Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye trener dere til Utstilling?


Happyface

Recommended Posts

siden jeg stiller juniorhandling så blir det mye trening, mest med andre sine hunder. Men mine hunder blir trent jevnlig med muskelbygging både i skogen og sykkelturer +++.. Er somregel på utstillingstrening 1-2 ganger i uken + de små hundene blir satt på bordet en gang i mellom. De store blir stilt opp en gang i mellom bare for og vedlikeholde det. Ellers går det mye trening i lesing av fsakta til juniorhandlingen. Og mye trening sammen med andre som kan se feil så jeg kan forbedre min handling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke trent noen verdens ting.. At folk sier at de mosjonerer hundene fordi de skal være fine i ringen høres for meg litt merkelig ut. Hvis hunden ikke skal stilles, skal den ikke få mosjon da? :)

Det var dette jeg svarte deg på.

De som sier at de mosjonerer hunden for at den skal være fin i ringen, antar jeg gjør det for å bygge muskler på de rette plassene, og få hunden i topp kondisjon...og dermed øke sjansene for gode plasseringer.

Hva er så merkelig ved det..?

Det jeg ikke skjønte, var at du da satte spørsmålstegn ved at hunder som ikke stilles, ikke behøver mosjon..

Alle hunder behøver mosjon. Det er det ingen som helst tvil om.

Men er det virkelig SÅ mange utstillere som tenker på disse tingene? Det virker ikke slik egentlig.

At det er de fleste, har jeg ikke sagt...det er veldig mange som stiller hunden sin uten tanke på å få den i best mulig utstillingskondisjon..

Blant hopen av utstillere, så er det vel fåtallet som sier at de mosjonerer med tanke på utstilling.. Noen mosjonerer hunden fordi hunden trenger det, utstilling eller ei.. og andre skulle ha fått ræva opp av sofaen mye oftere, og gitt hunden flere og lengre turer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

her går vi på ringtrening 1-2 ganger i uka. like mye for det sosiale som for treningens del. trener også litt hjemme og sammen med andre.

men en ting til... jeg trenger litt tips på hvordan man kan bygge muskler i forparten på en hund som er for liten til å gå med trekk sele?? noen som har tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men en ting til... jeg trenger litt tips på hvordan man kan bygge muskler i forparten på en hund som er for liten til å gå med trekk sele?? noen som har tips?

Jeg mener da jeg har sett også små hunder trekke, både kjerre og andre objekter, men mulig det er spesialsydd?

Klatring er supert - få hunden til å jobbe i oppoverbakke. En står på toppen og roper på og oppmuntrer hunden, etter hvert kan en stå bak og holde hunden lett igjen i sele (hvis dere kan bruke vanlig tursele).

Klatring i løst underlag (snø og sand) er også bra trening, eller å gå i kupert skog hvor den må jobbe seg fram (men den bør jo da faktisk kunne gå i terrenget, det er det å løfte frambeinet og dra seg framover som gir treningen, ikke å leke sprettball i lyngen, hehe (jeg har hatt liten hund selv, så jeg vet hvordan de kan bli).

Og svømming er utmerket trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flott. takk for mange gode tips. nå ser jeg ikke for meg en chihuahua med trekk sele og kjerre av noe slag, så det får bli strand turer på oss:)

Jeg tenkte på mops'en, chi er kanskje verre...

Men legg merke til at det er jobbing i bakker som gir best trening - løping på flate sandstrender gir fin kondisjon og muskler etter hvert, men den beste treningen er sanddyner og sandtak, hvor hunden må ta i med frambeina og klatre framover. Det gir en helt annen trening og muskulatur enn å løpe på flatmark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinteren før vi skulle debutere i ringen gikk jeg og min datter på et grunnleggende utstillingskurs for å få trent inn stå og få litt ringtrening, samt bordtrening.

Min utstillingserfaring før dette var "barn og hund" 20 år tidligere...

Så jeg fant ut at et kurs måtte til.

Så tok vi det derfra, trente på det vi hadde lært til det satt sånn passe, før vi begynte å stille hundene.

Ble noen feil innimellom, men resultatene har da kommet på begge 2.

Nå trener jeg ikke utstilling på eldstemann, gårdisen Hampus særlig mye.

Tar litt stå og sånt i forkant av utstillinga.

Men han vet hva utstillingsbåndet innebærer.

