Gå til innhold
Hundesonen.no

"Lettlærte" hester


Wheaten terrier

Recommended Posts

Er det noen hesteraser som regnes for mer "lettlærte" enn andre? Eller mer "tunglærte" enn andre?

For eksempel regnes jo BC, schäfer og puddel bl.a. som lettlærte hunderaser som tar ting fort og regnes nesten som mer intelligente...

Noen hesteraser som utpeker seg sånn?

Eller med andre ord? Stae raser (islandshest?)? Selvstendige raser? Fjerne raser? Sære raser?

(og jeg oppdager at jeg nok en gang lager et nytt innlegg hvor jeg bruker ordet "raser" hunder ganger :roll: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, shettis er kan være meget egenrådig, i likhet med mange andre ponnier.. Min NL hest var og det, samtidig som han var lettlært- så lenge han synes det var gøy. Forskjellen på små "vanskelige ponnier" og større "lettlærte" hester er vel at det er mange flere urinstinkter i ponnier. i naturen må du være gløgg og smart for å overleve, og du må kunne stole på deg selv.. Større hester er ofte mindre "smarte", eller gløgge..Derfor tror jeg ofte de regnes som lettere hester, fordi de ikke har hfantasi til å finne på så mye selv..

P.S gjelder selvsagt ikke alle, og gjelder vel mest små, lodne ponnier, ikke dansk sportsponni for eksempel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt spørs hva du skal bruke hesten til også..sprang? dressur? Løp? skogs riding? osv... mange hester som har de forskjellige grenene i genene og er derfor veldig lettlærte i akkurat det, mens andre ting kan de ha mer tungt for å lære.:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 1 year later...

Jeg anbefaler tinker! trener opp en tinker som har stått pga ho var drektig og så og si ikke har blitt ridd før.og merker framgang for hver gang jeg sitter på ho. ho prøver virkelig så godt ho kan å forstå hva jeg mener osv. trofaste en-manns hester=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Belgerpia

Det her handler ikke om hvorvidt hesteraser er lettlærte eller ikke, det handler ene og alene om rytterens kunnskaper mener nå jeg. Under en god rytter så vil de fleste hester være lettlærte.

Når det er sagt så er det jo også sånn med hester som med hunder, de er avlet for forskjellige formål og noen har lett for å lære en ting mens en annen har lettere for å lære noe annet. Dette kommer jo av bygning osv.

Ta f.eks. fjordingen da - den er ikke skapt for å gå dressur og sprang - den er skapt for å være en brukshest - dvs. trekking, kløving, og transport - den er unik når det gjelder å ta seg frem i terreng, den har kort nakke osv. - som dressurhest er den nesten ubrukelig - rett og slett fordi den er bygd slik at det blir ekstremt krevende for den å gå i form, den er dessuten laget for å være terrengående og har dermed ikke behov for schwung osv. dermed vil den heller ikke score særlig på bevegelse på flatmark og bane - i terreng derimot er den slags bevegelser helt suverene.

Så har man halvblodshestene - en rase som har oppstått fordi man ville ha en allrounder som kunne gjøre alt, jobbe i drag og samtidig være en elegant og fin ridehest - og halvblodsen er allsidig. En rase som kan lære alt sånn cirka ok - noen glimter til og blir veldig bra innen en eller annen gren, men de fleste er middels på alt........

Lippizaner er først og fremst en ridehest - og hundre års selektiv avl har gjort at den faktisk har blitt spesialisert som showhest først og fremst - den kan sikkert kjøres med osv. også - men den er først og fremst ridehest.

Araberen blir mer og mer avlet som distansehest - dens bygning og stamina gjør at den egner seg godt til det - den er imidlertid svært middelmådig i forhold til sprang og dressur (som fjordingen).

Og sånn kan man fortsette..

Som med hund skal man alltid kjøpe en hest etter hva man ønsker å bruke den til - skal man ha turhest så kjøper man Fjording, kaldblodstraver, islandshest eller lignende - ønsker man å drive med litt av hvert så kjøper man seg en halvblods av en eller annen type.

Mitt inntrykk er imidlertid at folk kjøper hest mer etter lommeboka - man kjøper seg en avdanka traver, en sur gammel fjording eller lignende fordi de er billige istedet for å spare sånn at man kan få tak i noe som passer til bruket.

Litt som å kjøpe blandingshund fordi man må ha hund NÅ og ikke senere selv om man egentlig kunne tenke seg å drive med både bruks og utstilling liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia skrev:

"Ta f.eks. fjordingen da - den er ikke skapt for å gå dressur og sprang - den er skapt for å være en brukshest - dvs. trekking, kløving, og transport - den er unik når det gjelder å ta seg frem i terreng, den har kort nakke osv. - som dressurhest er den nesten ubrukelig - rett og slett fordi den er bygd slik at det blir ekstremt krevende for den å gå i form, den er dessuten laget for å være terrengående og har dermed ikke behov for schwung osv. dermed vil den heller ikke score særlig på bevegelse på flatmark og bane - i terreng derimot er den slags bevegelser helt suverene."

er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Det er vel ikke snakk om at det ikke er mulig, det BP prøvde å si (slik jeg forsto det) var at det er vel lettere og kanskje enklere å nå sine mål, med en hesterase som er tilpasset det man ønsker å bruke den til..

Jeg trener dressur med mine travhester, de kommer aldri til å vinne noe NM, men vi syns det er frustrerende og festlig og ikke minst god variasjon i treningen. Jeg trente lydighet og konkurrerte med min mynde, men jeg har bedre resultater med schäferen...

Usee? Det er ikke snakk om å se begrensningene i et dyr, men heller muligheten i ett annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Gråtass har skjønt poenget!

Jeg har forøvrig holdt på med hest i noe sånt som litt over 30 år, og også ridd fjording - i dressur faktisk - i konkurranse - gikk helt greit det, men noen topphest for en dressurrytter vil være en overdrivelse å si. Den er ikke skapt for det.

Du henviser til NM i fjordhest - jada, flott og fint - mange fine gulinger der - men det er svært få av disse som hevder seg noe særlig i konkurranse med andre raser som egner seg mer til f.eks. dressur - det var mitt poeng. Jeg sier ikke at det ikke er mulig - klart det er mulig - men pga. hestens fysiske begrensninger så vil det altså ikke nødvendigvis bli toppresultater i konkurranse med andre raser. Den er rett og slett ikke laget for den slags aktiviteter - i utgangspunktet.

Jeg liker fjordingen jeg - det handler ikke om det bare så det er sagt - men det er ikke en rase jeg ville satset på om det var dressurrytter jeg ville bli liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...