Kastrere/sterilisere

[PsychoLynx]

I det siste har det vært en del diskusjoner rundt dette med kastrering (jeg kaller alt dette jeg nå, gidder ikke skrive begge deler) av hunder, og forskjellige reaksjoner i ettertid.

I tråden litt lenger ned her om hvordan dette påvirker hunden, så er det noen som har kommet inn på temaet om en kastrering på en allerede problemhund, kan forværre problemene. Dette er også noe som jeg har hørt veterinærer nevne, og også andre i det siste.

La oss si en hannhund har store problemer med feks barn... Som et desperat forsøk så prøver eier å kastrere denne hunden, men ender opp med en hund som blir ti ganger værre på barn! Fordi hunden i bunn og grunn var usikker, og når man da fjernet deler av hormoner osv, så fjernet man i tilegg det siste lille som var igjen av "tøffhet" i hunden, og man sitter igjen med et nervevrak når det kommer til unger.

Slike tilfeller føler jeg at jeg hører mer og mer av. Man har en hund med en dille, man kastrerer, og plutselig er den dillen 100 ganger værre.

Det er jo ikke akkurat ukjent at folk anbefaler kastrering om en hund er ustabil på noen måte, men er dette da HELT HELT feil? Vil det bare gjøre ting vondt værre? Så sant den dillen/ustabiliteten ikke tydelig er hormonbetinget?

Diskuter!

[Guest 2ne]

Jeg syns jo det er rimelig logisk at kastrering ikke funker på atferd som ikke er hormonrelatert - og at ei bikkje er redd for unger har vel strengt tatt ikke noe med hormoner å gjøre.

[PsychoLynx]

Jeg syns jo det er rimelig logisk at kastrering ikke funker på atferd som ikke er hormonrelatert - og at ei bikkje er redd for unger har vel strengt tatt ikke noe med hormoner å gjøre.

Nei, men er det logisk at ting vil bli VÆRRE? Det er vel DET jeg tenker mest på...

[SusanneL]

Jeg tror ikke at kastrering er noen magisk kur for noe som helst, jeg (annet enn reproduksjon).

Det påvirker ikke på noen måte temperamentet, eller ingrepet alene gjør ikke noen mirakler verken på den ene eller andre måten.

Ja - hunder som er helt "hormonbombe" i hodet, vil klart få et enklere liv, men hormoner gjør den verken snill, slem, farlig, lydig eller glad i barn (eller ikke)...

Jeg tror heller ikke at en kastrert hund skjønner at "oj - nå er jeg mindre hann - så nå blir jeg redd/usikker/sint, etc"

Så nei, jeg tror ikke at temperamentsproblemer (som f.eks. sinne/redsel for unger) vil bli påvirket av kastreringen i seg selv. MEN dersom hunden blir roligere på andre områder i sitt psyke vil treningen (på ting den er usikker på) kanskje lettere "trenge inn" i hodet på den.

Tror jeg...

Susanne

[tulip]

Jeg tror ikke at kastrering er noen magisk kur for noe som helst, jeg (annet enn reproduksjon).

Det påvirker ikke på noen måte temperamentet, eller ingrepet alene gjør ikke noen mirakler verken på den ene eller andre måten.

Ja - hunder som er helt "hormonbombe" i hodet, vil klart få et enklere liv, men hormoner gjør den verken snill, slem, farlig, lydig eller glad i barn (eller ikke)...

Jeg tror heller ikke at en kastrert hund skjønner at "oj - nå er jeg mindre hann - så nå blir jeg redd/usikker/sint, etc"

Så nei, jeg tror ikke at temperamentsproblemer (som f.eks. sinne/redsel for unger) vil bli påvirket av kastreringen i seg selv. MEN dersom hunden blir roligere på andre områder i sitt psyke vil treningen (på ting den er usikker på) kanskje lettere "trenge inn" i hodet på den.

Tror jeg...

Susanne

Er veldig enig med deg.

Min erfaring med Gubben er slik: Han har aldri vært glad i andre hanner, men har oppført seg greitt. Men om provosert, kunne han utagere, og når han sloss var det på alvor. Han ble kastrert (ca 3 1/2 år gammel) som følge av skader på testiklene etter en slosskamp med to goldengutter. Etter kastreringen utagerte han fortere på mindre provokasjon enn før, men var lettere å avlede/avbryte fordi jeg slapp å trenge gjennom "hormonruset" Passeringstrening fungerte godt trodde jeg, til det viste seg at han fikk magesår av stresset ved å ikke utagere... Og goldener hater han, uavhengig av kjønn og alder, så de er jeg alltid på utkikk etter. Nå passerer vi stort sett bare små hunder, da han ikke bryr seg om dem uavhengig av kjønn/oppførsel, og skulle han utagere er han lett å stoppe. Han er lettere å trene/lære nye ting nå, lettere å avlede om noe oppildner han (ikke bare hunder) og han er dønn rolig i hus med løpetidstisper i nabolaget. Han liker fortsatt å snuse i sporene dems, og vil gjerne smake på bloddråper, men ellers er han avslappet til dem, også når vi møter dem. Hva som skjer når Valpis blir voksen vet jeg ikke, men den tid den sorg, og jeg har alternativer klare.