Med minstemann har vi måttet begynne på nytt igjen pga en veldig kjip opplevelse på bordet i forbindelse med World dog show i fjor.

Så nå går jeg på utstillingskurs hos Hundevis.no for å trene bort angsten for å bli tatt på oppå bordet av fremmede.

Vi får se hvor det fører hen.

Om han ikke får tilbake tryggheten finner vi noe annet å drive med, enkelt og greit.

Når det gjelder treninga av hundene, mosjon osv er den innimellom veldig variert litt etter forholdene med vær og føre.

På vinterstid når skogen er litt utilgjengelig for oss som ikke går på ski, blir det 2-3 daglige turer løs i fjære, samt sparketurer når føret holder, og gåturer i feks byen i bånd.

I tillegg har vi romslig inngjerda hage der vi leker med hundene, og så leker de jo mye sammen også.

Sommerstid sykler vi i skogen, og da er det lettere å trene litt i bakker osv i tillegg til vanlige aktiviteter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At folk trener hundene sine fysisk med tanke på å få den rette muskulaturen, for så å få en hund som kan gjøre det bra i ringen, betyr ikke at hunder som ikke skal stilles, ikke bør mosjoneres...hehe...Jeg skjønner ikke den tankegangen din helt..

Det er vel bare det at enkelte utstillere har en mer gjennomtenkt fysisk trening med hunden sin, enn de som bare trener hunden for at den skal få "brukt" seg og slite seg ut litt.

Hvis en hund har en løs front, som den får trekk for på utstilling, ja, da gjelder det å trene hunden sånn at fronten blir strammere, og dermed er hunden et hakk vakrere.. :ermm:

Har hunden en svak rygglinje, så legges det vekt på å stramme opp den.

Alle hunder, enten de stilles eller ei, bør få løpe løse og bruke kroppen sin så ofte som mulig.

Skaffer man seg en hund, enten det er valp, unghund eller voksen, og har planer om å aktivt stille ut hunden, så bør treningen begynne med en gang man får hunden i hus. Kanskje litt tidlig å begynne når valpen er 8 uker, men det er mange som begynner da. Da leker man inn alt man må igjennom i en utstillingsring, og får en valp som gjennomfører krava med den største selvfølge.

Har man store ambisjoner for den lille, så bør man lære den å stå pent før man lærer den å sitte og gi labb, for eksempel.

Hvis man bare setter seg inn i hva som foregår i en utstillingsring, og har trent litt (les: endel..) før man entrer ringen, så får man en mye mer positiv opplevelse, både for seg sjøl og hunden, enn om man stiller fullstendig uforberedt.

Jeg syns det blir helt feil vinkling. Man bør ikke trene opp muskulatur på en hund med løs front FORDI den skal gjøre det bra/bedre på utstilling, men fordi HUNDEN har godt av det; den beveger seg nok mye bedre og har det mye bedre med seg selv dersom den får skikkelig trening - uansett hva den skal brukes til eller ikke brukes til. Det blir litt sånn som med agility; man trener ikke agility fordi man vil ha en veltrent hund; hunden får faktisk ikke trene agility før den ER veltrent og tåler påkjenningene det innebærer. Det handler for meg om hva som kommer først og sist; årsak og sammenheng.

***

Jeg for min del vil ha hunder i god form, og det er sjelden de ikke får tur og trim daglig. At hunden i tillegg gjør det bedre i ringen fordi jeg holder de i form, er en bonus, og ikke årsaken til at jeg trener de sånn. Jeg tenker aldri at "nå skal jeg ut på tur for å få hundene i utstillingskondisjon", det blir helt feil for min del, og er slett ikke nok motivasjon for å ta de med ut på tur (så mye stiller vi ikke ut liksom). :P Hvis jeg derimot tenker at "nå skal vi ut på tur for å vedlikeholde/forbedre hundenes fysiske kondisjon, og i tillegg får jeg også kanskje litt bedre kondis", så er det noe som trigger mer tur og trening.

