Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk vannhund


mokken

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har erfaringer med spansk vannhund?

Hvordan er de å ha i hus?

Arbeidskapasitet?

Kan de være løs i skogen uten å forsvinne etter en fugl?

All info mottaes med glede :)

Skrevet

JA! :)

Naboen vår har en sånn (6-7 mnd nå) og den er helt rå! Krøllepels deluxe som må klippes.

Bjeffer litt varsel, men det er sånn søt pipestemme som den egentlig har adoptert fra storebroren sin, så det er slett ikke noe problem i så forstand.

UTROLIG kjapp, utrolig mye energi som varer og varer og varer. Labradoren min f.eks, klarer å holde stand med den i kanskje...5-10 min høyintensistet, men så begynner futten å gå ut av bikkja mi. Vannhunden løper videre, i full turbo. Mao ingen "eksplosiv" energi, men utholdende.

Går løs hele tiden, ingen problemer med det. De har jobbet ganske mye med innkalling, men det kom naturlig fordi den var så grei å ha løs som valp.

Kjapp å lære ting, tror den er litt som en labrador å ha inne, god avknapp når en først er innlært.

Mer reservert enn en labrador, når den var liten sprang den ikke instinktivt bort til folk - men sto heller og så på med "reist" hale (altså litt sånn "omg her er det noen, matmor - ser du det? jeg...jeg bare står her. og ser på dem. hmmm....>_>" ) men slett ikke reservert mot kos eller fremmede når man først er introdusert (og ikke minst når man har hund selv).

Om det er noe mer kan jeg spørre og videreføre info :D

6741651_accc8096c0.jpg

Skrevet

Åååå søtingen! :icon_confused:

Takk for info og bilde av lille krølle :sleep:

Det dukker gjerne opp noe mer etterhvert, er bare nysgjerrig, blir en stund til neste hund tror jeg.

Skrevet
Artig :sleep:

Men du er litt sånn terv-menneske da??? Heheh.

Synes du kler Acen eg :icon_confused:

Joa, alt kler den smukke vet du :cheer:

Terv er ikke utenkelig, vi får se, vanskelig å velge ...

Skrevet
JA! :icon_confused:

*klippet*

Om det er noe mer kan jeg spørre og videreføre info :sleep:

6741651_accc8096c0.jpg

Er det noe skille på brukslinjer og showlinjer, eller er det en jevn rase med tanke på arbeidskapasitet?

Omgjengelig med tanke på andre hunder? Kjønnsaggresjon?

Skrevet

Jeg synes den spanske vannhunden likner den portugisiske på mange områder - når det gjelder arbeidskapasitet og slikt spesielt. Jeg vet ikke hvordan de er å ha i hus, men jeg må si at mitt inntrykk av rasen kontra den portugisiske ikke er noe særlig. Det har lenge vært vannhundtreff i Oslo for alle de tre vannhundene (inkl. Lagotto), og da får man sett en del individer av dem alle etterhvert. De virker for meg mye mer reserverte enn den portugisiske. Dessverre må jeg si at de fleste individene jeg har vært på treff med er enten svært reserverte ovenfor fremmede mennesker, eller svært hissige ovenfor andre hunder (ikke nødvendig vis aggressive, men stressa og med mye lyd og vokt). Det er faktisk ganske nedslående å se hvor lite omgjengelige mange av de spanske er ift. de portugisiske.

Men når det er sagt, så er det mange spanske på treff som er flotte hunder også. Jeg opplever vel egentlig tispene som hyggeligst - om man kan kalle dem det. Hannhundaggressjon kan jeg ikke si jeg har sett så mye til, men de spanske lager ofte mye lyd på treff synes jeg. De skal passe på alt og alle hele tiden. De som er hyggeligere er ganske like portugiseren synes jeg. De er oppmerksomme, knyttet til flokken sin (stikker ikke av eller gir f i flokken selv om det er mange bikkjer og mennesker til stede - de er noen diltehunder av rang, på lik linje med portisen, synes jeg å se i ale fall), kjappe i kroppen, liker vann godt osv.

