Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner Sennen hund


Annikken74

Recommended Posts

Hei!

Jeg er ny i forumet her og utforsker litt.

Mistet før jul våre kjære Berner Sennen Caspar av lungekreft. Vi har mistet en berner før av kreft også så neste gang vil jeg har fra en seriøs oppdretter.

Har funnet en tispe jeg gjerne vil ha valp av, men hun er ikke gammel nok enda.

Er det noen flere som har berner sennen her? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann, velkommen hit! ;)

Jeg har to bernere fra kennel Nellyvill på Heimdal.

Kunne du sendt meg en pm om hvilken tispe du ønsker valp fra? :P

Er det noe spesielt du lurer på så er det bare å spørre!

Jeg har også mistet ei bernertispe pga. lungekreft..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke hvordan man sender PM her jeg. Men du vet kanskje ikke hvem tispen er hvis det er i trøndelag du bor? tispen er egentlig ikke norsk heller, men bor i Norge altså.

Jeg kjenner ikke så mange som har berner sennen jeg. Men vi var for noen år siden i en avdeling på romerike med masse bernere en periode. Men vi har vært på noen utstillinger og tittet i desember og januar, og jeg vil ha en som jeg kan vise frem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke hvordan man sender PM her jeg. Men du vet kanskje ikke hvem tispen er hvis det er i trøndelag du bor? tispen er egentlig ikke norsk heller, men bor i Norge altså.

Jeg kjenner ikke så mange som har berner sennen jeg. Men vi var for noen år siden i en avdeling på romerike med masse bernere en periode. Men vi har vært på noen utstillinger og tittet i desember og januar, og jeg vil ha en som jeg kan vise frem.

Mona vet hvem de fleste bernerne er ;)

Jeg er også litt nysgjerrig på hvilken tispe du vil ha fra, hvis du vil legge det ut :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så fint at man kjenner til hverandre sine hunder. Jeg skal sjekke opp i stamtavle navnet og prøve å finne ut PM

Tror jeg har en anelse om hvem det kan være. ;)

Jeg kan sende deg en pm først jeg, så kan du svare meg på den!

Er lungekreft vanlig på bernere eller? :P

Kreft på berner er veldig vanlig ja, desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet ikke hvordan man sender PM her jeg. Men du vet kanskje ikke hvem tispen er hvis det er i trøndelag du bor? tispen er egentlig ikke norsk heller, men bor i Norge altså.

Jeg kjenner ikke så mange som har berner sennen jeg. Men vi var for noen år siden i en avdeling på romerike med masse bernere en periode. Men vi har vært på noen utstillinger og tittet i desember og januar, og jeg vil ha en som jeg kan vise frem.

Heisann!

Både Mona og jeg er aktive bernerfolk, som følger med på oppdrettere og utstillere i hele landet. Hehe, vi er nok over gjennomsnittet interessert, og er begge åpne for å reise lang for å finne den beste hannhunden til våre tisper, og ikke bare bruke det første og beste som bor nærme. Dermed må en holde øynene åpne, ikke bare innenfor hele Norge, men gjerne utenfor grensene også.

Og ut fra hva du skriver, er jeg 99 prosent sikker på hvilken tispe du vil ha valp fra. ;) Det er jo litt tid å vente enda, for å se røntgenresultat og alt.

Øverst til høyre står det meldinger, der kan du skrive private beskjeder til de du vil, om du har spørsmål du ikke vil alle kan se eller bare vil skravle internt.

Lykke til, håper du finner en bernervalp du får ha en stund! Jeg har selv en hannhund på ti og et halvt og ei tispe på halvannet, og de har begge lovet meg å leve evig... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med berner og elsker rasen.. Vår første ble 8 år men ble påkjørt og var frisk og rask så kunne nok ha blitt endel eldre. Ellers har mamma en på 13 ;)

Er vel ikke så lett å avle seg bort fra kreft når det dukker opp så 'sent' i alder? Ble litt nysgjerrig på hvordan man kan gå frem..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med berner og elsker rasen.. Vår første ble 8 år men ble påkjørt og var frisk og rask så kunne nok ha blitt endel eldre. Ellers har mamma en på 13 ;)

Er vel ikke så lett å avle seg bort fra kreft når det dukker opp så 'sent' i alder? Ble litt nysgjerrig på hvordan man kan gå frem..?

