Gå til innhold
Hundesonen.no

3 måneder gammel valp som biter ganske hardt til tider!


Ine&Pax

Recommended Posts

Hei, håper på å få noen tips og svar her, for nå har vi prøvd "alt".

Pax, vår Golden valp på 3 måneder begynner å bli ganske hardhendt. Han har faktisk bitt meg slik at det begynte å blø flere ganger. (Ja, han har veldig spisse små valpetenner, klar over det) Men jeg begynner å bli litt bekymret og er nesten redd for at dette er agressiv adferd isteden for lek. Han knurrer, viser tennene og bjeffer. Jeg har jo sett alle bildene av hunder som leker, og det ser rimelig farlig ut, men at vi ikke klarer å håndtere han når han begynner slik er litt skummelt.

I begynnelsen prøvde vi å overse biting. Han bet ikke så hardt da, og vi prøvde med å trykke han på tunga eller klipe litt i leppa, etter tips fra oppdretter. Da dette ikke fungerte og han faktisk ble mer hardhendt gikk vi over til litt strengere metoder. Legge han i gulvet og være dominante mens vi holder han fast og prøver å få han til å underkaste seg. Dette har fungert halvveis. Jeg har holdt på i opp til en halvtime før han har gitt seg. Dette makter jeg ikke hver gang.

Er dette riktig??? Forsterker vi denne adferden ved å være "bestemte" tilbake når han bare er en liten valp? Vi skader han selvfølgelig ikke, men han er en dominant liten ramp som vil bestemme selv. Sterk er han også.

Begynner å bli litt rådvill. Er redd for at vi gjør ting feil, for vi vil jo bare det beste for hunden vår! Innspill og tips taes imot med takk! Håper å finne en løsning på dette. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, hadde egentlig tenkt til å poste en lignende tråd akkurat nå :)

Får følge med på denne i stedet, for her er det litt samme problemet. Vanskelig å ignorere når det gjør vondt.

Sår valpepiping og hyling funker ikke i det hele tatt her, det gjør det egentlig bare ekstra moro virker det som.

Har prøvd å sette henne bak en dør eller et valpegjerde når hun begynner, og la henne komme tilbake når hun er rolig. Det eneste jeg vet at det har hjulpet mot er bein og armer og klær, om det fungerer for hennes del aner jeg ikke...

Ellers drar jeg sofabordet inntil meg, holder armer og bein unna og venter med å gi oppmerksomhet til hun roer seg ned, men det er ikke alltid så lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi gikk også i den fella og "ta" Fibi når hun angrep og beit. Forskjellen var at hun var 8 måneder og ble virkelig svart i blikket og ga seg aldri. To ganger la jeg henne i bakken og hun gikk fra "gal" til "panikk" og i det jeg slapp til "her må jeg sloss for mitt liv, ja". Det var ikke veien å gå.

Vi søkte fort hjelp, både via kurs, venner, hundesonen (ja, vi har jammen meg delt mye av frustrasjonene våre med dere opp gjennom. Tusen takk for støtte, ris, ros og innimellom kameler å svelge.... :)) og et hav av systematisk og målrettet trening.

Nå har jo dere en normal valp som begynner å bli sterk. Har dere en tauknute, sokk, eller annet bitevennlig tilgjengelig til enhver tid? Ville nok prøvd å bytte bort armer og legger med ting det er lov og gjensidig morsomt å bite på. Slik får dere også etablert en super forsterker. Det går også an å gå ut av rommet. Konsekvensen av å bite folk er at de forsvinner. Man blir faktisk alene, når man biter. Teit.

Ikke klyp, bit igjen eller påfør ham smerte på noen måte. Det kan hende at han dermed bare skrur opp intensiteten. Denne bitingen er jo en slags invitasjon til å lekesloss. Ikke lurt å svare med å sloss, hvis man ønsker å plukke det vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo dere en normal valp som begynner å bli sterk. Har dere en tauknute, sokk, eller annet bitevennlig tilgjengelig til enhver tid? Ville nok prøvd å bytte bort armer og legger med ting det er lov og gjensidig morsomt å bite på. Slik får dere også etablert en super forsterker.

Mener ikke å kuppe tråden altså, men håper det er greit jeg kommenterer ettersom vi sliter med det samme..