[MaddeKM]

Kasterering er jo en grei måte for å sikre at en problemhund ikke får noen avkom.

Har hørt litt med folk og veterinær som mente at de har fått dempet problemhunder

med kasterering. Men uansett mener jeg at det ikke blir riktig å påstå at en hund har

fått et større problem etter kasterering og at det har skyld i problem uten å faktisk selv

ha sett problemet. Og kanskje overhører man litt beskrivelsen fra eier av problemet

og så det en feil oppfattelse av hele saken.

Veninna mi kastererte sin hannhund og han stresset mindre og ble lettere å kontrollere

i senere tid. Et problem mindre å hanskes med i hvertfall.

Jeg har selv en hannhund som jeg valgte å kasterere pga for høyt stress og han

var veldig vanskelig når tisper var i nærheten. Dette slo ut på konkuranser og vi kunne

bomme på øvelser når han "mistet hodet". Han hadde ikke noe godt vv dette og etter

kastereringa ble han mye mer balansert og livsglad.

[PsychoLynx]

Madde: Ja, det er ikke tvil om at man kan få dempet hunder ved kastrering, spesielt om problemet er hormoner. Men om problemet IKKE er hormonelt, er det da en fare for at ting vil bli værre?

Jeg vet ikke selv... Bridie ble bedre etter kastrering, men der vil jeg også si at hennes problem var hormonelt på en måte. Hu sleit mye med innbildt, og hadde hyppige løpetider, og i de periodene hun hadde løpetid --> "valpene var levert", så var hu dust i hodet sitt og vanskelig å ha med å gjøre. Så gikk det 1 mnd med normal bikkje, enkel å trene osv, før vi var igang med ny løpetid.

Når hu da ble kastrert så ligger hu nå jevnt på slik hun var i perioden "valper levert" --> ny løpetid.

Jeg har sett hannhunder uten spesielle diller som er blitt kastrert for enkelthetsskyld pga tispe i hus. Disse har ikke endret spesiell atferd i ettertid. Annet enn i løpetidsperiodene da.. Logisk nok.

Men jeg har ikke selv opplevd hunder med diller som er kastrert og blitt det ene eller det andre. Jeg har bare hørt snakk om det. Veterinæren min nevner dette ofte når vi diskuterer kastrering. HAN mener at hunder med diller IKKE bør kastreres nettopp pga faren for at det blir værre etterpå. Da må "dillen" løses på forhånd, SÅ kan kastrering vurderes. Om det da lenger føles nødvendig.

Jeg bare lurer på dette generelt... Siden kasterering er en veldig vanlig "løsning" på problemer. Og lurer vel bare på om det faktisk er det lureste

[Bambi]

Jeg må ærlig talt si det at jeg har hørt mye forskjell på dette her når jeg har forhørt meg med forskjellige vetrinærer ihnt til å kastrere Sofus. Men ut av å diskutere med dyrlegene( ) om det så ble vi enige til slutt at så lenge atferden ikke var hormonellt forårsaket, så er det ingen logikk at det ville hjelpe med kastrering. Men så skal det jo sies at det er atferder som har kommet av hormonene, men er blitt så sterke at de er blitt psykiske "vaner".  

Sofus har jeg jo vurdert i over ett år nå å kastrere i håp om at masse småoppførsel/ting/hendelser(som gir store utslag) vil eventuellt endre seg eller om det er blitt så gravd inn i hodet at det ikke vil ha noen forskjell å si. Etter konsultasjon med min faste vetrinær ble Sofus kjemisk kastrert, når den gikk over lot jeg det gå 3-4 mnd. før jeg tok den på nytt. Det er drastiske positive endringer på han, ja noe sitter psykisk så da må jeg arbeide med det, men det er mye lettere å arbeide på det fordi som sagt over her "han er ikke i hormonruset". Ingen tvil Sofus blir kastrert, ha nvil ha det bedre som en kastrat

[Turnip]

Vi kastererte Mike når han var 16 mnd ca tror jeg. Vi målte testosteronnivået hos en veterinær, og det var alt for høyt. Hvis vi passerte en tispe med løpetid, så kunne han ligge i gangen og pipe og sikle i flere timer, han spiste ikke og stresset som en gud ute med andre tisper.