Hva angår fysisk trening av hundene, så er den relativt variert (jeg kunne sikkert vært flinkere å variere, men årstiden begrenser litt). Om vinteren går det mest i trekk og noe løs-løping i snøen. Trekk foran spark, ski eller bare med meg på slep. Å løpe løs er sjelden god nok mosjon for mine hunder; jeg må presse de mer enn de selv ville valgt å løpe dersom det skulle hatt nok effekt, så slike turer blir mest for vedlikeholdets og variasjonens del. Om sommeren er det også trekk, løpe løs, svømming, sykling (med trekk), og generelt turer på mer varierende underlag. Å gå langs fortauet er noe jeg ytterst sjelden gjør, og da mest for at jeg ikke orker noe mer spesielt akkurat den dagen, men fremdeles vil at hundene skal få lufte seg litt sånn at de ikke blir helt rabiate. Det er okei å gå på fortau når det er grisevær og annen tur ikke frister, men jeg legger alltid inn mental trening på disse turene.

Når jeg gjelder trening til utstilling er dette litt i rykk og napp. Jeg trener litt på bord noen ganger i uken (etter at jeg fikk meg bord vel å merke), jeg stiller opp Tulla nesten hver gang før hun får spise maten sin (dette intensiveres foran utstilling), jeg benytter anledninger på treff og treninger til å trene løping og håndtering hvis folk vil være med. Jeg trener mest hjemme, men av og til tar jeg med meg hundene ut og trener.

Men apropos trim og trening; nå må vi snart ut i det fine været! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vinteren før vi skulle debutere i ringen gikk jeg og min datter på et grunnleggende utstillingskurs for å få trent inn stå og få litt ringtrening, samt bordtrening.

Min utstillingserfaring før dette var "barn og hund" 20 år tidligere...

Så jeg fant ut at et kurs måtte til.

Så tok vi det derfra, trente på det vi hadde lært til det satt sånn passe, før vi begynte å stille hundene.

Ble noen feil innimellom, men resultatene har da kommet på begge 2.

Nå trener jeg ikke utstilling på eldstemann, gårdisen Hampus særlig mye.

Tar litt stå og sånt i forkant av utstillinga.

Men han vet hva utstillingsbåndet innebærer.

Med minstemann har vi måttet begynne på nytt igjen pga en veldig kjip opplevelse på bordet i forbindelse med World dog show i fjor.

Så nå går jeg på utstillingskurs hos Hundevis.no for å trene bort angsten for å bli tatt på oppå bordet av fremmede.

Vi får se hvor det fører hen.

Om han ikke får tilbake tryggheten finner vi noe annet å drive med, enkelt og greit.

Når det gjelder treninga av hundene, mosjon osv er den innimellom veldig variert litt etter forholdene med vær og føre.

På vinterstid når skogen er litt utilgjengelig for oss som ikke går på ski, blir det 2-3 daglige turer løs i fjære, samt sparketurer når føret holder, og gåturer i feks byen i bånd.

I tillegg har vi romslig inngjerda hage der vi leker med hundene, og så leker de jo mye sammen også.

Sommerstid sykler vi i skogen, og da er det lettere å trene litt i bakker osv i tillegg til vanlige aktiviteter.

Det blir vel gjerne slik med hunder som stilles mye, at de vet hva vask hall og bur, samt utstillingsbånd på betyr utstilling :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det blir helt feil vinkling. Man bør ikke trene opp muskulatur på en hund med løs front FORDI den skal gjøre det bra/bedre på utstilling, men fordi HUNDEN har godt av det; den beveger seg nok mye bedre og har det mye bedre med seg selv dersom den får skikkelig trening - uansett hva den skal brukes til eller ikke brukes til. Det blir litt sånn som med agility; man trener ikke agility fordi man vil ha en veltrent hund; hunden får faktisk ikke trene agility før den ER veltrent og tåler påkjenningene det innebærer. Det handler for meg om hva som kommer først og sist; årsak og sammenheng.

Vel, en kan være uenig i at det er slik det burde være, men faktum er at den vanlige hundeeier (og den er kanskje ikke inne på Doggis en gang) vet ikke hva en løs front er, klarer ikke å se om dens hund har løs front, de vet ikke at svake haseledd og ustabilere haser er noe som kan forbedres, om de i det hele tatt legger merke til det.

Så en hund som er veltrent for sin egen skyld er nok eid av noen som er over gjennomsnittet interessert i og kunnskapsrik om hund og aktivisering og sunnhet.

Gullen peker på hvordan ting fungerer, så får en heller være uenig og jobbe for å opplyse folk. Mange blir overrasket når de leser kritikken - jøss, svak rygglinje, næh, hvor da? Løs i fronten, jaja, den er kanskje det, det er jo ikke noe å få gjort med det. Folk flest har faktisk ikke peiling.

