Fordeler/Ulemper med å ha 2 hunder.

[Izziebelle]

Dere som har 2 eller flere hunder sammen kan dere fortelle litt om forskjellen på å kun ha 1 hund kontra 2?

Altså utenom det vesentlige som at det koster mer og du har dobbelt så mye ansvar og jobb.

Jeg har veldig lyst på en hund til, men så har jeg veldig lett for å tenke litt mer i drømmetilstand enn å være realistisk. Så jeg vil gjerne ha litt innspill fra dere her om hva dere ser som fordeler og ulemper med å ha flere enn en hund.

Takk

[Guest lijenta]

Det er mange fine ting å ha to hunder samtidig så jeg kommer til å ha det igjen. Denne gangen så var den eldte nesten åtte år før jeg kjøpte den neste og det som overasket meg mest var at jeg fikk dårlig samvittighet for den eldste da jeg tok med den yngste ut. Selv om den eldste hadde fått sitt av fysisk og psykisk stimuli. HVor godt det satt at jeg fikk dårlig samvittighet for den jeg ikke hadde med. Også blir det litt vanskelig når du ønsker å være aktiv og har en hund som er syk og gammel og du må ta hensyn til den og en hund som er ung og i farta.

Så er det da gleden av hverandre som er viktig. Ellers så er det da morro med flere hunder.

[Huldra]

Det kommer helt an på hvor godt de går overens og hvor god kontroll du har på de; hvor det må være en forutsetning at du har god kontroll på nr 1. Går de godt sammen, er det nesten ingen grenser for hvor okei det kan være å ha to; nesten bare fordeler i mine øyne, bortsett fra det "åpenbare" som kostnader, tid til å trene begge to hver for seg, vanskeligere å sette bort osv. Alle fordelene med å ha to gjør at bakdelene ikke blir viktige i det hele tatt.

Går de ikke sammen, kan det være litt av et styr å ha to; et mareritt med konstant dårlig samvittighet ovenfor begge hundene, det at du "presser" de til å bo sammen når de ikke trives sammen, at man faktisk er NØDT å gå ALLE turer hver for seg, trener hver for seg, osv. Det kan være helt forferdelig å antageligvis måtte ta et valg om hvem man vil beholde, og hvem man vil sende bort (og også på hvilken måte dette skal skje; omplassering, salg, avlivning, osv).

Å ha to hunder kan gå over all forventning (som med Tulla og Aynï), eller være et sant mareritt (som med Tulla og Casper).

[Mirai]

Jeg syns det positive helt klart overgår det negative. Det verste negative for meg er faktisk det som de andre har nevnt litt, den dårlige samvittigheten for den som må være igjen (uansett hvem av dem det er).

Jeg ser de har utrolig mye selskap og aktivisering i hverandre, de ligger sammen og sover, de leker sammen, er alene hjemme sammen.

For meg er de negative sidene at jeg føler meg dobbelt så låst. Det ER vanskeligere å få pass til to hunder, og når man skal bort så er det plutselig dobbelt så mye hund som skal passes på og oppføre seg normalt Har den ene hunden en liten uvane så kan den veldig lett smitte over på den andre og vokse i størrelse.

Sånn alt i alt trives jeg med å ha to hunder, selv om det kanskje er litt mer praktisk å ha bare en.

[Shanice86]

Det er dobbelt så mye glede Itillegg har dem hverandre og holder hverandre med selskap når vi ikke er hjemme. Litt ekstra jobb blir det, men ikke så mye at det plager meg. Skulle gjerne hatt flere jeg, ivertfall 1 til

[Pion]

Hvordan er det å ha to ganske forskjellige hunderaser med forskjellige behov og egenskaper? Lettere/vanskeligere enn å ha to ganske like, eller ingen forskjell?

[Raksha]

Akkurat nå savner jeg ikke å ha to hunder så ofte - men vet at det blir en til når nåværende er litt eldre. Jeg har alltid hatt veldig forskjellige hunder sammen, og det har gått strålende. Selvsagt har man dårlig samvittighet innimellom, når ikke begge kan være med, eller man er i situasjoner der den ene ikke trives så godt. Man tilrettelegger og jeg syns det er veldig moro å se samspillet mellom to, og trene to forskjellige individer. Når det er sagt, jeg har bare hatt hunder som har gått fint sammen.