Men... Mike hadde endel andre problemer før kastereringen som ble verre, kan jo legge til at kastereringen ble endel problematisk, så kan hende han bar endel preg av dette. Men han var endel usikker av seg før kastereringen, og det ble bare verre og verre rett og slett. Han ble ganske så veik i mange sammenhenger, fryktagresjon osv...

Men nå vet ikke jeg om det var pga det at han ble uten baller, eller at vi holdte på å miste han under kastereingen som gjorde at han ble en ganske så usikker hund i ettertid...

[Poter]

Så vidt jeg har forstått sier både Manimal og Fjellanger Hundeskole at noen atferdsproblemer kan bli værre ved kastrering. Fryktagressjon f.eks.

[Mailin]

Dette er hentet fra artikkelen "Hormonell påvirkning av atferd – Kastrering av hund" av Gry Løberg (skrevet i 2007):

Økt aggresjon og konkurranselyst er ofte assosiert med igangsetting av

hormonproduksjonen i forbindelse med puberteten, biologiske endringer som senker

terskelen for å vise ulike former for seksuell atferd, inkludert aggresjon mellom hunder av

samme kjønn. Mens det senker terskelen for generell aktivitet, urinmarkering og aggressiv

atferd – vil terskelen for smerte og frykt bli hevet under påvirkning av de samme hormonene

(Lindsay, 2001).

Ei veninne av meg kastrerte sin fire år gamle hannhund for et par år siden. Forandringene var at han markerte mindre, han ble mindre "hektet" på løpetid og han sluttet helt å stikke av. Desverre ble andre problemer økt, blant annet var han ikke det tryggeste vesnet på jord og frykten hans ble mer forsterket. Gutten er avlivet i dag.

Man hører jo mest solskinnshistorier om kastrering, men er hunden redd og problemene er fryktaggresjon, så vil det nok ikke hjelpe å kastrere hunden. Selv om den ikke skal i avl. Jeg håper jo at alle hannhundeiere klarer å ta vare på hannhundene sine.

[Vala]

Så vidt jeg har forstått sier både Manimal og Fjellanger Hundeskole at noen atferdsproblemer kan bli værre ved kastrering. Fryktagressjon f.eks.

Hm, men da har man altså utgangspunkt i en hund som ikke tåler det den bør tåle? Har de sagt noe om hvor lang tid det tar før problemene eskalerer?

[MaddeKM]

Kjekt å lese forskjellige erfaringer. Ser ut som om det ikke kun er et fasit svar på dette.

Jeg kjente jo til en hund som har problemer. Møtte hunden og veninna mi på treninger,

gikk sammen på tur og på besøk hjemme hos henne. Han hadde jo store problemer før

kasterering. Han ble verken verre eller bedre av kastereringen når det gjaldt reaksjon

mot folk etter mine observasjoner. Han ble kun lettere å kontrolere og han stresset mindre.

Ellers virker det rart å påstå at problemet ble kraftig forverret og at kastereringen er skyld

i dette da hunden var lik i reaksjoner mot folk før kasterering som etter.

Finnes det noen vitenskapelige artikler om dette emnet? I så fall, link?

[PsychoLynx]

Ei veninne av meg kastrerte sin fire år gamle hannhund for et par år siden. Forandringene var at han markerte mindre, han ble mindre "hektet" på løpetid og han sluttet helt å stikke av. Desverre ble andre problemer økt, blant annet var han ikke det tryggeste vesnet på jord og frykten hans ble mer forsterket. Gutten er avlivet i dag.

Man hører jo mest solskinnshistorier om kastrering, men er hunden redd og problemene er fryktaggresjon, så vil det nok ikke hjelpe å kastrere hunden. Selv om den ikke skal i avl. Jeg håper jo at alle hannhundeiere klarer å ta vare på hannhundene sine.

Nei, kan man da konkludere med dette? Ikke bare at dette "ikke vil hjelpe", men heller gjøre ting værre? Eller er også dette individuelt? Og at det hele i bunn og grunn er et stort sjansespill når det kommer til kastrering?

Så sant man ikke VET at problemet er 100% hormonbetinget, og det er ALT! Og bør man da ALLTID velge kjemisk kastrering først?

[Guest 2ne]

Nei, kan man da konkludere med dette? Ikke bare at dette "ikke vil hjelpe", men heller gjøre ting værre? Eller er også dette individuelt? Og at det hele i bunn og grunn er et stort sjansespill når det kommer til kastrering?

