Gå til innhold
Hundesonen.no

Spansk vannhund


mokken

Recommended Posts

JA! :)

Naboen vår har en sånn (6-7 mnd nå) og den er helt rå! Krøllepels deluxe som må klippes.

Bjeffer litt varsel, men det er sånn søt pipestemme som den egentlig har adoptert fra storebroren sin, så det er slett ikke noe problem i så forstand.

UTROLIG kjapp, utrolig mye energi som varer og varer og varer. Labradoren min f.eks, klarer å holde stand med den i kanskje...5-10 min høyintensistet, men så begynner futten å gå ut av bikkja mi. Vannhunden løper videre, i full turbo. Mao ingen "eksplosiv" energi, men utholdende.

Går løs hele tiden, ingen problemer med det. De har jobbet ganske mye med innkalling, men det kom naturlig fordi den var så grei å ha løs som valp.

Kjapp å lære ting, tror den er litt som en labrador å ha inne, god avknapp når en først er innlært.

Mer reservert enn en labrador, når den var liten sprang den ikke instinktivt bort til folk - men sto heller og så på med "reist" hale (altså litt sånn "omg her er det noen, matmor - ser du det? jeg...jeg bare står her. og ser på dem. hmmm....>_>" ) men slett ikke reservert mot kos eller fremmede når man først er introdusert (og ikke minst når man har hund selv).

Om det er noe mer kan jeg spørre og videreføre info :D

6741651_accc8096c0.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JA! :icon_confused:

*klippet*

Om det er noe mer kan jeg spørre og videreføre info :sleep:

6741651_accc8096c0.jpg

Er det noe skille på brukslinjer og showlinjer, eller er det en jevn rase med tanke på arbeidskapasitet?

Omgjengelig med tanke på andre hunder? Kjønnsaggresjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes den spanske vannhunden likner den portugisiske på mange områder - når det gjelder arbeidskapasitet og slikt spesielt. Jeg vet ikke hvordan de er å ha i hus, men jeg må si at mitt inntrykk av rasen kontra den portugisiske ikke er noe særlig. Det har lenge vært vannhundtreff i Oslo for alle de tre vannhundene (inkl. Lagotto), og da får man sett en del individer av dem alle etterhvert. De virker for meg mye mer reserverte enn den portugisiske. Dessverre må jeg si at de fleste individene jeg har vært på treff med er enten svært reserverte ovenfor fremmede mennesker, eller svært hissige ovenfor andre hunder (ikke nødvendig vis aggressive, men stressa og med mye lyd og vokt). Det er faktisk ganske nedslående å se hvor lite omgjengelige mange av de spanske er ift. de portugisiske.

Men når det er sagt, så er det mange spanske på treff som er flotte hunder også. Jeg opplever vel egentlig tispene som hyggeligst - om man kan kalle dem det. Hannhundaggressjon kan jeg ikke si jeg har sett så mye til, men de spanske lager ofte mye lyd på treff synes jeg. De skal passe på alt og alle hele tiden. De som er hyggeligere er ganske like portugiseren synes jeg. De er oppmerksomme, knyttet til flokken sin (stikker ikke av eller gir f i flokken selv om det er mange bikkjer og mennesker til stede - de er noen diltehunder av rang, på lik linje med portisen, synes jeg å se i ale fall), kjappe i kroppen, liker vann godt osv.

Vet ikke om dette er noe nyttig for deg å vite, men der har du litt overfladisk informasjon ut i fra mine erfaringer. Jeg tror at om du er nøye med oppdretter og individ, at du får en veldig "bra" hund! absolutt. Hva gjelder bruks-/ og utstillingslinjer, så tror jeg du må et stykke utenfor Norge for å finne noen som avler brukslinjer. For det er en stygg utvikling for vannhundrasene, nemlig at utstilling verdsettes i større og større grad, og at mange ikke bruker hundene sine til noe som helst. Heldig vis har rasene fortsatt mye arbeidsmotor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et ærlig innlegg Maria, flott å få høre litt baksider også.

Det finnes nok ingen hunderaser som kun har positive sider :sleep:

Har møtt noen få portiser og de virker også som en flott rase, men jeg blir ikke helt komfortabel med sveisen...

Har tittet litt på perro oppdrettere og noen jo har litt avkom med resultater på annet enn utstilling så det var jo kjekt å se. En arbeidshund hvor egenskapene er bortavlet er ikke mye verdt i mine øyne :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for et ærlig innlegg Maria, flott å få høre litt baksider også.

Det finnes nok ingen hunderaser som kun har positive sider :sleep:

Har møtt noen få portiser og de virker også som en flott rase, men jeg blir ikke helt komfortabel med sveisen...

Har tittet litt på perro oppdrettere og noen jo har litt avkom med resultater på annet enn utstilling så det var jo kjekt å se. En arbeidshund hvor egenskapene er bortavlet er ikke mye verdt i mine øyne :icon_confused:

Jeg er helt enig med deg! Og nettopp derfor er det så utrolig viktig å vite hva man ser etter når man kjøper hund - for jeg vet at det finnes dem som bruker hundene sine til noe. Men det er klart at vi vannhundfolk ikke har allverdens referanser og resultater å vise til når folk lurer på "beviser" for at rasene fungerer som brukshunder. En av grunnene til dette er nettopp det at det er lite tallrike raser, som trenger mer tid på seg for å bli anerkjent som det de faktisk er laget for å brukes til - arbeidshunder.

Når det gjelder pelsen på portisen skjønner jeg deg veldig godt.. Men igjen avhenger det av om du vil stille eller ikke, da. Perroen klippes ned flere ganger i året og i det hele tatt så klippes den ned med jevne mellomrom - det skal visst være sånn. Dermed er jo pelsen stort sett kort, og de gangene den er rimelig lang, skal den ikke dilles så mye med. Portisen kan man også klippe ned, men da kan man ikke dra på utstilling.

Sånn rent fysisk er den spanske vannhunden mer rektangulær enn den portugisiske. De har kortere bein og lengre kropp. Men jeg tror såvisst ikke det er noe som hemmer dem på en agilitybane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal spørre, men jeg vet iallefall at naboene kjøpte bikkja i Spania og fikk den importert hit til Norge med en del andre valper som skulle til Norges avkroker.

Kjønnsaggresjon tviler jeg på, men jeg kan spørre om det. Luna og spanske vannhunden er begge tisper, leker "pent" (altså ikke bryting, men heller løping / gnaging på busker sammen osv) og har utrolig godt språk mot hverandre.

Men jeg vil si at denne hunden er kjøpt inn for å gjøre det godt i agility mellomklasse. Den har som sagt god fart, utholdenhet og god spenst. Kastet seg nylig i iskalde nord-norske havet uten spørsmål :icon_confused: Så bruksgenene i dette individet er neppe helt bortavlet, noe jeg tror de letet etter når de kjøpte fra Spania.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...