[Mirai]

Hvordan er det å ha to ganske forskjellige hunderaser med forskjellige behov og egenskaper? Lettere/vanskeligere enn å ha to ganske like, eller ingen forskjell?

Jeg føler det er en fordel for meg hvertfall. Hadde den rolige i hus og så kom den mer aktive etterpå, og jeg ser klare fordeler ved at den rolige var her først Siri har lært å slappe veldig bra av her hjemme, skjer det ingenting så ligger dem og daffer.

Siri krever også mer aktivisering, men det er jo ikke akkurat sånn at Mona ikke kan være med på turer eller når vi trener hjemme. Det er ingen av dem som er noe mer slitsomme med hverandre enn den andre er tilbake, så mine passer hvertfall veldig godt sammen.

[Carina]

Hvordan er det å ha to ganske forskjellige hunderaser med forskjellige behov og egenskaper? Lettere/vanskeligere enn å ha to ganske like, eller ingen forskjell?

Jeg har hatt gjeterhund som trenes i bruks og fuglehund som ble trent til jakt/jaktprøver samtidig - og det tror jeg ALDRI jeg kommer til å ha igjen. Det var kjempevanskelig for meg å gi begge det de fortjente, heldigvis hadde jeg på det tidspunktet en samboer som hadde halve fuglisen, alene hadde jeg ikke klart det godt nok.

Å ha to hunder samtidig som skal trenes i omtrent det samme tror jeg er enklere.

[Vala]

Hvordan er det å ha to ganske forskjellige hunderaser med forskjellige behov og egenskaper? Lettere/vanskeligere enn å ha to ganske like, eller ingen forskjell?

Nå er kanskje ikke dette helt i den banen jeg har opplevd "problemene", men har litt med dette å gjøre. Sofus er en blanding og Flippa er en pyrre. Det som har blitt fryktelig klart for meg er de begrensningene Sofus har (og alltid har hatt) i motsetning til hva Flippa har. Flipsen er førerorientert, lett å ha med å gjøre, kommer relativt godt på innkalling, imøtekommende ovenfor hunder i den grad hun bryr seg (man hilser om man vil, dermed går en som regel videre). Sofus kan kun løpe løs på plasser hvor jeg har kontroll over ham/omgivelsene mest mulig, gir en god f*** i hva jeg sier, gjør, hvor jeg er (til en viss grad. Han er veldig knyttet til meg, men ikke før noen andre tar ham og går i motsatt retning :S).

Sofus har jeg "slitt" med og jobbet med i tre år før Flipsen kom. Ting har klart slått meg før med ham, mtp begrensninger o.l. men nå ser jeg enda mer klart hvor lite han har å gå på. Og det synes jeg er fælt i grunnen. På mange måter er det det "frie livet" med Flippa som har poengtert dette for meg (litt i bane om hvordan en kanskje ønsker et hundehold?). Men dette er i grunnen det eneste drawback'et jeg kan komme på. Hundene eeeelsker hverandre og kommer fryktelig godt overens. Så det er i bunn og grunn kun den poengtering av at Soffen ikke er en type hund jeg ønsker meg igjen som er det mest såre.

De periodene Soffen er utagerende (ja, det går i bølger- uvisst av hvilken grunn) så er det seperate turer. Mest for min del fordi jeg må konse så veldig på ham. Men at det kunne bli litt "dobbelt opp" var jeg relativt bevisst på da jeg gikk til anskaffelse av ny hund. Misforstå meg rett, jeg er fryktelig glad i Sofus. Men jeg ser hvor mye mer lettere hans liv kunne ha vært dersomatte...