Jeg ser av siden til Emma at hun også bor på østlandet, så det kan hende du vet hvem hunden er.

KJempe koselig å se at flere har samme rase, og at dere går på utstillinger. det ser kjempe gøy ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vokst opp med berner og elsker rasen.. Vår første ble 8 år men ble påkjørt og var frisk og rask så kunne nok ha blitt endel eldre. Ellers har mamma en på 13 ;)

Er vel ikke så lett å avle seg bort fra kreft når det dukker opp så 'sent' i alder? Ble litt nysgjerrig på hvordan man kan gå frem..?

Kreft, i ulike former, er oppgitt som dødsårsak på cirka 1/3 av alle bernere.

Hva tallene er for andre raser vet jeg ikke, så det er egentlig vanskelig å si så mye om dette er høyt eller ikke. Fordi vi har hatt en veldig grundig levealdersundersøkelse har det også blitt lett å advare mot at så mange bernere dør av kreft. Det er ikke ment som et forsvar, men jeg savner tall på andre raser å kunne sammenligne med. Hva dør leonberger av? Hva dør dobermann av? Hva dør cavalieren av?

Berner dør også av kreft i alle aldre. Desember 2007 fikk ene tispa vår slippe pga kreft, men hun var da ni år og to måneder gammel, som er en bra alder for en berner. Så det at de dør av kreft gir ikke automatisk kort levealder. Levealdersundersøkelsen viste at bernere med kreft dør i alle aldre, på samme måte som at bernere med HD dør i alle aldre, bernere med nyresvikt dør i alle aldre, osv. Fra valpestadie til godt inn i pensjoniststadiet

Men, levealdersundersøkelsen viste at vi har en kriseperiode mellom cirka fem og syv år, hvor veldig mange bernere dør. De dør av mange forskjellige ting, selv om det har blitt en oppfattelse av at alle dør av kreft da.

Derfor er det vanskelig å avle levealder, fordi vi ikke kan sjalte ut en spesifikk sykdom fra rasen og komme i mål med det - og selvfølgelig fordi de fleste avlsdyr har vært benyttet i avl før de kommer til denne krisealderen. Jeg ville for eksempel aldri ventet med å bruke ei tispe til hun var syv år, for å se om hun kom seg gjennom kriseperioden og derfor er frisk og bra som avlsmateriale - for da er hun for gammel til å bære og føde valper, etter min mening. Men vi burde bli flinkere til ikke å hive oss over hannhunder på 13 måneder som er ferskt avlsklarert, og heller se an hvordan de utvikler seg både mentalt, fysisk og helsemessig.

Gjennomsnittlig levealder på rasen har økt de siste årene, og jeg tror det er tre primærårsaker til dette:

Dels de åpne grensene. Ikke nødvendigvis fordi bernere i andre land lever lengre (kreft er et internasjonalt bernerproblem, og levealdersundersøkelser fra andre land viser ingen store avvik med våre tall), men fordi en får vannet ut blodet. Hvis en hannhund kjent for å gi mye kreft ligger tre ganger i alle stamtavler, trenger vi nødvendigvis hunder uten denne hannhunden i stamtavle å parre med for å "vanne ut" den genetiske sannsynligheten for at kreftgen når gjennom. For å forklare det plumpt.

Dels har det blitt et fokus på levealder som avlsstrategi, slik at en leter etter linjer som lever lengre. Både innenfor landets grenser og utenfor. Vi har for eksempel latt oss inspirere av belgiske og nederlandske oppdrettere, som i utstrakt grad oppgir levealder i stamtavlene på sine hunder og kullkombinasjoner på nett. Da tydeliggjør en veldig godt hvor lenge hundene har levd. Levealder blir ikke lengre bare ved å oppgi den, men det blir lettere å finne linjene og hundene som lever lenge. Siste ledd i denne strategien er å "markedsføre" norske bernerhanner som har nådd åtte år, for å gjøre de mer tilgjengelige for avl. Det er et faktum at avlshanner plukkes i utstillingsringen, og "blasne championer" og andre som blir pensjonert forsvinner fra bevisstheten. Her en dag så jeg at en hannhund på syv år var blitt far til et kull, og jeg ante faktisk ikke om han levde inntil da, fordi han ikke er stilt på to år. Så hvordan kan jeg velge en gammel avlshanne, når jeg ikke vet hvem som er gamle? En glemmer også de hundene som ikke har stilt på en stund. For moro skyld søkte jeg opp alle hannhunder født i 2001 på DogWeb her om dagen, for å se om det var noen oldiser jeg kjente igjen. Ingen av de stiller, men det er jo mye mulig at de lever og bør brukes i avl for det.