Har prøvd det der med bitevennlige ting, morsomme leker som tauknuter osv. og det er bare ikke interessant. Har ennå ikke lyktes med å finne noe som frister mer. Bare armer og bein som gjelder.

Er litt redd for at det skal forsterke bitinga hvis jeg begynner å gi leker med mat i osv.?

Kanskje det eneste som funker er å gå ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener ikke å kuppe tråden altså, men håper det er greit jeg kommenterer ettersom vi sliter med det samme..

Har prøvd det der med bitevennlige ting, morsomme leker som tauknuter osv. og det er bare ikke interessant. Har ennå ikke lyktes med å finne noe som frister mer. Bare armer og bein som gjelder.

Er litt redd for at det skal forsterke bitinga hvis jeg begynner å gi leker med mat i osv.?

Kanskje det eneste som funker er å gå ut :)

Å fylle en kong med mat, eller godbiter er da lurt. Disse hodebrygodbitlekene som koster en formue er lure. Trening på småtteri er lurt, men ingenting av dette er lurt som umiddelbar konsekvens på biting. Da kan du absolutt stå i fare for å lære bikkja at "når jeg biter, skjer det noe kult"= å forsterke bitinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å fylle en kong med mat, eller godbiter er da lurt. Disse hodebrygodbitlekene som koster en formue er lure. Trening på småtteri er lurt, men ingenting av dette er lurt som umiddelbar konsekvens på biting. Da kan du absolutt stå i fare for å lære bikkja at "når jeg biter, skjer det noe kult"= å forsterke bitinga.

M-m... Jeg innbiller meg at det er oppmerksomhet og moro hun vil ha når hun biter,synes egentlig det virker som om all form for oppmerksomhet enten det er hyling eller leke eller å "ta igjen" fungerer som forsterkende på henne :/

Hvis man skal belønne når hun gir seg - når belønner man da, hvor lenge skal hun ha holdt opp? Bør man gjøre det i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen frustrasjonen utrolig godt!

Bea var ekstremt bitete som valp.. og hun bet skikkelig HARDT! Jeg var nær ved å grine av frustrasjon flere ganger.. hadde ikke vært borti en så bitete valp før og ALLE skulle jo blande seg og si hvordan vi skulle bli kvitt det. Er jammen ikke lett det der... Det gjelder å finne en metode som funker og holde seg til denne, tror jeg..

Hos oss funket time-out best.. Om hun bet så ble hun flyttet til et avgrenset område som var fullstendig kjedelig oversett til hun roet seg ned (du kan feks bruke en valpebinge av kompostelementer). Når hun roet seg slapp jeg henne ut derifra uten å si noe, latet bare som ingenting. Etter uker med prøving og feiling med pipe-metoden, overse, avlede (prøvde alle metoder som ikke innebar fysisk straff) så funket dette innen en uke. Forsøkte en gang å være fysisk med henne men det gjorde bare bitingen MYE værre. Hun fant kjapt ut at hun ble sendt til "det kjedelige stedet" om hun beit så da sluttet hun å bite..

Nå er vel alle valper forskjellige da, så jeg ville prøvet meg litt fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snip*

Nå har jo dere en normal valp som begynner å bli sterk. Har dere en tauknute, sokk, eller annet bitevennlig tilgjengelig til enhver tid? Ville nok prøvd å bytte bort armer og legger med ting det er lov og gjensidig morsomt å bite på. Slik får dere også etablert en super forsterker. Det går også an å gå ut av rommet. Konsekvensen av å bite folk er at de forsvinner. Man blir faktisk alene, når man biter. Teit.

Ikke klyp, bit igjen eller påfør ham smerte på noen måte. Det kan hende at han dermed bare skrur opp intensiteten. Denne bitingen er jo en slags invitasjon til å lekesloss. Ikke lurt å svare med å sloss, hvis man ønsker å plukke det vekk.

Jeg har vært ekstremt heldig med valpis, hun bet bare litt den første uka. Men på forhånd hadde jeg kjøpt 10 like tauknuter som ble plassert rundtom i stue/kjøkken og en i lomma til enhver tid. Ved det minste tygg fikk hun knuta "dytta" i munnen. Hun tok hintet kjempefort. Når tannfellinga startet gjorde jeg det samme, prøvde hun å tygge på noe ulovlig ble knuta dyttet inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips fra ei som trudde bikkja aldri kom til å slutte å spise, og som har ei bikkje som har fått bekreftet overdreven interesse av å bruke munnen :) :

Pip, ta med deg alt du har av spennende leker / andre ting som kan koses med hvis du går - og gå ut av rommet eller gjør deg utilgjengelig ved å gå opp ei trapp eller lignende. Dramatiser det om nødvendig (det er jo variasjon i sterke / harde mot myke / "svake" hunder og hvor mye input de trenger).