[Linda Marie]

For meg er de negative sidene at jeg føler meg dobbelt så låst. Det ER vanskeligere å få pass til to hunder, og når man skal bort så er det plutselig dobbelt så mye hund som skal passes på og oppføre seg normalt Har den ene hunden en liten uvane så kan den veldig lett smitte over på den andre og vokse i størrelse.

Helt enig! Så dette er ting en MÅ tenke godt over før en skaffer hund nr. 2.

[Ricco]

Med to hunder så får man dobbelt så mye glede tilbake! Det er vel den største fordelen. Ser at noen nevner at det er vanskeligere å få plassert to hunder, og det er det sikkert. Men jeg har ikke behov for å plassere dei, er kanskje alderen og mitt liv som gjer det. (vi er aldri noen plass uten at hundene er med)

Om det er en bakdel så går det fort dobbelt så mye tid på å trene dei kvar for seg, det er en viktig ting å tenke på om man vil ha to hunder så begge forblir selvstendige individer.

Nå har eg hatt to hunder samtidig i mange år, og kjem ikkje på noko meir "negativt".....

[Aussieglis]

Hvordan er det å ha to ganske forskjellige hunderaser med forskjellige behov og egenskaper? Lettere/vanskeligere enn å ha to ganske like, eller ingen forskjell?

På en måte lettere, og på en annen måte litt vanskeligere. De leker mye inne og har mye selskap i hverandre og man ser at de er "glade" i hverandre - men utendørs er de nesten i to forskjellige verdner og har ikke så mye til felles på en måte, så det de gjør der er å ha "viktige" diskusjoner om små pinner, lukter på samme lukteflekker og slikt - ellers sumler de hver for seg. Hadde de vært jevnere i størrelse og "behov" ser jeg for meg at de hadde lekt mye og "omgådd" hverandre mer, men det blir jo vanskelig når den ene er på snusetur og den andre er på oppdagelsesferd.

Treningsmessig er det bare fryd og gammen, Emma er med nesten overalt bortsett fra på fellestreninger som "ekstraforstyrrelse" og får trene litt innimellom når hun vil. Når jeg går ut spor til My er Emma med og får seg en tur samtidig, og etter My har gått sporet sitt bruker Emma å få gå det etter der igjen. Inne er det enda greiere, da sitter den ene i en stol eller bak en grind mens den andre blir trent med og venter på sin tur. Emma får trene på det hun kan og My er "hovedobjektet"

På tur i bånd er det litt komlete også pga størrelsesforskjellen og det at de er så forskjellige og har forskjellige "mål" for øyet. My er på oppdagelsesferd og Emma er på snusetur og sjekker ut hvem som har gått i gata hennes og tisset på buskene hennes My hadde en periode hvor folk som passerer oss var skumle, og da prioriterte jeg henne en del og gikk mye turer med dem hver for seg slik at jeg skulle få det mer under kontroll og nå er det greiere igjen.

Jeg tror man må tenke litt ekstra "på forhånd" når man har to hunder, det er liksom dobbelt opp med alt selv om man kan "ta to fluer i en smekk" i de fleste tilfeller. Men ting skjer, hunder er levende vesner og ting går ikke ALLTID på skinner.

[Toril]

Jeg har hatt to samtidig i mange år, og det mest negative jeg kan komme på er egen dårlig samvittighet hvis jeg må sette igjen en av dem. Og at de to jeg har nå er veldig nær i alder,kan bli lettere bli konflikter da.Ellers koser jeg meg med to og kanskje tre med tiden.

[Jane]

Jeg har hatt to samtidig i mange år, og det mest negative jeg kan komme på er egen dårlig samvittighet hvis jeg må sette igjen en av dem.

I hvilke situasjoner er det du setter igjen en av dem ? Det hadde jeg aldri gjort for å si det sånn, har jeg den ene med så har jeg automatisk den andre med også. Om det så er på trening, til vetrinær, på tur osv osv..

Har til dags dato aldri gått ifra den ene hunden hjemme og tatt med meg den andre.

[millis]

Jeg ser også veldig fordelene med flere hunder (det må jeg jo gjøre nå som jeg har 4....)

Er ikke lett å få pass når man har flere, men her er det også slik at der vi er, der er hundene.