Og dels har det blitt en bevissthet rundt særlig kreft, gjennom tverrnasjonale prosjekt for å finne arvegang, forsøk på å kartlegge kreftpregede linjer, dokumentering av krefttilfeller (ikke all kreft er arvelig) gjennom biopsiprøver, også videre. Men det er et stort lerret å bleke.

Faktum er at de fleste hunder dør av noe, særlig en så stor og tung rase som berner. Få dør av alderdom, de fleste har det privilegiet at de kan avlives pga en sykdom, framfor å ha sykdommen og lide med den til de dør av seg selv.

Men at for mange bernere dør for tidlig, det er åpenbart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kreft, i ulike former, er oppgitt som dødsårsak på cirka 1/3 av alle bernere.

Hva tallene er for andre raser vet jeg ikke, så det er egentlig vanskelig å si så mye om dette er høyt eller ikke. Fordi vi har hatt en veldig grundig levealdersundersøkelse har det også blitt lett å advare mot at så mange bernere dør av kreft. Det er ikke ment som et forsvar, men jeg savner tall på andre raser å kunne sammenligne med. Hva dør leonberger av? Hva dør dobermann av? Hva dør cavalieren av?

Berner dør også av kreft i alle aldre. Desember 2007 fikk ene tispa vår slippe pga kreft, men hun var da ni år og to måneder gammel, som er en bra alder for en berner. Så det at de dør av kreft gir ikke automatisk kort levealder. Levealdersundersøkelsen viste at bernere med kreft dør i alle aldre, på samme måte som at bernere med HD dør i alle aldre, bernere med nyresvikt dør i alle aldre, osv. Fra valpestadie til godt inn i pensjoniststadiet

Men, levealdersundersøkelsen viste at vi har en kriseperiode mellom cirka fem og syv år, hvor veldig mange bernere dør. De dør av mange forskjellige ting, selv om det har blitt en oppfattelse av at alle dør av kreft da.

Derfor er det vanskelig å avle levealder, fordi vi ikke kan sjalte ut en spesifikk sykdom fra rasen og komme i mål med det - og selvfølgelig fordi de fleste avlsdyr har vært benyttet i avl før de kommer til denne krisealderen. Jeg ville for eksempel aldri ventet med å bruke ei tispe til hun var syv år, for å se om hun kom seg gjennom kriseperioden og derfor er frisk og bra som avlsmateriale - for da er hun for gammel til å bære og føde valper, etter min mening. Men vi burde bli flinkere til ikke å hive oss over hannhunder på 13 måneder som er ferskt avlsklarert, og heller se an hvordan de utvikler seg både mentalt, fysisk og helsemessig.

Gjennomsnittlig levealder på rasen har økt de siste årene, og jeg tror det er tre primærårsaker til dette:

Dels de åpne grensene. Ikke nødvendigvis fordi bernere i andre land lever lengre (kreft er et internasjonalt bernerproblem, og levealdersundersøkelser fra andre land viser ingen store avvik med våre tall), men fordi en får vannet ut blodet. Hvis en hannhund kjent for å gi mye kreft ligger tre ganger i alle stamtavler, trenger vi nødvendigvis hunder uten denne hannhunden i stamtavle å parre med for å "vanne ut" den genetiske sannsynligheten for at kreftgen når gjennom. For å forklare det plumpt.