Så sant man ikke VET at problemet er 100% hormonbetinget, og det er ALT! Og bør man da ALLTID velge kjemisk kastrering først?

Det er ikke så enkelt som å prøve kjemisk kastrering først heller, for kjemisk kastrering er strengt tatt å gi hunden p-piller eller p-sprøyte, og det har ikke nødvendigvis den samme effekten som å fjerne testikler eller livmor..

[PsychoLynx]

Det er ikke så enkelt som å prøve kjemisk kastrering først heller, for kjemisk kastrering er strengt tatt å gi hunden p-piller eller p-sprøyte, og det har ikke nødvendigvis den samme effekten som å fjerne testikler eller livmor..

Wow, det visste jeg ikke. Trodde det var noen magiske midler som hunden fikk da jeg... Hmmm..

[Guest 2ne]

Wow, det visste jeg ikke. Trodde det var noen magiske midler som hunden fikk da jeg... Hmmm..

Nei, det er like lite magi med det som kirurgisk kastrering, egentlig... Det er en artikkel om kjemisk og kirurgisk kastrering her (så kan jeg jo late som at jeg ikke er veldig uenig i at det er for få dyr som kastreres).

[¤renate¤]

Jeg er jo veldig glad i Gry sin artikkel om dette, så jeg siterer litt jeg:

"Voith og Borchelt (1982) observerte en økning i dominans aggresjon hos tisper etter kastrering. De

mente at tisper som reagerte slik på kastrering kan ha vært utsatt for testosteronpåvirkning under drektigheten. Slik påvirkning kan føre til at hjernen til tispen bli mer maskulin og at den også er mer sensitiv ovenfor testosteron."

"O’Farrell og Peachey (1990) rapporterte at tisper ble mer aggressive etter kastrering, spesielt om de

hadde vist symptomer på aggresjon i forkant."

"Podberseck og Serpell (1996) rapporterte at tisper som ble kastrert før de viste aggresjon hadde en større tilbøyelighet til å vise aggresjon mot barn i etterkant."

"For hunder med hannhund/hann hund aggresjon har 4-7% av hannhunder blitt verre etter

kastrering. Det ser ut til at disse hundene er feildiagnostisert og har fryktaggresjon og ikke typisk

hannhund/hannhund aggresjon. Derfor er det viktig at hundene blir riktig diagnostisert."

Jeg mener at man burde være forsiktig med kastrering, og spesielt på usikre hunder blandt annet.. Det har vist seg at de faktisk kan bli verre, og det finnes det flere eksempler på der ute...

[Vala]

Jeg er jo veldig glad i Gry sin artikkel om dette, så jeg siterer litt jeg:

"Voith og Borchelt (1982) observerte en økning i dominans aggresjon hos tisper etter kastrering. De

mente at tisper som reagerte slik på kastrering kan ha vært utsatt for testosteronpåvirkning under drektigheten. Slik påvirkning kan føre til at hjernen til tispen bli mer maskulin og at den også er mer sensitiv ovenfor testosteron."

"O’Farrell og Peachey (1990) rapporterte at tisper ble mer aggressive etter kastrering, spesielt om de

hadde vist symptomer på aggresjon i forkant."

"Podberseck og Serpell (1996) rapporterte at tisper som ble kastrert før de viste aggresjon hadde en større tilbøyelighet til å vise aggresjon mot barn i etterkant."

"For hunder med hannhund/hann hund aggresjon har 4-7% av hannhunder blitt verre etter

kastrering. Det ser ut til at disse hundene er feildiagnostisert og har fryktaggresjon og ikke typisk

hannhund/hannhund aggresjon. Derfor er det viktig at hundene blir riktig diagnostisert."

Jeg mener at man burde være forsiktig med kastrering, og spesielt på usikre hunder blandt annet.. Det har vist seg at de faktisk kan bli verre, og det finnes det flere eksempler på der ute...

Vel, jeg tenker som så at dersom en hund bør kastreres grunnet grunner gode nok og tilfeldigvis ender dette med å gjøre endel av disse grunnene verre (spekulativt, men la gå) i den grad at hunden sliter psykisk/fysisk og fører ikke får bukt med dette/ikke ønsker dette hundeholdet, så avliver man hunden. So what liksom? Man har jo da gjort et forsøk på å få bukt med noe, trener i ettertid og det viser seg å ikke gå rette veien. Dette er vel helt kurant? For det er vel ikke bedre å ha et shitty hundehold og fordi man nekter å foreta kastrering fordi "Hvisomatte"?