Gå tilbake, lek litt mer, og reager på lik måte når valpen biter i samme grad. Pip for den verste bitinga i starten, og øk gradvis vanskelighetsgraden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, håper på å få noen tips og svar her, for nå har vi prøvd "alt".

Pax, vår Golden valp på 3 måneder begynner å bli ganske hardhendt. Han har faktisk bitt meg slik at det begynte å blø flere ganger. (Ja, han har veldig spisse små valpetenner, klar over det) Men jeg begynner å bli litt bekymret og er nesten redd for at dette er agressiv adferd isteden for lek. Han knurrer, viser tennene og bjeffer. Jeg har jo sett alle bildene av hunder som leker, og det ser rimelig farlig ut, men at vi ikke klarer å håndtere han når han begynner slik er litt skummelt.

I begynnelsen prøvde vi å overse biting. Han bet ikke så hardt da, og vi prøvde med å trykke han på tunga eller klipe litt i leppa, etter tips fra oppdretter. Da dette ikke fungerte og han faktisk ble mer hardhendt gikk vi over til litt strengere metoder. Legge han i gulvet og være dominante mens vi holder han fast og prøver å få han til å underkaste seg. Dette har fungert halvveis. Jeg har holdt på i opp til en halvtime før han har gitt seg. Dette makter jeg ikke hver gang.

Er dette riktig??? Forsterker vi denne adferden ved å være "bestemte" tilbake når han bare er en liten valp? Vi skader han selvfølgelig ikke, men han er en dominant liten ramp som vil bestemme selv. Sterk er han også.

Begynner å bli litt rådvill. Er redd for at vi gjør ting feil, for vi vil jo bare det beste for hunden vår! Innspill og tips taes imot med takk! Håper å finne en løsning på dette. :whistle:

Ja det gjør dere. Han er mest sansynlig ute etter lek, og om det der er den responsen han får, ja så er det sånn du leker med ham i hans øyne. Lær ham at det å bite, resulterer i at dere snur dere vekk, evt går vekk.

Valper leker på valpers vis og må lære hvordan de skal leke med mennesker. Det er ikke noe de skjønner av seg selv.

Kan også prøve å holde hånda/erme han biter i helt rolig og tilby en morsom leke i steden med den andre hånda. Beveg leka masse sånn at den blir veldig spennende. Ros når han tar leka i steden!

(Greit å ha en leke i lomma hele tia eller lett tilgjengelig sånn at du alltid kan få tak i den når du trenger den.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arion var som valper flest med småbiting i hender og ben den første tiden. Og jeg var VELDIG opptatt av at den atferden absolutt ikke var akseptert.

Vår løsning var for det første å ikke gjøre hendene og bena til leker (altså leke med valpen med hender og ben uten en leke), og ha MASSE forskjellige leker å leke og evt. avlede han med. Nå er jo dette en boxer så det er ikke sååå vanskelig å distrahere han for så si det sånn. Hehe... Og dette funket i det store og hele.

Men innimellom fikk han noen kosemannen-øyeblikk der han ble helt rabiat og bare skulle bite i hender og ben. Og da hjalp det ikke å avlede med leker. Vi prøvde litt forskjellige ting, som blant annet å reise oss opp og gå litt vekk, men var han i et av sine "øyeblikk" så løp han bare etter og fortsatte. Når han gjorde dette så reiste vi oss rett opp uten et ord, men viste klart med kroppsspråket at dette ikke var greit, og gikk inn i et annet rom og lukket døren etter oss. Konsekvensen for biting og rabiat oppførsel ble at familien hans gikk et annet sted og han måtte være alene. Og for den lille Boxervalpisen vår funket dette utmerket. Vet ikke om det samme kan funke for mer "selvstendige" raser, men for oss var dette noe av det mest effektive. Vi gikk ikke ut til han igjen før vi hørte at han hadde roet seg ned (i begynnelsen kanskje 2 min, og mot slutten bare noen få sek.), og da satt han alltid ved døra og ventet. I det vi kom inn i rommet overså vi han (altså hverken så på eller snakket til han). Det tok faktisk ikke lange tiden før den lille valpisen tok hintet (kanskje 2 uker?), og vi fikk en lykkelig liten valp som ikke bet og lykkelige eiere som ikke ble bitt. :whistle:

