Gå til innhold
Hundesonen.no

Skryt av grønnlandshunder


Poter

Recommended Posts

Skrevet

I går traff jeg en grønnlandshund i byen. En stor, svær hanhund som lignet litt på en malamute av utseende. Han hadde bare ei sånn utstrålning at det var umulig å ikke legge merke til ham eller å gå bort til eieren for å spørre om å hilse på :) En så rolig, autoritær, sindig og god hund er det noe eget å møte. Han bare stakk det store hodet sitt bort til meg og bare STOD der. Veldig berørende. Akkurat da var jeg litt lei meg også, men det å stå der ved siden av den hunden og klappe ham på hodet var veldig til trøst. Jeg opplever det jo innimellom med mine egne hunder, men aldri med en fremmed hund før. Han bare stod der, staut og stødig og gav av seg selv, liksom. Veldig spesielt! På sin helt egne måte som bare spisshunder kan. Nei, de er herlige!

Det er noe eget med polarhunder, synes jeg. De har en utstråling av ro og... hm, jeg vet ikke helt om jeg finner ordet. De har noe med seg!

Noen med lignende opplevelser?

Skrevet

Jeg er helt enig, polarhunder har noe ved seg, noe helt spesielt! Jeg har den store glede å møte en malamute tispe og hennes eier, når jeg er ute på tur med mine to foxer. Hunden ser oss på lang avstand, og gjør da noen imponerende hopp rett til værs! Med all tydelighet viser hun at hun gleder seg til å treffe mine hunder. Hun hilser rolig på dem, de blir jo svært små i forhold til henne, og det virker det som hun forstår og tar hensyn til! Vi står å prater en stund, eieren og jeg, og lar hundene leke og kose seg. Jeg hilser også på hunden, og det er som du sier, hun utstråler stor ro og verdighet. En strålende hund, som det er stor glede å treffe, både for meg og mine hunder! Må jo legge til at jeg har stor sans for polarhunder, spesielt malamute.

Skrevet

Fiine hunden!

Har ikke opplevd helt det samme, men Kahlo gjorde det med en av byens løse fugler, en gammel sliten mann, på t-banen etter jul. Hun var så rolig og avbalansert og gikk resolutt bort til han og la hodet i fanget hans, og der stod hun til han skulle av. :blink:

Skrevet

Jeg har ikke opplevd det, men pappa har det. Det var en gang han var på en slags kafè, og da kom det en stor hund bort til ham, og bare la hode sitt rett ned i fanget hans! :blink:

Ser det for meg... :yes:

Guest Dratini
Skrevet

Jeg har vokst opp med grønnlandshunder, og noen av våre, samt noen av naboens, har virkelig satt sine spor i/hos meg.

Den siste vi hadde selv var en slik en, hun var min aller beste venn og vi tilbringre mesteparten av fritiden sammen. Når jeg var glad, var hun glad, var jeg lei meg og trist, kom hun bort til meg og la hodet i fanget mitt (eller hoppet opp i senga til meg). Hun var en mer "innehund" enn en utehund, men vi var uadskillelige når jeg skulle trene, da var hun fast "innventar".

Naboen hadde en hannhund, liten av vekst, men desto gigantisk hjerte. Naboen mente at denne hunden ikke var "helt god", men skiftet mening da han fikk se meg og denne hunden sammen :D

Vet ikke hvordan jeg skal klare å beskrive de, men verdige med en "råskap" og store hjerter :D

Skrevet

Malamuten til søsteren min har denne utstrålingen, verdighet. MEN søsteren til denne hannen(som søsteren min også hadde, døde 10 år gammel, hadde ikke denne verdigheten, hun var rett og slett ikke blandt de skarpeste :D )

Men opplevde noe spes med min egen hund. Vi var på stranda og bada. Simba stod med vann halvveis opp på brystet. Var en far med sønn med Down Syndrom, sønnen var kanskje rundt 8 år. Plutselig kommer gutten mot oss, ser rett på Simba. Jeg undrer meg over at faren ikke stopper sønnen sin, og bare lar han dure fram slik uti vannet mot en svær hund. Og jeg så for meg at gutten skulle kaste seg rundt halsen på Simba. ca 2 m. unna stopper gutten ett lite øyeblikk, før han går litt roligere mot Simba, stopper rett foran han, og klapper han på hode. Da kommer faren bort og forteller at gutten aldri før har hilst på en hund før. Han har alltid ønsket og vært opptatt av hunder, men aldri tord å gå bort til de. Simba stod helt rolig og tok i mot disse ''hærlige'' klappene på hode. Gutten fikk også gi han godbit. Og faren var helt målløs.

Jeg undret meg lenge over hvorfor denne gutten valgte Simba som sitt første møte med hund, og ikke før læringsteorikurset fikk jeg svar...Foreldrene hadde valgt feil ord når de skulle få sønn til å hilse; ''han er ikke farlig'', ''han biter ikke'' istede for å si f.eks''han er søt'' osv. Jeg hørte jo faren etter hilsemøte på stranda si ''pass deg for manetene, de brenner'' ''jeg har jo sagt mange ganger at det er farlig'' ''det er farlig å gå langt ut''. Jeg likte jo mye bedre min tolkning, gutten så godheta i min Simba-gutt :D

Skrevet
Fiine hunden!

Har ikke opplevd helt det samme, men Kahlo gjorde det med en av byens løse fugler, en gammel sliten mann, på t-banen etter jul. Hun var så rolig og avbalansert og gikk resolutt bort til han og la hodet i fanget hans, og der stod hun til han skulle av. :D

Så fantastisk! Utrolig rørende.

Jeg har ikke opplevd det, men pappa har det. Det var en gang han var på en slags kafè, og da kom det en stor hund bort til ham, og bare la hode sitt rett ned i fanget hans! :D

Ser det for meg... :D

Tenk det! ;)

Coyote gjorde slikt flere ganger med ulike personer. Helt utrolig hvordan noen hunder er... Senest i går la Arn seg ved siden av meg når jeg tok avspenning på gulvet etter en joggetur. Jeg har det tøft om dagen og det merker så klart han. Han holder seg i nærheten (og det gjør også katten). Vanligvis går han et annet sted når jeg tar avspenning, men i går la han seg tett inntill meg, først på den ene siden, så på den andre. Etter ca ti minutter begynte han å klovne og gjøre seg til. Stikke snuten i ansiktet mitt, rulle, stikke rumpa til værs og lage mange morsomme lyder. Kan jo ikke annet enn å le da og da ble han så fornøyd :P Herlige hunden!

Skrevet

Etter jeg mistet Trixie i høst, og spesielt etter at valpesyken rammet meg temmelig hardt, så syntes jeg at de hundene jeg møter har merket at jeg 'trenger' dem. Eller så kan det hende at de bare merker at jeg har en veldig glad / god energi overfor dem e.l

Men har ihvertfall fått mye kos og trøst av spesielt en basenji, en husky og en toller.. :D

Skrevet

Har opplevd noe lignende med en Leonberger. Det er noe spesielt med den rasen. :D

Ellers så synes jeg Akitane ser veldig snille og forståelsesfulle ut. :D

Men kan ikke si så mye om det, har ikke truffet så mange av den rasen.

Skrevet
Har opplevd noe lignende med en Leonberger. Det er noe spesielt med den rasen. :D

Ellers så synes jeg Akitane ser veldig snille og forståelsesfulle ut. :D

Men kan ikke si så mye om det, har ikke truffet så mange av den rasen.

Kanskje det generelt er noe ekstra med de litt større rasene?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...