Dels har det blitt et fokus på levealder som avlsstrategi, slik at en leter etter linjer som lever lengre. Både innenfor landets grenser og utenfor. Vi har for eksempel latt oss inspirere av belgiske og nederlandske oppdrettere, som i utstrakt grad oppgir levealder i stamtavlene på sine hunder og kullkombinasjoner på nett. Da tydeliggjør en veldig godt hvor lenge hundene har levd. Levealder blir ikke lengre bare ved å oppgi den, men det blir lettere å finne linjene og hundene som lever lenge. Siste ledd i denne strategien er å "markedsføre" norske bernerhanner som har nådd åtte år, for å gjøre de mer tilgjengelige for avl. Det er et faktum at avlshanner plukkes i utstillingsringen, og "blasne championer" og andre som blir pensjonert forsvinner fra bevisstheten. Her en dag så jeg at en hannhund på syv år var blitt far til et kull, og jeg ante faktisk ikke om han levde inntil da, fordi han ikke er stilt på to år. Så hvordan kan jeg velge en gammel avlshanne, når jeg ikke vet hvem som er gamle? En glemmer også de hundene som ikke har stilt på en stund. For moro skyld søkte jeg opp alle hannhunder født i 2001 på DogWeb her om dagen, for å se om det var noen oldiser jeg kjente igjen. Ingen av de stiller, men det er jo mye mulig at de lever og bør brukes i avl for det.

Og dels har det blitt en bevissthet rundt særlig kreft, gjennom tverrnasjonale prosjekt for å finne arvegang, forsøk på å kartlegge kreftpregede linjer, dokumentering av krefttilfeller (ikke all kreft er arvelig) gjennom biopsiprøver, også videre. Men det er et stort lerret å bleke.

Faktum er at de fleste hunder dør av noe, særlig en så stor og tung rase som berner. Få dør av alderdom, de fleste har det privilegiet at de kan avlives pga en sykdom, framfor å ha sykdommen og lide med den til de dør av seg selv.

Men at for mange bernere dør for tidlig, det er åpenbart.

Dette var veldig bra skrevet, Emma. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv oppvokst med rasen, vi har hatt berner i hus siden 1991, til rett før jul i fjor. Vi har nå valgt å gå vekk fra rasen, noe pga størrelsen på hunden, da foreldrene mine begynner å bli gamle, men mest på grunn av den dårlige helsen til rasen.

Første bernern vi hadde ble åtte år, ble avlivet pga lever- og lungekreft. Han var stort sett frisk helt til slutten, bare smårusk innimellom.

Berner nr. 2, ble også åtte år. Han ble avlivet i fjor pga forkalkninger i hoftene som gav store smerter. Denne hunden har i grunnen vert sammenhengende syk siden født, men det slo ut for fullt da han ble to år gammel. Stoffskifteproblemer, allergier, våteksem +++ (husker ikkje alt nå).

For all del, åtte år er ikkje dårlig for å være berner, med tanke på størrelse og alt. Men spesielt denne siste bernern fikk oss til å begynne å tenke på en andre raser. Kan hende det blir problemer med den nye rasen og, for det er vel strengt tatt noe med alle raser.

Synes det er veldig bra at klubben følger med, og prøver å forbedre rasen, men for vår del blir det nok aldri berner i hus igjen.

Er det forresten noen som vet om klubben har bestemt at stambøkene skal åpnes? Mener det var snakk om noe her rett før jul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er selv oppvokst med rasen, vi har hatt berner i hus siden 1991, til rett før jul i fjor. Vi har nå valgt å gå vekk fra rasen, noe pga størrelsen på hunden, da foreldrene mine begynner å bli gamle, men mest på grunn av den dårlige helsen til rasen.

Første bernern vi hadde ble åtte år, ble avlivet pga lever- og lungekreft. Han var stort sett frisk helt til slutten, bare smårusk innimellom.

Berner nr. 2, ble også åtte år. Han ble avlivet i fjor pga forkalkninger i hoftene som gav store smerter. Denne hunden har i grunnen vert sammenhengende syk siden født, men det slo ut for fullt da han ble to år gammel. Stoffskifteproblemer, allergier, våteksem +++ (husker ikkje alt nå).

For all del, åtte år er ikkje dårlig for å være berner, med tanke på størrelse og alt. Men spesielt denne siste bernern fikk oss til å begynne å tenke på en andre raser. Kan hende det blir problemer med den nye rasen og, for det er vel strengt tatt noe med alle raser.

Synes det er veldig bra at klubben følger med, og prøver å forbedre rasen, men for vår del blir det nok aldri berner i hus igjen.

Er det forresten noen som vet om klubben har bestemt at stambøkene skal åpnes? Mener det var snakk om noe her rett før jul.

Hei!

