Gå til innhold
Hundesonen.no

Hyppig vannlating, blod i urinen, hoven prostata


Thorvald

Recommended Posts

Hei,

Har en amstaff hann på 6 år som de siste dagene har hatt utpreget hyppig vannlating, oppfulgt med problemer for å holde seg noe som har resultert i noen små uheld på gulvet inne. Ved to tilfeller har vi også observert små menger blod i urinen.

Dette er en gutt som vi tidligere har måtte dra ut av godstolen og "tvunget" ut fordi han skal gjøre sitt fornødende med jevne mellomrom. Nå blir han veldig fort ivirig og rekker innimellom ikke raskt nok ut. Jeg mener også at han har til tider store mengder avføring, selv om matmengden er den samme som den stort sett alltid har vært. En litt mindre porsjon på morgenen og en god porsjon på kveldssiden. Han virker verken slapp eller sliten eller på noen annen måte dårlig. God appetitt, livlig og glad. Men vi ble tidlig obs på at han hadde en nese for tisper. Han bruker mye energi på å komme til de plassene som tispene har markert og er svært ivrig både med nese og utstyr :) Han er ofte noe hoven ved roten av penis, kan dette ha noe med dette å gjøre?

Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Håper på gode svar som kan være litt opplysende! Vi har ikke time hos dyrlegen før på fredag, så derfor håper jeg dere kan belyse problemene en smule frem i mot da, slik at jeg slipper å grubble med gal på hva dette kan være :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det to kuler ved roten av penis som gjør at du mener han er hoven?

Blod i urin + hyppig vannlating = urinveisinfeksjon eller tilsvarende. Ta han med til dyrlege med urinprøve, så finner de nok en løsning. UVI er VONDT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en amstaff hann på 6 år som ...

Oj, dette var jo nesten som å lese om min da 5 år gamle amstaff hanne. :)

Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Ja. Både blod i urinen og at det drypper litt inne kan være tegn på problemer med prostata. Ser dere blodet typisk på slutten av tissinga? Og mer etterhvert som blæra begynner å tømmes? En tur til dyrlegen vil uansett finne ut av det. Finger i rumpa på amstaffgullet (det er lov til å le av det forfjamsete trynet!) og sjekk av prostatasekret ( i etterkant er det lov å le av det forfjamsete trynet til eieren når h*n skjønner hva utskillelse av prostatasekret faktisk innebærer! *skoggler av egen erfaring*).

At roten av rørepinnen er hoven er helt normalt. Man kan vel likestille det med gutter som får bennern. Iallefall sånn grovt og cirka.

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Ja, det er riktig. Min hanne ble kastrert på grunn av dette, og det gikk veldig smertefritt for seg (muligens var det noen smerter involvert for Charliebass). Han fikk en allergisk reaksjon på de innvendige stingene, men det gikk seg tiil uten nevneverdige problemer. Ro og hvile i ti-tolv dager fram til stingene ble snippet (no pun intended) og så var det meste tilbake til normalt etter det. Alle kirurgiske inngrep medfører en viss risiko, men kastrering er en rimelig standard operasjon så risikoen er ganske liten. Standard pris vet jeg ikke, den varierer nok veldig. Fra 3000 og oppover kanskje? Men dette burde vel dekkes av forsikringen skulle jeg tro.

Charliebass er forøvrig denne samme gamle som før kastreringen med unntak av at markeringen ikke er like hyppig. Det må jeg innrømme at jeg synes er udelt positivt. Tispegal var han egentlig aldri, men en markør av dimensjoner.

Men først bør dere utelukke urinveisinfeksjon. Det gjøres easypeasy med en urinprøve hos dyrlegen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke på noen måte påberope meg at jeg mener å ha noe medisinsk kunnskap, men jeg har lagt merke til at han til tider mer hoven ved roten av penis enn andre ganger. Hva det er for noe vet jeg ikke, men jeg hørte en annen hundevenn si at det mulig var hoven prostata, hvor prostataen i det heletatt sitter må jeg si meg usikker på :) Man får så mange "gode råd" vettu, og når man er medisinsk grønn, så blir man undrende på alt :)

Du skriver at UVI er vondt, det ser ikke ut som at han er preget av smerter i det hele tatt, fortsatt den samme glade og livlige karen han alltid har vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charliebassen var også glad og fornøyd med livet selv om han hadde prostatitt. Men han pisset blod liksom, og nokså mye av det til tider.

