (det er lov til å le av det forfjamsete trynet!) og sjekk av prostatasekret ( i etterkant er det lov å le av det forfjamsete trynet til eieren når h*n skjønner hva utskillelse av prostatasekret faktisk innebærer! *skoggler av egen erfaring*).

At roten av rørepinnen er hoven er helt normalt. Man kan vel likestille det med gutter som får bennern. Iallefall sånn grovt og cirka.

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Ja, det er riktig. Min hanne ble kastrert på grunn av dette, og det gikk veldig smertefritt for seg (muligens var det noen smerter involvert for Charliebass). Han fikk en allergisk reaksjon på de innvendige stingene, men det gikk seg tiil uten nevneverdige problemer. Ro og hvile i ti-tolv dager fram til stingene ble snippet (no pun intended) og så var det meste tilbake til normalt etter det. Alle kirurgiske inngrep medfører en viss risiko, men kastrering er en rimelig standard operasjon så risikoen er ganske liten. Standard pris vet jeg ikke, den varierer nok veldig. Fra 3000 og oppover kanskje? Men dette burde vel dekkes av forsikringen skulle jeg tro.

Charliebass er forøvrig denne samme gamle som før kastreringen med unntak av at markeringen ikke er like hyppig. Det må jeg innrømme at jeg synes er udelt positivt. Tispegal var han egentlig aldri, men en markør av dimensjoner.

Men først bør dere utelukke urinveisinfeksjon. Det gjøres easypeasy med en urinprøve hos dyrlegen. :)

Skrevet

Jeg skal ikke på noen måte påberope meg at jeg mener å ha noe medisinsk kunnskap, men jeg har lagt merke til at han til tider mer hoven ved roten av penis enn andre ganger. Hva det er for noe vet jeg ikke, men jeg hørte en annen hundevenn si at det mulig var hoven prostata, hvor prostataen i det heletatt sitter må jeg si meg usikker på :) Man får så mange "gode råd" vettu, og når man er medisinsk grønn, så blir man undrende på alt :)

Du skriver at UVI er vondt, det ser ikke ut som at han er preget av smerter i det hele tatt, fortsatt den samme glade og livlige karen han alltid har vært.

Skrevet

Charliebassen var også glad og fornøyd med livet selv om han hadde prostatitt. Men han pisset blod liksom, og nokså mye av det til tider.

Prostataen ses ikke på utsiden av bikkja, den må sjekkes innvortes. Roten av penis er hoven fordi hannhunder har to kuler der nede som sveller opp når de parrer tisper. Det er det som gjør at de "henger" når de parrer, og skal sørge for at spermen holder seg der den skal og at ikke potensielle valper renner utover asfalten eller wherever. Han er en horndog med andre ord. :) (Again, no pun intended) Det er helt enkel kjønnsmekanikk.

Skrevet
Oj, dette var jo nesten som å lese om min da 5 år gamle amstaff hanne. :)

Ja. Både blod i urinen og at det drypper litt inne kan være tegn på problemer med prostata. Ser dere blodet typisk på slutten av tissinga? Og mer etterhvert som blæra begynner å tømmes? En tur til dyrlegen vil uansett finne ut av det. Finger i rumpa på amstaffgullet (det er lov til å le av det forfjamsete trynet!) og sjekk av prostatasekret ( i etterkant er det lov å le av det forfjamsete trynet til eieren når h*n skjønner hva utskillelse av prostatasekret faktisk innebærer! *skoggler av egen erfaring*).

At roten av rørepinnen er hoven er helt normalt. Man kan vel likestille det med gutter som får bennern. Iallefall sånn grovt og cirka.

Ja, det er riktig. Min hanne ble kastrert på grunn av dette, og det gikk veldig smertefritt for seg (muligens var det noen smerter involvert for Charliebass). Han fikk en allergisk reaksjon på de innvendige stingene, men det gikk seg tiil uten nevneverdige problemer. Ro og hvile i ti-tolv dager fram til stingene ble snippet (no pun intended) og så var det meste tilbake til normalt etter det. Alle kirurgiske inngrep medfører en viss risiko, men kastrering er en rimelig standard operasjon så risikoen er ganske liten. Standard pris vet jeg ikke, den varierer nok veldig. Fra 3000 og oppover kanskje? Men dette burde vel dekkes av forsikringen skulle jeg tro.

Charliebass er forøvrig denne samme gamle som før kastreringen med unntak av at markeringen ikke er like hyppig. Det må jeg innrømme at jeg synes er udelt positivt. Tispegal var han egentlig aldri, men en markør av dimensjoner.

Men først bør dere utelukke urinveisinfeksjon. Det gjøres easypeasy med en urinprøve hos dyrlegen. :)

Ser ut som at det er mot slutten av tissinga ja, typisk ikke/lite i starten.

Vår er helt absurd opptatt av tisper, han kunne nok vært litt av en sjarmør denne karen hvis vi slapp han til :)

Skrevet
Charliebassen var også glad og fornøyd med livet selv om han hadde prostatitt. Men han pisset blod liksom, og nokså mye av det til tider.

Prostataen ses ikke på utsiden av bikkja, den må sjekkes innvortes. Roten av penis er hoven fordi hannhunder har to kuler der nede som sveller opp når de parrer tisper. Det er det som gjør at de "henger" når de parrer, og skal sørge for at spermen holder seg der den skal og at ikke potensielle valper renner utover asfalten eller wherever. Han er en horndog med andre ord. :) (Again, no pun intended) Det er helt enkel kjønnsmekanikk.

Takker for gode svar :) Vi får håpe vi slipper kastrering, når jeg egentlig ikke ønsker det.

