Gå til innhold
Hundesonen.no

Sofus - cavalieren.


Bambi

Recommended Posts

Dette er da Sofus: Han er snart 2 år (3 mars), rasen cavalier KCS og absolutt ikke rasetypisk. Han elsker agilitybanen, alt skulle han ta selv. Bom, hopp, vippe, pølse og osv. introduserte han seg selv for før jeg hadde "snudd ryggen". Vi går klasse 1 og debuten var på Follo i helga. :lol: Sofus er med på skiturer, går med kløv og er ikke redd for noe! :P

Sofus blir foret på V&H og rått kjøtt, han får også diverse råe ben iløpet av uken. Sofus får tørket kyllingmage, rå pølser og friskies softies til godbiter :P

Vi har noen mål for 2009 som er spennede for vår del.

- Starte kl.1 ag (gjort)

- Ta bronsemerke i LP (Øvelser godt på vei inn)

- Få min. blått på utstilling (stiller på exporama :P )

n531982533_1765704_3503.jpg

Sofus og Hermine - en ujevn kamp :P   Foto Y. Nilsen

_MG_7875.jpg

Foto: Tonje Lorem  :P

412635_1280x1024.jpg

Foto Y.Nilsen

Nikon071208_0242.jpg

*Hjelp gal aussie bak meg!* Foto: Y. Nilsen

261008_0077.jpg

Nikon27122008_0171-1.jpg

Vi arbeider mye og det er ikke alt vi går sammen på, men vi forsøker iallfall!

Alt ialt ville jeg aldri gitt fra meg gullgutten min :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeherlig hund! :lol: Og så morsomme aktiviteter dere driver med! Blir spennende å følge med tråden din og få se mere av voffsen din! :rolleyes:

Takk, men må da si du har en veldig vakker vofs selv da!  :P Engang i fremtiden blir det Rottweiler på meg også :P (Ved siden av aussien til sommern(går alt bra))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
×
×
  • Opprett ny...