Trist at dere har hatt så mye sykdom på hundene deres. Åtte år er en akseptabel alder for denne rasen, og for mange andre tunge raser. Vi har hatt hunder som har blitt betraktelig eldre, men da har vi også etter hvert sett at de endrer seg så mye fysisk at det virker som om kroppen ikke er skapt for å leve i 12-13 år. Men så finnes det de på fjorten som du ikke merker noe, så det er jo både linje- og individavhengig.

Alle raser har et eller annet, jeg har til gode å høre om noen som kan bevise at det ikke er NOE på deres rase, og ved ethvert valpekjøp - uansett rase - er det viktig å sjekke oppdretter og avlsdyrene nøye, og å sette seg inn i rasespesifikke sykdommer og plager - lykke til videre!

Det er selvfølgelig lett å teoretisere på papiret hvordan avlen skal gå, og vi vil trenge tid, de blir ikke tre år eldre på en generasjon. Men det er en mentalitet nå blant flere oppdrettere og tillitsvalgte at en må gjøre noe, ikke bare snakke om det.

Åpne stambøkene - som i å parre inn andre raser? Det har jeg aldri hørt om for berner i nyere tid, hvor har du det fra? Vet du hvilken rase det skulle vært i så fall? Eller misforsto jeg deg nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med åpne stambøker sto i siste utgave av Berner'n, i den svartmalende artikkelen med grunnlag i tall fra Agria som i alle fall ikke jeg vil legge så altfor mye vekt på før tallene blir mye bedre dokumentert enn hva som kom frem i artikkelen. Da sto det nevnt i avslutningen at det med å åpne stamboken kunne være en eventuell mulighet i fremtiden for å bedre helsen (hvilken rase skulle brukes da, liksom)... (Leser du ikke Berner'n fra perm til perm da Emma...c",).

Ellers synes jeg det var en dårlig artikkel, som satt litt på spissen prøvde å få frem at Berner sennenhunden er noe av det dårligste som finnes mht. helse, og det stemmer ikke med min oppfatning av og kjennskap til rasen etter 24 år med herlige tricolorer i huset... (kanskje ørlite granne subjektivt sett...c",)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Trist at dere har hatt så mye sykdom på hundene deres. Åtte år er en akseptabel alder for denne rasen, og for mange andre tunge raser. Vi har hatt hunder som har blitt betraktelig eldre, men da har vi også etter hvert sett at de endrer seg så mye fysisk at det virker som om kroppen ikke er skapt for å leve i 12-13 år. Men så finnes det de på fjorten som du ikke merker noe, så det er jo både linje- og individavhengig.

Alle raser har et eller annet, jeg har til gode å høre om noen som kan bevise at det ikke er NOE på deres rase, og ved ethvert valpekjøp - uansett rase - er det viktig å sjekke oppdretter og avlsdyrene nøye, og å sette seg inn i rasespesifikke sykdommer og plager - lykke til videre!

Det er selvfølgelig lett å teoretisere på papiret hvordan avlen skal gå, og vi vil trenge tid, de blir ikke tre år eldre på en generasjon. Men det er en mentalitet nå blant flere oppdrettere og tillitsvalgte at en må gjøre noe, ikke bare snakke om det.

Åpne stambøkene - som i å parre inn andre raser? Det har jeg aldri hørt om for berner i nyere tid, hvor har du det fra? Vet du hvilken rase det skulle vært i så fall? Eller misforsto jeg deg nå?

Mine foreldre tenker i retning wheaten terrier, og eg sjølv står på valpeliste for eurasier. Og for min del har det vert nesten to år med research før rase og linje ble valgt.

Var den artikkelen i bernern, som bailando nevner, har bare fått det gjenfortalt fra min far, så skal ikkje være så altfor skråsikker her. Tror ikkje det stod noe om raser, men kan tenke meg at det kanskje gjelder leonberger eller noe i den dur. Hunder som i utgangspunktet er relativt like bernern.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre tenker i retning wheaten terrier, og eg sjølv står på valpeliste for eurasier. Og for min del har det vert nesten to år med research før rase og linje ble valgt.

Var den artikkelen i bernern, som bailando nevner, har bare fått det gjenfortalt fra min far, så skal ikkje være så altfor skråsikker her. Tror ikkje det stod noe om raser, men kan tenke meg at det kanskje gjelder leonberger eller noe i den dur. Hunder som i utgangspunktet er relativt like bernern.

Ja, sånn som chihuahua og pekingneser :P

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...