Gå til innhold
Hundesonen.no

Vannhunder og apporterende hunder


Kennel XO

Recommended Posts

Skrevet
spaniel vs retreiver utifra de jeg har trent. Så er spaniel mere mot setteren ja. De er mer på nesearbeid og "vimsete", har også en naturlig større avstand til fører. Retrieveren er lettere å få på nett og mer fokusert når den først jobber enn spanielen.

Det er jo enorm forkjell på disse rasene og indivder der imellom. ser stor forkjell på avl gjennom bare 10 siste årene. Og f.eks der labrador og golden har skillte linjer, så har tolleren ikke det og du vil finne større skala mellom individene der hvor de "samme" linjene brukes i jakt/bruks som til utstilling. Flere av spanielnene har også jaktlinjer som en ikke kan sammenligne med den "vanlige".

Jeg er ikke helt enig der altså... Nå snakker jeg kun utifra min egen spanielrase, men jeg ser virkelig ikke settertendeser hos mine, og heller ikke hos de andre hundene jeg kjenner av samme rase. De har ikke stor avstand til fører, de er ikke mer vimsete enn retrieverne jeg har trent med og de er absolutt ikke mindre på nett enn de retrieverne jeg har sett. Og ja, jeg har sett en del retrievere...

Skrevet

Nå har ikke jeg særlig erfaring på område, men jeg tenkte bare å tilføre en komentar om det med å være sikker i vann eller ikke. Da hovawarten min var valp/unghund var hun virkelig redd for vann. Nyttet ikke å lokke henne i det hele tatt. Men etter at hun rundet 2 år og ble mere voksen, så ble hun generelt mere voksen og mere selvsikker, og plutselig gikk hun bare ut i vannet og badet selv. Og etter å ha funnet ut at det ikke var farlig, ble hun en skikkelig badenymfe.. Så kanskje vannskrekk har noe med modenhet/selvsikkerhet å gjøre også?? :hug:

Skrevet

Nå kjenner ikke jeg til retriever-rasene spesielt godt, men kjenner til en oppdretter av Golden som også har en spaniel (Clumber), som skriver på sin blogg at retrieverne henger mer sammen og sammen med eieren på tur, mens Clumberen går helt egne veier og søker selvstendig.

Innen Spanielrasene er det nok også store forskjeller, den første Cockeren min var breddfull av jakt- og søkslyst, og virrete så det monnet. Ganske setterlik, egentlig, bortsett fra at den naturlig ikke gikk så langt ut fra meg i søket. Den var også mer virrete å trene med, den "datt ut" i hytt og pine, type oj sommerfugl oj spennende lukt, oj en bekk etc etc. Clumberen kan glemme at jeg er der, og dra på egne og veldig lange søksekskursjoner, men den er mye mer målrettet og ikke vimsete som sådan. Når den er motivert, detter den heller ikke ut så lett under trening,- men den detter liksom skikkelig når den først gjør det..

Clumbere har også tendens til å være hardere i bittet enn andre spaniels. Før i tiden ble man vel frarådet å trene draleker og slikt med spaniels for å beholde det myke grepet,- om det har noe for seg kan sikkert diskuteres :-)

Felles for dem alle er at de var/er fullstendig bananas når det gjelder vann. Den lille, svarte Cocker-djevelen klarte å sende en gammel dame på sykkel til sykehus. Sånn kan det gå når man sykler i veien for en Cocker som skal bade :rolleyes: De har også alle (En bunch med Cockere og en Clumber) bare hoppet uti og badet og svømt etter beste evne første gang de så vann.

PS. Jeg mener da også at retrieverne sånn per definisjon er apporterende mens spaniels er støtende, selv om de jo sikkert kan trenes til å brukes både før og etter skudd.

Skrevet
Her tenker jeg at individforskjeller og avl er ganske avgjørende, ja. Man kan heller ikke forvente at en portis skal ha allverdens av originale egenskaper når alt oppdretterne bryr seg om er utstilling. Så de som virkelig er "slik de var" er ofte enkeltindivider, litt sånn tilfeldig.