Dårlig samvittighet har jeg ikke, fordi vi er to om hundene. Trener jeg har mannen de tre andre, trener han har jeg de andre. Så det er aldri noen som sitter igjen alene. Gå tur med 4 kan være noe knotete, men 2 er null problem.

Går jeg alene med alle leier jeg stortsjett bare to, tredjemann lar jeg Eldar få leie

Er jo noe spent fremover når valpene blir voksne om det blir noen konflikter?

Minstemann vil jo bli mye større i størrelse enn hund nr2 og3.

[starlight]

Det er for meg helt klart veldig positivt å ha to hunder. Min eldste var en forsiktig type som aldri ville leke "skikkelig" med andre hunder f.eks. Dette pluss noen andre "diller" gjorde at jeg var skeptisk til å skaffe en til, da jeg fort kunne fått to med samme problem. Heldigvis skjedde det stikk motsatte; den yngste er uredd og har svært få "diller" noe som har smittet over på den eldste. Det mest positive er altså å se de to sammen, de er virkelig glad i hverandre og leker svært godt sammen. En annen positiv ting er i forhold til trening. Der den ene er kjapp til å lære noe, er den andre kjapp på det motsatte. Dette gir utfordringer og gleder i hverdagen Nå hadde jeg en lydig og grei hund fra før, og jeg vil tro det er et "must" når man skaffer en til. Klart, man kan være heldig med nr. 2, men er den første veldig ulydig aner jeg potensielle problemer Positivt er det også at de er to de få gangene de er alene hjemme. Også slike ting ble enkle å lære nr. 2, da den første takler det. En annen fordel for meg er at jeg har en liten og en stor, en til hvert sitt bruk

Negativt er så klart at det blir dobbelt opp med kostnader. Jeg har ikke noe ledig plass i bagasjerommet i bilen lenger, det er vanskelig å ta med seg to bort i alle situasjoner, jeg har dårlig samvittighet for den ene hvis den andre får mer oppmerksomhet/trening i en situasjon, det er dobbelt så mye jobb de dagene man er syk og ligger rett ut. Ikke minst så støver/skitner de til og røyter dobbelt så mye. Kommer man inn fra tur med skitten hund som må spyles, må man gjøre det to ganger. I og med at den yngste er over dobbelt så tung som den eldste, må jeg passe på litt ekstra hvis leken blir for voldsom. Ellers vil jeg påstå at det er bare positivt å ha to hunder, og man får så klart dobbelt så mye kjærlighet og pels å tafse på

[ida]

Her er jo det meste sagt, så jeg vil bare føye til hvilken glede det er å være vitne til den samhørigheten hundene har seg imellom. Vi har også hatt to hunder før, uten at det har vært spesiellt vellykket. Disse to vi har nå, er tydligvis en god match og det er helt uaktuellt å vurdere enhunds tilværelse igjen.

[Aya]

I hvilke situasjoner er det du setter igjen en av dem ? Det hadde jeg aldri gjort for å si det sånn, har jeg den ene med så har jeg automatisk den andre med også. Om det så er på trening, til vetrinær, på tur osv osv..

Har til dags dato aldri gått ifra den ene hunden hjemme og tatt med meg den andre.

Hvorfor ikke? Det er noe jeg synes er kjempeviktig! Begge hundene MÅ få trene på å være helt alene hjemme med jevne mellomrom, de er veldig tett knyttet til hverandre, og jeg ønsker ingen situasjon hvor en av hundene ikke kan være uten den andre. Derfor er innimellom den ene med på ferie mens den andre blir passet av mannen hjemme, den ene er med på trening uten den andre, jeg tar sjelden begge med til vet'en dersom det bare er en av dem som skal behandles, og så videre. Det er flott at hundene er gode venner og trives i hverandres selskap, noe de gjør, men de er helt nødt til å kunne være trygge og lykkelige alene også. Hva gjør man dersom den ene skulle dø brått, og den andre ikke har vært alene siden den var valp?