Men må det gjøres for at han skal ha det bra, så er det ingen vei utenom :)

Skrevet
Ser ut som at det er mot slutten av tissinga ja, typisk ikke/lite i starten.

Vår er helt absurd opptatt av tisper, han kunne nok vært litt av en sjarmør denne karen hvis vi slapp han til :)

Det er mange amstaffhanner som er sånne notoriske don juan wannabes. :) Charlie har derimot alltid vært en høflig fyr mot damene (hannene var en annen sak! :D). Men han snusa noe til innmari når han var ute på tur og kunne være vanskelig å få kontakt med innimellom. Det er mye bedre nå, men det er sannsynligvis fordi jeg har trent med ham og ikke på grunn av at ballene er vekke.

Det var sånn Charlie blodtisset også forresten. På slutten av strålen og enda mer på slutten av turen. Om jeg husker riktig så var det en av de tingene som veterinæren tenkte "åh, prostata!" av. Men det er et par år siden nå, så ikke hold det imot meg.

Lykke til!

Bare for å oppklare litt da, når jeg ble noe usikker selv. Så er det ikke snakk om hovenhet på selve penis, når den er ute. Han er hoven mot roten, rett før ballene.

Jepp. Det er det jeg snakker om. :) Om han er rettelig kåt så ser du at det er to harde kuler rett før ballene. Andre ganger så er de bare litt sånn hoven. Horndog.

edit: Vent litt. Jeg lurer på om jeg har et bilde som skisserer det jeg snakker om. One sec så skal jeg se. :)

Ser du nederst ved roten rett før ballene? En klump (stor i Charliebass' tilfelle) som ser ut til å kunne være en ekstra testikkel? Det er der godgutten har de skitne tankene sine eller no. Er det rart'n gliser?

IMG_0118.jpg

edit2: fikset dobbel og trippelpost

Skrevet

Lykke til :) det går sikkert bra, mamma og samboer har en kasterert golden, og det gikk veldig bra :) gikk med sånn krage, som han var veldig redd for, så til skutt gikk han uten den :)

venter i spenning sammen med deg!

Skrevet
Jeg skal ikke på noen måte påberope meg at jeg mener å ha noe medisinsk kunnskap, men jeg har lagt merke til at han til tider mer hoven ved roten av penis enn andre ganger. Hva det er for noe vet jeg ikke, men jeg hørte en annen hundevenn si at det mulig var hoven prostata, hvor prostataen i det heletatt sitter må jeg si meg usikker på :) Man får så mange "gode råd" vettu, og når man er medisinsk grønn, så blir man undrende på alt :icon_redface:

Du skriver at UVI er vondt, det ser ikke ut som at han er preget av smerter i det hele tatt, fortsatt den samme glade og livlige karen han alltid har vært.

Bare for å poengtere dette med UVI. Det behøver slettes ikke å være vondt for hunden. Dvs, det er ikke alltid at en merker at en hund har UVI med mindre man henger seg opp i hyppig tissing... Bare sånn at du er informert :) Sofus var i strålende humør når han fikk det, han måtte bare tisse noe sinnsykt utendørs hele tiden.

Skrevet
Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Ja, det kan være ett symtom på forstørret prostata.

Ja, behandlingsformen er kastraksjon, med mindre det handler om stress rundt løpetid og at han straks slipper unna deilige damer.

Nei det innebærer ingen fare, har nettopp kastrert min gutt og han er frisk og rask :icon_redface:

Generell pris er indviduelt fra sted til sted, men det varierer fra 2000 til 4-5000 har jeg inntrykk av. Det vil du få igjen på forsikring om det er pga sykdom du kastrerer.

Lykke til i dag :)

Skrevet

Min forrige hund hadde problemer med prostatabetennelse.

Grunnet epilepsi, og det at han holdt på å dø av vaksine, valgte vi å ikke kasterere, og betennelsen ble behandlet med antibiotika eller penicilin.

Begynner å bli noen år siden nå, men tror han fikk det 3 vintre på rad.

Symptomene var stor blødning fra tissen, ikke dråper i urinen, men blødning.

I tillegg ble han slapp og fikk feber.

Synes ikke han tissa oftere enn vanlig.

Noen hevelser var ikke synbare for oss, men etter første gangen skjønte vi jo raskt hva som var skjedd når vi kom hjem og fant huset fullt av blodspor...

Veterinæren sjekket prostata ved å gå inn i endetarmen og kjenne.

Rambo syntes dette var grusomt å gjennomgå og fikk skikkelig veterinærskrekk stakkars.

Men med medisin ble han fort bra.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Glemte helt denne tråden jeg, beklager så mye det :D

Det som feilet Salem var en uriveisinfeksjon, ikke noe værre. Han er nå helt 100% igjen.

Men samtidig tok vi opp problemet rundt tispetassfasinasjonen og problemer med utstyret.

Som sagt er han ellers også veldig veldig veldig fokusert på tisper, og det ser ut til at dette påvirker han fysisk i form av da også hoven prostata og litt blod i urinen. Vi har et vennepar med ei tispe som han innimellom leker litt med, under godt oppsyn. Tør ikke ta den minsta sjanse på at det skal bli noen valper i disse tider hvor amstaffen er forhatt og uønsket på alle måter både etter normer og lover. Men det vi ser da, er at han som regel etter lek med henne får litt blod i urinen allerede dagen etter at leken inntraff.

Så at en kastrering kommer på banen i løpet av sommeren er mye mulig, men vi prøver først den kjemiske varianten.

Takk for all støtte og informasjon!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...