Prostataen ses ikke på utsiden av bikkja, den må sjekkes innvortes. Roten av penis er hoven fordi hannhunder har to kuler der nede som sveller opp når de parrer tisper. Det er det som gjør at de "henger" når de parrer, og skal sørge for at spermen holder seg der den skal og at ikke potensielle valper renner utover asfalten eller wherever. Han er en horndog med andre ord. :) (Again, no pun intended) Det er helt enkel kjønnsmekanikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, dette var jo nesten som å lese om min da 5 år gamle amstaff hanne. :)

Ja. Både blod i urinen og at det drypper litt inne kan være tegn på problemer med prostata. Ser dere blodet typisk på slutten av tissinga? Og mer etterhvert som blæra begynner å tømmes? En tur til dyrlegen vil uansett finne ut av det. Finger i rumpa på amstaffgullet (det er lov til å le av det forfjamsete trynet!) og sjekk av prostatasekret ( i etterkant er det lov å le av det forfjamsete trynet til eieren når h*n skjønner hva utskillelse av prostatasekret faktisk innebærer! *skoggler av egen erfaring*).

At roten av rørepinnen er hoven er helt normalt. Man kan vel likestille det med gutter som får bennern. Iallefall sånn grovt og cirka.

Ja, det er riktig. Min hanne ble kastrert på grunn av dette, og det gikk veldig smertefritt for seg (muligens var det noen smerter involvert for Charliebass). Han fikk en allergisk reaksjon på de innvendige stingene, men det gikk seg tiil uten nevneverdige problemer. Ro og hvile i ti-tolv dager fram til stingene ble snippet (no pun intended) og så var det meste tilbake til normalt etter det. Alle kirurgiske inngrep medfører en viss risiko, men kastrering er en rimelig standard operasjon så risikoen er ganske liten. Standard pris vet jeg ikke, den varierer nok veldig. Fra 3000 og oppover kanskje? Men dette burde vel dekkes av forsikringen skulle jeg tro.

Charliebass er forøvrig denne samme gamle som før kastreringen med unntak av at markeringen ikke er like hyppig. Det må jeg innrømme at jeg synes er udelt positivt. Tispegal var han egentlig aldri, men en markør av dimensjoner.

Men først bør dere utelukke urinveisinfeksjon. Det gjøres easypeasy med en urinprøve hos dyrlegen. :)

Ser ut som at det er mot slutten av tissinga ja, typisk ikke/lite i starten.

Vår er helt absurd opptatt av tisper, han kunne nok vært litt av en sjarmør denne karen hvis vi slapp han til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charliebassen var også glad og fornøyd med livet selv om han hadde prostatitt. Men han pisset blod liksom, og nokså mye av det til tider.

Prostataen ses ikke på utsiden av bikkja, den må sjekkes innvortes. Roten av penis er hoven fordi hannhunder har to kuler der nede som sveller opp når de parrer tisper. Det er det som gjør at de "henger" når de parrer, og skal sørge for at spermen holder seg der den skal og at ikke potensielle valper renner utover asfalten eller wherever. Han er en horndog med andre ord. :) (Again, no pun intended) Det er helt enkel kjønnsmekanikk.

Takker for gode svar :) Vi får håpe vi slipper kastrering, når jeg egentlig ikke ønsker det.

Men må det gjøres for at han skal ha det bra, så er det ingen vei utenom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ut som at det er mot slutten av tissinga ja, typisk ikke/lite i starten.

Vår er helt absurd opptatt av tisper, han kunne nok vært litt av en sjarmør denne karen hvis vi slapp han til :)

Det er mange amstaffhanner som er sånne notoriske don juan wannabes. :) Charlie har derimot alltid vært en høflig fyr mot damene (hannene var en annen sak! :D). Men han snusa noe til innmari når han var ute på tur og kunne være vanskelig å få kontakt med innimellom. Det er mye bedre nå, men det er sannsynligvis fordi jeg har trent med ham og ikke på grunn av at ballene er vekke.

Det var sånn Charlie blodtisset også forresten. På slutten av strålen og enda mer på slutten av turen. Om jeg husker riktig så var det en av de tingene som veterinæren tenkte "åh, prostata!" av. Men det er et par år siden nå, så ikke hold det imot meg.

Lykke til!

Bare for å oppklare litt da, når jeg ble noe usikker selv. Så er det ikke snakk om hovenhet på selve penis, når den er ute. Han er hoven mot roten, rett før ballene.