Det beste med to hunder er den fantastiske gleden de har av hverandre! Det er flott å se samspillet dem i mellom, hvordan de alltid søker til hverandre og trives sammen. Det verste med to hunder er at det tar dobbelt så mye tid, dobbelt så mye plass, dobbelt så mye penger og så videre:P Men det er uansett verdt det! Mine hunder er riktignok ikke så forskjellige da, BC-frøkna trives med og trenger mer trening, men de ligger likt når det gjelder tur og mosjon.

[ida]

Vi tar også som regel med begge to, men fjortis går tur alene med den ene hvis jeg er dust, eller slikt. Nei, igrunnen bare når jeg er dust . Det er jo koselig å gå sammen sånn stort sett. Når jeg har to armer, tar jeg iallfall alltid med meg begge på èn gang. Det er bare latskap og vi burde vært mye flinkere til å ta dem med en og en. I går kveld var det så kaldt at Ingvild tok med seg Scilos hjem etter en halvtimes tid, mens Fibi og jeg tok en ekstra runde. Hun var som en valp og tilbød atferder og fjolla rundt meg og jo jeg burde være mye flinkere til å gi henne litt alenetid. Det er litt flaut, men Scilos har aldri noensinne vært helt alene hjemme, han. Ikke i fem minutter, engang. Det har aldri vært nødvendig, så vi har bare ikke gått fra han og tatt med Fibi uten at det har vært igjen et menneske til ham. På dagtid er jo de to sammen.

[Aya]

Vi tar også som regel med begge to, men fjortis går tur alene med den ene hvis jeg er dust, eller slikt. Nei, igrunnen bare når jeg er dust . Det er jo koselig å gå sammen sånn stort sett. Når jeg har to armer, tar jeg iallfall alltid med meg begge på èn gang. Det er bare latskap og vi burde vært mye flinkere til å ta dem med en og en. I går kveld var det så kaldt at Ingvild tok med seg Scilos hjem etter en halvtimes tid, mens Fibi og jeg tok en ekstra runde. Hun var som en valp og tilbød atferder og fjolla rundt meg og jo jeg burde være mye flinkere til å gi henne litt alenetid. Det er litt flaut, men Scilos har aldri noensinne vært helt alene hjemme, han. Ikke i fem minutter, engang. Det har aldri vært nødvendig, så vi har bare ikke gått fra han og tatt med Fibi uten at det har vært igjen et menneske til ham. På dagtid er jo de to sammen.

Det blir jo veldig lett sånn, og dessuten er det jo ikke alltid like gøy å skille de, men jeg tror nok det er veldig smart å trene på det allikevel ... Ting man ikke regner med kan jo skje ... Men jeg kunne blitt bedre jeg også!

[ida]

Det blir jo veldig lett sånn, og dessuten er det jo ikke alltid like gøy å skille de, men jeg tror nok det er veldig smart å trene på det allikevel ... Ting man ikke regner med kan jo skje ... Men jeg kunne blitt bedre jeg også!

Ja, jeg vet det. Vi er så bortskjemte med at ting ordner seg under marsjen, men det er helt klart noe man burde øve på før det blir nødvendig, uansett. Det blir ikke orden på treninga heller, sålenge jeg har med begge. De får lekt og styra og tullertrent, men fremdrift og slikt, er lagt litt på hylla, kan man si.

[Rottisembla]

Nå har jeg ordnet meg så jeg synes jeg får det beste ut det å ha 2/1 hund

Er så heldig(?) at mor og far bor i huset rett ved siden av, Og siden de og har hund så har embla noen å være ute med på dagene mens jeg er borte. turer skjer både felles og hver for oss, trenger ikke bekymre meg for dårlig samvittighet for å bare ta med en, og Embla klarer helt utmerket og være hjemme alene og. Men vet med meg selv at det nok mest sannsynlig kommer til å bli en hund til når Embla selv kommer opp i årene( men kjenner ikke behov for 2 unghunder samtidig nei) Så Jeg tenker det som kan bli en utfordring med flere hunder, må være å få følgt opp hver enkelt hund til deres behov.