Jeg syns det er litt pussig å lese her om vannhunder og andre vannarbeidende hunder som ikke er glade i vann? Når jeg ser på havanaisene mine ville jeg trodd at vanninteressen var noe som satt ganske sterkt i genene. Min rase har jo vært selskapshund hundrevis av år, men interessen for vann ser ut til å henge godt i ennå. Alle mine tre har hatt et spesielt forhold til vann. Pablo har en sterk interesse for å gjete (eller noe sånt) ender i vannet. Han var 12 uker da jeg fikk han og det tok ikke lange tiden før han labbet uti og la seg ned i vannet på grunna. Det hjalp sikkert at han hadde Isak som veileder. Isak var så ekstremt fiksert på apportering i vann at jeg måtte begrense/unngå hele aktiviteten. Han begynte å svømme på eget initiativ da han var valp. Halen gikk som en propell (holdt opp over vannet, var det en vannhundgreie?) Han fikk panikk ved en anledning og etter det svømte han ikke noe særlig, men var fortsatt helt vill etter å være i vannet. Theo var ikke vant til vann da jeg overtok han (3 år gammel), men han fant fort ut at dette måtte han bare prøve. Han kunne holde på i det uendelige med å finne "skatter" på bunnen på grunna og dukket hodet under om nødvendig. Han svømte ikke så mye, men kunne trå til innimellom.

Nå har jo ikke jeg forsøkt å drive med organisert vannarbeid med dem, men når man finner så sterk dragning mot vann og vannaktiviteter hos en selskapsrase, så er det rart at disse egenskapene skal forsvinne så lett fra raser som inntil nylig har vært avlet for formålet?

Skrevet

Nei, for all del - kjærlighet for vann ser jeg i så og si alle individer av rasen. Men det med å klare å jobbe i vann er det ikke alle som får til like godt. MEN det tror jeg, foreløpig i alle fall, har mer med hva hvert enkelt individ er vant til å gjøre. Rasen som helhet har absolutt ikke mistet interessen for vann, selv om den interessen kanskje ligger på et annet nivå (eller.. ikke nivå heller, på en annen måte kan man vel si) enn hos f.eks. retrieverene.

Oppdretteren min driver litt med vannarbeid, noen er flinkere enn andre av de hundene hun har, men alle sammen viser interesse for vann. Men noen av individene utmerker seg som bedre brukshunder i vann, hvis du skjønner hva jeg vil fram til.

Vi vant forresten vannarbeidskonkurranse (uoffisiell, selvsagt) for helt nybegynnere på portistreff i 2007! Kjempemoro! :hug: *skryte*

Skrevet

Jeg er enig i at spaniel er mer vimsete og selvstendige enn retrieverene. Og uenig i at alle individer av portugisiske vannhunder har interesse for vann :icon_clapping: (har hørt om flere som ikke har det, og med min portis måtte vi jobbe en del med henne for å få dette frem).

Skrevet
Tusen takk for svar!

Jeg holder nå på å sy sammen oppgaven, men ble sittende å gruble på en sak som jeg håper dere kan hjelpe meg med :icon_clapping:

På wikipedia står retriveren regnet sammen med spaniel og vannhunder som en apporterende og støtende fuglehundrase. Jeg får liksom ikke det til å stemme at retrieveren er en støtende fuglehund i og med at alle plasser hvor jeg leser om retriever står det at jobben til retrieveren først begynner når byttet er felt... Så da er spørsmålet...er retrieveren en støtende fuglehund eller ikke..?

Retrieveren er lite brukbar som støtende, den er kun apportende og jobben dens starter ikke før skuddet treffer fuglen og den faller mot bakken/vannet.

En annen ting; på jaktprøver for retrievere er det bare unghunder som skal prøves i vann, mens i AK og elite er det sjelden de prøves i vann lenger. På NM er ikke vann en del av prøven. På en jaktprøve i england blir dem ikke prøvd i vann i det hele tatt. Kun på eng, stubbåker, kål åker osv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...