Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet + trening = frustrasjon


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Enig. Men senk krava litt og gjør det dritartig når hun får det til. Ikke for høye krav, men ikke for lave så det blir kjedelig heller. Kanskje prøv å lære inn noen morsomme triks, som er litt artig for henne også?

Enig med alle sammen :P

De fleste hunder synes target-treningen er kjempemoro, så du kan jo gjøre det litt! Ellers så behøver du ikke å trene så mye akkurat når du er på hundeklubben, bare ta det litt med ro da og slapp av. Tren litt kontakt, og noen enkle øvelser innimellom. La henne gjerne bare tilby atferder selv, så slipper du kommando-mas. Prøv å gjør deg selv morsommere enn de andre hundene :( Det viktigste er å gi henne masse pauser! Og da overser du henne bare komplett, sånn at hun skjønner at nå er det pause og fri, så når du trener så har du full kons, på hunden, og forhåpentligvis får hun det samme på deg etter hvert :(

Skrevet
Nå høres det ut som om dere mener at folk som har hunder som faktisk ikke er så galne i puberteten' date=' blir "banket" av eieren.[/quote']

Nei. Men dersom hunden ikke tør annet, vil den antakelig ikke tørre annet i puberteten enn å høre heller :P Var bare det jeg mente. Noen hunder, som Diego, merker man jo omtrent ingenting på uansett :D

Skrevet

hadde ALDRI problemer med Vicky egentlig.... hun fikk tonnevis med aktivisering så hun hadde ingen grunn til å bølle, bortsett fra innkalling på likt med søsteren ved siden av... da gikk det litt vilt for seg. Men jeg tror at hvis man er konsekvent og er god til å aktivisere, da går det veldig fint :P

Skrevet
Jeg tror jeg kaster opp i frustrasjon.

Er sikker på at Mona er i den koselige pubertet nummer en. Hun klatrer oppover veggene for å rive ned ting og ødelegge de, opp på benken og tar det hun finner (det samme gjelder kjøkkenbordet), gnager på lister og dørstokker og graver i sofaen. Et lite *******.

I treningssammenhenger er hun nesten umulig å få kontakt med. Var på kurs på mandagen, og da gikk det faktisk dårligere enn første gangen på valpekurset. Null kontakt, skulle bare bry seg om de andre hundene, treig til det meste, klarte ikke å ligge rolig i dekk og bli, klarte ikke en gang sitt og bli, en øvelse jeg har vært kjempefornøyd med tidligere.

Føler at jeg ikke får til noen ting, og det blir jo ikke akkurat bedre med en hund som er blitt døv for en stund..

Hvor lenge kommer det til å stå på? Føler meg helt maktesløs og..argh..

Har du lest artikelen "når valpen blir for flink" i det nyeeste canisbladet? Denne artiklen bil jeg anbefale deg! Sier masse om at valper trenger mye andre ting som er vktigere enn trening av lydighetsøvelser det første året. La valpen være en valp og ikke glem å la den få bli miljøtrent og lære å slappe av i forskjllige situasjoner. Denne feilen har jeg gjort.. mijøtrent dårlig og ikke lært ham å slappe av andre plasser enn hjemme.. det angrer jeg bitttert på nå. Legg opp treningen i korte økter og ikke glem det viktigste grunnlaget du skal legge nå.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Amigo har vært gjennom den første puberteten sin, og han var helt tussete i 2-3 uker. Det var DAMER, DAMER, DAMER som var eneste tanke i skallen.

Han som hadde vært så flink på valpekurs og ikke minst i blodsportreningen, ble til en firbeint amøbe :D . Blass i blikket, jukka på alt, fikk ingen kontakt - stasen hang ute til tørk HELE tiden :oops: . Snill var han som alltid, men det var tydelig at det skjedde hormonelle endringer som han ikke skjønte noe av. Det var rett og slett artig å se, men også enormt irriterende når hunden oppførte seg lettere sinnsforvirret.

MEN - det er nå over, og han er som før. Han oppfører seg mer voksent, særlig overfor yngre hunder, og inngir autoritet overfor dem uten å være bråkebøtte. Han jobber like godt på spor som tidligere, og er konsentrert og fokusert. Kontakten mellom meg og han er tipp topp og alt er bare velstand egentlig.

Jeg kutta ut sportreningen i 14 dager, for det var rett og slett ingen vits. Han klarte ikke å fokusere, og dermed ville han alltid mislykkes. Og jeg skal jo ikke vise ham i sporet - vitsen er at han skal løse oppgaven selvstendig. Så vi tok en velfortjent pause fra det meste og det har gått kjempebra.

Skrevet

Lunah runder året snart og plutselig funker ikke innkallinga lenger. det er frustrerende. hvertfall jeg som er vandt til å ha hu så mye løs. æsj å. da blir det båndtrening. :D

Skrevet

Ja det er en morsom tid :D

Hehe...ferdig foreløpig, men i januar kommer minstemann i hus (Sheriff) og da er det pån igjen.

Men er det flere enn meg som slaiter med treningen i løpetiden.

Jeg har funnet ut det at de dagene på trening hvor Kiara og meg mangler kontakt og ikke har dagen, så lar jeg vær å trene.

Hun er ennå i innlæringsfasen og jeg vil ikke ødelegge det vi har med mange dårlige treningsøkter.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...