Jepp. Det er det jeg snakker om. :) Om han er rettelig kåt så ser du at det er to harde kuler rett før ballene. Andre ganger så er de bare litt sånn hoven. Horndog.

edit: Vent litt. Jeg lurer på om jeg har et bilde som skisserer det jeg snakker om. One sec så skal jeg se. :)

Ser du nederst ved roten rett før ballene? En klump (stor i Charliebass' tilfelle) som ser ut til å kunne være en ekstra testikkel? Det er der godgutten har de skitne tankene sine eller no. Er det rart'n gliser?

IMG_0118.jpg

edit2: fikset dobbel og trippelpost

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke på noen måte påberope meg at jeg mener å ha noe medisinsk kunnskap, men jeg har lagt merke til at han til tider mer hoven ved roten av penis enn andre ganger. Hva det er for noe vet jeg ikke, men jeg hørte en annen hundevenn si at det mulig var hoven prostata, hvor prostataen i det heletatt sitter må jeg si meg usikker på :) Man får så mange "gode råd" vettu, og når man er medisinsk grønn, så blir man undrende på alt :icon_redface:

Du skriver at UVI er vondt, det ser ikke ut som at han er preget av smerter i det hele tatt, fortsatt den samme glade og livlige karen han alltid har vært.

Bare for å poengtere dette med UVI. Det behøver slettes ikke å være vondt for hunden. Dvs, det er ikke alltid at en merker at en hund har UVI med mindre man henger seg opp i hyppig tissing... Bare sånn at du er informert :) Sofus var i strålende humør når han fikk det, han måtte bare tisse noe sinnsykt utendørs hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tenkt i de rekker at dette er prostataen, forutenom avføringsmengden da, og har bestilt time hos dyrlegen for sjekk av dette. Kan det stemme at dette er tegn på problemer med prostata?

Jeg har da lest at kastrering ofte er behandlingsformen som brukes ved prostataroblemer.

Er det riktig? Innebærer et slik inngrep noen fare for godgutten min? Hva er generel pris for an kastrering?

Ja, det kan være ett symtom på forstørret prostata.

Ja, behandlingsformen er kastraksjon, med mindre det handler om stress rundt løpetid og at han straks slipper unna deilige damer.

Nei det innebærer ingen fare, har nettopp kastrert min gutt og han er frisk og rask :icon_redface:

Generell pris er indviduelt fra sted til sted, men det varierer fra 2000 til 4-5000 har jeg inntrykk av. Det vil du få igjen på forsikring om det er pga sykdom du kastrerer.

Lykke til i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund hadde problemer med prostatabetennelse.

Grunnet epilepsi, og det at han holdt på å dø av vaksine, valgte vi å ikke kasterere, og betennelsen ble behandlet med antibiotika eller penicilin.

Begynner å bli noen år siden nå, men tror han fikk det 3 vintre på rad.

Symptomene var stor blødning fra tissen, ikke dråper i urinen, men blødning.

I tillegg ble han slapp og fikk feber.

Synes ikke han tissa oftere enn vanlig.

Noen hevelser var ikke synbare for oss, men etter første gangen skjønte vi jo raskt hva som var skjedd når vi kom hjem og fant huset fullt av blodspor...

Veterinæren sjekket prostata ved å gå inn i endetarmen og kjenne.

Rambo syntes dette var grusomt å gjennomgå og fikk skikkelig veterinærskrekk stakkars.

Men med medisin ble han fort bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Glemte helt denne tråden jeg, beklager så mye det :D

Det som feilet Salem var en uriveisinfeksjon, ikke noe værre. Han er nå helt 100% igjen.

Men samtidig tok vi opp problemet rundt tispetassfasinasjonen og problemer med utstyret.

Som sagt er han ellers også veldig veldig veldig fokusert på tisper, og det ser ut til at dette påvirker han fysisk i form av da også hoven prostata og litt blod i urinen. Vi har et vennepar med ei tispe som han innimellom leker litt med, under godt oppsyn. Tør ikke ta den minsta sjanse på at det skal bli noen valper i disse tider hvor amstaffen er forhatt og uønsket på alle måter både etter normer og lover. Men det vi ser da, er at han som regel etter lek med henne får litt blod i urinen allerede dagen etter at leken inntraff.

Så at en kastrering kommer på banen i løpet av sommeren er mye mulig, men vi prøver først den kjemiske varianten.

Takk for all støtte og informasjon!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...