Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville du ta så mye som mulig?


Carma

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg ville i utgangspunktet ikke fått disse valpene jeg.. De ville ha "forsvunnet" før de rakk å se dagens lys.

Men hvis jeg først hadde fått dem og ikke avlivet nyfødte valper (jo, det er faktisk ett alternativ) så hadde jeg tatt akkurat det samme for de som andre tar. Jeg hadde ikke hatt vond smak i munnen og jeg hadde slettes ikke donert bort pengene. Det er ikke noe mindre arbeid med ett uøsnket kull enn et planlagt ett. Jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skulle hatt like stor "lønnsomhet" på samme stykke arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... forskjellen ligger vel i det at man eventuelt er mot den "jeg har en liten søt hund, du har en liten søt hund. Vi lager valper og selger dem for så mye som mulig". Om man da er mot denne "målbevisste" avlen og plutselig havner med et valpekull man ikke har bedt om, men som man likevel skal selge (avlive friske valper er vel alternativet da...) så ville iallefall jeg føle at jeg gikk litt mot egne prinsipper og kanskje fått en litt vond smak i munnen...

For meg ville det blitt som å selge bestemors minkpels selv om jeg er grunnleggende uenig i pelsdrift. Tjene penger på ting man ikke er for selv.

Å ta penger for et godt planlagt og veloverveid kull blir noe annet. Hvorfor det er forskjell på prisen på forskjellige raser blir også en annen diskusjon...

Dette er det jeg er kraftig imot! Men hvis nå valpene først er der, av en eller annen merkelig grunn, så ville jeg tatt så mye som mulig for dem. Jeg er imot dumpingpriser på valper, bare fordi de ikke er reinrasa. Det skal koste litt å skaffe seg valp...det skal svi litt i lommeboka, så folk tenker seg litt om før de handler.

Jeg hadde ikke tenkt på egen profitt, men heller på at jeg ikke ville selge valpene billig, for å bli kvitt dem, eller fordi jeg tenkte at "de er da ikke så mye verdt fordi de er blandinger."

Jeg ville heller ha annonsert dem til en høyere pris, og så laget en kontrakt der det sto at kjøpesummen inkluderer forsikring i så og så mange år.. Da hadde jeg kanskje sluppet å få kommentarer om at jeg avler blandingshunder for å tjene fett på dem. Pluss at valpene da hadde blitt forsikra. Det er ikke alle som forsikrer blandingshunden sin...særlig ikke hvis de fikk den billig.

Jeg har sagt det mange ganger før.. Jeg er veldig imot blandingsavl. All avl skal være godt gjennomtenkt og planlagt, og kun mellom hunder av samme rase. Det er så mange raser å velge mellom, at alle burde finne "sin" rase uten de store problemene.

Avl på hunder av same rase burde også være godt gjennomtenkt, og med et mål for øyet.

Jeg er for strengere krav på avlsdyra på min rase.. En hp i junior/unghund eller en enslig rødsløyfe i Åpen klasse er et alt for enkelt krav.

Jeg er forresten imot pelsproduksjon også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg eid en chi tispe, og naboens cavalier gutt plutselig hang sammen med henne i et totalt uovervåket øyeblikk jeg ikke engang ante tispa hadde løpetid, så visst blomsterpotte hadde jeg sett en mulighet til å tjene litt penger! Jeg er blakk jeg, konstant i grunn, og det hadde virkelig vært kjerkomne penger.

Og piss meg i øret, gitt penger til donasjon liksom... Det får da være måte på til hederlighet :ahappy:

Nei, de pengene hadde fått bein å gå på om jeg ikke skulle gitt de bort til slike ting.

MEN, jeg hadde ALDRI bevisst vært skjødesløs med en løpetidstispe. Altså, jeg hadde gjort alt jeg kunne for å IKKE havne i den situasjonen. Men hadde hunden først blitt parret, så ja.. Da hadde jeg tatt det jeg kunne få for valpene.

Er nok såpass at jeg hadde tjent penger på bestemors gamle pels også jeg... De dyrene er allerede dævve faktisk. Men jeg er i mot pelsproduksjon uansett.

Tror jammen jeg har solgt en hundebok av en eller annen forfatter jeg ikke husker navnet på, men som anbefaler å henge bikkjene i strupebåndet for å få dem til å høre. Lurer på om jeg ikke tjente en 30-lapp på den boka også jeg. Selv om jeg absolutt ikke likte metodene i boka selv, og ALDRI hadde anbefalt dem til noen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...