Og ja, vi er flere som trener og mosjonerer hundene våre med tanke på utstilling. Det er ikke det samme som at vi ikke hadde gjort det om vi ikke drev med utstilling. Men nettopp fordi jeg stiller X'en aktivt (to helger i måneden i snitt er i hvert fall ganske aktivt i mine øyne), ser jeg veldig godt hva som bør forbedres hos henne, følger henne opp, og jobber med det for å øke sjansene våre i ringen. Men jeg skjønner faktisk også at hunden min har godt av det også. Det går faktisk an å ha to motivasjonsgrunnlag for en handling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener på utstilling hver Tirsdag (i dag) utpå Myrbø.

Det kommer mange andre hunder som vi øver med og etter på går vi inn å prater litt.

Jeg syntes det er kjempe hyggelig å gå der. Ikke bare fordi vi trener utstilling men også

litt fordi hundene får lekt litt og springe løst siden det er gjerdet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, en kan være uenig i at det er slik det burde være, men faktum er at den vanlige hundeeier (og den er kanskje ikke inne på Doggis en gang) vet ikke hva en løs front er, klarer ikke å se om dens hund har løs front, de vet ikke at svake haseledd og ustabilere haser er noe som kan forbedres, om de i det hele tatt legger merke til det.

Så en hund som er veltrent for sin egen skyld er nok eid av noen som er over gjennomsnittet interessert i og kunnskapsrik om hund og aktivisering og sunnhet.

Gullen peker på hvordan ting fungerer, så får en heller være uenig og jobbe for å opplyse folk. Mange blir overrasket når de leser kritikken - jøss, svak rygglinje, næh, hvor da? Løs i fronten, jaja, den er kanskje det, det er jo ikke noe å få gjort med det. Folk flest har faktisk ikke peiling.

Og ja, vi er flere som trener og mosjonerer hundene våre med tanke på utstilling. Det er ikke det samme som at vi ikke hadde gjort det om vi ikke drev med utstilling. Men nettopp fordi jeg stiller X'en aktivt (to helger i måneden i snitt er i hvert fall ganske aktivt i mine øyne), ser jeg veldig godt hva som bør forbedres hos henne, følger henne opp, og jobber med det for å øke sjansene våre i ringen. Men jeg skjønner faktisk også at hunden min har godt av det også. Det går faktisk an å ha to motivasjonsgrunnlag for en handling.

Det er jo sant at hundeeiere flest ikke ser dette selv, og at man må trene seg opp for å se det. Men hovedpoenget mitt var ikke at man bør trene for å få en mindre løs front (dersom man plages med det) pga utstilling, men at man generelt bør være interessert i å holde hunden i god fysisk form, uavhengig av hva man skal bruke hunden til. Alt med måte selvsagt; det er ingen grunn til at en vanlig familiehund skal være i toppkondisjon som en toppidrettsutøver liksom. :rolleyes:

Kan hende vi bare må være enige om å være uenige på dette punktet. :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Det er jo sant at hundeeiere flest ikke ser dette selv, og at man må trene seg opp for å se det. Men hovedpoenget mitt var ikke at man bør trene for å få en mindre løs front (dersom man plages med det) pga utstilling, men at man generelt bør være interessert i å holde hunden i god fysisk form, uavhengig av hva man skal bruke hunden til. Alt med måte selvsagt; det er ingen grunn til at en vanlig familiehund skal være i toppkondisjon som en toppidrettsutøver liksom. :rolleyes:

Kan hende vi bare må være enige om å være uenige på dette punktet. :icon_confused:

Nei, hvis vi er enig om å være uenig så tillegger du meg meninger jeg ikke har. Jeg mener ikke at en skal holde en hund i god kondisjon pga utstilling. Vi er enig i at enhver hund burde være i god kondisjon - forskjellen på oss to er at jeg tar utgangspunkt i hva som faktisk skjer der ute blant hvermansen. Når jeg ser på hunder som stilles og eies av hvermansen, uansett rase, er det lett å se at mange av disse ikke får så mye aktivitet og mosjonering (og dermed kondisjon) som for eksempel du mener er riktig.

Ideal er vel og bra, men det er noe med å måtte forholde seg til virkeligheten også, og den virkeligheten jeg treffer er ikke slik du skisserer. Men jeg antar at kunnskapen om og synet på godt trente hunder er annerledes i for eksempel agilitymiljøet, som du er en del av. Mens jeg som er i utstillingsmiljøet ser mye dvaskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...