Gå til innhold
Hundesonen.no

"Lettlærte" hester


Wheaten terrier

Recommended Posts

Er det noen hesteraser som regnes for mer "lettlærte" enn andre? Eller mer "tunglærte" enn andre?

For eksempel regnes jo BC, schäfer og puddel bl.a. som lettlærte hunderaser som tar ting fort og regnes nesten som mer intelligente...

Noen hesteraser som utpeker seg sånn?

Eller med andre ord? Stae raser (islandshest?)? Selvstendige raser? Fjerne raser? Sære raser?

(og jeg oppdager at jeg nok en gang lager et nytt innlegg hvor jeg bruker ordet "raser" hunder ganger :roll: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, shettis er kan være meget egenrådig, i likhet med mange andre ponnier.. Min NL hest var og det, samtidig som han var lettlært- så lenge han synes det var gøy. Forskjellen på små "vanskelige ponnier" og større "lettlærte" hester er vel at det er mange flere urinstinkter i ponnier. i naturen må du være gløgg og smart for å overleve, og du må kunne stole på deg selv.. Større hester er ofte mindre "smarte", eller gløgge..Derfor tror jeg ofte de regnes som lettere hester, fordi de ikke har hfantasi til å finne på så mye selv..

P.S gjelder selvsagt ikke alle, og gjelder vel mest små, lodne ponnier, ikke dansk sportsponni for eksempel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt spørs hva du skal bruke hesten til også..sprang? dressur? Løp? skogs riding? osv... mange hester som har de forskjellige grenene i genene og er derfor veldig lettlærte i akkurat det, mens andre ting kan de ha mer tungt for å lære.:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 1 year later...

Jeg anbefaler tinker! trener opp en tinker som har stått pga ho var drektig og så og si ikke har blitt ridd før.og merker framgang for hver gang jeg sitter på ho. ho prøver virkelig så godt ho kan å forstå hva jeg mener osv. trofaste en-manns hester=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Belgerpia

Det her handler ikke om hvorvidt hesteraser er lettlærte eller ikke, det handler ene og alene om rytterens kunnskaper mener nå jeg. Under en god rytter så vil de fleste hester være lettlærte.

Når det er sagt så er det jo også sånn med hester som med hunder, de er avlet for forskjellige formål og noen har lett for å lære en ting mens en annen har lettere for å lære noe annet. Dette kommer jo av bygning osv.

Ta f.eks. fjordingen da - den er ikke skapt for å gå dressur og sprang - den er skapt for å være en brukshest - dvs. trekking, kløving, og transport - den er unik når det gjelder å ta seg frem i terreng, den har kort nakke osv. - som dressurhest er den nesten ubrukelig - rett og slett fordi den er bygd slik at det blir ekstremt krevende for den å gå i form, den er dessuten laget for å være terrengående og har dermed ikke behov for schwung osv. dermed vil den heller ikke score særlig på bevegelse på flatmark og bane - i terreng derimot er den slags bevegelser helt suverene.

Så har man halvblodshestene - en rase som har oppstått fordi man ville ha en allrounder som kunne gjøre alt, jobbe i drag og samtidig være en elegant og fin ridehest - og halvblodsen er allsidig. En rase som kan lære alt sånn cirka ok - noen glimter til og blir veldig bra innen en eller annen gren, men de fleste er middels på alt........

Lippizaner er først og fremst en ridehest - og hundre års selektiv avl har gjort at den faktisk har blitt spesialisert som showhest først og fremst - den kan sikkert kjøres med osv. også - men den er først og fremst ridehest.

Araberen blir mer og mer avlet som distansehest - dens bygning og stamina gjør at den egner seg godt til det - den er imidlertid svært middelmådig i forhold til sprang og dressur (som fjordingen).

Og sånn kan man fortsette..

Som med hund skal man alltid kjøpe en hest etter hva man ønsker å bruke den til - skal man ha turhest så kjøper man Fjording, kaldblodstraver, islandshest eller lignende - ønsker man å drive med litt av hvert så kjøper man seg en halvblods av en eller annen type.

Mitt inntrykk er imidlertid at folk kjøper hest mer etter lommeboka - man kjøper seg en avdanka traver, en sur gammel fjording eller lignende fordi de er billige istedet for å spare sånn at man kan få tak i noe som passer til bruket.

Litt som å kjøpe blandingshund fordi man må ha hund NÅ og ikke senere selv om man egentlig kunne tenke seg å drive med både bruks og utstilling liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia skrev:

"Ta f.eks. fjordingen da - den er ikke skapt for å gå dressur og sprang - den er skapt for å være en brukshest - dvs. trekking, kløving, og transport - den er unik når det gjelder å ta seg frem i terreng, den har kort nakke osv. - som dressurhest er den nesten ubrukelig - rett og slett fordi den er bygd slik at det blir ekstremt krevende for den å gå i form, den er dessuten laget for å være terrengående og har dermed ikke behov for schwung osv. dermed vil den heller ikke score særlig på bevegelse på flatmark og bane - i terreng derimot er den slags bevegelser helt suverene."

er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Det er vel ikke snakk om at det ikke er mulig, det BP prøvde å si (slik jeg forsto det) var at det er vel lettere og kanskje enklere å nå sine mål, med en hesterase som er tilpasset det man ønsker å bruke den til..

Jeg trener dressur med mine travhester, de kommer aldri til å vinne noe NM, men vi syns det er frustrerende og festlig og ikke minst god variasjon i treningen. Jeg trente lydighet og konkurrerte med min mynde, men jeg har bedre resultater med schäferen...

Usee? Det er ikke snakk om å se begrensningene i et dyr, men heller muligheten i ett annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Gråtass har skjønt poenget!

Jeg har forøvrig holdt på med hest i noe sånt som litt over 30 år, og også ridd fjording - i dressur faktisk - i konkurranse - gikk helt greit det, men noen topphest for en dressurrytter vil være en overdrivelse å si. Den er ikke skapt for det.

Du henviser til NM i fjordhest - jada, flott og fint - mange fine gulinger der - men det er svært få av disse som hevder seg noe særlig i konkurranse med andre raser som egner seg mer til f.eks. dressur - det var mitt poeng. Jeg sier ikke at det ikke er mulig - klart det er mulig - men pga. hestens fysiske begrensninger så vil det altså ikke nødvendigvis bli toppresultater i konkurranse med andre raser. Den er rett og slett ikke laget for den slags aktiviteter - i utgangspunktet.

Jeg liker fjordingen jeg - det handler ikke om det bare så det er sagt - men det er ikke en rase jeg ville satset på om det var dressurrytter jeg ville bli liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...