Jeg tror nok at en av grunnene til at Arion sluttet med bitingen såpass fort var fordi vi var så konsekvente på at biting ABSOLUTT IKKE var lov. Jeg har møtt flere valper som har bitt etter hendene mine når jeg har klappet dem og eierne bare ler og sier "å, det er bare sånn valpebiting. Den er jo bare X måneder". Som om det går over helt av seg selv... Og jeg har bitt (...HAHA!...) det i meg (fordi jeg ikke er særlig glad i at folk gir råd når de ikke har blitt spurt, så derfor vil jeg ikke gjøre det selv), og sier ikke noe om at en valp faktisk ikke MÅÅÅ bite. Og i hvertfall ikke trenger å få lov til å fortsette med det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste at man skulle bruke noe som heter "pinning" eller noe sånt. At man skulle forme hånden som en halvsirkel og sette den over munnen på valpen akkurat i det den skulle bite. Men timingen måtte være helt perfekt. :huh:

Har jo ikke lest tråden da, men er det noen som har hørt noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men innimellom fikk han noen kosemannen-øyeblikk der han ble helt rabiat og bare skulle bite i hender og ben.

:huh:

Høres ut som det samme som skjer her. Tror det børl være knalleffektivt å fjerne oss fra henne ettersom hun elsker selskap, men det er ikke alltid like lett når forskjellige familiemedlemmer er fram og tilbake i forskjelilge rom.

Får prøve å passe på å være mer konsekvent på det, og sørge for at andre også er det ;)

*gi seg med å kuppe tråden nå*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, tusen takk for alle tips og råd og historier! Høres ille ut, men det er faktisk godt å høre at andre har hatt samme problemet.

Når Pax først setter i gang, så gir han seg ikke. Jeg har prøvd å gå unna, men da kommer han bare etter, så dette med å gå inn i et annet rom og stenge døren er noe vi skal prøve på nå. Jeg tror dette kan funke. Har forsøkt det et par ganger nå, og resultatet er mye bedre enn å ligge og bryte med han på gulvet i timesvis og få han til å roe seg. Her gjelder det å være tålmodig, selvfølgelig, og det er frustrende med søsken og mødre som sier jeg har en gal hund som sikkert kommer til å bli mannevond når han vokser til, selv om JEG vet at han kommer til å bli en fin hund. Så tusentusen takk, alle doggiser. Det betyr mye for meg at dere vil hjelpe meg å få bort problemet! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg gjorde fra starten av var å hyle med en gang hun bet (da ble hun forskrekket) så se helt vekk mens jeg gir henne en tauleke. I starten var selvfølgelig hendene mye mer interessante, men det gikk over. Og nå biter hun bare etter ermene på gensere, en atferd jeg også holder på å bli kvitt.

Men som sagt, så fungerte det for meg å bytte ut hånda med noe annet (lovlig å leke med selvfølgelig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forsøkte å hyle. De første tre-fire gangene ble han forskrekket og så på meg og lurte på hva som foregikk, men fortsatte og ble mer gira og hyper. Putte leker i munnen fungerer ikke helt for oss... mye artigere å bite hender, føtter og ødelegge klær. Prøver først å dytte leken i munnen på han, men hvis han ikke gir seg går jeg ut av rommet, det er det som har fungert best så langt. Takk igjen for tips! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som et a-propos:

Siterer meg selv fra tråden "hopper på bena" - som også gjaldt valpenafsing. Jeg synes Lore Haugs synspunkter er interessante fordi hun rangerere rådene etter hva hun ut fra sin erfaring og kunnskaper meneer er mer og mindre effektivt, og det ser ut til å stemme med erfaringene som er presentert her i tråden :

Lore I Haug - (hunde)atferdsekspert ved et universitet i Texas)- rangerere de vanlige tiltakene slik :

- Lage et smerteskrik funker godt for de fleste hunder, men for det meste bare inntil 4 mndr.

- Ignorering/time out: bedre, og best hvis eieren selv fjerner seg - forlater situasjonen/rommet til hunden roer seg. Dette fordi det spiller på flokkinstinktet, noe oppbinding med eieren til stede ikke gjør.