Vet ikke om dette er noe nyttig for deg å vite, men der har du litt overfladisk informasjon ut i fra mine erfaringer. Jeg tror at om du er nøye med oppdretter og individ, at du får en veldig "bra" hund! absolutt. Hva gjelder bruks-/ og utstillingslinjer, så tror jeg du må et stykke utenfor Norge for å finne noen som avler brukslinjer. For det er en stygg utvikling for vannhundrasene, nemlig at utstilling verdsettes i større og større grad, og at mange ikke bruker hundene sine til noe som helst. Heldig vis har rasene fortsatt mye arbeidsmotor!

Skrevet

Takk for et ærlig innlegg Maria, flott å få høre litt baksider også.

Det finnes nok ingen hunderaser som kun har positive sider :sleep:

Har møtt noen få portiser og de virker også som en flott rase, men jeg blir ikke helt komfortabel med sveisen...

Har tittet litt på perro oppdrettere og noen jo har litt avkom med resultater på annet enn utstilling så det var jo kjekt å se. En arbeidshund hvor egenskapene er bortavlet er ikke mye verdt i mine øyne :icon_confused:

Skrevet
Takk for et ærlig innlegg Maria, flott å få høre litt baksider også.

Det finnes nok ingen hunderaser som kun har positive sider :sleep:

Har møtt noen få portiser og de virker også som en flott rase, men jeg blir ikke helt komfortabel med sveisen...

Har tittet litt på perro oppdrettere og noen jo har litt avkom med resultater på annet enn utstilling så det var jo kjekt å se. En arbeidshund hvor egenskapene er bortavlet er ikke mye verdt i mine øyne :icon_confused:

Jeg er helt enig med deg! Og nettopp derfor er det så utrolig viktig å vite hva man ser etter når man kjøper hund - for jeg vet at det finnes dem som bruker hundene sine til noe. Men det er klart at vi vannhundfolk ikke har allverdens referanser og resultater å vise til når folk lurer på "beviser" for at rasene fungerer som brukshunder. En av grunnene til dette er nettopp det at det er lite tallrike raser, som trenger mer tid på seg for å bli anerkjent som det de faktisk er laget for å brukes til - arbeidshunder.

Når det gjelder pelsen på portisen skjønner jeg deg veldig godt.. Men igjen avhenger det av om du vil stille eller ikke, da. Perroen klippes ned flere ganger i året og i det hele tatt så klippes den ned med jevne mellomrom - det skal visst være sånn. Dermed er jo pelsen stort sett kort, og de gangene den er rimelig lang, skal den ikke dilles så mye med. Portisen kan man også klippe ned, men da kan man ikke dra på utstilling.

Sånn rent fysisk er den spanske vannhunden mer rektangulær enn den portugisiske. De har kortere bein og lengre kropp. Men jeg tror såvisst ikke det er noe som hemmer dem på en agilitybane.

Skrevet

Jeg skal spørre, men jeg vet iallefall at naboene kjøpte bikkja i Spania og fikk den importert hit til Norge med en del andre valper som skulle til Norges avkroker.

Kjønnsaggresjon tviler jeg på, men jeg kan spørre om det. Luna og spanske vannhunden er begge tisper, leker "pent" (altså ikke bryting, men heller løping / gnaging på busker sammen osv) og har utrolig godt språk mot hverandre.

Men jeg vil si at denne hunden er kjøpt inn for å gjøre det godt i agility mellomklasse. Den har som sagt god fart, utholdenhet og god spenst. Kastet seg nylig i iskalde nord-norske havet uten spørsmål :icon_confused: Så bruksgenene i dette individet er neppe helt bortavlet, noe jeg tror de letet etter når de kjøpte fra Spania.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...