- Absolutt best mener hun det er å omdirigere atferden tilbake til å tilby lekesaker - putte en lekesak i munnen dens og tilby f.eks drakamplek, i fall denne ellers foregår kontrollert og trygt, vel å merke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, tusen takk for alle tips og råd og historier! Høres ille ut, men det er faktisk godt å høre at andre har hatt samme problemet.

Når Pax først setter i gang, så gir han seg ikke. Jeg har prøvd å gå unna, men da kommer han bare etter, så dette med å gå inn i et annet rom og stenge døren er noe vi skal prøve på nå. Jeg tror dette kan funke. Har forsøkt det et par ganger nå, og resultatet er mye bedre enn å ligge og bryte med han på gulvet i timesvis og få han til å roe seg. Her gjelder det å være tålmodig, selvfølgelig, og det er frustrende med søsken og mødre som sier jeg har en gal hund som sikkert kommer til å bli mannevond når han vokser til, selv om JEG vet at han kommer til å bli en fin hund. Så tusentusen takk, alle doggiser. Det betyr mye for meg at dere vil hjelpe meg å få bort problemet! :P

Hehe...det er sånn det kan være å ha valp, og da er det så utrolig godt å ha muligheten til å søke råd fra andre, som her på doggis :) Og som vi alle har funnet ut så er vi sjelden alene om å slite med forskjellige ting med valpisene våre.

Og ang. familie og andre som har meninger om en smårabiat valpis, så kommer folk alltid til å ha meninger (som ofte ikke er basert på kunnskap). Det beste man kan gjøre er å trene for å få frem den atferden man ønsker hos valpisen og la resultatene tale for seg selv. Vi har folk i familien som ikke er vant til hunder og de trodde nok at Arion kom til å bli mannevond ut i fra de rabiate øyeblikkene han kunne få innimellom. Men som sagt så funket det vi gjorde for å få det bort, og de samme personene som var kritiske ligger nå på gulvet og koser med ham hver gang vi er på besøk. Så... det er alltids håp! Hehe... det viktigste er bare å rette energien og fokuset på valpisen og treningen og drite i hva andre mener :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vi brukte ett gammelt håndkle/kopphåndduk e.l. Denne ble det satt knute på og dynket skikkelig godt i kaldvann. Deretter lot vi overskuddsvannet renne av i vasken. Så i fryseboksen med den.

Begynte valpen med sin biting hadde vi denne på lur (spesielt om bitinga kommer i forbindelse med tannfelling). Den er hard men samtidlig myk, hunden får kjølt ned gommene og kløen ble dempet. Det gikk med noen slike til hver av hundene, men fungerte på våre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være at hunder som har lekt med pipedyr, ignorerer hyling og piping fra de som de tygger på i større grad enn andre valper som ikke har fått lov til å leke med pipedyr.. kan jo vurderes om det er hensiktsmessig å fjerne leker som piper slik at det er kun mennesker og andre hunder som piper/skriker når de gjøre noe som ikke er akseptabelt. Dette er noe som jeg synes fungerer himla godt så lenge man gjør det når valpen er liten. Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gjelder det å være tålmodig, selvfølgelig, og det er frustrende med søsken og mødre som sier jeg har en gal hund som sikkert kommer til å bli mannevond når han vokser til, selv om JEG vet at han kommer til å bli en fin hund.

Det skjønner jeg så innmari godt, får de samme kommentarene selv... :)

Nå har jeg tilrettelagt gangen så det er rett ut dit med en gang hu biter. Hun har ihvertfall begynt å akseptere å bli satt utpå der, men biter fortsatt. Prøver å ikke hisse henne opp og veive med armer og bein da...

Det er verre når vi får besøk og de begynner å hoppe og danse og virre rundt for så å bli kjempesure fordi valpen hopper opp på dem og biter. Sukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si; for en framgang! :icon_redface: Pax begynner å skjønne konsekvensen av "Nei", ettersom hver gang han biter/gjør noe han ikke får lov til, tar jeg han til et avgrenset område. Der får han bli til han roer seg ned. Jeg er så fornøyd med han. Selv om han fortsatt biter og leker en del, så biter han ikke hardt, og han har ikke hatt noen "anfall" siden vi begynte med denne teknikken. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...